- Han var muligens sønnen eller svigersønnen til Marcomer.
Bare historikerne Prosper av Aquitaine og Martin Bouquet nevner hans styre, selv om han muligens er mer en legendarisk person enn en historisk person.
I 420 skal han ha ledet sitt folk over Rhinen vestover. Denne forflytningen separerte hans folk fra majoriteten av de ripariske frankerne som hadde slått seg ned nær Köln.
Pharamond ble etterhvert etterfulgt av sin sønn Clodio. Hans kone var Argotta.
-
Faramund (antatt født ca.365, død 430) er en legendarisk tidlig konge av de saliske frankerne, første gang omtalt i den anonyme karolinske historieverket Liber historiae Francorum fra begynnelsen av 700-tallet, og hvor verkets agenda var å konstruere en særskilt fortid for en særskilt folkegruppe. I motsetningen til senere frankiske høvdinger, som fremmet kristendommen for å kunne alliere seg med kirken, var Faramund, som andre av de første frankiske høvdingene i Gallia, hedninger. Faramund fremmes jevnlig som kandidat til å være Frankrikes første konge.
Det er en historie om valget av den første frankiske konge. Etter at Sunno var død, foreslo hans bror, Markomer, høvding for ampsivarierne, for frankerne at de burde ha én konge, på tross av deres tradisjon. Liber historiae Francorum legger til at Faramund, navngitt som sønn av Markomer, ble valgt som deres første konge, og således begynte sedvanen med frankernes langhårete konger. Da Faramund døde ble hans sønn Klodio oppfostret som den neste kongen. Liber sier ingenting annet om ham.
Ettersom det er ingen referanse i noen annen kilde før dette verket til denne figuren ved navnet Faramund, som er plassert før Klodio (før 428), betraktes han som en legendarisk framfor å være en historisk figur. Andre kilder, som Gregorius av Tours’ Historia Francorum - frankernes historie - nevner frankiske konger med andre navn for samme tidsrom. Selv om Faramund hadde eksistert er det tvilsomt at han var en enekonge. Den første frankiske konge som med rette kan kalles for enekonge, var Klodvig I, men etter hans død i 511 ble hans rike fordelt mellom hans 4 sønner som styrte samtidig.
Myten om Faramund har ført til at det ble diktet nye legender og romanser om ham senere. Det ble også forsøkt å forfalske Faramund inn i tekstene til Prosper av Aquitaine (død ca.455), og på 1700-tallet diktet Martin Bouquet (død 1754) et helt liv for Faramund i sitt omfattende historieverk. [1]
|
0370 - 0430 (65 years)
[1, 2]