Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Anders (Andreas) Isachsen Høyem

Male Bef 1761 - 1823  (> 61 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Anders (Andreas) Isachsen Høyem 
    Born Bef 8 Nov 1761  Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2
    Christened 8 Nov 1761  St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2
    • Døpt 25 søndag etter Trinitatis.

      Faddere for lille Anders var morbroren Jonas Vildmand, Anders Stene, Ole Mule, Elisabeth Wigen og Berette Rittan. [1]
    Høyem Anders Isachsen dåp 1761 Byneset.jpg
    Høyem Anders Isachsen dåp 1761 Byneset.jpg
    Kirkebok.
    Gender Male 
    Education 1775  Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Student ved Trondhjems latinskole. 
    • Tidlig viste det seg at Anders var lærenem og dyptenkende. Han var særlig glad i geografi og historie. Mellom de mange store kjempegravene i den fagre hjembygda si, satt han allerede som liten gutt og diktet for seg selv om de som var gravlagt der.

      Senere biskop Johan Nordahl Brun, som bl.a. har skrevet - For Norge, Kiæmpers Fødeland - kom tilbake til Byneset som prest i 1772. Brun hadde også skrevet en bok på rim om Einar Tamberskjelve, trøndernes store helt, som han leste høyt bl.a. for den gløgge klokkersønnen. Disse stundene satte et stempel av nasjonalfølelse og en kjærlighet for den oldnorske historie i tolvårige Anders. Dette smeltet senere sammen med hans kristne livssyn, og påvirket hans iver og pågangsmot.

      Anders fikk låne bøker av Brun, som pratet med Anders' far om hans gaverike gutt. De fikk bl.a. en P.Møller til å hjelpe Anders i sitt første møte med det hellige språk; latin og gresk.

      I 1775 kom Anders inn på Trondheims Latinskole og ble straks, etter en liten prøve, tatt opp i Andre Lektie. Neste år kom han opp i Tredje Lektie, med vitnemål: Meget flittig, samt skikkelig, af stor Forhåbning.
      Det gode skussmålet fulgte Anders oppover alle klassene.

      Siden gikk han i Fjerde og Femte Lektie, og fikk Examen Artium 1780 som 19-åring. [2]
    Education 1780  Universitetet, København, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location  [2
    Teologistudent. 
    • Etter Examen artium reiste Anders til Københavns Universitet samme år, hvor han tok Examen Philosophicum 1781.
      Så tok han filologisk embetseksamen 1783, siden teologisk 6.april 1786. Til alle sine eksamener fikk han karakteren Laudabilis (rosverdig), likeså fikk han i karakter til Dimisprekenen 1788.

      Studietiden til Anders var 8 år. Anders ble for sin tid en lærd mann, og han samlet seg etterhvert opp et stort og godt bibliotek. [2]
    Occupation 1786  København, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location  [2
    Collegium Elersianum (Elertsens/Ehlers kollegium). 
    • Ved Elertsens kollegium (Elertsenske Kolleg), før han 10.oktober 1788 ble residerende kapellan i hjembygden sin, Byneset.

      Elers' Kollegium er et kollegium i den middelalderske del av København og det har adresse Store Kannikestræde 9.
      Det er kjent for å være stedet hvor Henrik Steffens holdt sine foredrag om filosofi og poesi i 1802 til 1803. Disse foredragene er tillagt stor betydning som starten på Den danske gullalder.

      Jørgen Elers var etatsråd og levde 1647-1692. Han og ektefellen hadde mistet de tre barna sine; et mens det enda var barn. Under katastrofebrannen på Sophie Amalienborg i april 1689 mistet de de to siste.

      Den 29. november 1691 bestemte Elers seg derfor for å utstede retningslinjer for et kollegium som skulle opprettes etter hans og ektefellens død. Kollegiet fikk navnet Collegium Elersianum. Ektefellen levde til september 1700 og da tok man fatt på opprettelsen av kollegiet. Selve bygningen ble oppført i 1702-05. Dessverre fikk det ikke stå lenge ettersom det ble herjet av brann under bybrannen i 1728. Kun to små hus er bevart av det opprinnelige.

      Kollegiet ble bygget opp igjen under arkitekt J.C. Kriegers ledelse og han klarte å gjenskape det ytre slik det opprinnelig hadde vært.

      Bygningen er fredet. [2, 3]
    Occupation 10 Oct 1788  Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Residerende kapellan. 
    • Til Dimissprekenen sin i 1788 fikk Anders karakteren Laudabilis (rosverdig).

