| Name |
Berit Marie Sværen |
| Suffix |
"Reitan" |
| Birth |
17 Feb 1936 |
Oslo, Norge  |
- Lille Berit skulle bli kalt opp etter sin farmor Britha Sværen, men i og med at hun fortsatt var i live når Berit ble født, ville ikke Britha at den lille Berit skulle ha navn etter henne. Derfor ble det nesten-oppkalling og barnet fikk navnet Berit.
|
| Gender |
Female |
| Event-Misc2 |
30 Jul 1945 |
- Berit hos fotograf i Hardangerbunaden sin.
|
| Event-Misc |
Abt 1950 |
Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Medlem av Fartein Valen-kameratene. |
- Utdrag fra Østlandets Blad 19.mai 2008:
...øve inn årets program, og da er alt klart på selve nasjonaldagen. På triangel fant vi Berit Reitan som var med allerede da orkesteret ble stiftet i - ca.1950 - som det står på stortrommen...
Fra Østlandets Blad 2.oktober 2010:
...Berit Reitan, for anledningen på triangel, er orkesterets administrator... [1]
|
| Event-Misc2 |
1950 |
| Confirmation |
1 Oct 1950 |
Kolbotn kirke, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Education |
Bef 1956 |
| Handelsskole. |
| Occupation |
Bef 1956 |
Oslo, Norge |
| Pianist i jazzbandet The Saints. |
| Occupation |
1958 |
Oslo, Norge [2] |
| Pianist i The Sixpence Jazzband 1958-1959, hvor Ole Reitan spilte trombone. |
| Event-Misc |
Bef Nov 1961 |
Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Kasserer i Oppegård idrettslag. |
| Event-Misc |
Bef Dec 1963 |
Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Sekretær i Oppegård idrettslag. |
| Occupation |
Bef 1964 |
Oslo, Norge |
| Pianist i Sixpence jazzband. |
| Occupation |
3 Apr 1964 |
Oslo, Norge [3] |
| Kontorfullmektig. |
| Residence |
1966 |
Marienlund, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge |
| Vellets vei 8. |
| Event-Misc |
Abt Jun 1988 |
Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge |
| Harbo-slektstreff i forbindelse med Randi Harboes 80-årsdag. |
 |
Harbo-storslektstreff.jpg
Harbo-slektstreff. |
| Occupation |
Bef 1996 [1] |
| Pianist i dansebandet Ozonlaget. |
- Fra Østlandets Blad 6.mai 2003:
På vei opp mot Ozonlaget, av Ole Endresen.
Vi spiller for å ha det gøy, for å vedlikeholde musikken og pleie det sosiale. Og tar det vi får av spillejobber. Mer høytidelig er det ikke, sier Anders Berger i Ozonlaget.
Inngangsdøra står på gløtt for å slippe ut røyken og varmen. Da følger også musikken med som underholdning for den som er ute på en sen kveldstur forbi huset til Berit Reitan i Oppegård. Innenfor veggene formidler Anders Berger - Come fly with me - så oppfordringen smyger seg varmt rundt møblene og langs veggene. Mens musikerne er konsentrert om å gi låta det riktige lydbildet.
Hva synes du?
Dette swinger vel bra nok, både spør og fastslår Anders Berger og legger fra seg mikrofonen. Han slipper seg ned i en myk stol, de andre følger etter og benker seg rundt salongbordet med smågodt og røyk. Sekstetten som utgjør Ozonlaget bevilger seg ti minutters pause i den ukentlige øvelsen. Denne gang er det litt mer alvor enn vanlig. Fredag kveld står bandet på La Paz i Oppegård for å spille opp til dansekveld.
Vi er et danseband, men har mye forskjellig musikk på repertoaret. Også er vi helt klart det eldste dansebandet i Oppegård, fastslår vokalisten. De andre nikker enig, vel vitende om at Ozonlaget kanskje også er det eneste.
Med svært ujevne mellomrom står bandet på plakaten. Vi spiller mest i bryllup, konfirmasjoner, firmafester, 40-års lag, 50-års lag, 60-års lag, partnerskap og lykkelige gjenforeninger. Og vi har det innmari gøy sammen, fastslår Berit Reitan på 67. Hun er 20 år eldre enn yngstemann i bandet, men likevel den som kom med sist. Det var ved en tilfeldighet, fordi han som spilte piano uteble fra en jobb og Berit Reitan sa ja til å steppe inn for anledningen. Det var for 13 år siden. Siden har hun stilt hjemmet til disposisjon for ukentlige øvelser.
Bandet har holdt det gående siden 1983, men det startet lenge før det, mener Eivind Bae på bassen og går helt tilbake til 1960-tallet da han, Anders Berger og gitaristen Tom Sunstad hadde et musikalsk fellesskap i fritidsklubben på Hellerasten. Siden ble det bandet Håvards med konserter på Ingierstrand. Deretter fulgte 20 år med damer og familier før diverse tilfeldigheter førte noen sammen igjen på begynnelsen av 80-tallet og bandet - Dimples - så dagens lys.
Navnet er også et whiskymerke, vellagret, men vi lot oss etterhvert overtale til å bytte navn til Ozonlaget. Vet ikke helt hvorfor, men vi synes nok vi hører hjemme der oppe når vi spiller, smiler vokalisten.
Minner og erfaringer farer som heftige gitarriff over salongbordet. Med ca.20 spillejobber i året har de mange opplevelser å ta av, selv om de fleste er i nærmiljøet og kjente omgivelser.
Vi har også hatt spillejobb på Danskebåten og jeg husker en gang vi kjørte gjennom bomringen. Det blir nesten å regne som en turnè, skoggerler Eivind Bae.
Bandet er satt sammen av musikere med mange forskjellige musikalske ståsteder, men Ozonlaget er selve pustehullet for å si det sånn. Flere i bandet utgjør det faste revyorkesteret til OI-revyen, Anders Berger pleier også en karriere som Evert Taube-sanger sammen med en annen gitarist, mens Dag Bergersen har plate bak seg og driver mye med egen musikk. Det har blant annet avstedkommet en heftig låt han kaller - Vi er grønne menn - klubbsangen som følger fotballaget til Ås IL i 4. divisjon denne våren. Det skyldes at Dag Bergersen, gitarist og vokalist er bosatt i Ås, hvor også trommeslager Stig Berg hører hjemme.
Stig og jeg vant forresten Follo-mesterskapet i rock for 20 år siden. Husker du oss, vi spilte i Headgames, men var nok mer kjent under navnet Baksmell.
Karer, la ham få høre hva vi er gode for, sier vokalist Anders og plutselig er stua fylt med musikk som skal smelte hjerter og fri til dansefoten når Ozonlaget spiller opp på La Paz fredag.
Mills Brothers, Frank Sinatra, Elvis, Chuck Berry. Det er Ozonlaget, sier Anders Berger mellom to vers. - For voksne mennesker som har levet en stund.
