Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugås, Schøyen, Møller, Skrogstad, Vibe, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hoff, Hiorth, Linge, Hytten, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Holteberg, Haakenby, Coucheron, Irgens etc.

Michael Stub Hansen Brinchmann

Michael Stub Hansen Brinchmann

Male 1760 - 1828  (67 years)

Personal Information    |    Media    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Michael Stub Hansen Brinchmann 
    Born 22 Nov 1760  Haltdalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2, 3
    Christened 25 Nov 1760  Haltdalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    • Faddere var også madame Dybdahl, Jr. Olava Dybdahl og Giertrue Ole Langelandets (?) og ... Biørgum. [1]
    Brinchmann Michael Stub dåp 1760 Haltdalen.jpg
    Brinchmann Michael Stub dåp 1760 Haltdalen.jpg
    Kirkebok.
    Gender Male 
    Confirmation 29 Oct 1775  Haltdalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Dom.20 a Trinit. 
    Brinchmann Michael Stub konf 1775 Haltdalen.jpg
    Brinchmann Michael Stub konf 1775 Haltdalen.jpg
    Kirkebok.
    Residence Bef 1787  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [4
    • I folketellingen i 1801 på Røros:

      Michael Brinchmann, 41 år.
      Johanne Andrea Flor, 38 år.

      Barna:
      Henning 10 år, Anne Catrina 7 år, Christopher 6 år og Anne Malena 2 år.

      Det nevnes også 4 tjenestefolk. [4]
    Occupation Bef 1801  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2, 3, 4
    Kontrollør og hyttemester, hytteskriver. 
    • Under folketellingen i 1801 ble Michael Stub Brinchmann nevnt som Lieutnant ved det røraaske bergjæger corps, og controleur ved grubene/hyttemester.

      Hyttemester:

      Ledet smeltingen i Smeltehytta. Hadde hyttskriveren over seg.

      Hytteskriver:

      Øverste sjef i Smeltehytta, direkte under bergskriveren og direktøren i rang. Arbeidet som regnskapsfører for smeltehyttedriften. Under hytteskriveren var hyttemesteren som ledet smeltingen. Deretter kom garmakeren, som ledet raffineringen.
      [4]
    • .
      Kort om Røros kobberverk:

      Røros kobberverk var drevet som ett partisipantskap, denne styreformen har blitt betegnet som et ansvarlig aksjeselskap.

      Det vil si at partisipanten hadde personlig ansvar for verkets forpliktelser igjennom å eie en part eller kux i verket. Det produserte kobberet på Røros ble ikke solgt av verket. Alt kobber ble fordelt blant verkets partisipanter og ble fordelt etter antall kuxer man eide.

      Kux var betegnelsen på en eierpart av verket. Røros kobberverk var i 1818 fordelt på 172 kuxer.

      Kobberet ble fordelt etter at en tiendedel av kobberet hadde blitt overgitt til kongen og staten. Den tiende var verkets avgift for de privilegier og friheter verket hadde blitt gitt av kongen.

      Ordet privilegiums betyr enerett, særstilling, forrett som hviler på rettslig grunnlag. Betydningenhar i hovedsakhandlet om særretter gitt til enkeltpersoner, befolkningsgrupper eller stender.
      Privilegiebrev ble den formelle tillatelsen til å opprette og drive et bergverk. Privilegiene ga verkene tilgang til ressurser og rettigheter i sine områder gitt av bergherren. Forutsetningen av disse var betalingen av tiende og tollavgifter til staten og at verket overholdt seg til bergamtet og bergforordningen. Ble ikke disse ordningene oppfylt så kunne bergherren trekke privilegiene tilbake og kunne erklære verket for - falt i det fri - og gi andre rett til å bruke det.
      Privilegier kunne av kongen begrenses. Etter innføringen av eneveldet i den dansk-norske helstaten ble det fra kongens side oppfattet at de rettigheter som av han var gitt hadde han og rett til å tilbakekalle om privilegiene ikke lengre var til nytte for staten og kongens interesse.

