| Notes |
Married:
- Erik fikk to barn med den norske prinsessen Ingebjørg Håkonsdatter:
1. Magnus 5 Eriksson Smek av Sverige (1316–1374), norsk konge 1319-1355, svensk konge 1319-1371.
Først var mor Ingeborg ledende i formynderregjeringen til umyndige Magnus, men misnøye fra 1322-23, og styret ble overtatt av råd. I Norge i 1323 av drottsetet Erling Vidkunsen. I 1332 ble Magnus myndig. Han oppholdt seg mest i Sverige.
Meningen var at hans yngste sønn Håkon skulle overta Norge. Inntil da skulle riksråd styre landet. Stormennenes misnøye i Sverige førte til at Magnus måtte dele kongeriket 1357 med sønnen Erik (d.1359). I 1365 ble Albrecht av Mechlenburg tatt til svensk konge, og fanget Magnus, som satt fanget til 1371.
2. Eufemia Eriksdatter (1317–1363/1370), gift med hertug Albrecht den store av Mecklenburg (1318–1379).
I Annales Lubicenses framgår det at en datter av riksrådmedlemmet og marsken (marskalk) Torgils Knutsson – marscalei (regis) filia var hustru til hertug Erik – Erico duci – men at dette ekteskapet ble oppløst for at Erik skulle kunne gifte seg med Ingebjørg Håkonsdatter. Det er sannsynlig at den unge Erik ble giftet bort med Torgils Knutssons datter i et dobbeltbryllup kort etter 2. desember 1302, altså samtidig med broren Valdemar Magnusson ektet en annen datter av Torgils ved navn Kristina. Det er også trolig at brødrene skilte seg fra Torgils’ døtre ved et senere tidspunkt etter at Torgils falt i unåde. Det er kjent at Valdemar skilte seg fra Kristina den 9. desember 1305 (Annales Lubicenses 1305, MGH SS XVI, sida 419).
Sammen med Knut Porse søkte Ingeborg å sikre seg Skåne som privat besittelse, men da fratok riksrådet i Norge/Sverige henne makta. [1]
Engaged:
- Julen 1302 ble det feiret festermål mellom den ett år gamle kongsdatteren Ingebjørg og den tjue år gamle kongsønnen hertug Erik av Södermanland. Til stede var Eufemias far Vitzlav, Eufemias søster Sofia, hertugens bror kong Birger Magnusson av Sverige, greve Jacob Nielsen av Halland, og mange flere.
Da Erik krevde bryllup i 1308 vegret imidlertid hennes far kong Håkon seg for å gi bort sin datter, blant annet fordi Norge var alliert med Sverige i henhold til tidligere avtaler, og Erik var en utfordrer til den svenske tronen.
Erik gjorde senere en pilegrimsferd til Wien og oppløste deretter sin forlovelse med Sofia av Mecklenburg-Werle (død 1339) og søsterdatter til kong Erik Menved av Danmark. Deretter opptok han sin tidligere forlovelse med norske Ingebjørg som var et godt dynastisk valg ettersom hun var den norske kongens eneste ektefødte barn. Erik fikk det som han ville. Mikkelsmess 1312 ble det turet bryllup mellom Ingebjørg og Erik i Oslo.
Ingebjørg ble en mektig kvinne i Sverige såvel som i Norge. Hun ser også ut til å ha videreført sine foreldres interesse for utbredelse av kultur og litteratur. Hun kan ha vært den Ingeborg som tok initiativtivet til å få oversatt deler av Kongsspeilet til latin, noe Bengt R. Jonsson nevner i den posthumt utkomne utredningen Erikskrönikans diktare (2010). Jonsson peker i samme utredning på Ingebjørg som initiativtaker til Erikskrøniken — krøniken som omtaler miljøet i Oslo omrking 1300 i til dels detaljerte ordelag. [1]
|