Også David Bowie. Ikke glem ham, roper Dag Bergersen, som har fått med låter av favoritten på repertoaret.
Hvorfor nevner du ikke Ricky Nelson, den softe rockehelten, følger Tom Sunstad opp.
Okey! Vi byr også på Evert Taube og har lært oss to svensktoppar, men våg ikke å kalle oss et svensktopp-band, legger vokalisten inn i sangteksten.
Øvelsen nærmer seg de små timer, men det er ennå ingen antydning til oppbrudd. Repertoaret er langt.
Come fly with me...
Bildet:
DET SWINGER: Ozonlaget er i ferd med å ta av under øvelsen i Oppegård. Fra venstre: Stig Berg (trommer), Dag Bergersen (gitar, vokal), Anders Berger (vokalist), Eivind Bae (bass), Tom Sunstad og Berit Reita (piano). [1]
|
| Event-Misc |
May 2002 |
Tønsberg, Vestfold, Norge |
| Kusinetreff. |
 |
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Anecdote |
Bef 2003 |
Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Aktiv i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) i Oppegård. |
- Fra Østlandets Blad 15.april 2003:
Fra Saniteten til skolekorpset, av Vivi Rian.
Oppegård og Myrvoll sanitetsforening overrakte fredag 25.000 kroner til Oppegård skolemusikkorps. Pengene er del av overskuddet fra salget av fastelavnsris.
Oppegård skolemusikkorps startet opp igjen i februar, etter et femårig samarbeid med Sofiemyr skolekorps. Vel 50 aspiranter har fått instrumenter og instruksjon i to måneder. Fredag holdt de sin aller første huskonsert. Her var celebert besøk.
Berit Vamnes, Berit Reitan og Ambjørg Ellefsen fra Oppegård og Myrvoll sanitetsforening hadde med seg den store pengegaven. De overrakte sjekken til korpsets styreleder, Benedicte Fleischer. [1]
- Fra Østlandets Blad 11.februar 2006:
FASTELAVNSRISET, av Vivi Rian.
I år er det 60 år siden Norske Kvinners Sanitetsforening solgte det første fastelavnsris. På Oppegård sitter flere sanitetskvinner som har buntet og solgt gjennom mer enn halvparten av den fargerike historien.
Rundt bordet i speiderhuset har de benket seg, medlemmene i Oppegård og Myrvoll Sanitetsforening. Fargerike fjær flettes gjennom fingrene. Turid Hagberg bunter og forsyner damene med bjørkeris. Ute i snøføyka jobber Berit Reitan; sjefen sjøl kutter kvist fra greinene kommunen har levert. I pappesker inne på gulvet står de ferdige produktene. 1019 i tallet.
Vi startet produksjonen 1. februar og oholder på så lenge vi orker, sier Reitan.
I fjor solgte de 1350 fastelavnsris. Året før ble det produsert 1700, mens de året før der igjen kom opp i 2.000.
Du vet: Både bunterne og selgerne blir eldre. Her i foreningen har vi ikke noe tilsig av nye medlemmer, fastslår Hagberg.
Reitan fører frammøteprotokoll. 10-12 damer er notert dag for dag. Noen av dem har buntet fastelavnsris siden 1960-tallet. Den gang de hentet bjørka i skogen selv og buntet fjær hjemme hos hverandre.
De kommer til å bunte så fjæra fyker langt ut i kommende uke også. Mandag 20. februar er det salgsstart. Sanitetskvinnene blir å finne på Mega Kolbotn, Landerudsenteret, Greverud senter og Oppegård senter.
Fastelavnssøndag er 26. februar. 60 år etter at tradisjonen ble innført, og på datoen Norske Kvinners Sanitetsforenings 110-årsdag, forteller Reitan.
Sanitetsforeningen sentralt har økt prisen til 40 kroner per ris i år. Oppegård og Myrvoll Sanitetsforening fikk inn 41.000 kroner på salget i fjor.
I år går noe av inntekten til ballbinge ved Greverud skole. Dessuten skal vi gi et elektronisk orgel til Greverud sykehjem. I tillegg får vi noen penger til disposisjon som foreløpig ikke er fordelt. Ønskelisten er lang. Poenget er å støtte tiltak i nærmiljøet som kommer flest mulig til gode, påpeker Berit Reitan.
Sanitetskvinnene begynte tradisjonen med fastelavnsris i 1946. Salget har etter hvert blitt lokalforeningenes største inntektskilde. Rundt 260.000 ris selges på landsbasis.
Å pynte bjørkeris med fjær har hedensk opprinnelse. Man trodde at bjørkeris som ennå ikke hadde fått blader, kunne vekke til live fruktbarheten hos kvinner, dyr og på markene.
Ellers har fastelavnsfeiringen røtter i middelalderen. I den katolske tro markerte fastelavn inngangen til den 40 dager lange fasten fram mot påske. Ordet fastelavn stammer fra det tyske orde "Faste Abend" og betyr kvelden før fasten.
Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, for da kunne man unne seg god og feit mat før fasten begynte. Våre fastelavnsboller henger sammen med denne gamle skikken. (Kilde: NKS`medlemsblad, Fredrikke)
For tredje gang kårer NKS Norges mest familievennlige arbeidsplass i forbindelse med fastelavn. Prisen består av Gullriset. Gullriset og kåringen skal sette søkelys på arbeidende småbarnsforeldres situasjon. De to foregående år har gullriset gått til AFJ-forlaget og Ullkorga.
Over 1.000 fargerike ris med fjærpryd er produsert, og sanitetskvinnene gir seg ikke med det.
Bildetekst 1:
Sanitetskvinnenes fastelavnsris har 60-årsjubileum i år. Flere av damene i Oppegård og Myrvoll sanitetsforening har produsert fastelavnsris siden 60-tallet. Fra venstre: Aase Solberg, Berit Høibakk, Anne-mari Myrvold, Karin Rian. Turid Hagberg, Berit Reitan.
Bilde 2:
Berit Reitan er sjefen for sanitetskvinnenes fastelavnsris og forsyner damene med kvist.
Bilde 3:
Berit Reitan kutter kvist til de fargerike bjørkerisene. For fruktbarhet, ifølge hedensk skikk. [1]
- Fra Østlandets Blad 19.februar 2009:
Bruser med fjøra igjen, av Unni Fjeld.
Søndag er det fastelavn, og som vanlig er sanitetskvinnene i full gang med å selge riset sitt.
For sanitetskvinnene betyr fastelavnsriset mange kroner i kassa som igjen pløyes ut til gode tiltak i nærmiljøet.
I år lager vi 1300 ris, det gir oss 36 000 kroner i kassa etter at Kiwanis Siggerud har fått noen kroner for riset. Det er nemlig de som bunter sammen riset for oss. Vi bare pynter med fjør, forteller Margit Hind som er leder for fastelavnsris-komiteen.
Både hun og de andre sanitetskvinnene minnes mang en strevsom tur ut i skog og mark den gang de hentet bjørkeriset selv. I fjor satte de den delen av jobben til Kiwanis Siggerud som får noen kroner fra hvert ris. Det samme har de gjort i år.