      Røros kobberverks første privilegier ble gitt ved privilegiebrevet av Christian 4. datert 19.oktober 1646 og stadfestet av Frederik 3. i 1649.
      Det første privilegiebrevet til Røros Kobberverk er faktisk ikke direkte gitt til verket i seg selv, men til et av verkets første eiere kammertjeneren Jochum Jürgens. Privilegiebrevet var gitt til Jürgens og hans medpartisipanter.

      Et av de viktigste privilegiene var sirkumferensretten. Rørosloven gir Røros kobberverk enerett til å bygge og drive hytter, hammere og andre industribygg innenfor sirkumferensen.
      Sirkumferensen var en sirkelformet grense som regulerte verkets driftsområde. Sirkumferensen har sitt opphav med privilegiebrevet gitt til Joachim Jürgens og hans med partisipanter i 1646. Størrelsen på sirkumferensen var en radius på ca. 4 gamle mil slått ut fra Storwartz gruve. Et område på 45.580 kvadratkilometer.
      Rørosregionen var og er ett fjellandskap og mengden med skog og trevirke var begrenset, som følge av dette var det viktig for verket at privilegiebrevet ga dem enerett til å drive smeltehytter, kobberhammere og andre industrianlegg at området. Røros kobberverks privilegier var under endring igjennom hele driftsperioden til verket.

      Partisipanten stod selv ansvarlig for å selge kobberet videre. Partisipanten var personlig ansvarlig for å finansiere verket. Direktøren og bergskriveren skulle gjøre en forhånds beregning på verket utgifter til det kommende driftsår og dette beløpet ble utlignet av partisipantene pro rata som innskudd.
      Innskuddene kunne være både penger og varer og skulle betales til bestemte terminer. Det ble etter 1689 på Røros fordelt mellom 3 terminer. Med denne driftsmåten kunne ikke verket ha noe driftsoverskudd, men bare at utgiftene var balansert med innskuddet.

      Det var etter forordning av 3.august 1689 bestemt at partisipantene fikk ansvaret for verkets proviantering. Hvert år i mai skulle partisipantene melde om hvilke varer som trengtes ved verket. Direktøren skulle ta en oversikt og fordele de trengende varene mellom partisipantene ut fra hvor mange parter de eide. Partisipantene skulle så sende disse varene enten opp på sommer eller vinterføre. Direktøren skulle ha tillatelse til å kjøpe varer som kom til verket sørfra i Hedmark Som følge av forordningen av 3.august var det de største handelsmennene i Trondheim som tok en forsørgerrolle for å få innkjøpe og oppsende proviant til verket...

      Røros kobberverk kobberproduksjon var spredt bredt i fjellregionen. Gruvene lå et godt stykke fra hverandre og avstanden til smeltehyttene kunne være ennå lengre.

      På starten av 1800-tallet var det 3 aktive smeltehytter ved verket:

      Smeltehytta på Røros var verkets hovedhytte med den største produksjonen.

      Smeltehytta på Tolga var den nest største etter Røroshytta.

      Ved Ea-fossen nord for Ålen sentrum lå Dragåsen smeltehytte.

      Det var også i perioden en overgang fra den eldre Femunden smeltehytte som ble nedlagt i 1822 til Drevsjømo smeltehytte. Som ble oppsatt i 1813, men ikke tatt i bruk på stor skale før 1819.

      Gruvene som var i drift i 1818 var Storwartz, Kongens og Muggruva.
      Storwartz gruve lå på Storwartzfeltet 1 mil nordøst for Røros.
      Kongens gruve og Muggruven som begge lå på Nordgruvfeltet ca. 13 kilometer nord-nordvest for Røros...

      Kilder:
      Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.
    • .
      Kort om denne tiden på Røros:

      Røros kobberverk var igjennom store deler av sin driftsperiode landets fremste kobberverk. Kobberverkene hadde sin storhetsperiode i Norge i 1770- og 1780-årene med en samlet produksjon på 4.500 skippund (720 tonn) kobber i året. Røros kobberverk sto for brorparten av den årlige kobberproduksjon av dette med en årlig produksjons på mellom 3.000 til 3.500 skippund kobber.