      Dimisspreken, eg. dimisjonspreken, prekenprøve (praktisk teologisk eksamen (examen practicum)) som en teologisk kandidat ifølge Christian 5s Norske Lov 2–2–1 måtte avlegge for å oppnå geistlig embete.

      Det var etter at Anders ble prest, at han begynte å skrive Andreas om seg selv.

      I 11 år arbeidet han nå som prest i hjembygda si. Han var veldig godt likt, og det ble sagt at han på prekestolen liknet sitt forbilde J.N. Brun.

      Den 12.september 1798 ble Anders Isaksen Høyem utnevnt til Aukra som sokneprest.

      Kilder bl.a.:
      http://www.bynesethistorielag.no/historie/prester/ [2, 4]
    Residence 1795  Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [5
    Fossan (også kalt Høyemsenget etter Andreas). 
    • Andreas Høyem kjøpte Fossan for 224 riksdaler i 1795, og tok over gjelden på 150 riksdaler til forrige eier Ivar Ingebriksson.

      Andreas Høyem kjøpte senere Naustgjerdet og solgte Fossan til Anders Olsson for 296 riksdaler i 1796/1797. [5]
    Residence 1797  Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [5
    Naustgjerdet. 
    • Kapellanen Andreas Høyem kjøpte Nausgjerdet, halvparten av hovedbruket, i 1797 for 600 riksdaler. Han pantsatte den til prestefruen Buschmann for 480 riksdaler.

      Sønnen på Naustan, Nils Jonsson, lyste odelsrett til bruket, og kapellanen ble nødt til å selge gården igjen. Det ble Erik Torgerison Løkken som kjøpte gården for 621 riksdaler i 1798. [5]
    Occupation 12 Sep 1798  Aukra, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Sokneprest til Agerøen. 
    • Andreas dro avgårde med sin unge, vene fru Dorthea og deres 3 små barn. Innbo, bøker og annet løsøre ble sendt sjøveien. Presten med frue og småbarn og den 17 år gamle jomfru Bergitte Johanne Møller, kom landveien gjennom Surnadal, Tingvoll, Osmarka til Molde.
      Den siste stubben , torsdag 30.mai, fra Årø til Molde, kjørte de i en 4-hjuls trille med 2 hester som tilhørte en slektning av fru Dorthea Høyem, Hans Michael Klingenberg.

      På turen var det tordenbyger, og de kom gjennomvåte frem til prest Steinbuck (dvs. Friderich Christian Steenbuch), der de ble tatt vel imot. Fredagen tilbrakte de hos han, da det var for dårlig vær til å legge ut. Andreas Høyem fikk dermed de første rettledning om skikk og bruk i det store prestegjeldet, der folkeliv, arbeid, natur og tenkemåte på mange måter var forskjellig fra Høyem.

      De kom først fram til Aukra lørdag 1.juni 1799 og gamle fru Dorthea Tostrup, enka etter den forrige presten Wessel, hadde ordnet med godt og fintdekket bord. Hun tok imot dem på beste måte. Gamle fru Dorthea og unge fru Dorthea ble hjertevenner.

      Dagen etter holdt Andreas sin første preken i Aukra kirke.

      Vi ser at Høyem hadde gudstjeneste på Harøy en lørdag i juni 1799, og søndagen etter i kapellet på Sandøy, og trolig var dette en vanlig måte å gjøre det på for å få det hele til å fungere.

      Andreas Høyem beskrives som en allsidig og velutrustet, energisk, drivende og kjent, mange interesser og med mange jern i ilden, og sjelden har noen på Aukra satt slike spor etter seg som nettopp han. Han var både erfaren og moden da han kom til Aukra for å overta presteembedet. Han satte store krav til både seg selv og andre. Prestene hadde i denne tid en svært høy stilling som embedsmann i bygda, både i sine egne og andres øyne. Mange av prestene var idealister og velgjørende menn med et åpent syn for fremgangstanker i tiden, åndelige og materielle. Dette var også tilfelle for Andreas Høyem.

      Biskop Bugge beskrev Høyem som en - rik og streng økonom - i 1819. [2, 6]
    • .
      Aukrapresten ser ut til å ha vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres. Han kjempet for å få fullgod skikk på skolevesenet, men folk hadde mye bedre bruk for ungene sine på gården. Dette skapte en del vond strid i prestegjeldet. Høyem skrev:

      Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur... Ungdommen overmåde vandkundig. Ikke anført til tænksomhet.

      Frå Høyem si sida var striden ført for å skapa betre skikk på skule- og kyrkjestellet, ein strid mot trongsyn og delvis vrangvilje. Likevel lyt eg vedgå at Høyem... burde vore mindre brysk og meir mild og kjærleg (Arne M. Magerøy).

