- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35:
Nevnes første gang 24.juli 1514, og da hadde han rukket å bli lagmann på Opplandene.
Dyre Laugmand tar i 1528 inn gjengjerden av Ringerike, Hadeland, Toten, Vardal, Land og Valdres, deler av det daværende Opplandene lagdømme, som omfattet Hedmark og Gudbrandsdalen.
Gjerd var en skatteytelse som statsmakten påla bøndene. Gjerden var hjemlet i det gammelnorske lovverket og kunne anta spesifikke former, som smørgjerd (skatt betalt med smør eller verdien av smør) og gjengjerd. Gjengjerden (også kalt veitslegjerd og sølvskatt) var en avløsning av kongens veitslerett, altså kongens rett til underhold for seg selv og sitt følge når han drog i gjestebud gjennom landet. Den avløste også den såkalte bordleidangen, en leidangsskatt til mat for kongens bord. Den oppsto i norsk senmiddelalder (1400–1536). I 1405 ble det blant annet gitt gjengjerd da Erik av Pommern kom til Norge, likeledes da Kristian 2. kom hit i 1514. Likeledes ble det gitt gjengjerd til kroningen av Frederik I i 1528 og til hyllingen av kronprins Frederik, den senere Frederik 2., i 1548. Fra oppkrevingen av gjengjerden på Østlandet er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosetningshistorien i denne delen av landet. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.
Titulering av Dyre Sevaldsen som ærlig og velbyrdig mann i 1517, og som velbyrdig mann 20.mars 1541, viser at han i samtiden ble regnet som adelig.
Han makeskifter 8.juni 1517 bort 2 skippund korn i Sørum på Ringerike, og 1/2 skippund i Svarstad i Røyse sokn (nå Hole på Ringerike) til Hellig fem unders alter ved Hamar domkirke.
Av biskop Mons av Hamar får han derfor igjen - eith goodz som heyther Hanestadh liggendis paa Toten. Siden Hanastad på Østre Toten ikke nevnes i gjengjerden i 1528, må vi kunne regne med at Dyre har vært bosatt her og holdt gården som sin setegård. Adelens setegårder var vanligvis fritatt for skatt.
I en herredagsdom datert Hamar 5.juli 1539 opplyses det at Dyre bor på Hanastad. Margrete på Tingelstad hadde stevnet han for eiendomsretten til Hanastad, men Dyre vant saken siden Hamars domkapittel i over 60 år hadde eid Hanastad, og dermed oppnådd odelshevd før de makeskiftet gården til Dyre.
Siste gang Dyre Sevaldsen nevnes i live er 27.juni 1542, trolig er han død før 1548, siden svigersønnen Bent Andersson Hård fra da av fungerer som lagmann i samme distrikt. [1]
|
- Bef 1548
[1]