      Deretter gikk utvinningen av kobber tilbake. Johan Herman Lie Vogt beregnet at Røros produserte til sammen 27.000 skippund kobber mellom 1800 og 1815, det vil si i underkant av 2.000 skippund per år. Fallet ble imidlertid langt på vei kompensert av økte kobberpriser. Ifølge beregningene til Vogt økte produksjonsverdien ved Røros kobberverk fra nesten 750.000 riksdaler i perioden 1780 til 1790 til 1.100.000 riksdaler i årene 1800 til 1810.

      I 1750 årene lå prisen på omkring 65 riksdaler per skippund og begynte å stige i 1780-årene, og i 1806 var salgsprisen på garkobber 145 riksdaler pr skippund. Røros Kobberverks partisipanter (dette var en eierform ved at flere eide parter, deler i verket) fikk i perioden et historisk bra overskudd...

      ...Konfliktene på kontinentet under Napoleonskrigene stimulerte etterspørselen etter kobber, men fra 1810 steg kostnadene så høyt at verket gikk med underskudd. Det største problemet som oppstod ved verket var utgiftene til proviant.
      Røros kobberverks betjenter fryktet også for at gruvene kunne bli uttømt og man innså at forbruket av trekull ved smeltingen av malmen måtte begrenses. Skogene i Rørosområdet var langt på vei uthogd.
      Det var nødvendig med å gjøre grep ved driften av Røros kobberverk. Kommisjoner ble opprett for å undersøke forholdene. Verkets tidligere direktør, Bergmester Knoph sammen med bergråd Christian Anker Collett og senere med Henrik Christian Strøm befarte verkets gruver, smeltehytter og skogene ved Røros i årene 1813 til 1815.

      Utfallet av deres undersøkelser og verkets søknader om hjelp av staten førte til at det ble avholdt en generalforsamling for partisipantene i Trondheim i 1816. Bestemmelsene som ble gjort ved denne forsamlingen skulle senere bli det som for ettertiden er kjent som Rørosloven av 12.september 1818...

      ...Røros kobberverk hadde i perioden mellom 1800 og 1807 en svært god omsetning av sitt produserte kobber. Verkets aktive gruver var Storwartz, Kongens og Muggruven. Fra 1811 var det også bryting av malm i Grøndalsskjerpet i Tydalsområdet.
      Mellom 1800 og 1805 ble det ved verket brutt ut mellom 2.800-3.000 skippund kobber i året. For partisipantene i Trondheim og andre steder ga denne en god omsetning.
      I 1807 var omsetningen på salg av kobber på ca. 200.000 riksdaler.
      Leopold von Buch i sin reiseskildring bemerket dette ved an kommentar om at uten Røros kunne Trondheim lett miste 1/4 av sine innbyggere og sikkert en god del av sin velstand.

      Dette var et toppunkt, for i årene etter begynte produksjonen å falle.
      Direktør Erich Otto Knoph beskrev grunnen til dette til Overdireksjon at malmens mektighet ble mindre og mindre i gruvene og han fryktet at man hadde gått vekk fra hovedårene. Dette problemet med minkende uttak av malm vedvarte frem mot generalforsamlingen i 1816.

      Et stort problem ved verket var mangel på proviant til arbeiderne.
      I 1799 var detvanskelig å forsyne verket og Røros med proviant. Fra partisipantene ble det i årene 1802 og 1803 utdelt pengestøtte på 800 riksdaler av Angells stiftelse og 4.300 riksdaler av andre partisipanter som ble utdelt til de trengende arbeiderne.

      Direktør Knoph beskrev selv situasjonen i 1805 som vanskelig for verket. Han kritiserte at forleggerne i Trondheim var sene med å oppsende proviant til Røros. Han kritiserer også bruken av brukssedler som ble sendt opp til verket som innskudd i stede for korn eller kontanter. Knoph fremla også her flere forslag om løsninger for dette. Han ba om å forhøre seg hos kongen for et kornlån til verket, for på kort sikt å sikre nok proviant. Knoph foreslo også at systemet for proviantordning må endres til at verket selv skulle ta mer ansvar for å skaffe de nødvendige varene.
      Tilstanden bedret seg i 1807 og 1808 grunnet gode kornår i Sør-Norge.

