| Notes |
Married:
- Berengária av Portugal (født ca.1194, død ca.1221) var en portugisisk prinsesse, 5. datter av kong Sancho 1 av Portugal og Dulce Berenguer av Barcelona, som ble dronning av Danmark som ektefelle av Valdemar Sejr. Hun ble mor til de senere danske kongene Erik, Abel og Kristoffer.
Berengaria var den yngste datteren av kong Sancho 1 av Portugal og var kusine til dronning Berengaria av Navarra, hustru til Rikard Løvehjerte av England. Begge var navngitt etter deres bestefar, grev Berenguela av Barcelona.
Prinsessen ble introdusert for kong Valdemar gjennom hans søster, Ingeborg av Danmark (fransk dronning) som var gift med kong Filip 2 August av Frankrike, en annen fetter av Berengaria.
Valdemars første hustru, prinsesse Margrethe av Böhmen, senere kjent som dronning Dagmar, hadde vært meget populær i Danmark, kanskje på grunn av hennes blonde utseende som fikk henne til å se dansk ut.
Dronning Berengaria var absolutt motsatt, mørkøyd, svart som en ravn i håret, men likevel en skjønnhet i egen rett. Danskene skrev sanger om den nye dronningens skjønnhet, men samtidig bebreidet de henne for de tunge skattene. Skattene gikk dog ikke kun til dronningen, men til kongens krigsinnsats. Danskene sørget fortsatt over den milde dronning Dagmar (se sangen Dronning Dagmars død) og det gjorde det vanskelig for den nye dronningen fra Portugal å vinne velviljen til sine nye danske undersåtter.
I løpet av sine år som gift med dronning Berengaria var Valdemar stadig i krig.
I 1219 dro han på et seierrikt krigstokt til Estland. Fra denne ekspedisjonen oppsto legenden om da det danske flagget første gang kom til danskene ved å falle ned fra himmelen og således inspirerte danskene til seier.
Etter å ha født 3 framtidige konger døde Berengaria i barsel i 1221 da hun var 31 år gammel.
Dronning Berengaria er gravlagt i St.Bendts kirke i Ringsted. Ved hennes side ligger kong Valdemar og hans første dronning, Dagmar, er gravlagt på hans motsatte side.
Da Berengarias grav ble åpnet i 1885 fant man hennes tykke hårflette, hennes kranium (ædelt formede hovedskal) og fint bygde legemsknokler.
Berengarias navn, på dansk navngitt som Berngerd, og som synes å ha hatt en hard klang som har kanskje bidratt til at hun i senere folkeviser har blitt skildret som stolt, hard og ond, en motsetning til Valdemars første dronning Dagmar. Historieforskningen har ikke funnet noe støtte for at Berengaria skulle ha manglet Dagmars edle karakter. [1]
|
Male