      Presten besøkte ofte skolene og skoledistriktene i prestegjeldet. I konfirmasjonsskolen merket han seg de flinkeste, og tok disse, hvis de ville, til seg på prestegården og lærte dem opp til lærere. Han hadde også ansvaret for budsjettet for skolekassen.

      Til en av konfirmantene skrev Høyem:

      Du har ytret ønske om at blive Skoleholder i Vågø Sogn. Jeg erindrer vel at Du var en meget lærevillig Ungdom i Din Konfirmation, og har hørt at Du har vedblevet at søge Tilvext i Dine Kristendom-Kundskaber. Jeg ønsker derfor at Du kunne komme hertil med Din Fader, jo før, des bedre, for at søge den Forberedelse dertil som endnu måtte fattes Dig. Allerede 3 andre har anmeldt sig for mig.
      Agerø Prestegård den 25.Januar 1818.
      A.Høyem.

      I 1805 skrev han om sine skolelærere:

      Skolelærerne haver jeg undervist nogen Tid førend de beskikkedes. Vil herefter undervise dem i mit eget Hjem, uagtet jeg haver syvsmå Børn og en vidløftig stor Husholdning og et besværlig Kald.

      Han skriver dog også at Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur over Fundasen af April 1796.

      Budsjettet for skolekasse ble satt opp ved at Høyem kalte inn bygdekommisjonen.
      Av bøker de kjøpte inn 26.juni 1805 var blant annet:

      Bibel på dansk af Året 1774, Schønheydes Håndbog til Kristendommens Studering, Horts Bibelske Historie, Colbans Læsebog for Begyndere og Salmebog.

      I visitasberetningene fra 1807, 1819 og 1823 får ungdommene ros for kunnskapene sine. Biskop dr.theol. Peder Olivarius Bugge, som var en kravstor og streng danemann, ga Høyem og lærerne i Aukra prestegjeld ros for godt skolestell:

      Man sprer tydelig Prestens Flid med Skolevæsenet
      ...også Lærerne syntes at være temmelig gode, nogle endog mere end almindelige... jeg lagde mærke til at Præsten omgikkes Almuen meget stuslig og svarede dem kun kort.

      Så her er det både ros og kritikk av Høyem, som var streng av seg, men påpasselig og dugende i arbeidet. I andre bygder får ungdommen ofte karakteristikken overmåde vankundig eller ikke anført til tænksomhed, så Høyem har vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres.

      Skolesituasjonen på Aukra var tydeligvis også krisepreget i disse årene.
      Fordi pengeverdien sank, skrev Høyem i 1811 til Stiftsdireksjonen og ba om å få lov til å øke lærerlønningene med seks til 8 riksdaler i året for hoved- og annekssoknet, og med 8 til 10 riksdaler i kapellaniet. Dette kunne han dersom Skolekassen tåler det, står det i svaret han fikk tilbake.

      I 1813 skriver han en ny melding om at Almuefolket på Grund af den store Trang ikke kan modtage Skolen eller Skolemesteren. Han melder at det er uråd å drive inn lærerlønningene, at menge går fra gårdene sine o.l. Lærerlønningene ble derfor nedsatt til 18 riksdaler i året for 40 ukers skolehold. [2, 6]
    • .
      På Aukra prestegård lå gamle Oldskrifter med mange oplysende Efterretninger om Agerø Prestegjeld i Middelalderen, samt et stort Oplag af tildels merværdige Dokumenter, så at endog en Udsending fra Københavns Universitet der fandt et Værk som han andet steds forgjæves havde eftersøgt.
      Dette var et gildt funn for historieinteresserte Andreas, som trolig var en av de få i hele Romsdal som på hans tid greide å lese slike skrifter. Disse skriftene dannet grunnlag for Andreas' historiske arbeider bl.a. boka:

      Beskrivelse over Bynæssets og Agerøens Prestegjelde 1809.

      Dessverre ble disse verdifulle dokumenter ødelagt av brann i 1828.

      Første sommeren Andreas var på Aukra, kom biskop Schønheyder på besøk. Andreas var bare klokkersønn, og Schønheyder så derfor ned på han.
      Deres prestekjole er for kort, Hr. Høyem, sa han (det å være prest av presteætt, het lang prestekjole).
      Andreas svarte da morsk: Den bør være lang nok for deg, du, når den var lang nok på Regensen, dvs. Universitetet.