Ingen vinter uten.
Sanitetskvinnene på Oppegård samler seg alltid godt opp om fastelavnsriset. Dette er den nest største inntektskilden etter julemessa, så det gjelder å stå på. Arbeidet foregår inne på Grendehuset, men denne uken er de ute og selger riset over hele Oppegård.
Vi står på fem steder og selger, og håper å få solgt alt. Som regel går det unna som bare det, særlig når det nærmer seg helgen. Og de som kjøper skal vite at inntektene går til gode tiltak i nærmiljøet, tiltak som kommer barn, unge og eldre til gode, sier Margit Hind. [1]
|
| Anecdote2 |
2003 |
Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge |
| Oppegårdrevyen Se opp! |
- Se opp! for ønske- repriser i Oppegård Kavalkaden
Se opp for Oppegårdrevyen! Høstens oppsetting er en jubileumsrevy etter de første revysprell på scenen i Grendehuset for 20 år siden.
av Ole Endresen
Vi har holdt ut hele tiden, sier Bjørn Berentsen, en av initiativtakerne for 20 år siden og revysjef gjennom mange oppsettinger. Sammen med flere andre har han vært med på hver eneste revy.
Fordi det er en jubileumsrevy, er det også en revykavalkade med høydepunkter fra samtlige revyer. Problemet har vært å plukke ut det beste, for her er det mye å ta av, skyter Torbjørn Kjærnsmo inn. Han er årets revysjef, som forrige gang, og har vært med like lenge som Bjørn Berentsen. Kjærnsmo erden eneste som har stått på scenen i alle år, mens de andre veteranene har hatt vekslende roller i ensemblet.
Vi har da skrevet en del nytt, fastslår Sidsel Sundbø, også hun fast inventar i ensemblet gjennom 20 år og flittig bidragsyter både når det gjelder tekst og scene.
Hvis du lurer på hvorfor vi er med på dette år etter år, skal du få svaret: Det sosiale miljøet og vennskapet.
Vi sitter midt i revygjengen i Oppegård en drøy måned før det er premiére på jubileumsrevyen Se Opp! egård. Verken kostymer, sminke eller musikk erpå plass. Skjønt, når Berit Reitan sitter bak pianoet, er det alltid musikk så det holder. Hun er også en av dem som har vært med i 20 år. Den siste i veterangjengen er Kari Larsen.
På den andre siden av pianoet står datteren Åse Reitan og øver inn en sang under kyndig veiledning av hjelpeinstruktør Siw Christiansen. Resten av ensemblet sitter ved et langbord og diskuterer kostymer, hvilke tekster som er bra, hva som bør forandres siden det er 16 år siden sangen ble fremført. Og alt annet som som gjør at det også denne gang blir revy.
Det hele blir overvåket og godt tatt vare på av Hanne Engebretsen. Hun er instruktør, bosatt i Son og var tidligere teaterinstruktør for Follo-kommunene underlagt Akershus teaterverksted. Nå jobber hun frilans og Oppegårdrevyen er hennes første revyprosjekt på halvannen år, hovedsakelig fordi hun har nedkommet i perioden.
Hva slags revy er jubileumsrevyen i Oppegård?
En reise i tid og rom, smiler instruktøren over den høytidelige karakteristikken.
Jeg er imponert over tekstmaterialet, organisasjonen og spillegleden. Det spretter opp med talenter og tablåene er godt fordelt på sketsjer og sanger. Min jobb blir å få det så bra som mulig på den lille scenen.
Jeg vil si at revyen først og fremst er underholdning, kommer det fra Sidsel Sundbø.
Og så er den allmenn. Hvis du skjønner språket, kan du være fra hvor som helst i verden, mener Bjørn Berentsen.
Ikke glem å få med at vi har lange revytradisjoner i denne delen av kommunen. Det startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men da på et annet sted enn Grendehuset. På midten av århundret ble revylivet sparket i gang igjen, mens den moderne Oppegårdrevyen startet i 1983, presiserer Torbjørn Kjærnsmo.
Hvordan er det med rekrutteringen til revymiljøet i Oppegård?
Vi jobber fælt med saken, men det går tregt, mener Sidsel Sundbø. Blant de ni som står på scenen er Anders Lyseggen det eneste nye ansiktet. Også i orkesteret og i staben forøvrig går den trofaste gjengen igjen.
Det er fordi vi har det så gøy sammen. Men skriv at vi ønsker kontakt med nye og yngre krefter som har lyst til å være med i Oppegårdrevyen, sier Sidsel Sundbø.
1. november går teppet opp for jubileumsrevyen i Oppegård.
Se Opp! egård spilles på Grendehuset 10 ganger fram til lørdag 15.november.
Årets Oppegårdrevy er satt sammen av - the best of - fra tidligere revyer, foruten 10 nyskrevne tablåer, til sammen 237 numre. De tidligere revyene er:
På perrongen (1983), Opp det går (1984), Take off (1985), Vel bekomme (1986), I syd og gammen (1987), Revy åttiny (1989), Revy light (1990), Det er herdet er (1991), Show-i-nisme (1992), Ti på Toppegård (1993), På'n igjen (1995), Elleville Vellet (1997), Rett i fletta (1998), Up & Go (2001).
Det er med gode revynumre som med god vin og ost. De blir ofte bedre med tiden. Oppegårdrevyen har en dyktig kjellermester, som har sørget for lagringen av det beste gjennom 20 år.
REVY anmeldt av OLE ENDRESEN
I år er det 20 år siden Oppegårdrevyen så dagens lys i moderne form. Denne anledningen benytter ensemblet til å hente fram noe av det beste som har vært vist på scenen i Oppegård Syd gjennom årene, iblandet en del nyskrevet. Resultatet er 'Se Opp!(egård)' med premiére i Oppegård grendehus lørdag.La det være sagt med en gang: Det er gjensynet med høydepunktene som bærer revyen, iblandet vassekte spilleglede og mye scenesjarm. Noe av det gamle skulle ha forblitt på lageret.
Det er rimelig at en jubileumsrevy er litt nostalgisk i formen, både på egne vegne, nærmiljøet og i en litt større sammenheng. Slik starter revyen, nokså traust, mens det tar helt av midt i første akt med besøket hos fotografen. Kameramannen (Ole-Bjørn Wiborg), konsentrerer seg om en vakker modell (Ingebjørg Haave Jensen) på den ene siden av forhenget, mens bondegubben på den andre siden (Anders Lyseggen) tror det er han som blir gjenstand for oppmerksomheten.
Gladkurset for hengehoder er også en oppkvikker for lattermusklene, som eldregospelen er det og Bryllupstalen med masse forviklinger fordi bestefar(Bjørn Berentsen) ikke klarer å holde navn og kjærester fra hverandre. Kavalkaden fra Elvis Cafè med potpurri over en rekke Elvis-låter er tidløs og fengende. Det er også 'Noen som passer for meg' med sitt velbrukte tema, men sårt og fint framført av Åse Reitan Zinow.