      Knoph ble i 1812 utnevnt til bergmester i det nordenfjelske distriktet og sluttet som direktør ved verket. Likevel var han fortsatt svært knyttet til kobberverket. Verket hadde i juni måned i 1812 søkte om kornforsyninger til verket av staten.
      Det lyktes Knoph av kong Fredrik 6. å få forsikret i september at 10.000 tønner med korn (1 tønne korn = 140 liter) skulle sendes fra Aalborg. Grunnet blokaden fikk man ikke noe av dette kornet opp til Trondheim før i januar 1813. Det var ikke før etter nyttår 1815 at verket igjen fikk tilgang til forsyninger fra Hedmark og Gudbrandsdalen.

      Mangel på proviant, dyre utlegg for å sikre korn og manglende utvinning av kobber førte verket ut i økonomisk krise.
      I 1812 ble det oppført ved verket et samlet tap på 120.000 riksdaler. Verket henvendte seg til grev Christian Ditlev Reventlow som reiste igjennom bergstaden i begynnelsen av 1812 og hos han søkte verket om å få slippe å betale de etterhengene toll og tiendeavgiftene for årene 1810 og 1811. Denne søknaden ble ikke innvilget av kongen. I stedet tilbød kongen å kjøpe det produserte kobberet fra årene 1810 og 1811 med 400 riksdaler per skippund kobber. Dette tilbudet ble ikke fulgt opp da kobberet allerede var solgt, men det ser ut til at forholdene hadde blitt verre utover våren i 1813. Dahle henviser til at verket vurderte å søke kongen for å overta vedlikeholdelsen av verket, eller at man måte se seg nødt til å stanse deler av driften. Ved flere av gruvene stanset man vannpumpene så lenge som 11 måneder.
      Verket ble av rentekammeret tilbudt et lån på mellom 150.000–200.000 riksdaler i desember 1813 mot at det ble stilt sikkerhet, men partisipantene godtok ikke forslaget da de anså summen som utilstrekkelig til å kunne gjenoppta driften og gjennomføre de nødvendige forbedringene.

      Saken ble sendt til stiftsrettsadvokaten for videre betenkning, men før det var kommet til enighet om en avtale var Kielfreden underskrevet og spørsmål om lån av den dansk-norske helstat falt bort.

      Som følge av verkets partisipanters forespørsel om toll og tiendefrihet ble det ved kongelig resolusjon av 20.oktober 1812 oppnevnt en kommisjon bestående av verkets tidligere direktør Knoph og bergråd Christian Ancher Collett for å gjøre undersøkelser ved hva som måte gjøres for å sikre driften ved verkets gruver som over tid hadde forfalt.
      Konklusjonen av denne kommisjonen var omfattende.

      Ved gruvene var det fra bergmesterne Knoph og Strøm kritikk mot at man hadde mistet malmens hovedårer og det hadde blitt drevet hard på flere av bergfestene.

      Ved Storwartz gruve fremla de forslag om videre forsøksarbeid da de mente at man hadde drevet vekk fra malmåren og at det for fremtiden skulle drives flere nye orter i forsøk på å finne igjen malmåren. Videre ønsket de å forbedre sjeidingen (sjeide = manuell sortering for å skille ut den rike malmen) ved gruven. Det burde istandsettes og oppbygges nye vaske- og pukkverks hus for å utnytte den fattige tvilsmalmen som lå ved gruvene.

      Ved Muggruven mente man at det burde forbedres med nye anlegg ved gruven. Ved gruven burde vannføringen forbedres da det i flere tiår hadde vært store problemer med å få vannet ut av gruven.

      Ved Kongens gruve mente de man måte bryte nye orter (ort = en horisontal gruvegang som ikke går ut i dagen) for å finne malmårene igjen og innslå en ny faring for å gjøre transporten ut av gruven enklere. Og som ved Storwartz burde tvilsmalmen på ny sjeides og gjøre forsøk på svoveluttak under røstingen.

