| Name |
Kjeld Lauritsen Stub |
| Birth |
10 Dec 1607 |
Varberg, Hallands län, Sverige  [1, 2] |
| Gender |
Male |
| Education |
Bef 1626 |
København, Sjælland, Danmark [1] |
| København skole. |
- Kjeld gikk skole i Landskrona og Slagelse, og gikk ut av København skole i 1626. [1]
|
| Occupation |
Bef 1631 |
Brabant, Belgia |
| I den tysk-romerske keiserrikets hær. |
- I den tysk-romerske keiserrikets hær, og avanserte til ingeniørkaptein i keiserlig krigstjeneste i Brabant, men tok avskjed i 1631, da han begynte å studere i København.
|
| Occupation |
1631 |
København, Sjælland, Danmark [1] |
| Øverste hører ved København skole. |
- Etter et par år dro Kjeld utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informatør for den norske adelsmann Gunde Langes barn, og dessuten understøttet av Ove Gjedde.
Senere som informatør for stattholder Christoffer Urnes barn. [3]
|
| Education |
1632 |
Leiden, Zuid-Holland, Nederland [1] |
| Stud. math. |
| Occupation |
1635 |
Kristiania, Oslo, Norge [1] |
| Sokneprest i Trefoldighetskirken. |
- Det Kristiania som kom til å bli arbeidsstedet for denne vår første utøver av Gutenbergs kunst, var en ganske ny og fersk by, bare 19 år gammel og uten synderlig rikt kulturliv. Innen den kirkelige verden rådet kiv og splittelse, og noen bokproduksjon utenom den religiøse var det lite tale om. Skolevesenet var riktignok i 1636 blitt styrket ved opprettelsen av et gymnasium, hvor bl.a. en jyde, teologen Niels Svendssøn Chronich, ble ansatt som lektor noen år seinere.
I årene 1635–1641 var Kjeld Stub byens sokneprest, men han ble forvist til Ullensaker etter en strid med borgermesteren Laurits Ruus, og etter ham kom Trugels Nilssøn i sokneprestembetet.
Niels Chronich var en ivrig sekterisk taler og trådte opp mot prestene med kritikk og angrep. Med Trugels Nilssøn lå han i strid i hele 10 år, delvis beskyttet av Hannibal Sehested, kong Christian 4's svigersønn, som ble stattholder i Norge i 1642.
Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk:
I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om
...at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche.
Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget.
I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han - Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet - Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.
Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder:
En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644 - med - Et lidet Prognosticon - eller - Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn.
I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica.
Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på 8 digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9.000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk.
Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig 3 små trykk, et sørgevers på 7 sider, en vise om den ytterste dommedag på 8 sider og endelig, som det viktigste av de 3 trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.
Videre skriver Munthe:
Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk.
Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side 2. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5.610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik 2's død (noe som må være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian 4's fødsel og 41 år etter at - den utvalgte prins - Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket:
Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord.
For januar er visdommen denne:
Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.
For april har livserfaringen resultert i denne sentens:
I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide.
Litt mer resignert er det for august:
I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin.
Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f.
Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.
I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken.
Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt:
Lørdagen 24.februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav og F som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således 2 søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre - evighetskalendre - men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.
Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom:
Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644.
Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakker gikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler.
Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.
I året 1644 ventet man 2 solformørkelser, 27.februar
...ganske fuldkommen oc skreckelig at see, og 22.august.
Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at 2 medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.
I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem.
Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originalt arbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv.
Så langt Gerhard Munthe.
Rasch fortsetter:
Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk - Postilla Catechetica - planlagt i 8 bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29.september 1643, hvilket ikke ble tilfelle.
Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i at Tyge den 20.desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp - med en anseelig Sum Penge. Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643.
For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.
Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3.april 1644, der - Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn.
Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han 1 eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr.
Videre forlanger han så mange ris papir - af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir.
Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker.
Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet:
1) sitt manuskript tilbakelevert,
2) det papir som er i behold og
3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.
Ved konsistoriets møte den 11.mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt 4 geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs 12 prekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble - Predikestolen forbudt. Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet.
Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte - Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh.
Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet.
I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale:
Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt.
Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.
|
| Education |
12 May 1635 |
København, Sjælland, Danmark [1] |
| Magister. |
- Decanus M. Jakob Matthiesen creerede 19 Magistre bl.a. Chilianus Laurentii Stubæus.
