Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark
Alfonso (Afonso Henriques) av Portugal, "Alfonso 1"

Alfonso (Afonso Henriques) av Portugal, "Alfonso 1"

Male 1109 - 1185  (76 years)

Personal Information    |    Media    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Alfonso (Afonso Henriques) av Portugal 
    Suffix "Alfonso 1" 
    Nickname "Erobreren" 
    Birth 25 Jun 1109  Portugal Find all individuals with events at this location  [1
    Gender Male 
    Occupation Abt 1112  Portugal Find all individuals with events at this location  [1
    Greve av Burgund. 
    • Alfonso var sønnen til grev Henrik av Burgund og grevinne Teresa av Leon. I 1112 etterfulgte han sin far som greve av Portugal, og overtok 1128 selv regjeringen. [1]
    Occupation Abt 1139  Portugal Find all individuals with events at this location  [1, 2
    Konge av Portugal. 
    • Alfonso 1 (25.juni 1109 – 6.desember 1185), mer kjent som D. Afonso Henriques, oppnavnet var Erobreren (portugisisk: o Conquistador), Grunnleggeren (portugisisk: o Fundador) eller Den store (portugisisk: o Grande) av portugiserne og El-Bortukali (Portugiseren) og Ibn-Arrik (sønn av Henrik, Henriques) av maurere (iberiske muslimene) som han kjempet imot.
      Han var den første konge av Portugal. Han skaffet seg uavhengighet for den sørlige delen av kongedømmet Galicia, et grevskap i Portugal, fra Galicias overherre, kongen av León, i 1139. Han etablerte et nytt kongedømme og deretter fordoblet sitt område med Reconquista, et mål som han fulgte fram til sin død i 1185, etter 46 år med kriger mot maurerne.

      Hans etterfølger var sønnen Sancho 1 av Portugal.

      Afonso 1 var sønn av Henrik av Burgund, greve av Portugal, og Theresa av León, datter av kong Afonso 6 av León Paret styrte sammen som greve og grevinne av Portugal fram til Henriks død. Deretter regjerte Theresa alene.

      Afonso, født i 1109, tok tittelen som prins etter å ha tatt tronen fra sin mor, støttet av flertallet av den portugisiske adelen som mislikte hva som hadde skjedd med alliansen mellom Galicia og Portugal. Theresa hadde giftet seg på nytt med en av de mektigste grevene i Galicia. I 1120 sluttet den unge prinsen seg til Paio Mendes da Maia, erkebiskop av Braga som var en politisk fiende av Theresa, og begge ble landsforvist på hennes ordre.

      I 1122 ble Afonso fjorten år, noe som ble betraktet som voksen på 1100-tallet. Han opphøyde seg selv til ridder på egenhånd i katedralen i Zamora, samlet en hær og begynte å ta kontroll over sin mors landområder. I nærheten av Guimarães, i slaget ved São Mamede i 1128, beseiret han hæren til stefar og allierte grev Fernando Peres de Trava av Galicia.[2] Deretter forviste han sin mor for alltid til et kloster i Galicia. Muligheten å legge Portugal (den gang kjent som sørlige Galicia) inn under kongeriket Portugal og Galicia ble avverget, og Afonso ble enehersker (hertug av Portugal) som følge av kravene på uavhengighet fra landets kirke og adel. Han beseiret også morens nevø, Alfonso 7 av León, som kom for å hjelpe henne, og således frigjorde han kongekommet fra den politiske avhengigheten til kongedømmet León. Den 6.april 1129 dikterte Afonso Henriques stevningen hvor han utropte seg selv til prins av Portugal.

