- Han var sønnen til Klodvig 1, enekonge av frankerne, og han arvet Metz i 511 da hans far døde. Men i henhold til saliske tradisjoner, ble kongedømmet delt mellom Klodvigs 4 overlevende sønner, Childebert 1 i Paris, Clodomer i Orléans og Klotar 1 i Soissons.
Tidlig i hans styre sendte han sin sønn Teodebert for å kjempe mot den danske kong Chlochilaicus (aka Hygelac i Beowulf) som hadde invadert hans rike. Teodebert beseiret og drepte Chlochilaicus.
Teoderik ble involvert i krigen mellom den thüringerske kong Hermanfrid og Hermanfrids eneste gjenlevende bror, Baderik. I bytte for hans hjelp skulle Teoderik få halve hans kongedømme. Baderik ble beseiret, men landet Teoderik ble lovet, ble ikke overlevert.
De 4 sønnene til Klodvig kjempet så alle mot Sigismund av Burgund og Godomar, bugundernes konge. Godomar flyktet og Sigismund ble tatt til fange av Clodomer.
Teoderik giftet seg med Sigismunds datter. Godomar samlet burgundernes hær og vant tilbake sitt kongedømme. Clodomer, hjulpet av Teoderik, beseiret Godomar, men døde i kampene i Vézeronce.
Teoderik angrep så sammen med sin bror Klotar og hans sønn, Thüringen for å hevne seg på Hermanfrid. Thüringen ble erobret, og Klotar fikk Radegund, datter til kong Berthar (Hermanfrids avdøde bror).
Etter å ha inngått en traktat med sin bror Childebert, døde Teoderik i 534. Da han døde gikk tronen uhindret til Teodebert, selv om det kunne se ut som den skulle gripes av en av de andre kongene.
Teodebert 1 (fransk: Thibert eller Théodebert) (ca. 500–547 eller 548) var merovingernes konge i Metz, Reims eller Austrasia, som det varierende blir kalt, fra 533 til hans død i 548. Hans hovedresidens var Reims i det nordøstre Gallia.
Han var sønn av Teoderik 1, konge av Metz.
Han giftet seg i 533 med Deuteria som var gallisk-romer. Senere forlot han Deuteria for å gifte seg med Wisigarda, datter av Wacho, langobardenes konge. Hans barn var Teodebald og Berthoara.
Teodebert fullførte sammen med Gunthar, sønn av hans onkel, kong Klotar 1 av Soissons, i 532 gjenerobringen av territorier som hans bestefar Klodvig I holdt, som ble tatt av goterne etter Klodvigs død. Etter Teoderiks død på slutten av 534, arvet Teodebert farens områder og holdt stand mot kravene til hans onkler, kong Childebert 1 av Paris og Klotar. Den barnløse Childebert allierte seg så med sin nevø og delte med ham arven etter Clodemers områder i Burgund. Kort tide etterpå adopterte han Teodebert.
De merovingiske kongene slo seg så sammen for å kjempe mot østgoterne. Teodebert allierte seg med gepidene og langobardene (gjennom ekteskapet med Wisigarda) og vant de nordlige provinsene i tillegg til Rhaetia. Store deler av Veneto ble tatt i 545, men Teodeberts armé unngikk en konfrontasjon med Østromerriket.
Teodebert viste både begavelsen til sin familie og dens mangler: dyktig statsbygging og urokkelig fornuftig, sterk trang etter makt kombinert med intelligent maktpolitikk og forrædersk. Han feiret sin kroning med å prege gullmynter med sitt eget bilde (i motsetning til keiserens) og iscenesatte sirkusforestillinger i Arles.
Teodebert døde i det 14. året i sitt styre (på slutten av 547 eller begynnelsen av 548) og hans sønn Teodebald 1 etterfulgte ham.
Teodebald 1 (fransk: Thibaud eller Théodebald) (ca535–555), sønn av Teodebert 1 var merovingernes konge av Metz, Reims eller Austrasia, som det varierende blir kalt, fra 547 eller 548 til 555.
Han var bare 13 år da han ble konge og hadde svak helse. Men adelsmennenes lojalitet til farens minne sørget for fred mens han var mindreårig.
Han giftet seg med Waldrada, datter til langobardenes kong Wacho og sin stesøster (en datter av hans fars andre kone). Dette ekteskapet sikret alliansen mellom Austrasia og langobardene.
Til tross for dette kunne ikke Teodebald holde på erobringene til hans far i det nordlige Italia. Den bysantinske keiser Justinian 1 sendte en armé under Narses i 552 og, som med hans far før ham, unngikk Teodebald direkte konfrontasjon med den.
Etter forlenget sykdom der han var sengeliggende, døde han i 555 uten etterkommere. Hans rike ble gjenforent med kongedømmene til hans grandonkel Klotar 1 som snart ble frankernes enekonge. [1]
|
0496 - 0534 (40 years)
[1]