Hentet fra H.F.Rørdams Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660. [1]
|
| Occupation |
1641 |
Ullensaker, Akershus, Norge [1, 2] |
| Sokneprest. Han hadde i krigen 1644-1645 militær befaling. |
| Occupation |
1643 [1] |
| Stattholder Hannibal Sehesteds kammerraad. |
- Stattholder, lensherre i Akershus og riksråd Hannibal Sehested ga Ullensaker-presten Kjeld Stub, under felttoget 1644-1645, ansvaret for å lede iherdig agitasjon de første månedene av feiden.
Ved siden av fikk Kjeld Stub, som hadde krigstjeneste-erfaring som ingeniørkaptein, oppdrag å lede grensebevokningen mot Sverige helt nord til Røros.
Kjeld Stub ledet byggingen av skanser langs grensetraktene i Sør-Norge.
Stub motarbeidet i flyveblad og skrifter den svenske agitasjon i Norge. Blant annet utga han - Aggershusiske acters første quartaels summariskbeskriffuelse - i 1644. [1]
|
| Occupation |
1647 [1] |
| Prost over øvre Romerike og Solør. |
- Norske Kongebrev 1663-1664: 10.januar 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 111a-b:
Brev til Iver Krabbe. Han har meddelt at det ikke fins personer nok i kapitlet i Kristiania til å dømme innstevnte saker, og får beskjed om å oppnevnefølgende meddommere:
Even Bårdsen, sogneprest til Løten og prost over Hadelands prosti, Kjell Lauritsen Stub, sogneprest til Ullensaker og prost over Øvre Romerike, Søren Nilsen, sogneprest til Rakkestad og prost over Øvre Borgesyssel, Augustinus Ambrosius, sogneprest til Våle og prost over Tønsbergs prosti, Christian Dop, sogneprest til Sandar og prost over Brunla og Numedal, og Jesse Madsen, sogneprest til Skien og prost over Nedre Telemark.
|
| Death |
20 Apr 1663 |
Ullensaker kirke, Akershus, Norge [1, 2] |
- Sgr. Kield Stub er ved Døden afgangen Ao 1663 den 20 Aprill under Prædiken Anden Paaske dag. Liiged blev needsadt i Uldenagers Kirke.
Det finnes flere anekdoter om Kjeld Stub, som blant annet er å finne i Ullensaker, en bygdebok og i barnebarnet, prost Michael Stubs opptegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt, i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, 1947-1948. Utdrag:
Denne merkværdige Mand er fød i Warberg i Halland, da en Dansk provintz, circa initium seculi XVII af velformuende enten Magistrats eller Borgerfolk (det ærindrer jeg iche tilfulde) hvilke gave hamførst hiemme en god Education, og efter Alders Maade lode ham ved habile Præceptores vel instruere in Humanioribus; siden forsendte ham til Universitetet i K:hafn, hvor han under de bekendte grundlærde Mænd, der da vare, fortsatte sine Studia, særdeles det Mathematiske, som han besynderlig excolerede, sustinerede sine Examina og promoverede til Magister Graden.
Derpaa efter vel absolverede Studia fik han lyst til at besøge fremmede Academier baade i Tyskland og i Holland, derfra reyste han til Paris i Frankrige, hvor han blev kiendt af den der daværende premier Ministre Cardinal Richelieu, som formedelst hans Mathematiske sciener og stor Kundskab i fortificationen bragte ham til at appliciere sig til rem militarem, da han i kort tiid avancerede til Capitaine; men efter nogle Aar forlod han Frankrige og reyste Hiem igien, forsyned med en priiselig Dimission og Afsked derfra. Siden veed jeg iche hvad han har præsteret o forommeldte metier, uden dette, at den Skandsen Hvalfisken ved Wismar har han været Mester for at anlægge. Men derefter har han begyndt at fatte andre Tanker, qviterede sine militaire griller, nedlagde sin Capitaine character, slog sig gandske til Studium Theologicum, og ved idelig Øvelse i Prædikestolen blev agted værdig til at kaldes til Stifts Provst og Sognepræst i den nye opbygde Stad Christiania, efterat den gamle Opsloe ved Ildebrand var lagt i Aske.