      Schønheyder ba også om å få se kirkebøkene og det gamle arkivet.
      Jeg behøver ikke mer enn en halv time til det, sa biskopen.
      Ja, med fornøyelse. Så fjerner jeg meg en halv time, svarte klokkersønnen, gikk ut og låste døren, så biskopen kunne sitte innestengt halvtimen ut.

      Av slike småtrekk ser vi hvor stolt og brysk Andreas var mot dem som ville vise seg han overlegen. Mot tjenerene og husfolket var han en annen, og var godt likt. Flere av dem hjalp han til å få gode gårder og ga dem såkorn, potet, dyr m.m.

      Andreas I. Høyem var den første på Aukra som hadde potetåker på over et halvt mål, og viste også soknebarna sine at poteten var bergingen i nødsår. Aukra prestegård var et mønsterbruk.

      Nå hadde ikke Andreas det bare lett på Aukra. Det var en flokk alvorlig kristne i prestegjeldet, som ble kalt læsarar eller vennene. De sto frem med den nye religiøse åndsretningen sin, som nå la seg over bygdene.
      Påvirket av Pontopidans - Sandhed til Gudfrygtighed - var de kritiske til den nye presten som var en lærling av den biskopen Brun, som hadde diktet drikkevisen - For Norge, Kiæmpers Fødeland, vi denne skål vil tømme - og som leste skuespill og skrev opp gamle skrøner. Fedrelandselsk og kunnskapshunger som ikke hadde religiøs sveip ble sett på som satansmakt og gudsspottelse.

      Den første tiden Andreas Høyem var prest på Aukra var det vennskap mellom han og klokkeren Torsten Sundsbø, men klokkeren var føreren for - venneflokken - og Høyem en av de fremste opplysningsprestene i sin tid og sterkt nasjonal. Det kom åndelig kulde mellom prest og klokker.

      Høyem sørget for at klokkeren måtte slutte som lærer, og sendte en del klagebrev på han.

      I 1805 omtaler Høyem klokkeren sin på denne måten:

      Klokker Torsten Sundsbø, hvis Stemme og Sang ikke er retgod, hvis Æmbeds Flid og Agtværdighed, og hvis Opførsel og Retskaffenhed er fortrinlig rosværdig.

      Under en visitas 1.juli 1819 skrev også biskop Bugge om Klokkerens sang:

      ...sang elendig. Han har neppe sin lige i Europa.

      Torsten Sundsbø sluttet som klokker like etter.

      Men, den nye presten gjorde ingenting for å hindre Haugianerne, som var i nær kontakt med vennene, å holde sine møter i prestegjeldet. Etter at Hans Nielsen Hauge hadde vært der i 1801, uten at Høyem hadde hindret han i å holde sine møter med vennen, tok flere av Haugianerne parti med presten Høyem.

      Men motviljen mot Andreas Høyem hadde ikke bare religiøs årsak.

      Han gikk ofte rett på sak og var en modig mann, noe som til tider kunne grense til det dumdristige. Således tok han til å si fra selve prekestolen noe om - den hjertekulden og den trangsynheten som gufset mot han.

      Han møtte harme da han ville ha de arme fattige og hjelpesløse plassert ut i legdene. Bøndene mente at de hadde nok med sitt og sine i slike vanskelige tider. De første årene på 1800-tallet var harde for mange.

      Under megen Knur og Modvillie foretok han de nødvendige tiltak for å få fattigstellet i lovlig orden.
      Han skriver bl.a. at det var fundet megen Modvillighed hos Almuen til at modtage Fattige på den anordnede Måde, og Siden min Tiltrædelse har jeg lempelig fået en og anden Fattig ordentlig indført, endskjønt under megen Knur og Modvillie.......antog jeg mig den Sag alvorligen for at hindre så meget mulig Hungers Død.

      På Aukra hadde det vært skralt fiske fra omkring 1796, kornet modnet ikke, og folk måtte til og med spise av såkornet, som igjen fikk følger for avlingene det pågående året. I tillegg til nødsår var det også krigstider.

      Ute i Europa herjet Napoleon. Ungguttene ble innrullert i sjøforsvaret, Danmark-Norge kom i konflikt med England, og støttet Napoleon. England svarte med blokkade langs norskekysten og kornimporten fra Danmark som de var avhengige av uteble. Stridigheter langs grensen til Sverige kom i tillegg.
      Ja, i årene fra 1807 til 1814 var det en tung tid med krig og dyrtid i landet. Om dette skriver Høyem:

      Nøden her i Prestegjeldet gik ikke til den forfærdelige Grad som både sønden- og nordenfor, hvor Mennesker og Fæ døde af Mangel på Føde i Årene 1802 og 1803.