      En hoved bemerkning som gikk ved alle gruvene var at antall arbeidere var for høyt. De mente i sin konklusjon at de nye driftsmåtene ved gruvene slik de foreslo ville ikke kreve like mange arbeidere og dette ville effektivisere og spare verket for utgifter.

      Ved Smeltehyttene var kritikken rettet mot at det i flere tilfeller hadde blitt ved røsting blandet malm fra flere gruver og grunnet ulikheten i malmens svovel og magnetkisinnhold hadde dette gitt dårlige resultater. Mente man trengte klarere skille mellom malmen. Man mente også at nye metoder burde forsøkes på ved verkets hytter. Strøm henviste til de nyere ovners effektivitet ved svenske bergverk.
      Det var også store mangler ved regnskapet for smeltehytten på Røros. Regnskapsmangelen hadde påført verket større utgifter en nødvendig. Dette hadde kommet av hyttemesteren Richard Floer ikke hadde gjort sitt arbeid. Floer ble avskjediget fra stillingen i 1815.

      Kommisjonens konklusjoner ble sendt til den nye direktøren av verket Joachim Fredrik Daldorph i mai 1815.

      Senere samme år fikk Røros besøk av kronprins Carl Johan og prins Oscar mellom den 21. til 23.september. Under oppholdet var kronprinsen for det meste opptatt med sitt arbeid, men Oscar besøkte både smeltehytten på Røros og Storwartz gruve.
      Kronprinsen utdelte 100 tønner korn og 1.000 riksdaler til verkets arbeidere under besøket. Kronprinsen hadde tydeligvis tro på at kobberverket ville være viktig for staten. Ved kongelig resolusjon datert den 3.mai 1816 oppnevnte han en kommisjon som sammen med partisipantskapet til Røros kobberverk skulle forfatte et utkast til nytt reglement for verkets videre drift, samt de privilegier verket skulle beholde. En kopi av denne er oppført i protokollen fra forsamlingen i 1816...

      ...Ved generalforsamlingen i Trondheim i 1816 ble det av partisipantene utnevnt en komite som skulle utarbeide svar på kommisjonens forslag og selv komme med forslag for forsamlingen til de nye reglementene som skulle styre verket...

      ...Det var i generalforsamlingen spørsmål om hva man skulle gjøre med kobberhammeren ved smeltehytten på Røros. Som hadde blitt oppsatt i 1795. Blant partisipantene mente man at den burde demonteres og delen som var brukbare selges. De mente at platene var for tykke i forhold til hva det ble etterspurt om på markedet.
      Georg Frederik von Krogh mente at hans oppbygde valseverk ved Leira gård utenfor Trondheim kunne stilles til verkets disposisjon til å produsere tynnere plater av verkets kobber. Etter hans død i 1818 ble valseverket overtatt av Meincke, sønner & Comp., Christian Lorck, Hans Knudtzon og HansBruun. Alle disse var store partseiere og medlemmer i Overdireksjonen i Røros kobberverk og driften av valseverket og senere kromfabrikken ved Leira kan betegnes som at verket ble knyttet tettere til de andre industriene som partisipantene var eiere i. I generalforsamlingen ville Overdireksjonen la saken avvente til en senere forsamling. Hammeren på Røros ble lagt ned i 1831...

      ...Ved Røros kobberverk var det i 1816 ansatt 630 arbeidere. Kommisjonen mente at verket burde for ettertiden gi flere av verkets eldre og syke pensjon for å redusere antall arbeidere ved gruven da det var for mange til at verket ble drevet lønnsomt. Overdireksjonen svarte dette ved at man allerede ved neste år ville la 40 arbeidere straks avgå og flere ville i løpet av årene pensjoneres fra sin stilling...

      ...Det mest diskuterte spørsmålet i generalforsamlingen var verkets ordning om salg av kobber og innkjøp av proviant...