Men her kan jeg ikke forbigaae en artig passage som arriverede ham, medens han var Præst i Christiania. En af hans gamle Camerader kom reysende did, og Dagen efter hans Ankomst, som var en Søndag, gik han i Kirken, og der han da strax kiendte igien sin gamle ven, der kom op paa Prædikestolen at prædike, raabte han af forundring overlydt: Kilian! wer Teuffel hat dich auf den Kantzel gefürht!
Efter nogle Aar fik han mere Behag til Landet og at forlade Christiania, dertil foranlediget af Magistratens chicaner, som contrecarrerede ham i de Anstalter, han vilde indrette i Kirkestaten, og derover blev kaldet til Sognepræst for Ullensager og tillige til Provst over øvre Romerige, Oudalen og Saaler. Imidlertid var han meget yndet og afholden af Hannibal Sehested, da værende Staholder i Norge, der brugte ham som sit Raad formedelst hans Erfarenhed i Stats og Krigs Sager, og erholdt ved ham den Character af Cammer Raad, som de Svenske siden raillerede med, kaldende ham Generalens Camerade. Den gode Herre beærede og denne sin Mignon ofte med Besøg paa Ullensager, ofte uden suite, som eengang, da han uforsiktig gik igiennem Gaards Porten, hvor to store Hunde stode en paa hver Side, hvilke nær hafde forrasket, revet og bidt ham, hvis ikke folket i en Hast hafde kommet at redde.
Da den sidste Krig i Christi. 4ti tid begyndtes ved den Svendske General Torstensens uformodentl: Indfald i Holstein 1643, og Norge derpaa kort derefter blev angrepet af de Svendske, da af Mangel paa gode høye Officerer maatte Mag. Kiel Stub deran, og blev overtalt af sin store Velynder Statholderen formedelst den trængende Nød at giøre Krigstieneste, hvortil hans Bestaltning, som ganske rigtig er conserveret, her og efter Originalen udcopieret, saa lyder: (Bestallingsbrevet)
Tituler som Kongen benaadet ham med i Hans rescripter til ham, lyder saaledes:
Os Elskelig Magister Kiel Stub LandObriste, Directeur, KrigsAssistentz og Landpassernes øverste Inspecteur fra Bahuus til Trondhiem i Norge, Provst over Øvre Romerige, Oudalen og Saaler og Pastor til Ullensager. Derforuden forvalter over alle oplandske Bergverke.
Hvorvidt dette sidste har strekket sig, veed jeg iche at give nogen Beskeed om, det er troeligt som titulen lyder, at hans Auctoritet har haft nogen influense der, som en befaren Mand i Metalurgien. Men at han med all flid og underdanigst Nidkierhed har forrettet dette sit anbetroende vigtige KrigsEmbede kiendes nok deraf, at fienden ikke alleeneste med nogen fordeel kunde angribe Norge, men endog at de Norske med Success giorde Indfald i Sverige, hvortil og hans gode Anstalter meget contribuerede, i hvorvel han hafde Aarsage at conservere sin Person, som de Svendske i særdeleshed efterstræbede og lurede paa og udspredde allevegne deres Trudsler derom, saa det er troel: at han moxen hafde løbet samme fare som den i Historien fameuse Jeane d'Ark eller la Puelle d'Orleans, da de Engelske finge hende fat, hvis de efter Ønske hafde faaet ham i Klørne. Han sparede ogsaa iche sin formue til fædrenelandets beste, men frivillig gav en anseelig Krigsstyr, i det han paa egen Bekostning udhyrede 12 velbevæbnede Ryttere i feltet. Hans Canton var ordinairement ved Wingers fæstning, dog recognoserede han jæfnl. heele Grændsen, og altid i sorte Klæder habillieret.
Men da Krigen endtes, var ogsaa hans Pung tom, og af en velbeholden blev han en fattig Mand, som ventelig kunde være af de store depenser, som hans krigs forfatning udfordrede. Til noget vederlag derfor blev ham vel allernaadigst accorderede et par Kongetiender, men som baade Kongen og han selv døde strax derpaa, blev den Benaadning igien indtrokken, og hans Børn nøde ingen frugter deraf, hvortil vel det interregnum efter sl. Chr. 4 og den Confusion i Regieringen, da var, meget contribuerede. [1]
|
| Person ID |
I1562 |
My Genealogy |
| Last Modified |
12 Nov 2024 |
1607 - 1663 (55 years)