      I 1812 fikk ikke folk den skjemte avlingen i hus før langt utpå høsten. Pengene var verdiløse, og prisene var urimelige høye. I tillegg var det lite å få kjøpt til å livberge seg med. På Aukra dekket havets rikdommer til stor grad livsoppholdet til sultne munner. [2, 6]
    • .
      Andreas Høyem tok opp igjen saken fra 1797, som hans forgjenger Andreas Bredal Wessel startet, om at tilstanden til de 2 kapellene på Harøy og Sandøy var svært skral. Han sendte brev til biskop Bugge i 1805 og i 1806. I svaret til Høyem ga biskopen beskjed om at direkte initiativ fra prest til sentrale styresmakter ikke var rett vei å gå. Formell søknad om løyve til riving og nybygging måtte komme fra folket selv. Finansieringen måtte også hovedsakelig bli ordnet ved innsats direkte fra folket; Kollekt, fisketiende, anskaffelse av tømmer og personlig tilskudd.

      Den endelige avgjørelsen om rivning av kapellene og bygging av ny kirke og opprettelse av ny kirkegård på Sandøy, ble fattet ved kongelig reskript 7.april 1809. Arbeidet kom i gang året etter. En ny 8-kantet kirke ble bygget på Søndre Remmen på Sandøy, og kirke og kirkegård ble vigslet til sitt rette bruk 20.september 1812.

      Kilde:
      Harøy kyrkje 50 år - jubileumsskrift for Harøy kyrkje, Sandøy sokneråd 1984.

      Han har også vært ivrig i å ta opp diverse saker på Tinget, og har med dette ertet mange på seg.

      I 1804 stevnet han Hans This og J.W.Møller for retten fordi de med noten sin hadde fått fanget flere føringslaster med sild på Kvalvikja ved Otrøya uten å legge tiendsild.

      Han førte også sak mot flere ungkars-loser fordi de ikke hadde betalt skoletoll og presteavgift.

      I 1809 brakte han opp en sak som pågikk over lang tid, og som vakte stor harme og nag til presten. Han satte frem påstand om tiende for brugdefangst. Hovedforhøret var på månedstingen på Molde 4.september 1810. En del av den fiskende almuen fra Aukra og Bu prestegjeld var innkalt til stevning for at de skille betale Høyem tiende for brugdefiske, såvel som annet fiske for året 1809.
      Dom i denne saken falt 24.november 1810, hvor samtlige av de innstevnede ble fritatt for tiltak.

      Ti kjendes for Rett: Samtlige indkalte av Akerø og Boe fiskende Almue bør for Citanten Herr Presten Høyems tiltale i denne Sag fri at være.

      Det er fortalt at folk godtet seg over dette resultatet. Bak ryggen hans pekte folk langnase.

      Høyem ble for dette og andre ting noe bitter, og han har kanskje derfor svartmalt en god del når han skildret folkelynnet på disse kantene:

      Folks levemåte kan eg korkje rose eller laste... deira tenkjemåte tildels voldsom og tildels eigennyttig og rovgjerrig... (angående uværsdager) gjer dei høve til oppegging og vonde råd slik at hugen venrt gjenstridig, åtferda overveldande og talen overfusende. I det heile er bøndene her mistenksomme, trur ikkje mykje øvrigheita på ordet, løper vanlegvis frå den eine til hin med sine spørsmål og til sist oftast følgjer si eiga først-fatta meining...

      Han antyder også at jo nærmere en kommer kysten, jo mer er tankegangen avvikende fra allmenn tenkemåte. Dette skyldes, tror Høyem, omgang og oppblanding av fremmede folkeslag, og tildels også omgang med brennevin. [2, 6]
    • .
      Etter reformasjonen – på Sunnmøre og Romsdal, presentert av Jakob Straume i boken Kristenliv på Sunnmøre og Romsdal. Eit Festskrift. Sunnmøre og Romsdal Krins av Norsk Luthersk Misjonssamband 1950 (hentet fra http://www.borgerskolen.no/norsk-samtid-norsk-kultur/kirkelige-skiller-i-norge/viktige-kirkelige-forordninger/reformasjonens-innforelse-i-norge/etter-reformasjonen-presentert-av-jakob/):

      1799 kom presten Høyem til Aukra. Han var ein sers evnerik mann, glad i gamal historie og sterkt nasjonal. Høyem var ein av dei fremste opplysningsprestane i si tid. Men han skjøna seg lite på lesarane. Når dei sat i kyrkja og såg på han med vonlause augo for di dei ikkje høyrde røysta åt Den gode hyrdingen, så syntest Høyem at det gufsa hjartekulde og trongsyn av lesarane. Høyem nemnde dei frå preikestolen og var korkje mild eller mjuk.

