- Jon Guttormson var den første superintendenten i Stavanger etter reformasjonen fra 1541 til 1557.
Før Jon Guttormsen ble superintendent var han kannik i Stavanger. Våren 1541 ble Jon Guttormson utnevnt til superintendent i Stavanger.
Jon Guttormson fikk i perioden 1554-1556 gjennomført omfattende restaureringsarbeider på Domkirken i Stavanger. Han underholdt også to studenter fra stavangerområdet i København.
Vi mangler kilder som forteller særlig om hvordan han utførte oppgavene sine.
22. januar 1557 ble det i et kongebrev skrevet at Jon Guttormson hadde sagt fra seg embetet som superintendent, i et annen kongebrev av 10. juni 1557 står det at Jon var avsatt. Peder Claussøn Friis skrev at Jon Guttormson ble avsatt. Absalon Pedersson Beyer skrev at Jon Guttormson hadde blitt klagd på og hadde forsømt sitt kall, og at han sa opp embetet sitt i København. Hva som er rett er ikke lett å si, men det er ikke urimelig at Jon ble bedt om å si opp stillingen, mot en viss kompensasjon.
Det er kjent et klageskriv til kongen. Det er ikke signert eller datert, men ut fra innholdet er det rimelig å tro at det var skrevet av Jon Guttormson. Det var en lang liste over forhold som skriveren mente at kongen skulle ordne opp i. Skrivet og et eventuelt muntlig ultimatum kan ha ført til at Jon enten ble sagt opp eller sa opp selv.
10. juni 1557 ble Jens Schjelderup superintendent både for Stavanger og Bergen bispedømmer.
I årene etter fikk Jon Guttormson inntekter fra mange prebender, to prestegjeld og de inntekter som før gikk til underhold av studenter i København. Det kan ha vært kompensasjon for å ha gått av. Han var også i krangel med de andre kannikene om inntekter. De residerende kannikene, kirkens og skolens tjenere klaget over at kanniken Jon Guttormson hadde gjort dem stor urett med noe av deres gods. Han hadde avhendet noe og noe beholdt han som om det var hans egen odel. Han bruker alene åkrer og enger ved byen, samt noen grunner i byen – som alle kirketjenerne og skoletjener hadde part i (muligens Pedersgjerdet). Han betalte kapellanen sin dårlig – som en vanlig arbeider.
Kilder:
Ludvig Daae: Stavanger Stifts tvende første lutherske superintendenter, udatert særtrykk.
Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956.
Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004 –http://home.online.no/~akvitrud/stvgr.htm. [1]
|