Høydepunktet er likevel en av årets tekster med Kvart-kongelige Marius i hovedrollen, eller stesønnen til Kompis. Med det nye persongalleriet som er tilført kongefamilien de siste årene har Marius nok å ta av, og gjør det til gangs. Sidsel Sundbø er skreddersydd i Marius-rollen. Hun har mye av barnet i seg.
Jubileumsrevyen scorer stort på spilleglede, som det ofte heter i omtaler av litt blodfattige lokalrevyer. Men den har mye mer. Aktørene utstråler trygghet på seg selv og hverandre. Og er helt upåvirket av at de ikke har stort mer boltreplass enn på et middels stort baderom etter husbankstandard.
Selv om det er et godt voksent ensemble som viser seg fram, er sammensetningen og kjemien god. Her er noen komiske talenter (Anders Lyseggen, Sidsel Sundbø, Raymond Hicks), noen med flott stemmeprakt (Åse Reitan Zinow, Elisabeth Bøvold, Bjørn Berentsen), et par divaer (Ingeborg Haave Jensen, Elisabeth Bøvold), mange helter, noen med sterk innlevelsesevne, men alle med publikumsappell. Instruktøren, Hanne Engebretsen har visst å utnytte alle disse egenskapene på beste måte.
Det er imponerende at revygjengen i Oppegård har holdt det gående med forestillinger nesten hvert år gjennom 20 år. Halvparten har vært med fra starten og de andre har også lang fartstid.
Det er likevel ingen navlebeskuende jubileumsrevy. Selv folk fra Kolbotn og enda lenger borte fra vil ha glede av å oppleve tablåer som for det meste har allmenn interesse. Et par av numrene kunne med hell ha forblitt på lageret, som Gjersjøen rundt og Oppegård i staver, begge i for sterk grad preget av tidens tann, mens den ferske Kondomeri burde få en stor dose viagra-tilsetting.
Bandet trenger ingen tilsetting, snarere tvert i mot er det lurt å justere ned lyden på bassen. Men ellers swinger det kraftig og godt av kvintetten som frister tilværelsen bakerst og øverst på scenen. En bønn til Oppegårdrevyen: La dere aldri friste av tilbud om å spille i Kulturhuset på Kolbotn når det står ferdig. Oppegårdrevyen hører hjemme i Grendehuset. Det oser revyatmosfære av veggene.
|
| Event-Misc |
18 Feb 2006 |
Oppegård velhus, Oppegård syd, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [4] |
| Overraskelsesselskap for 70-årsjubilanten. |
- Fra svigersønnen Tor Kristians dagbok:
Fredag 17.februar ble svigermor Berit 70 år, og vi var hjemme hos henne i et selskap hun hadde stelt istand.
Det hun ikke visste var at dagen etter skulle det være et kjempestort selskap på Vellet til ære for henne. Vi greide å holde maska, og festen på lørdagen ble en dundrende suksess.
Dessverre ble kvelden kort for Finn Harald og meg, da vi plutselig ble syke med kvalme og oppkast m.m. Flere enn oss ble også syke, bl.a. Bernt Jonny, og min mor Ruth Eva. [4]
|
| Event-Misc |
Bef 2007 |
Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Pianist på allsang-arrangementer. |
- Fra Østlandets Blad 7.november 2007:
Allsang på lokalplan, av Vivi Rian.
Sist var det smekkfullt, minnes Gangar Whist og Berit Reitan. De forbereder seg til fredagens allsangkveld på klubbhuset til Oppegård Idrettslag.
Det er Klubbhusets Venner, med Knut Thorsteinsen og Helge J Størkersen i spissen, som nå vil puste liv i allsangtradisjonen. En selvfølge da, å utfordre Berit ved pianoet og Gangar som forsanger.
På åttitallet hadde vi et par sånne allsangkvelder på Vellet. Smekkfullt og stor stemning! forsikrer Gangar.
Han har skrevet de fleste visene i allsangheftet som er trykket opp i anledning fredagskvelden. Tekstene er hentet fra sangboken - Vel lystige sangar av Gangar.
En samling sanger jeg har skrevet opp gjennom åra, til OI-arrangementer, julebord, revyer og ymse anledninger, forteller han. Noen favoritter fra andre bidragsytere har han også tatt med:
Som Svantes lykkelige dag. Og den nydelige til Taube: Som stjärnor små, nynner Gangar mens Berit kjapt finner tonen.
Begge tror på stor oppslutning om allsangkvelden fredag 9.november. Folk liker sånt, mener Gangar.
Den ene av initiativtagerne, Helge Størkersen, har bitt seg merke i at Rikskonsertene nylig inviterte til en treårig satsning på sang for glede og livslyst under mottoet - Hele Norge synger.
Vi følger opp på det lokale plan! forsikrer Størkersen.
Kvelden blir dessuten en innvielse av pianoet som Størkersen og Thorsteinsen har skjenket klubbhuset. [1]
- Utdrag fra diverse omtaler i media:
Lokalavisen Oppegård 14.februar 2008:
...Berit Reitan spiller, forsamlingen synger... Kolbotn Pensjonistforening...
Østlandets Blad (ØB) 23.oktober 2008:
...Sang hører med og som vanlig med Berit Reitan ved pianoet med assistanse av Helge Fjeld på mandolin...
ØB 26.februar 2009:
...så har vi Berit Reitan som spiller til sangglade medlemmer...
ØB 26.mars 2009:
...og med Berit Reitan som musikalsk underholder blir det fest...
Lokalavisen Oppegård 24.september 2009:
...Berit Reitan tok som vanlig plass ved pianoet, og snart lød Pensjonistenes velkomstsang ut i sommerkvelden...
ØB 30.mars 2010:
...vi startet som vanlig med sang. Allsang og med Berit Reitan ved pianoet blir det alltid liv i forsamlingen...
ØB 11.mai 2010:
...Myrvoll pensjonistforening har medlemsmøte på Fjelltun... og Berit Reitan vil underholde med musikalsk gjettelek...
ØB 29.september 2010:
...og etter at Berit Reitan og Helge Fjell ga oss tonene til glade høstsanger (allsang er noe vi liker)...
ØB 28.oktober 2010:
...ønsket som vanlig alle velkommen, og vår eminente pianist og gledesspreder, Berit Reitan, satte oss igang med Pensjonistsangen. Den fungerer alltid som en god start på møtene...
ØB 27.januar 2011:
...så slo Berit Reitan an på pianoet og lystige toner satte humør i forsamlingen...
ØB 24.februar 2011:
...Vår uunnværlige musiker Berit Reitan fikk stemningen opp med muntre melodier til en sangglad forsamling...
ØB 24.august 2011:
...gjennom hele kvelden hadde vi som vanlig (vi er heldige) Berit Reitan ved pianoet, og sangglede pensjonister fikk mange muligheter til allsang...
