- RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:
Schreuder, Hans, borgermester i Bergen, kammerraad 31 dec. 1700. Har paatat sig at forestaa stiftamtskriveriet i Bergens stift i Johan Christoph Mohrsens sted.
TOLLERE GJENNOM 300 ÅR 1563 - 1886:
Schreuder, Hans. Borgermester i Bergen. Forpaktningssocietetstoller sammesteds 1691, generaltollforvalter sammesteds, nevnt 12. juli 1704, og 30. aug. 1709 nevnt som «forrige generaltollforvalter». Kammerråd. Død 1728.
Lungegården:
Lungegården, herregård som ble dannet av kjernen i Nonneseter klosters gods etter at dette ved sekulariseringen 1528 ble overdratt til riksråd Vincens Lunge (ca. 1483–1536). Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge, og denne gaven – 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord – er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson.
Lunge begynte straks med å la klosteret, som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvann, befeste og ombygge til privatbolig, til dels ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken på Holmen. Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet. Etter Lunges død gikk Lungegården til enken, Margrete (datter av fru Inger til Austråt), og etter henne til datteren Blanzflor, som var gift med Daniel Bildt. Deres sønn Knut Bildt arvet eiendommen, og overlot den i sin tur til sin datter Blanzflor, gift med slottskommandør Børge Mogenssøn Juel. Deres datter Anna, gift med Eiler Jonssøn Visborg, arvet Lungegården, som hun testamenterte til sin søsterdatter Blanzflor Scott, gift med vaktmester Hendrik Cortz. Hun ble den siste av Vincens Lunges etterslekt som satt med Lungegården, og solgte den 1705 til borgermester og generaltollforvalter Hans Schreuder. Hans tollregnskaper var i uorden, og det ble tatt utlegg i Lungegården, som 1724 ble solgt til kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskiolds farbror. – Wessel lot rive ned restene av klosterkirken, unntatt en tårnfot som nå er Minnehallen, og et kapell som en tid var døvekirke, sammen med det huset som Lunge hadde latt oppføre på klosterkirkens grunn, og oppførte her 1724–25 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage. Han satte i gang nydyrking av Østre Sydnes, noe som førte til rettssak med byen om eiendomsretten til området, en rettssak som Wessel vant.
I løpet av Lungeslektens eiertid var store deler av det gamle klostergodset frasolgt, men Wessels enke Margrethe (1677–1758) utvidet eiendommen på ny, bl.a. kjøpte hun i 1741 tilbake Nubben og Starefossen (som var blitt solgt 1716), slik at Lungegården dermed strakte seg fra Lille Lungegårdsvann til Fløen. Hennes datter av første ekteskap, Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), arvet Lungegården, og overlot den i sin tur til sin sønn av første ekteskap, Albert Henrik Meyer (1723–86). Meyer hadde brede vitenskapelige og litterære interesser, og åpnet sitt private bibliotek – Bergens største (2195 bind) – for andre interesserte. Etter hans død ble Lungegården med plassene Kalfaret, Nubben og Starefossen solgt til hoffagent Danckert Danckertsen Krohn (1726–95). Han solgte unna plassene, men beholdt Lungegården, som etter hans enke Johanne Margarethe von der Ohes død 1804 ble gjenstand for strid mellom arvingene og til slutt havnet hos brorsønnen Albert Henrik Krohn. Etter dennes død 1843 kjøpte staten eiendommen, men solgte straks hovedbygningen med marken mellom St. Jørgens hospital og Stadsporten til konsul Joachim Friele, og 1850 ble marken mellom Stadsporten og Sandgrovbekken ved Lassens Minde solgt til kommunen. Den sørligste delen av eiendommen forble statens eiendom til 1897; se Lungegårdshospitalet. – Friele solgte 1849 sin del til fargermester Hans Joachim Lampe og bankbokholder Jakob B. Kooter; disse beholdt hovedbygningen og hagen, men solgte resten til kommunen. Hovedbygningen skiftet eiere flere ganger, og ble av disse bl.a. leid ut til ulike foreninger, og tjenstgjorde som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Den ble til slutt revet etter en brann 1891.
Kilde:
http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/ [1]
|
1680 - 
[1]