      Afonso vendte deretter sin hær mot de vedvarende problemet med maurerne i sør. Hans krigføring var vellykket, og den 25.juli 1139 fikk han en overveldende seier i slaget ved Ourique. I feiringen av dette slaget ble det første portugisiske våpenskjold opprettet, bestående fem små skjold i blå farve som kanskje representerte de fem beseirede mauriske konger. Rett etter ble han utropt som konge av portugiserne av sin soldater, noe som etablerte han i lik rang og verdighet med de andre kongerikene på den iberiske halvøy. Det første statsråd ved Lamego hvor han skulle bli gitt kongekronen av erkebiskopen av Braga for å bekrefte hans uavhengighet, er forskjønnelse på 1600-tallet av portugisiske historie.

      Uavhengighet fra Alfonso 7 av Leóns overhøyhet var imidlertid ikke noe han kunne oppnå militært. Grevskapet Portugal måtte fortsatt bli anerkjent diplomatisk av nabolandene som et kongedømme og mest viktig av den katolske kirke og paven. Afonso giftet seg med Matilda av Savoie, datter av grev Amadeus 3 av Savoie, og sendte sine ambassadører til Roma for å forhandle med paven. Han lyktes å avverge Leóns overherredømme og ble isteden en vasall av pavedømmet, slik som kongene av Sicilia og Aragón hadde blitt før ham. I pavebullen Manifestis Probatum, datert til 23.mai 1179, aksepterte den nye kongen som vasall av paven.

      Alfonso 1 bygget flere klostre og ga betydelige privilegier til de religiøse ordrene. Blant de viktigste var klosteret i Alcobaça nord for Lisboa for cistercienserordenen til hans onkel Bernhard av Clairvaux i Burgund. I 1143 skrev han til pave Innocens 2 for å erklære at han selv og hans kongedømme var kirkens tjenere, og sverget at han ville fordrive de vantro ut av den iberiske halvøya. Ved å forbigå kongen i León erklærte Afonso seg som pavedømmets direkte lensherre. Han fortsatte å utmerke seg i kampene mot maurerne. Han erobret Santarém i 1147 og etter å ha beleiret Lisboa i 1147 ble byen frigjort fra maurernes herredømme samme år. Han fortsatte med å erobre viktige deler av landet sør for elven Tajo, skjønt det gikk tapt i følgende årene.

      Samtidig anså kong Alfonso 7 av León (Alfonsos fetter) den uavhengige herskeren av Portugal som ingenting annet enn en opprører. Konflikten mellom de to var konstant og bitter i de påfølgende årene. Afonso ble involvert i en krig hvor han allierte seg med kongen av Aragón, en fiende av kongedømmet Castilla. For å sikre denne alliansen ble Alfonsos sønn Sancho forlovet med Dulce, søster av greven av Barcelona og Infanta av Aragón. Til sist, i 1143, ble traktaten i Zamora etablert som sikret fred mellom fetterne og hvor kongeriket León anerkjente at Portugal var et uavhengig kongerike.

      I 1169 ble den nå gamle dom Alfonso skadd mens han drev krigføring i nærheten av Badajoz etter å ha falt av hesten. Han ble tatt til fange av soldatene til kong Ferdinand 2 av León, som også var hans svigersønn. For å få ham tilbakelevert måtte Portugal betalte i løsepenger bortimot alle de erobringer som Afonso hadde gjort i Galicia, nord for elven Miño, de senere år. I 1179 ble de privilegier og gunst gitt til den katolske kirke kompensert. I pavebullen Manifestis Probatum, anerkjente pave Alexander 3 Afonso som konge og Portugal som et uavhengig kongerike med rett til å erobre land fra maurerne. Med denne velsignelsen fra paven var Portugal til sist sikret som kongerike.

      I 1184, til tross for hans høye alder, hadde Afonso fortsatt nok energi til å hjelpe sin sønn dom Sancho som var beleiret i Santarém av maurerne. Afonso døde kort tid etter den 6.desember 1185. Portugiserne hedret ham som en helt, både for hans personlige karakter og som grunnleggeren av nasjonen. Det finnes mytiske fortellinger om at det trengtes ti menn for å bære sverdet hans og at Afonso ville utfordre andre monarker i tvekamp, men ingen turte å ta imot hans utfordring.

