Notes |
Anecdote:
- En liten artig historie fra tiden før de giftet seg, fortalt av Finn og Elly selv. Den handler om Finns mormor Klara Lorentzen, og Ellys første møte med henne.
Finns besteforeldre Klara og Oskar Lorentzen hadde en stor betydning for sine barn og barnebarn. De var elsket, godt likt og respektert av sine etterkommere. De ble kalt Mor og Far, ikke bare av sine barn, men også av en del av sine barnebarn.
Oskar Lorentzen døde i 1936, så da Finn og Elly traff hverandre var det kun Klara som levde. Hun var blitt en gammel dame, varm, omsorgsfull, godhjertet, og med bestemte meninger om ting og tang som skjedde i familien sin. Hennes gode sider ble fremhevet i mang en samtale blant hennes nærmeste i mange år etter hennes bortgang.
Klara var engasjert i og elsket sin store familie, og satte pris på at de unge i familien kom og presenterte sine kjærester for henne. Det er en slik anledning denne historien handler om, fortalt av et ungt pars opplevelse av det hele.
Da Finn og Elly fortalte om deres møte med Mor Klara, var det med ærbødighet, men også med mye latter og humor.
Før Finn fikk gifte seg med sin kjæreste Elly, skulle hun presenteres for Mor Klara Lorentzen. Alle var spente på hvordan dette ville gå, og på hva Mor ville synes om Finns kjæreste ved deres første møte. Ikke minst Elly og Finn selv var spente.
Deres første møte gikk fint. De fant tonen og Elly ble, som hun uttrykte det selv, - godkjent - og passerte nåløyet. Det går an, hadde Mor Klara sagt.
Denne historien ble fortalt på en munter og humoristisk måte, ofte etterfulgt av latter, for å vise hvor glade de var i Mor Klara, og for at hun, som familiens eldste, hadde ønsket Elly velkommen i slekta Lorentzen/Eide.
Klara brydde seg om sin familie, sin slekt, og hun var kjærlig inkluderende - et forbilde for hvordan folk burde være, var det de mente å fortelle med denne historien.
Senere kom Mor Klara ofte på besøk til Elly og Finn i deres hjem. Elly sa at de så henne komme, krokete bøyd og med stokk, hver 2.juledag, påske, pinse og 17.mai.
Mor Klara var veldig begeistret for Finn, som i hennes øyne var en Eide som hadde skikket seg.
|