Notes |
Married:
- Ingegjerd (også kalt Ingegerd), som Snorre Sturlason kaller henne, ble antagelig født i Sigtuna i Sverige.
Olav Digre ba om hennes hånd, noe de svenske stormennene anså var et godt gifte da det også vil bilegge ufreden med Norge, men svenskekongen selv, Olof Skötkonung, var mindre begeistret for nordmannen og satte seg imot.
...kongen var blitt så vred på Olav at han ikke kunne tåle å høre ham bli nevnt.
Og når nordmannens utsendinger snakker med svenskekongen slår han fast at:
Den digre mannen må ingen kalle konge her i min hird, han er mye mindre mann enn folk sier.
I henhold til Snorre var Ingegjerd slett ikke uvillig til å bli gift med Olav Digre:
Hvis Olav er en så gjev kar som du sier om ham, så kunne jeg ikke ønske meg en bedre mann, sa Ingegjerd mens hun rødmet.
På Uppsalatinget truet de svenske bøndene å drepe Olof Skötkonung om han ikke bila striden med Norge, og det ble avgjort at Ingegjerd Olofsdatter skulle bli gift med Olav Digre.
Norskekongen dro til Konghelle for å vente på sin svenske brud. Han ventet hele sommeren, og i mellomtiden brøt svenskekongen løftet sitt og giftet Ingegjerd bort til Jaroslav 1 av Kiev, fyrste av Gardariket.
Norskekongen sto uten brud, men sammen med sin svenske allierte, Ragnvald Ulvsson jarl, fant de ut at Astrid Olofsdatter, halvsøster av Ingegjerd, kunne gi den samme politiske gevinsten.
Ingegjerd ble i all hast giftet bort til den mektige Jaroslav den vise av Novgorod. Bryllupet skjedde i 1019. I Kiev ble navnet hennes endret til det kristne Irene eller Irina ettersom det er østkirkelig tradisjon at alle kristne skal ha et kristent navn.
I henhold til sagaene fikk hun som ekteskapsgaver Staraja Ladoga og omliggende land, og som senere fikk navnet Ingria (Ingermanland), antagelig en avart av hennes navn. Hun satte sin venn jarl Ragnvald Ulvsson som hersker og forvalter for seg.
Ingegjerd tok initiativet til å igangsette byggingen av St.Sofia-katedralen i Kiev, noe som ble overvåket av Jaroslav.
De fikk 6 sønner og 4 døtre (noe uklart for enkelte av dem). Døtrene ble dronninger av Frankrike, Ungarn, Norge, og til dels, om enn i landflyktighet, også av England. Hele familien er avbildet på en av freskoen i St.Sofia-katedralen. Bildet av døtrene finnes fortsatt i redusert forfatning mens fyrsteparet selv er gått tapt da denne veggen senere ble revet. Bildet er likevel kjent takket være en tegning som ble gjort av den på 1600-tallet.
Jaroslav og Ingegjerd hadde følgende barn (rekkefølgen er tilfeldig):
1. Elisaveta eller Ellisiv av Kiev, dronning av Norge, gift med Harald Hardråde.
2. Anastasia av Kiev, dronning av Ungarn, gift med Andreas 1 av Ungarn.
3. Anne av Kiev, dronning av Frankrike, gift med Henrik 1 av Frankrike.
4. Vladimir av Novgorod.
5. Izjaslav 1 av Kiev (1024–1078, døde i kamp), storfyrste av Kiev.
6. Svjatoslav 2 av Kiev.
7. Vsevolod 1 av Kiev.
8. Igor av Volynia.
9. Vyacheslav av Smolensk.
10. Agatha, hustru av Edvard den landflyktige.
11. Dobronega (Maria) av Kiev, gift med Kasimir 1, hertug av Polen.
Dokumentasjonen for både Agatha (10) og Dobronega (11) er svake og omdiskuterte. [1]
|