Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugås, Schøyen, Møller, Skrogstad, Vibe, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hoff, Hiorth, Linge, Hytten, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Holteberg, Haakenby, Coucheron, Irgens etc.

Kjeld Lauritsen Stub

Male 1607 - 1663  (55 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Kjeld Lauritsen Stub 
    Born 10 Dec 1607  Varberg, Hallands län, Sverige Find all individuals with events at this location  [1, 2
    Gender Male 
    Education Bef 1626  København, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location  [1
    København skole. 
    • Kjeld gikk skole i Landskrona og Slagelse, og gikk ut av København skole i 1626. [1]
    Occupation Bef 1631  Brabant, Belgia Find all individuals with events at this location 
    I den tysk-romerske keiserrikets hær. 
    • I den tysk-romerske keiserrikets hær, og avanserte til ingeniørkaptein i keiserlig krigstjeneste i Brabant, men tok avskjed i 1631, da han begynte å studere i København.
    Occupation 1631  København, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location  [1
    Øverste hører ved København skole. 
    • Etter et par år dro Kjeld utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informatør for den norske adelsmann Gunde Langes barn, og dessuten understøttet av Ove Gjedde.

      Senere som informatør for stattholder Christoffer Urnes barn. [3]
    Education 1632  Leiden, Zuid-Holland, Nederland Find all individuals with events at this location  [1
    Stud. math. 
    Occupation 1635  Kristiania, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Sokneprest i Trefoldighetskirken. 
    • Det Kristiania som kom til å bli arbeidsstedet for denne vår første utøver av Gutenbergs kunst, var en ganske ny og fersk by, bare 19 år gammel og uten synderlig rikt kulturliv. Innen den kirkelige verden rådet kiv og splittelse, og noen bokproduksjon utenom den religiøse var det lite tale om. Skolevesenet var riktignok i 1636 blitt styrket ved opprettelsen av et gymnasium, hvor bl.a. en jyde, teologen Niels Svendssøn Chronich, ble ansatt som lektor noen år seinere.

      I årene 1635–1641 var Kjeld Stub byens sokneprest, men han ble forvist til Ullensaker etter en strid med borgermesteren Laurits Ruus, og etter ham kom Trugels Nilssøn i sokneprestembetet.

      Niels Chronich var en ivrig sekterisk taler og trådte opp mot prestene med kritikk og angrep. Med Trugels Nilssøn lå han i strid i hele 10 år, delvis beskyttet av Hannibal Sehested, kong Christian 4's svigersønn, som ble stattholder i Norge i 1642.

      Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk:

      I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om

      ...at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche.

      Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget.

      I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han - Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet - Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.
      Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder:

      En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644 - med - Et lidet Prognosticon - eller - Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn.

      I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica.

      Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på 8 digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9.000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk.

      Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig 3 små trykk, et sørgevers på 7 sider, en vise om den ytterste dommedag på 8 sider og endelig, som det viktigste av de 3 trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.

      Videre skriver Munthe:

      Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk.
      Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side 2. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5.610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik 2's død (noe som må være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian 4's fødsel og 41 år etter at - den utvalgte prins - Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket:

      Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord.

      For januar er visdommen denne:

      Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.

      For april har livserfaringen resultert i denne sentens:

      I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide.

      Litt mer resignert er det for august:

      I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin.

      Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f.
      Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.

      I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken.
      Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt:

      Lørdagen 24.februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav og F som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således 2 søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre - evighetskalendre - men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.

      Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom:

      Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644.

      Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakker gikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler.

      Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.

      I året 1644 ventet man 2 solformørkelser, 27.februar
      ...ganske fuldkommen oc skreckelig at see, og 22.august.

      Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at 2 medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.

      I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem.

      Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originalt arbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv.
      Så langt Gerhard Munthe.

      Rasch fortsetter:

      Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk - Postilla Catechetica - planlagt i 8 bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29.september 1643, hvilket ikke ble tilfelle.

      Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i at Tyge den 20.desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp - med en anseelig Sum Penge. Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643.
      For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.
      Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3.april 1644, der - Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn.
      Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han 1 eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr.
      Videre forlanger han så mange ris papir - af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir.
      Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker.
      Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet:

      1) sitt manuskript tilbakelevert,
      2) det papir som er i behold og
      3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.

      Ved konsistoriets møte den 11.mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt 4 geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs 12 prekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble - Predikestolen forbudt. Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet.
      Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte - Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh.

      Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet.

      I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale:

      Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt.

      Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.
    Education 12 May 1635  København, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location  [1
    Magister. 
    • Decanus M. Jakob Matthiesen creerede 19 Magistre bl.a. Chilianus Laurentii Stubæus.