      Det var nok ikkje berre på preikestolen han tok seg av lesarane.

      Klokkar Torstein Sundsbø fekk han avsett frå læraryrket, men fekk han ikkje avsett som førar for venene. Og no støytte Høyem frå seg både lesarane og mange andre. Han hadde sått eit frø til ei beisk rot, som voks utruleg stor. Striden mellom kyrkja og venene breidde seg over Ytre Romsdal og ein Iut av Nordmøre.

      Då Torstein Sundsbø hadde vorte avsett av Anders Høyem, rekna lesarane presten for ein fiende av sant kristeleg liv.
      No vart det eit hovudspørsmål for lesarane. Er det rett å taka mot nattverden av ugudelege og fariseiske prestar og høyra på preika deira?

      Desse spørsmåla breidde seg og til grannesoknene. Men noko dissentarsamfunn vart det ikkje.

      Venene let prestane døypa borna sine i kyrkja. Men elles gjekk dei sjeldan der.

      Men striden truga med å gjera venene kjøtlege med di dei greip til uåndelege våpen.

      Heitast vart striden 1817. På eit møte i Fræna sa ein av leiarane at presten Stenbruck var vantruande, Høyem i Aukra ein kranglefant. Prost Angell i Kvernes ein mammonstræl. Kapellan Hans Grøn i Kornstad ov-etar, og Hans Mod/felt i Bud ov-drikkar. Desse karane hadde sete saman hjå Kaifas og lagt råd om korleis dei skulle fanga Herren med list.

      Dette vart for stridt. Lesar-flokken skilde seg i to. Dei lovlydige haugianarane prøvde å jamne ut striden. Men han varde heilt til det kom ein prest til Aukra som for alvor var komen ned for Herrens åsyn. [2]
    • .
      Andreas I. Høyem, som var en velholden mann da han kom til Aukra, mistet det meste av det han eide i et pengekrakk ca. 1801. Resten satte sønnen Jens senere over styr.
      Andreas og fru Dorthea hadde ikke råd til å la noen av barna sine studere, men de greide å skjule fattigdommen og viste seg standmessig når prest og biskop besøkte dem.

      En liten historie:

      En dag hørte presten det tuska inne på låven, og gikk for å se hva det var. Der sto en av husmennene hans og fikla med den tyngste og beste kornsekken. Mannen truet presten og sa:
      Korratt prest! Hjelper du meg ikkje sekken på, so slær eg deg i hel!
      Høyem tok sekken på ryggen. Da han hadde båret den ut, så mannen presten kvast i øynene og sa:
      Korratt prest! Når du sjølv lettar børa på tjuven, kan du ikkje krevja han straffa.
      Nei, presten meldte ikke tyven, han hjalp tyven å få en mye bedre plass en mil fra prestegården, på det vilkår at han ikke skulle stjele mer. Kornet trengte han da, mente presten. Og det hendte det at mannen, han sluttet å stjele. [2, 6]
    • .
      Andreas I. Høyem var, som sin far, middels høy og sterk. I de siste år hadde han svær prestemage. Han var en dugende, men myndig prest, virksom i både tale og skrift.

      I 1820 fikk han slag og var etter det svak. Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

      Sin siste konfirmasjon holdt han 3.november 1822, den eneste gudstjenesten han greidde den høsten. Siden var han ikke i kirken.

      Den 26.mars 1823 fikk han avskjed i nåde med 300 speciedaler i pensjon, men da brevet nådde frem til Aukra, lå han allerede på likstrå. [2, 6]
    • .
      Søndag den 1.juni 1947 ble det under en festgudstjeneste avslørt en bauta over sokneprest Andreas Isaksen Høyem på hans grav på Aukra kirkegård.

      Samtidig ble det holdt et slektsstevne for alle hans etterkommere.
      Ansvarlig for slektsgranskningen og en av arrangørene var en av datteren Ingeborg Elen Maries etterkommere, Arne M. Magerøy.