      ...Den endelige løsningen som ble igjennom avstemming ble at verket selv skulle anskaffe proviant til verket og at dette skulle gjøres gjennom lisitasjon, en anbudsordning. Krutt og annet skulle av Overdireksjonen av verket anskaffes og betales av partisipantene gjennom de årlige innskuddene. Men kobberet skulle ikke verket selv få selge. Etter betalingen av tiende til staten skulle verket sende kobberet til partisipantene fordelt på deres kux-andeler. Partisipantene hadde selv ansvar for å selge kobberet videre på markedet...

      ...Et annet stort spørsmål i generalforsamling en var verkets rett til kull og trevirke fra egne og statsallmenningenes skoger...

      ...Fra kommisjonens side var kritikken klar. Verket hadde i en lengre drevet for hard på sine egne og verkets gitte statsallmenninger. Strøm mente i sin beretning at det hadde blitt for mye kull og røst-ved under smeltingen av kobbermalmen. Både smelteprosessen og skogsforbruket måte endres. Skoginspektør Ramm kunne meddele at skogene var hardt befart, men at det fortsatt var mulig å få uthentet det nødvendige trematerialet til smeltingen ved hyttene. Han mente at skogene i Alvdal og Tydalen kunne tåle å hente ut de nødvendige tremassene, men han fryktet at dette kunne føre til konflikter med områdenes bønder. Transportkostnadene for å frakte kullet til smeltehyttene kunne også bli høy...

      ...For ettertid måtte verket bare forholde seg til å hente ut trevirke fra egne skoger og statens allmenninger. Verket kunne ikke kreve materialer fra private skoger i området, uten avtale med grunneieren. Kommisjonen ville tillate verket å beholde rettighetene til de allmenningsskoger som allerede var gitt til verket i tidligere forordninger. Om verket trengte mer trevirke fra statsallmenningen måtte dette forhandles sammen med skoginspektøren og regjeringen...

      ...Om arbeidernes lønninger ble også et konfliktområde mellom partisipantene og kommisjonen...

      ...Kommisjonen mente at verkets betjenter skulle for ettertiden ha lønninger som var fast bestemt og at disse skulle være lik som andre kongelige embetsmenns lønninger. De begrunnet dette med at arbeidet var teknisk krevende. Det krevde et vist kunnskapsnivå og at de burde lønnes deretter. Kommisjonen mente også at det burde være en mer jevnere lønnsfordeling mellom betjentene...

      ... Utfallet ble ved avstemming bestemt at spørsmålet om lønn ikke ville bli bestemt ved generalforsamlingen men igjen tatt opp i en senere generalforsamling av partisipantene...

      ...Verket skulle for ettertiden ha et magasin i Trondheim for proviant og et distribusjonsmagasin på Røros. Kornporsjoner til verkets arbeidere ville bli fordelt etter deres posisjon, arbeidsinnsats i verket, deres familier i forhold til antall og deres alder. Porsjonene ble ifølge loven delt slik:

      En betjente månedlig porsjon var: 1/2 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
      En stiger månedlig porsjon var: 1/4 tønne rug og 1/2 tønne bygg.
      Bergkadett månedlig porsjonvar: 1/6 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
      Dette var porsjonene til verkets høyere arbeidsstillinger.

      Verket hadde også ansvaret å distribuere korn til både arbeidere og deres familie. Deres porsjoner var:

      Hytte og gruvearbeiderens porsjon var: 1/12 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
      Arbeiderens kones porsjon var: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
      Barn av arbeidere i alderen 5 til 15 år: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
      Arbeiderens barn under 5 år fikk også en porsjon på: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
      En ugift arbeider fikk utdelt: 1/8 tønne rug og 1/4 tønne bygg.

      Betjenter som hadde 2 embeter i verket fikk bare utdelt proviant for en stilling. Barn som fylte 15 år skulle utgå fra proviantlisten. Unntaket var ved sykdom da kunne man henvende seg til fattigkassen og få sin proviant og støtte eller det kunne i visse omstendigheter bli gitt en pensjon fra Overdireksjonen...