ØB 11.oktober 2011:
...som vanlig var det allsang med vår Berit Reitan ved pianoet. Det skaper glede og samhold i flokken...
Lokalavisen Oppegård 13.oktober 2011:
...allsangen på Kolbotn Eldresenter. Berit Reitan er den selvfølgelige akkompagnatør ved klaveret...
ØB 27.oktober 2011:
...og for å få alle spleiset godt sammen, ble det allsang ledet av vår Berit Reitan...
ØB 8.mars 2012:
...ønsket alle velkommen, og vi startet med allsang ledet av Berit Reitan ved pianoet...
ØB 3.mai 2012:
...som vanlig startet vi opp med allsang med Berit Reitan ved pianoet. Så var vi igang...
ØB 4.juli 2012:
...St.Hans-feiring på Toppenhaug eldresenter lørdag 23.juni... Berit Reitan var som vanlig på plass ved pianoet, og alle var med og sang til kjente gamle sanger...
ØB 20.september 2012:
...Program mandag 1.oktober Kolben kulturhus sal 1. Åpning ved eldrerådets leder Arne Sørli. Allsang, Berit Reitan spiller...
Oppegård Avis 29.august 2013:
...allsang i Kolbotn Eldresenter. Da synger vi kjente og kjære sanger, fra skolesangboken, gamle revyviser, Alf Prøysen, Evert Taube, Otto Nielsen, Halvdan Sivertsen og mange flere. Berit Reitan er vår faste pianist...
ØB 15.oktober 2013:
...Berit Reitan trakterte som vanlig tangentene på førsteklasses vis under allsangen... [1]
|
| Event-Misc |
Bef 2008 |
Kolbotn, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Pianist for Gla'sangerne. |
- Gla'sangerne var et kor av sanglade pensjonister som hadde glede av sang og hyggelig samvær. Øvelsene var i Kolben kulturhus på Kolbotn (3.etasje, salong 2) hver tirsdag.
Stiftet 1977 og besto hovedsakelig av medlemmer av Kolbotn Pensjonistforening.
Fra Lokalavisen Oppegård 23.oktober 2010:
...Gla'sangerne fra Kolbotn med Marit Haave som dirigent og med fast pianist Berit Reitan...
|
| Event-Misc |
Bef 2008 |
Oppegård velhus, Oppegård syd, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Pianist ved nisseballene. |
- Utdrag fra Østlandets Blad:
7.januar 2008:
...Berit Reitan har sittet ved pianoet på velhuset på Greverud i mange, mange år.
Jeg har en note som er fra 1953, så da var vi i hvert fall i gang med nisseballet. I gamle dager måtte vi arrangere gjennom flere omganger på den dagen vi hadde arrangementet, sier Reitan...
...Nisseballet samlet mange små festkledde nisser. De fikk en fest etter gamle tradisjoner. Det ble juletregang, leker, brus og boller og kaffe til de voksne. Og selvfølgelig kom nissen med godteposer til alle barna...
6.januar 2009:
Vellet var som vanlig stappfullt av barn utkledd i forskriftsmessig nisseutstyr.
Det er veldig mange søte nissebarn og nissevoksne her i dag...
...I alt var det 38 påmeldte barn. Ganget med en forelder eller to ble det naturligvis folksomt i grendehuset.
Berit Reitan trakterte tangentene som vanlig. Hun akkopagnerte de tradisjonelle julesangene som fylte vellet med vellyd.
Jeg har en sang fra 1953 her, så denne tradisjonen må ha vært i mer enn 60 år, mener Reitan.
Eliten og oldermannslaguet i Oppegård idrettslag sto som vanlig bak arrangementet på grendehuset.
Gledelig mange hadde kledd seg ut i nisseutstyr og med kledelige fregner. Ballet startet med gang rundt juletreet. Smånissene, assistert av noen større, hadde også stor glede av lekene på programmet.
Vi har hørt eventyret om Snekker Andersen og om Teskjekjerringa, forteller Elisabeth Bøvold.
Det hjalp naturligvis å synge På låven sitter nissen og rope høøøøyt for at festens hovedperson skulle dukke opp. Selveste nissen hadde med en stor sekk godteposer. Han hadde også gjemt unna en ekstrasekk bak scenen på forhånd, så alle fikk klementiner og søtsaker med hjem etter nok et festlig ball.
5.januar 2010:
...Nissebesøk med egen gitarledsagelse og Berit Reitan på flygel presenterte hun de to sangene sine - Julenissen kommer - og - Hjem til jul. [1]
|
| Event-Misc |
Abt Jan 2008 |
Oppegård velhus, Oppegård syd, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge [1] |
| Medlem av redaksjonskomiteen for historien om bygdas vel gjennom 100 år. |
- Fra Østlandets Blad 25.januar 2008:
Bygdas våkne samvittighet fyller 100 år, av Stig Persson.
De har vært vaktbikkje og sosialt samlingspunkt. Bygdas våkne samvittighet er historien om Oppegård Vel og lokalsamfunnet gjennom 100 år.
Tidligere denne uken begynte utsendelsen av jubileumsboken til medlemmene av Oppegård Vel.
Vi har i underkant av 400 medlemmer, og de får boken for 50 kroner. Alle andre må kjøpe den for 100 kroner. Selv det er selvkostpris, sier Ragnar Dahl i Oppegård Vel. Men redaksjonskomiteen vil rette en varm takk til de 18 bidragsyterne som har hjulpet til med finansieringen.
Dette er blitt en lokalhistoriebok vel så mye som en bok om vellet, forklarer redaksjonskomiteen. De har valgt å presentere historien kronologisk, herunder sammenslåingen med Sætreskog nybyggerlag i 1945/1946.
16.februar 1908 ble Oppegård Vel stiftet.
Den viktigste kilden vår har vært protokoller som finnes helt tilbake til da, sier Ragnar Dahl. Også Knut Torsteinsens gamle historiske artikler i ØB og 50-årsberetningen har vært gode å ha.
Arbeidet startet i fjor sommer og har nå resultert i et rykende ferskt resultat.
Det har vært en stor jobb, spesielt for Ragnar. Vi er ikke kommet i mål med alt vi hadde ønsket. Jeg tror dette er blitt en rettferdig, fyllestgjørende beretning, sier Geir Bagge-Skarheim, nåværende leder i Oppegård Vel.
Skulle folk oppdage feil eller mangler ved boken, er det bare å ta kontakt med styret for å bringe utfyllende informasjon videre for ettertiden. Dette kan blant annet gjøres på oppegardvel.no.
Oppegård Vel har spilt en sentral rolle for utviklingen av lokalsamfunnet, og har sagt klart fra hva de mener i en rekke saker. Blant annet har de fått gjennomslag i forbindelse med E6-utbyggingen som pågår for fullt nå om dagen.