      Eldste gjenlevende etterkommer den gang var Klara Lorentzen, født Hugaas.
    Høyem Anders omtale 1855  (1).jpg
    Høyem Anders omtale 1855 (1).jpg
    Fra: "Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift".
    Høyem Anders omtale 1855  (2).jpg
    Høyem Anders omtale 1855 (2).jpg
    Fra: "Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift".
    Høyem Andreas geistlig liste.jpg
    Høyem Andreas geistlig liste.jpg
    Omtale av Anders I. Høyem.
    Residence 01 Jun 1799  Aukra, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location 
    Præstegaarden på Agerøe. 
    • I folketellingen i 1801 ble det på Præstegaarden på Agerøe i Romsdal telt følgende personer:

      Andreas Høyem, Huusbonde og Sognepræst, 39 år.
      Knerke Dorthea Schive, Hans kone, 27 år.

      Jens Schive, Deres børn, 4 år.
      Ingeborg Elen Maria, Deres børn, 5 år.
      Sophia Cathrina, Deres børn, 3 år.
      Abelona Johanna, Deres børn, 2 år.

      Tjenestefolkene var mange:

      Halvor Jacobsen, Endre Hansen, Ingebrigt Danielsen, Ole Larsen, Ole Erlingsen, Maren Jonsdatter, Berit Povelsdatter, Elen Nielsdatter, MariaKnudsdatter, Lava Olsdatter.

      Om 19 år gamle Birgitta Cathrina Møller står det at hun er værende i huuset af charite. Hun er sygelig og har andfald af apolexie.

      Enken etter forrige presten og magistrat Andreas Bredal Wessel, står også nevnt:

      Dorothea Tostrup, 74 år gammel huusbindinde.
      Hennes datter, den 48 år gamle ugifte Helena Friderika Wessel bor der også.

      Det er også nevnt flere husmannsfolk under prestegården.

      Det var flere hus på prestegården, blant annet i 1726 var det 34 store og små hus der. Noe av forklaringa til de mange husene, finner vi i at her var både prost, prest og kapellan, tildels med slektninger. Eksempelvis i 1762 var det i tillegg 10 tjenestefolk og 1 bygdeskolelærer på gården.

      Buskap i 1802:

      4 hester, 30 storfe, 40 småfe.

      Utsed og avling 1802:

      Sår 1,5 tønne bygg, 14-16 tønner havre.
      Avler 18-24 tønner bygg og 90-110 tønner havre. [6, 7]
    • .
      I folketellingen 30.april 1815 var det stor familie på prestegården:

      Presten Andreas Høyem (54 år) og fru Karen Dorthea Schive (41 år) med 11 barn:

      Ingeborg Elen Maria, 19 år.
      Sophia Cathrina, 16 år.
      Abelone Johanna, 15 år.
      Dorothea, 13 år.
      Isaak, 12 år.
      Ane Fredrica Klingenberg, 10 år.
      Andreas, 9 år.
      Jonas Vilman, 8 år.
      Lisabet Maria Klinge, 5 år.
      Magnus, 1 år.

      Dertil 4 drenger (tidligere 5) og 5 tauser.

      Barna spiste oftest sammen med tjenestefolket på kjøkkenet, og lettkorns-grauten var ikke noe å - bauske - av.
      Berre agninj, sa noen. Men til det svarte drengen Gards-Ola: Du kanj takke te du æt musalort'n e utijpella.

      I tillegg kom det stadig husmannsfolk og fattigstakkarer inn på prestekontoret og klaget og bar seg. Av Høyem fikk de korn og poteter når de kom ut - frå kontora mæ einj lapp. [6]
    Illness 1820  Aukra, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Slag. 
    • I 1820 fikk Andreas slag og var etter det svak.
      Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling. [2]
    Died 01 Apr 1823  Aukra, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    • Videnskabsmanden, præst til Aggerøe Andreas Isaksen Høyem døde, efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug, i Akerø prestegjeld den 1.april 1823, 61 1/2 år gammel. [2]
    Buried Aft 01 Apr 1823  Aukra, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    • Sønnene Isak, Andreas og og to av drengene gravde grava i storm, fykende nordvest og slufs.
      Dagen etter ble soknepresten Andreas I. Høyem gravlagt i ennå værre vær, uten prest og taler. Bare et gravvers ble sunget. [2]
    Høyem Anders Isaksens gravsted.JPG
    Høyem Anders Isaksens gravsted.JPG
    Anders Isaksen Høyem's minnesten på Aukra.
    Person ID I1449  My Genealogy
    Last Modified 18 Feb 2021 

    Father Isak Sakariassen Kirkemyr, "Høyem",   b. Bef 04 Feb 1731, Kirkemyr, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 16 Feb 1796, Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 65 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Ingeborg Pedersdatter Viggen, "Høyem",   b. Abt Jul 1717, Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. Bef 02 Mar 1785, Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  (Age ~ 67 years) 
    Relationship Birth 
    Married 18 Oct 1758  St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 8
    • Enke Ingeborg Pedersdatter Høyem ble trolovet igjen 18.oktober 1758 med Isak Sakariassen Kirkemyr, sin tidligere manns etterfølger i klokkerstillingen på Byneset.

