- Charibert 1 (ca. 517–november eller desember 567) var frankisk konge av Paris. Han var den nest eldste sønnen til Klotar 1 og Ingund. Hans eldre bror Gunthar døde en stund før brødrenes far Klotar 1.
Da Klotar døde i 561, ble hans kongedømme delt mellom hans gjenlevende sønner. De nye kongedømmene som oppstod ved denne delingen fikk navn etter hovedstaden i det geografiske området den nye kongen hersket over, og hvert nye kongedømme kunne ellers bestå av en rekke landområder som ikke nødvendigvis grenset opp mot hverandre.
Charibert ble hersker over området mellom Somme og Loire, Aquitaine og Novempopulana, med Paris som hovedstad. I tillegg til Paris var Rouen, Tours, Poitiers, Limoges, Bordeaux, Toulouse, Cahors og Albi de viktigste byene i Chariberts kongedømme.
Hans nest yngste bror, Guntram fikk Burgund.
Sigibert fikk Austrasia (inkludert Reims) med sin hovedstad i Metz (dette var hovedsakelig kongedømmet til Teodebald, Klotars grandnevø).
Den yngste broren, Chilperik, fikk Soissons som sin hovedstad.
Valget av biskoper i merovingernes territorium var preget av manipulering og at kongen la ned veto, men når de først var innsatt, hadde biskopene kontroll i byene, selv om denne kontrollen kanskje ikke var like fast som i Tours hvor biskop Gregorius klarte å trekke ut et kroningsløfte på ed fra Charibert:
At han ikke ville legge byrde på folket med nye lover og vaner, men at han ville bare bruke de som de tidligere hadde levd under i hans fars tid, og han lovet at han ikke ville innføre nye ordninger som ville føre til tap for dem.
På denne måten var han begrenset i å skaffe midler og under slike forpliktelser om ikke å skape ny politikk eller lov, var den merovingiske kongens operasjoner alvorlig begrenset.
Charibert praktiserte - seriemonogami - som var en mellomting mellom ekteskap og konkubinat.
Med sin første hustru Ingoberga fikk han datteren Bertha, eller Aldeberge (539–ca.612), som i tidens fylde ble giftet bort til Æthelbert av Kent.
Charibert tok en rekke elskerinner, og Ingeberga kom derfor med et mottrekk. Hun sørget for at en ullspinner og hans 2 døtre fikk innpass ved hoffet.
Charibert giftet seg først med ullspinnerens datter Merofleda og fikk datteren Berteflede med henne.
Da Merofleda døde, giftet han seg med hennes søster Marcoveifa, som var nonne.
Ifølge datidens kanoniske rett ble det regnet som incest å gifte seg med en nær slektning av sin tidligere ektefelle, og straffen for dette var ekskommunikasjon. Det var også forbudt for en nonne å gifte seg.
For disse 2 lovovertredelsene ble Charibert senere ekskommunisert.
Denne straffen førte til at han forlot sine hustruer, og han giftet seg deretter med Teodogilda, som foruten å være datter til en kveggjeter også var nonne. Med Teodogilda fikk han en sønn som imidlertid døde ganske ung.
Charibert var knapt mer enn konge i Paris da han giftet bort datteren Bertha til den hedenske Æthelbert av Kent, kongen av Kent, som antagelig besteg tronen i 590. Bertha tok med seg biskop Liuhard som sin private skriftefar. Den kristne Berthas innflytelse ved hoffet i Kent var avgjørende for at Augustin av Canterbury lykkedes da paven sendte ham som misjonær for å omvende det hedenske Kent.
Da Charibert døde sønneløs i 567, kjempet hans brødre Guntram, Sigibert 1 og Chilperic 1 en bitter kamp om kongedømmet hans. De delte det til slutt mellom seg i 568, men Paris klarte de ikke å komme til enighet om. De inngikk derfor en overenskomst om å dele skatteinntektene fra Paris i 3 like deler, og avla løfte om at ingen av dem skulle besøke byen uten de 2 andres samtykke. Også Senlis forble udelt. [1]
|
Abt 0517 - 0567 (50 years)
[1]