Dugnadsånden har også stått sentralt for Oppegård-folket. Sætreskogveien er den eneste som er bygd av det offentlige. Alle andre veier på Oppegård er selvbygd. Nettopp derfor går det mye på kryss og tvers.
Å få kommunen til å overta veiene, var en genistrek! mener Geir Bagge-Skarheim.
Utbyggingen av vann og kloakk har vært et viktig tema for vellet. De bygde egen vannforsyning fra Tusse via et sinnrikt grøftesystem opp til vanntårnet. Det ble overtatt av kommunen i 1968, mens kloakken drøyde helt til 1972. I disse årene ble Kolbotn prioritert, og mye av konflikten mellom nord og Syd stammer fra disse årene.
Oppegård Vel er både initiativtaker, vaktbikkje, brobygger og kranglefant, beskriver redaksjonskomiteen. De har også skildret foreningslivet i bygda.
Lørdag 16. februar feirer beboerne jubileet med stor fest - naturligvis på grendehuset, samlingspunktet i bygda. Her er påmeldingsfristen lørdag 2.februar. [1]
|
| Residence |
26 May 2008 |
Roa, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge [5, 6] |
| Eiendomsovertakelse (gnr.429, bnr.7, fnr.87) fra mor Berit Reitan til sine 3 døtre. |
| Illness |
Bef 2013 |
| KOLS. |
- Om KOLS:
Kronisk obstruktiv lungesykdom, ofte forkortet til KOLS, er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen. Diagnoser som hører til under denne samletermen inkluderer kronisk astmatisk bronkitt, kronisk bronkitt med obstruksjon, bronkiektasi og lungeemfysem.
KOLS blir ofte utløst av vedvarende irritasjon av luftveiene. Den vanligste årsaken er tobakksrøyking, og tilstanden blir derfor ofte kalt røykerlunge.
KOLS er på mange måter en klinisk diagnose, med symptomer som kortpustenhet, hoste og hyppige lungebetennelser.
KOLS er en kronisk sykdom, som ikke kan kureres. Behandlingen av KOLS-pasienter dreier seg primært om å bremse videre utvikling av tilstanden og behandling av sykdommens komplikasjoner, gjennom blant annet lungefysioterapi. Hos de fleste pasientene sees en gradvis forverring av sykdommen etterhvert som pasientene blir eldre.
Siden tobakksrøyking er den hyppigste årsaken, er også røykekutt hos røykende KOLS-pasienter den viktigste faktoren for å bremse ytterligere utvikling av sykdommen. Det er vist at røykekutt, selv om det ikke kan helt stoppe fallet i lungefunksjon, hos de fleste KOLS-pasienter gir et fremtidig fall i lungefunksjon som er sammenlignbart med det en ser hos personer som ikke røyker. Røykekutt var frem til ganske nylig eneste behandling for KOLS som er vist å kunne forlenge livet. Nyere norsk forskning viser imidlertid nå at behandling med statiner øker levetiden for KOLS-pasienter.
Pasienter som har KOLS har ofte mer eller mindre hyppige forverringer (også kalt eksaserbasjoner), karakterisert av økt tungpust, økt slimproduksjon og hoste, samt utvikling av lungebetennelse (pneumoni). Det er viktig at slike forverringer oppdages og behandles så raskt som mulig. Slike forverringer behandles vanligvis med oksygenbehandling i akuttfasen og antibiotika.
Medikamentell behandling av KOLS i en stabil fase er omdiskutert, men behandling med bronkodilatatorer, som beta-2-agonister, ipratropiumbromid og alfa-antagonister, er svært vanlig, som regel i kombinasjon med inhalasjonssteroid. Særlig effekten av steroider diskuteres, men disse benyttes ofte. Også slimløsende medikamenter benyttes hos flere. I Norge anbefales vaksiner mot influensa og pneumokokker til de fleste pasienter med KOLS.
Langtidsbehandling med oksygen anbefales hos pasienter med vedvarende hypoksi, det vil si målbar mangel på oksygen i blodet. Grunnet brannfaren er det et absolutt krav at pasienten er røykfri før langtidsbehandling gis. En fryktet komplikasjon av behandling med oksygen er CO2-retensjon (hyperkapni), hvor "overskuddet" av oksygen påvirker reguleringen av respirasjonen slik at utluftingen av CO2 fra lungene blir dårligere, og mengden CO2 i blodet øker. Det er dermed ikke alltid slik at jo mer oksygen, jo bedre.
Siden selve sykdommen i liten grad lar seg reversere, er det svært viktig at pasientens livskvalitet og mestring av sitt nedsatte funksjonsnivå gjøres så god som mulig. Dette kan oppnås gjennom trening og fysioterapi, ergoterapi, pusteøvelser og lignende. [7]
|
| Illness |
Bef 2018 |
Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge |
| Magekreft, med senere spredning til lungene. |
| Death |
22 Sep 2020 |
Høyås sykehjem, Kolbotn, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge |
- Sovnet stille inn omkring 22.20 på kvelden med sin datter Åse hos seg.
- .
Fra minneordene skrevet på Jølstad begravelsesbyrås nettside:
Berit Vamnes, 25.september:
Du Berit, en kjær og god venninne gjennom veldig mange år har forlatt oss. Den triste beskjeden fikk jeg i dag. Jeg kommer aldri til å glemme deg og ditt alltid blide ansikt. Du har betydd veldig mye for mange her på Oppegård. Jeg lyser fred over ditt gode minne.
Ruth Eva Zinow, 25.september:
Kjære Berit, vi ble raskt gode venninner når våre to barn ble et par. Gjennom mange koselige besøk hos hverandre, gjennom gode samtaler og felles barnebarn, lærte jeg deg å kjenne som en meget snill og hyggelig venninne, mor og mormor. Du hadde alltid noe godt å si om alle. Jeg kommer til å savne deg og ditt gode humør.
Svigersønn Tor Kristian Zinow, 25.september:
Nattehimmelen har fått en ny klar og skinnende stjerne. Min kjære, gode og snille favorittsvigermor Berit vil jeg alltid minnes for hennes engasjement, musikalitet, omsorg og positivitet som hun beriket vår lille familie med. Jeg er dypt takknemlig; følte meg godtatt og svært velkommen i hennes innerste krets da jeg møtte min kjære Åse. Du vil bli dypt savnet av oss alle.
Hallvar Opheim, 25.september:
Takk for alle gode minner fra Gla'sangerne og fra Postgiro, Berit.
Camilla Lynne (Johnsen) , 27.september:
Kjære Berit!
Du er en av de man tenker skal leve evig! Litt sånn som jeg tenker om kjendiser og Kongen!
Jeg har skjønt at formen din ikke har vært - helt på topp - i det siste, så da får vi godta at du nå bare lever videre gjennom gode minner, herlige bilder vi ser for oss av en engasjert, blid og alltid hyggelig tilstedeværende person ved pianoet, og ellers i lokalsamfunnet. Varme tanker til jentene dine og deres familie.
Karin Rian, 28.september:
En siste hilsen til Berit.