      ...Røros kobberverk varet privateid bergverk drevet av ett partisipantskap bestående av private eiere som bodde både innen og utenfor landets grenser. Man kan ikke finne noe lignende ordning for et privat bergverk i Norge i perioden etter 1814. Man kan finne bergverks som ble gitt tiendefrihet og andre avgiftsfriheter og fordeler av kongen og regjeringen i kortere tidsperioder, men man finner ikke en helt egen særlov for disse verkene. På grunn av dette kan man si at Rørosloven av 12.september 1818 er unik...

      Kilder:
      Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.
      Vogt, Kobberets Historie I Fortid Og Nutid Og Om Udsigterne for Fremtiden: Med Særligt Hensyn Til Den Norske Bergverksdrift Paa Kobber, 66, 153, 163.
      Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, vol. 3, Trondheims Historie 997-1997 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996), 18.
      Knut Mykland, Kampen Om Norge 1784-1814, vol. 9, Norges Historie (J.W. Cappelens Forlag, 1978), 118.
      Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, 3, 88.
      Leopold von Buch and Robert Jameson, Travels through Norway and Lapland, During the Years 1806, 1807, and 1808(London:Printed for Henry Colburn, British and Foreign Public Library, 1813), 110.
      Gunnar Brun Nissen, Røros Kobberverk 1644-1974, 134, 138, 141, 143.
      Direktør Knophs Beskrivelse over Røros Verks Proviantering Dens Manger Og Forsalg Til Disse Avhjelpning, in 12.89.109 Privatarkiv 211 Røros kobberverk.
      Dahle, Røros Kobberværk: 1644-1894, 268, 280-281, 288-290, 292.
      Øisang, Røros Kobberverks Historie, 183-184, 186, 193.
      Bergmester Knophs Skrivelse Til Direktør Daldorph Angående Gruvernes Fremtidig Drift. 27.mai 1815, i privat arkiv Røros kobbeverk.
      Bergmester H. C. Strøms Forslag Til Nye Anlæg Ved Verkets Gruber, Som Ere Nødvendige for Deres Fremtidige Drift Samt Til En Hensigtsmæssigere Arbeidsmethode I Det Hele, i privatarkiv Røros kobberverk.
      Henrik Christian Strøm, Beretning Om Røros Kobberværk, ed. Gunnerusbiblioteket (1816).
      O. A. Øverland, Karl Johan I Norge 1815 Og Andre Fortællinger(Kristiania: Cammermeyer, 1898), 35-38.
      Arild Stubhaug, Jacob Aall I Sin Tid (Oslo: Aschehoug & Co, 2014).
      Sverre A. Ødegaard, Smeltehytta På Røros, Fjell-Folk 9 (1985).
      Gjenpart Av Protokoll Ført Ved Forhandlingene Mellem Den Kgl. Kommisjon Av 3.mai 1816 Og Røros Verks Participanter I Anledningen Rørosloven Av 1818.
      Ida Bull, De Trondhjemske Handelshusene På 1700-Tallet, Slekt, Hushold Og Forretning, vol. 26, Skriftserie Fra Historisk Institutt (Trondheim: Historisk Institutt, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU, 1998), 63.
    Arbeidsstokk oversikt gruver på Røros.jpg
    Arbeidsstokk oversikt gruver på Røros.jpg
    Arbeidsstokk oversikt gruver på Røros.
    Arbeidsstokk Røros smeltehytte.JPG
    Arbeidsstokk Røros smeltehytte.JPG
    Hierarki Røros smeltehytte.
    Residence Bef 1828  Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Bodde hos sin sønns svigerfar auktionsmester Andreas Holm. 
    Died 25 Feb 1828  Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [3, 5
    • Død 68 år gammel. [5]
    Buried 03 Mar 1828  Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [5
    Brinchmann Michael Stub begr 1828 Nidaros.jpg
    Brinchmann Michael Stub begr 1828 Nidaros.jpg
    Kirkebok.
    Person ID I1504  My Genealogy
    Last Modified 16 Feb 2019 

    Father Hans Antonsen Brinchmann,   b. 25 Aug 1712, Kristiania, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 22 Dec 1780, Svorkmo, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 68 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann",   b. 29 Sep 1720, Horg, Haltdalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 29 Mar 1801, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 80 years) 
    Relationship Birth 
    Married 27 Jun 1739  Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [3, 6, 8, 9, 10
    • Copuleret Hans Brinkmand og Anna Catharina Bernhoft av biskop Hagerup (dvs biskop i Trondheim Eiler Hagerup).