      I juli 2006 ble graven til kongen i Coimbra åpnet av forskere fra Universitetet i Coimbra og Universitetet i Granada. Åpningen av graven opprørte deler av det portugisisk samfunnet, og IPPAR (Instituto Português do Património Arquitectónico), det portugisisk byrået for arkitektonisk fedrenearv. Myndigheten stoppet undersøkelsene, krevde flere protokoller fra forskerne grunnet kongens betydning i nasjonens grunnleggelse. [1]
    Death 6 Dec 1185  Portugal Find all individuals with events at this location  [1
    • Coimbra (lat. Conimbricae) er en by sentralt i Portugal ved elven Mondego, og er hovedsete for distriktet Coimbra og regionen Centro. [1]
    Person ID I12618  My Genealogy
    Last Modified 18 Aug 2016 

    Father Henrik (Henrique) av Burgund,   b. Abt 1066   d. Abt 1112 (Age 46 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Theresa av Leon,   b. Abt 1080   d. 11 Nov 1130 (Age 50 years) 
    Relationship Birth 
    Marriage Abt 1093  [1
    • Theresa of Portugal (Portuguese: Teresa; Galician-Portuguese: Tareja) (1080 – 11 November 1130) was the Countess of Portugal. She rebelled against vassalage to the Kingdom of León, and was referred to as Queen of Portugal by the pope in 1116, but was forced to accept Portugal's status as a county subject to León in 1121. Her political and amorous affairs with Galician nobleman Fernando Pérez de Traba led to her ouster by her son, Afonso Henriques, who with the support of the Portuguese nobility and clergy defeated her at the Battle of São Mamede in 1128.

      Theresa was the illegitimate daughter of King Alfonso 6 of León and Castile by Ximena Moniz.

      In 1093, her father married her to a French nobleman, Henry of Burgundy, nephew of Queen Constance, a brother of the Duke of Burgundy, a descendant of the kings of France in the male line. Henry was providing military assistance to his father-in-law against the Muslims on the Portuguese march.

      In the first months of 1096, Henry and his cousin Raymond of Burgundy, husband of Queen Urraca, reached an agreement whereby each swore under oath that Raymond would give Henry the kingdom of Toledo and one-third of the royal treasury after King Alfonso's death and, if that was not possible, Henry would receive the kingdom of Galicia, while Henry, in turn, promised to support his cousin Raymond in securing all of the king's dominions and two-thirds of the treasury. King Alfonso, however, after becoming aware of this covenant, appointed Henry governor of all the land between the Minho River and Santarem, governed until then by Raymond, thereby limiting his son-in-law's government to Galicia. The two cousins then, instead of being allies, became rivals, each vying to obtain the king's favor. Upon the death of King Alfonso, Henry and Theresa continued governing these lands south of the Minho, and later, in December 1111 under the reign of Queen Urraca, were also governing Zamora.

      At first, Theresa and Henry were vassals of her father, but Alfonso 6 died in 1109, leaving everything to his legitimate daughter, Queen Urraca of Castile. Henry invaded León, hoping to add it to his lands. When he died in 1112, Theresa was left to deal with the military and political situation. She took on the responsibility of government, and occupied herself at first mainly with her southern lands, that had only recently been reconquered from the Moors as far as the Mondego River. In recognizing her victory in defending Coimbra, she was called "Queen" by Pope Paschal II and in light of this recognition, she appears in her documents as Daughter of Alphonso and elected by God, explicitly being called queen in an 1117 document, leading some to refer to her as the first monarch of Portugal.