Anne-Lise og Harry Navestad, 29.september:
Takk for gode minner helt fra skoledagene, Berit.
Hilsen Harry.
Dag Bergersen, 2.oktober:
Kjære Berit.Takk for jazzy og følsomt akkompagnement i åra med Ozonlaget.Hils Lous og Ella.
Dag Bergersen, 2.oktober:
Kjære Berit.Takk for jazzy toner i åra med Ozonlaget. Du spilte Beatles og alt men Louis og Ella lå alltid på lur. Cooly og Solo på pianoet og myk fasthet på tangentene. Fra Dag.
Åse Huse, 2.oktober:
En siste hilsen fra oss. Husker med glede Berits engasjement og omsorg for Arne og Merete. Gode stunder, og gode minner.
Torill og Jan Kruse, 2.oktober:
Takk for alle de gode gamle dagene, og vår felles interesse - Jazz.
Finn Harald, 3.oktober:
Takk for alle gode minner og den personen du var! Du Var snill, omtenksom og raus og du vil alltid bli husket og savnet. Takk for alt, ekstrabestemor?
Ellen og Per Næss, 4.oktober:
Vel utført Berit. Du fylte en viktig rolle i samfunnet. Det var alltid forventet at du skulle sette deg ved pianoet, og la tonene trille til glede for oss alle! For musikk og sang er så viktig! - Vet ikke om det er noen som kan fylle denne rollen nå? - Vi vil savne å møte deg på veien, hvor du alltid smilte til oss og alle - og kom med noen ord! Vi alltid huske deg Berit!
Astrid Eldøy og Bent Mysen, 5.oktober:
Takk for godt naboskap igjennom mange år!
Disse tente lys for Berit på minnesiden:
Kari og Kjell Lien, 2020-10-05
Berit Lisbeth Jensen Torp, 2020-10-01
Solveig og Jan Erk Hokholt, 2020-10-01
Trine Skjøren, 2020-10-01
Torunn S. Ellefsen, 2020-10-01
Oppegård IL Hege Frøyna, 2020-10-01
Rune Spolen Nilsen m/Fam, 2020-09-30
Anniken Olsen, 2020-09-30
Lise Ytterhus og Bjørn Tore Orderud, 2020-09-29
Torbjørn Kjærnsmo, 2020-09-29
Kjell og Torill Bakke, 2020-09-29
Bjørg Kjølstad, 2020-09-29
Gitte Tveter, 2020-09-26
|
| Burial |
6 Oct 2020 |
Greverud kirke, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge |
- Om begravelsen til Berit Marie Reitan:
Tid og sted for seremonien 6.oktober 2020 10:30 Greverud kirke.
Like kjært som blomster er en gave til Grendehuset Vellet, Oppegård.
Begravet på gravstedet til sine foreldre og bror på Kolbotn.
- .
Minnetalen holdt av forrettende prest Anne-Marit Rud Tjernæs:
Vi er samlet for å ta farvel med Berit.
Berit ble født 17.februar 1936. Hun vokste opp sammen med sine foreldre og storebroren Ole Johannes. Da Berit var 16 måneder gammel, flyttet familien til Oppegård syd. Broren Ole Johannes døde i 2014. Hans kone Mette er imidlertid sammen med oss i dag.
Musikken var en stor og viktig del av Berit sitt liv. Far Eivind var kordirigent og spilte fiolin, og mor Margit sang i kor. Tidlig begynte storebror Ole Johannes og Berit med pianotimer hos Synnøve Mellquist.
Etter realskolen reiste Berit til Danmark og fikk jobb på et barnehjem. Arbeidsforholdene var dårlige og hun sluttet etter kort tid. Familien hun bodde hos, eide elektrisk forretning og Berit fikk jobb der resten av oppholdet. Seinere ble det handelsskole og jobb i postgiroen.
På 50- og 60 tallet spilte Berit piano i to forskjellige jazzband: Hot Saints og Sixpence.
Og her traff hun Ola som ble hennes ektefelle fram til de skilte lag i 1986. Berit og Ola fikk tre døtre; Kari, Anne og Åse. Huset i Vellets vei 8 bygde Berit og Ola i fellesskap, og de flyttet inn i 1968.
Berit var hjemme med barna da de var små. En- to ganger i uken spilte hun på trim for eldre på Oppegård og Kolbotn, med Anna Brastad som instruktør. Døtrene fikk være med og se på og spise smørbrød etterpå. Berit holdt på med å spille på eldre-trim i ca 20 år.
Da døtrene ble større, jobbet hun som dagmamma i noen år, og hadde vikariater på Greverud skole og i barnehager. I 1986 begynte hun å jobbe på postgiroen igjen, fram til hun gikk av med AFP på slutten av 90-tallet.
Berit var veldig aktiv og sentral i foreningslivet i Oppegård syd. Hun har vært sekretær og kasserer i Oppegård idrettslag, og hun ble æresmedlem der. Hver fredag i mange år organiserte hun bingo på vellet (Oppegård grendehus). Berit var selvskreven pianist på alle slags arrangement i Oppegård syd. Hun spilte for eksempel alltid når Gangar Whist framførte sine sanger.
Berit var aktiv på Oppegård-dagene og spilte piano både i gamle Oppegård amatørscene og da Oppegård idrettslag gjenopptok revytradisjonen fra 1983 og fram til 2003. Hun var også repetitør og pianist på flere forestillinger i regi av OPAL på Kolbotn.
Berit ble utnevnt til æresborger av Oppegård syd. Hennes far var den første som fikk oppleve å bli æresborger.
Fra 1990 og til ca 2009 var Berit fast medlem av dansebandet Ozon-laget. Øvelsene hadde bandet hjemme i stua hos Berit. Bandet hadde et variert repertoar. De spilte blant annet i bryllup, på julebord og på firmafester. Berit var den eldste i bandet, 20 år eldre enn den yngste,- og eneste dame.
I flere tiår var Berit også med i Fartein Valen Kameratene – et uhøytidelig lite orkester- som hadde sporadiske opptredener i opptog, - blant annet på 17.mai. Der spilte hun althorn, og seinere triangel og hadde ansvar for å oppbevare hatter og instrumenter.
Berit var aktiv i Sanitetsforeningen. Hun spilte piano på møtene og var særlig engasjert i arbeidet med fastelavensris.
I mange år kom en flokk speidere hjem til Berit for å øve inn Lucia-sangen, så det ble stemningsfullt Lucia-tog under Sanitetsforeningens årlige julemiddag for pensjonister.
Hun har også spilt piano på møtene i pensjonistforeningen på Oppegård, Myrvoll og Kolbotn, hvor hun ofte arrangerte musikalske gjetteleker. I mange år var hun pianist i pensjonistkoret Gla`sangerne.
Etter noen år alene, traff Berit igjen Tore som hun kjente fra ungdomstiden. Tore spilte gitar, så de hadde også musikken felles. De fikk mange fine stunder sammen inntil han døde som følge av en sykkelulykke i 2000.
