- Da hans far døde i 629, arvet Dagobert de neustriske og burgundiske kongedømmene.
Hans halvbror Charibert, sønn av Sikilde, krevde Neustria, men Dagobert motsatte seg dette. Brodulf, bror til Sikilde, fremsatte kravet for Dagobert på vegne av sin unge nevø, men Dagobert myrdet ham og gav sin yngre slektning Aquitaine.
Charibert døde i 632 og hans sønn Chilperik ble myrdet på Dagoberts ordrer.
Innen 632 hadde Dagobert Burgund og Aquitaine under sin kontroll, og han ble den mektigste merovingerkongen på mange år og den mest respekterte herskeren i vest.
Adelsmennene i Austrasia gjorde opprør i 632 under rikshovmester Pippin av Landen.
I 634 godgjorde Dagobert de opprørske adelsmennene ved å sette sin 3 år gamle sønn, Sigibert 3, på tronen, og gav dermed avkall på kongelig makt i den østligste delen av sitt rike, akkurat som hans far hadde gjort for ham 11 år tidligere.
Som konge gjorde Dagobert Paris som sin hovedstad.
I løpet av sitt styre, bygget han Altes Schloss i Meersburg (i dagens Tyskland) som i dag er det eldste bebodde slottet i det landet.
Han var trofast religiøs og var også ansvarlig for byggingen av Basilique de Saint-Denis på området til et benedikter–kloster i Paris.
Dagobert ledet 3 arméer mot Samo, den slaviske kongen, i 631, men hans austrasiske styrker ble beseiret ved Wogastisburg.
Hans andre sønn, Klodvig 2, fra sitt ekteskap med Nanthild, arvet resten av hans kongedømme i ung alder.
Han var den siste merovinger–monarken med reell kongelig makt. Mønsteret av deling og drap som karakteriserer selv den sterke kong Dagoberts styre fortsatt i det neste århundret frem til Pipin den yngre til slutt avsatt den siste merovingerkongen i 751 og etablerte karolingerdynastiet.
Merovingernes barnekonger forble ineffektive herskere som arvet tronen som unge barn og bare levde lenge nok til å produsere 1 mannlig arving eller 2, mens den reelle makten lå i hendene på adelsfamiliene som utøvet føydal kontroll over nesten hele landet. [1]
|
Abt 0603 - 0639 (36 years)
[1]