      In 1116, in an effort to expand her power, Theresa fought her half-sister, Queen Urraca. They fought again in 1120, as she continued to pursue a larger share in the Leonese inheritance, and allied herself as a widow to the most powerful Galician nobleman for that effect. This was the Fernando Pérez, Count of Trava, who had rejected his first wife to openly marry her, and served her on her southern border of the Mondego. In 1121, she was besieged and captured at Lanhoso, on her northern border with Galicia, fighting her sister Urraca. A negotiated peace was coordinated with aid from the Archbishops of Santiago de Compostela and Braga. The terms included that Theresa can go free only if she holds the County of Portugal as a vassal of León, as she had received it at first.

      By 1128, the Archbishop of Braga and the main Portuguese feudal nobles had had enough of her persistent Galician alliance, which the first feared could favour the ecclesiastical pretensions of his new rival the Galician Archbishop of Santiago de Compostela, Diego Gelmírez, who had just started to assert his pretensions to an alleged discovery of relics of Saint James in his town, as his way to gain power and riches over the other cathedrals in the Iberian Peninsula.

      The Portuguese lords rebelled, and the Queen was deposed after a short civil war. Her son and heir, Afonso, defeated Teresa's troops at the Battle of São Mamede near Guimarães and led her, along with the Count of Traba and their children, into exile in the kingdom of Galicia, near the Portuguese border, where the Traba had founded the monastery of Toxas Altas. Teresa died soon afterwards in 1130. She was succeeded by her son, who would eventually lead Portugal into becoming a fully independent nation.

      By Henry, Count of Portugal, Theresa had:
      1. Urraca of Portugal (born c. 1095-after 1169), wife of Bermudo Pérez de Traba, son of count Pedro Fróilaz, with issue.

      2. Sancha of Portugal (1097–1163), appears in 1129 as the wife of Sancho Núñez. Their daughter, María Sánchez was the abbess at the Monastery of Sobrado in Galicia.

      3. Theresa of Portugal (born c. 1098).

      4. Henry of Portugal (1106–1110).

      5. King Afonso I of Portugal (1109–1185).

      6. Pedro, abbot at the Monastery of Alcobaça where he was buried.

      She had two daughters with count Fernando Pérez de Traba:
      1. Teresa Fernández de Traba (d. 1180) wife of count Nuño Pérez de Lara (d. 1177) and, when widowed, the second wife of King Ferdinand 2 of León.

      2. Sancha Fernández de Traba (d. after March 1181). Married before 1150 count Álvaro Rodríguez de Sarria, with issue. After being widowed, she became the second wife of count Pedro Alfonso and, widowed again, married count Gonzalo Ruiz; without any issue from these two marriages.

      Kilder:
      LÓPEZ-SANGIL, José Luis (2002). La nobleza altomedieval gallega, la familia Froílaz-Traba. La Coruña: Toxosoutos, S.L. ISBN 84-95622-68-8.
      MARTÍNEZ DIEZ, Gonzalo (2003). Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo. Madrid: Temas de Hoy, S.A. ISBN 84-8460-251-6.
      MATTOSO, José, D. Afonso Henriques, Círculo de Leitores e Centro de Estudos dos Povos e Culturas de Expressão Portuguesa, 1st ed., Lisboa, 2006, ISBN 978-972-42-3867-8.
      TORRES SEVILLA-QUIÑONES DE LEÓN, Margarita Cecilia (1999). Linajes nobiliarios de León y Castilla: Siglos IX-XIII. Salamanca: Junta de Castilla y León, Consejería de educación y cultura. ISBN 84-7846-781-5. [1]
    Family ID F4950  Group Sheet  |  Family Chart

    Children 
    +1. Sancho av Portugal, "Sancho 1",   b. Abt 1154   d. Abt 1211 (Age 57 years)  [Birth]
    Family ID F4949  Group Sheet  |  Family Chart
    Last Modified 3 Mar 2015 

  • Photos
    av Portugal Alfonso 1 maleri.jpg
    av Portugal Alfonso 1 maleri.jpg
    Kong Alfonso 1. av Portugal (1109-1185).

  • Sources 
    1. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).

    2. [S753] Store norske leksikon, http://www.snl.no (Reliability: 2).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.