Fra omkring 2010 og i seks- syv år,- fram til hun måtte gi seg av helsemessige årsaker,- spilte Berit annenhver fredag på menighetens sangandakt på Høyås sykehjem. De fleste årene var Berit og jeg som prest, sammen om sangandaktene. Berit var elsket av beboerne på Høyås. Hun hadde alltid en vals eller noe annen lystig pianomusikk i ermet som hun spilte på oppfordring fra tilhørerne. Berit løftet sangandaktene til fine og hyggelige samlingsstunder. Berit var alltid godt forberedt og det var en glede å samarbeide med henne. Jeg har også gode minner fra fine samtaler i bilen når jeg kjørte henne hjem.
Berit var en omsorgsfull mor for døtrene Kari, Anne og Åse, og hun satte stor pris på sine svigersønner; Øistein, Bernt Jonny og Tor Kristian. Og hun var en engasjert og god mormor for Merete, Helene og Oliver og Knut Einar.
Av sine seks barnebarn opplevde Berit den dype sorg å miste to; Tor Eivind og Jørgen. Hun hadde også to bonusbarnebarn; Finn Harald og Magne.
Berit likte godt å være sammen med barnebarna. Hun var en ivrig barnevakt så lenge helsen tillot det, og hun likte å strikke sokker og annet til dem. Helt til det siste likte hun å gjøre aktiviteter sammen med dem, som f.eks å spille kort, yatzy og ludo,- og spurte alltid hvordan det stod til med ungene når hun snakket med døtrene i telefonen.
Berit bodde hjemme til i sommer, med god hjelp av hjemmesykepleien de seinere årene.
I løpet av natt til 29.juni gikk hun ut med rullatoren og ble seinere funnet ute på plenen av forbipasserende, som ringte ambulanse. Hun var på Ahus en uke og kom etter det til Høyås, hvor hun følte seg godt ivaretatt, og gledet seg over at rommet hadde flott utsikt over Oslo.
Berit kom aldri hjem til huset sitt igjen, men i disse korona-tider var det heldigvis mulig med besøk av familie på Høyås sykehjem i den perioden hun var der.
Berit sovnet fredfullt inn tirsdag 22.september. Berit ble 84 år gammel.
Vi lyser fred over Berit Marie Reitan sitt minne.
- .
Dikt til mormor Berit fra barnebarnet Helene, lest opp av hennes far Tor Kristian Zinow i kirken, etter minnetalen til presten:
Du gjorde verden til et litt bedre sted.
Men nå har himmelen falt ned.
Er ingenting å få gjort noe med.
Det er ikke fast bakke, vi er midt i et jordskred
Ikke lenger et «hei på deg» eller takktakktakk.
Jeg er så langt nede, med ikke mer enn en liten krakk.
When life gives you lemons, make lemonade.
Men jeg har bare sitroner og vann, ikke sukker.
Det var du som hadde haugevis av det i krukker.
Må bytte ut Ludo og vri-åtter med sjakk.
Du valgte å vise vei først. Livet har sunket noen hakk.
Og ellers takk mormor, men jeg er ikke tørst
Jeg vil bare si et siste farvel, og takk for alt du var.
Ikke mange var så gode som du, å nei langt ifra.
Tårer ned kinnet, du var så dyrebar.
Du skal vite at livet uten deg vil bli så tomt, det aller siste - Ha det bra
Når livet svinner hen, og jeg er gammel blitt.
Da skal jeg tenke på deg, kjære mormor, og glede meg til vi endelig sees igjen.
Fra Helene
- .
Minnetalen til Oppegård Idrettslag:
Berit Reitan døde 84 år gammel 22.sept. 2020.
Berit ble medlem i Oppegård IL som liten jente. Hun startet med turn i 9-års alderen og kun 14 år gammel ble hun lagets faste pianist. Idrettslaget kjøpte inn et gammelt amerikansk piano som hun spilte på under turneringer.
Som voksen startet hun med håndball. Hun sa i et intervju med OI-avisen at hun heldigvis ble gravid med sistemann etter relativt kort tid, så håndballkarrieren ble relativt kort.
Så etter hvert ble det spilling som overtok.
Berit spilte piano på hyggekvelder, nisseball, idrettsstevner og ikke minst i OI-revyen. Det var i OI-revyen jeg selv ble kjent med Berit, alltid blid og med en smittende litt ru latter på lur.
Berit var også en del av den administrative delen i idrettslaget.
I 1960 startet hun som kasserer, og i de neste tiårene påtok hun seg rollen som lagets revisor og sekretær. Hun satt flere år i valgkomiteen og jobbet også med OI-avisen.
Sammen med sin gode venne Gangar startet hun bingoen på syttitallet. De visste ikke så mye om bingo, fortalte hun. Derfor dro de på studietur til Kolbotn, dekket reiseutgiftene selv og lærte hva blant annet Jackpot var. Premiene fikk de av lokale kjøpmenn, blant annet kjøpmann Berg. Premien var en halv gris, var det to vinnere delte de enkelt og greit den halve grisen i to. Bingoen bidro med kjærkomne inntekter til idrettslaget. Og Berit sto på i 22 år med å selge bonger, føre regnskap og innsamling av premier. Den eneste fredagen hun meldte avbud var da Åse ble født – og da ble det gratis kaffe på alle mann.
Berit vokste opp med Oppegård IL, og hjemme hos foreldrene ble også karneval og revyer planlagt. Det ble Maskurball og Vikingblot, med de flotteste kostymer og rekvisitter.
Det ble revyer av ulike slag og senest var det OI-revyen på agendaen. Alltid med Berit ved pianoet.
I de senere årene gjorde helsen sitt til at hun ikke fikk deltatt så mye, men noen julebord i idrettslaget og med Klubbhusets venner ble hun med på. Og Henriette og jeg fikk en fin prat med henne i forbindelse med Gangar sin bortgang.
For sin lange og tro innsats for idrettslaget fikk Berit Fortjenestemerket i 1982 og ble utnevnt til æresmedlem på julebordet i 1993.
Hun ble også utnevnt til æresborger i Oppegård syd.
Berit selv fortalte at hun satt veldig pris på samholdet i idrettslaget, og trakk frem dugnadsånden og at idrettslaget var så inkluderende. Alle likte å jobbe sammen og ingen sa nei til noen ting. Jeg følte meg hjemme i miljøet, sa hun.
Og var det en som ikke sa nei var det Berit. Hun var med og bidro til at idrettslaget ble en institusjon sør i kommunen fra midten av femtitallet og i mange tiår fremover.
Et sitat fra Ordenskollegiet da hun ble utnevnt til æresmedlem:
Jammen har jenta gjort sitt for at vi andre skal ha det godt.
Vi lyser fred over Berit sitt minne.
Oppegård IL
Hege Frøyna
|
| Person ID |
I12 |
My Genealogy |
| Last Modified |
11 Nov 2021 |
1936 - 2020 (84 years)