      Forlovere var Jon og Lars Høyemen. Isak og Ingeborg fikk 2 barn sammen:

      1.Zakarias Isaksen Høyem, ble døpt 11. søndag Trinitas 1759 i Statsbygda kirke. Faddere var: Lund, Jon og Lars Høyemen, prestens jomfru Gjertrud Isaksdatter fra Statsbygda.
      Zakarias ble klokker og kirkesanger etter faren i 1796. Han giftet seg med Marit Olsdatter Lillebrå, men hadde ingen barn.
      Zakarias døde 27.juni 1816 på klokkergården Høyem, og enken Marit giftet seg senere opp igjen.

      2.Anders Isaksen Høyem, født 4.februar 1761, ble sokneprest på Aukra. Han ble gift med Knerche Dorthea Jensdatter Schive, og fikk 11 barn med henne.
    Høyem Isach Z og Ingeborg viet 1758 Byneset.jpg
    Høyem Isach Z og Ingeborg viet 1758 Byneset.jpg
    Kirkebok.
    Family ID F828  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Knerche Dorthea Jensdatter Schive, "Høyem",   b. 02 May 1775, Svorkmo, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 24 May 1830, Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 55 years) 
    Engaged 13 Mar 1795  Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [9
    Høyem Anders I og Knerche Dorothea Schive trolovet 1795 Nidaros.jpg
    Høyem Anders I og Knerche Dorothea Schive trolovet 1795 Nidaros.jpg
    Kirkebok.
    Høyem Anders I og Knerche Dorothea Schive trolovet 1795 Nidaros2.jpg
    Høyem Anders I og Knerche Dorothea Schive trolovet 1795 Nidaros2.jpg
    Kirkebok.
    Married 15 Mar 1795  Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [9
    • Hjemmeviet i Domkirkens sokn. [9]
    Children 
    +1. Ingeborg Elen Marie Høyem, "Bae",   b. Abt 1796, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 01 Dec 1859, Torhaug, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age ~ 63 years)  [Birth]
    +2. Jens Schive Høyem,   b. 1797, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. Aft 1835  (Age > 39 years)  [Birth]
    +3. Sophie Catrine Høyem,   b. 1798, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 23 Sep 1880, Sandhaug, Fræna, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 82 years)  [Birth]
     4. Abelone Johanna Høyem,   b. Bef 30 Jan 1800, Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 04 Apr 1872, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 72 years)  [Birth]
    +5. Dorthea Sidsel Wessel Høyem, "Berg" / "Bøckmann",   b. Bef 27 Oct 1801, Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [Birth]
     6. Isak Andersen Høyem,   b. Bef 01 Jan 1803, Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 16 Sep 1858, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 55 years)  [Birth]
     7. Anne Fredrikke Klingenberg Høyem,   b. Abt Mar 1804, Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [Birth]
    +8. Andreas Høyem,   b. Bef 01 Jan 1806, Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 30 Oct 1832, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 26 years)  [Birth]
    +9. Jonas Willman Høyem,   b. Bef 19 Jul 1807, Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 26 Nov 1838, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 31 years)  [Birth]
     10. Elisabeth Marie Klinge Høyem, "Johansen",   b. 1809, Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [Birth]
     11. Magnus Høyem,   b. 21 Jun 1814, Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [Birth]
    Last Modified 10 Nov 2016 
    Family ID F700  Group Sheet  |  Family Chart

  • Sources 
    1. [S1152] Kirkebok Byneset, Sør-Trøndelag (Reliability: 3).

    2. [S898] Anders I.Høyem - hans ætt og etterslekt, A.M.Magerøy (Reliability: 1).

    3. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).

    4. [S753] Store norske leksikon, http://www.snl.no (Reliability: 2).

    5. [S435] Bygdebok: Børsaboka, (Skaun kommune, 1983) (Reliability: 2).

    6. [S434] Bygdeboka: Aukra, Midsund, Sandøy, Kristian Opstad (Reliability: 2).

    7. [S60] Norge: 1801 Folketelling, (Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, 28.11.1880 - 01.02.1801) (Reliability: 2).

    8. [S779] Bok: Statsbygd, Kristoffer Rein (Reliability: 2).

    9. [S1160] Kirkebok Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag (Reliability: 3).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2021.

Maintained by Tor Kristian Zinow.