      De skal ha fått 12 barn sammen (ifølge Singsåsboka). [3, 6, 7]
    Brinchmann Hans A og Anna Catharina Bernhoft viet 1739 Støren.jpg
    Brinchmann Hans A og Anna Catharina Bernhoft viet 1739 Støren.jpg
    Kirkebok.
    Family ID F858  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Johanna Andrea Henningsdatter Floer, "Brinchmann",   b. 17 Mar 1763, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 22 Oct 1815, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 52 years) 
    Engaged 18 Jun 1786  Røros kirke, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Trolovet. 
    Married 14 Nov 1786  Røros kirke, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [3, 10, 11
    • Sidene fra vielser i 1787 er borte fra kirkebøkene, men - Micheel Brinchman - står såvidt nevnt under nr. 24. gift i Røros kirke i 1786. [11]
    Brinchmann Michael og Johanna Flor viet 1786 Røros.jpg
    Brinchmann Michael og Johanna Flor viet 1786 Røros.jpg
    Kirkebok.
    Children 
    +1. Hans Brinchmann,   b. Bef 02 Mar 1787, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 27 Mar 1856, Bergen, Hordaland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 69 years)  [Birth]
    +2. Henning Floer Brinchmann,   b. Bef 07 Jul 1791, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 03 Oct 1859, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 68 years)  [Birth]
     3. Fredrik Christopher Bernhoft Brinchmann,   b. Bef 28 Apr 1793, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. Bef 1 Feb 1795, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  (Age < 1 years)  [Birth]
    +4. Anne Cathrine Brinchmann, "Dass",   b. Bef 29 Jun 1794, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 14 Dec 1849, Lurøy, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 55 years)  [Birth]
    +5. Christopher Bernhoft Brinchmann,   b. 30 Jun 1795, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 04 Jul 1865, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 70 years)  [Birth]
    +6. Anna Magdalena (Anne Malene Norman) Brinchmann, "Andreassen",   b. 29 Mar 1799, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 27 Nov 1863, Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 64 years)  [Birth]
     7. Fredrik Christian Bernhoft Brinchmann,   b. 11 Sep 1805, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 1851, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 45 years)  [Birth]
    Last Modified 28 Jun 2018 
    Family ID F291  Group Sheet  |  Family Chart

  • Photos
    Brinchmann Michael Stub personfoto.jpg
    Brinchmann Michael Stub personfoto.jpg
    Kontrollør og hyttemester på Røros Michael Stub Brinchmann (1760-1828).

  • Sources 
    1. [S1165] Kirkebok Haltdalen/Holtaalen, Sør-Trøndelag (Reliability: 3).

    2. [S896] Bok: Rektor Alexander Brinchmann, Sverre Berg, (1982) (Reliability: 1).

    3. [S284] Bok: Stamtavle over slægten Bernhoft, Emilie Bernhoft, (J.Chr. Gundersens Bogtrykkeri 1885) (Reliability: 2).

    4. [S60] Norge: 1801 Folketelling, (Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, 28.11.1880 - 01.02.1801) (Reliability: 2).

    5. [S1160] Kirkebok Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag (Reliability: 3).

    6. [S1162] Kirkebok Støren, Sør-Trøndelag (Reliability: 3).

    7. [S781] Singsåsboka, (1966) (Reliability: 2).

    8. [S831] Biografier om Geistligheten i Trondheims stift, Andreas Erlandsen, (Mellom 1844 og 1855) (Reliability: 2).

    9. [S731] Lassens samlinger, År (Reliability: 1).

    10. [S1425] Dødsfall i Norge 1763-1825, J.Gløersen (Reliability: 2).

    11. [S1166] Kirkebok Røros, Sør-Trøndelag (Reliability: 3).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2019.

Maintained by Tor Kristian Zinow.