      Hentet fra H.F.Rørdams Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660. [1]
    Occupation 1641  Ullensaker, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2
    Sokneprest. Han hadde i krigen 1644-1645 militær befaling. 
    Occupation 1643  [1
    Stattholder Hannibal Sehesteds kammerraad. 
    • Stattholder, lensherre i Akershus og riksråd Hannibal Sehested ga Ullensaker-presten Kjeld Stub, under felttoget 1644-1645, ansvaret for å lede iherdig agitasjon de første månedene av feiden.
      Ved siden av fikk Kjeld Stub, som hadde krigstjeneste-erfaring som ingeniørkaptein, oppdrag å lede grensebevokningen mot Sverige helt nord til Røros.

      Kjeld Stub ledet byggingen av skanser langs grensetraktene i Sør-Norge.

      Stub motarbeidet i flyveblad og skrifter den svenske agitasjon i Norge. Blant annet utga han - Aggershusiske acters første quartaels summariskbeskriffuelse - i 1644. [1]
    Occupation 1647  [1
    Prost over øvre Romerike og Solør. 
    • Norske Kongebrev 1663-1664: 10.januar 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 111a-b:

      Brev til Iver Krabbe. Han har meddelt at det ikke fins personer nok i kapitlet i Kristiania til å dømme innstevnte saker, og får beskjed om å oppnevnefølgende meddommere:

      Even Bårdsen, sogneprest til Løten og prost over Hadelands prosti, Kjell Lauritsen Stub, sogneprest til Ullensaker og prost over Øvre Romerike, Søren Nilsen, sogneprest til Rakkestad og prost over Øvre Borgesyssel, Augustinus Ambrosius, sogneprest til Våle og prost over Tønsbergs prosti, Christian Dop, sogneprest til Sandar og prost over Brunla og Numedal, og Jesse Madsen, sogneprest til Skien og prost over Nedre Telemark.
    Died 20 Apr 1663  Ullensaker kirke, Ullensaker, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2
    • "Sgr. Kield Stub er ved D?den afgangen Ao 1663 den 20 Aprill under Pr?diken Anden Paaske dag. Liiged blev needsadt i Uldenagers Kirke." Det finnes flere anekdoter om Kjeld Stub, som blant annet er ? finne i 'Ullensaker, en bygdebok' og i 'Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt.' i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, 1948. [1]
    Person ID I1562  My Genealogy
    Last Modified 20 Jun 2018 

    Father Laurits Kjeldsen Stub,   b. Abt 1565,   d. 20 Apr 1633, Varberg, Hallands län, Sverige Find all individuals with events at this location  (Age ~ 68 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Margrete Hansdatter, "Stub",   b. Abt 1575 
    Relationship Birth 
    Married Bef 1607 
    Family ID F895  Group Sheet  |  Family Chart

    Family 1 Maren Michelsdatter Aalborg,   b. 1612, Vang, Hamar, Hedmark, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 09 Feb 1669, Hauger gård, Kløfta, Ullensaker, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 57 years) 
    Married 1653 
    • Gift 3.gang 1653 med Maren, Dotter af Hr. Michel Andersen, Præst til Wang i Aggerhuus Stift, efterlod 3 Børn (Michael, Catharina og Gunild).
    Children 
     1. Michel Kjeldsen Stub,   b. 27 Apr 1651,   d. 25 May 1682  (Age 31 years)  [Birth]
    +2. Katharina Kjeldsdatter Stub,   b. 05 Jul 1653,   d. 27 Apr 1731, Halden, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 77 years)  [Birth]
    +3. Gunhild (Gunille) Kjeldsdatter Stub,   b. 27 Dec 1654, Ullensaker, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location,   d. Bef 04 Oct 1717, Spydeberg, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age < 62 years)  [Birth]
    Last Modified 30 Aug 2016 
    Family ID F892  Group Sheet  |  Family Chart

    Family 2 Catharina Nielsdatter Glostrup,   b. Abt 1615,   d. 1641  (Age ~ 26 years) 
    Married 1636 
    Children 
     1. Niels Kjeldsen Stub,   b. 02 May 1637, Kristiania, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 1720, Halden, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 82 years)  [Birth]
     2. Dorothea Kjeldsdatter Stub,   b. 10 Mar 1638,   d. Jul 1638  (Age 0 years)  [Birth]
     3. Laurits Kjeldsen Stub,   b. 27 Feb 1639,   d. 01 Mar 1639  (Age 0 years)  [Birth]
    Last Modified 3 Mar 2015 
    Family ID F893  Group Sheet  |  Family Chart

    Family 3 Gunhild Andersdatter, "Stub",   b. Abt 1615, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 1648  (Age ~ 33 years) 
    Married 1644 
    • Gift 1644 med Gunild, Borgem. Anders Olsens og Berre R. Schøllers Dotter, død 1648.

      Hun efterlod 3 Sønner (Hannibal, Lauritz og Matthias Stub).
    Children 
     1. Hannibal Kjeldsen Stub,   b. Aft 1641,   d. 16 May 1695, Kristiania, Norge Find all individuals with events at this location  (Age < 52 years)  [Birth]
     2. Laurits Kjeldsen Stub,   b. 31 Oct 1643,   d. 16 May 1677, Ullensaker, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 33 years)  [Birth]
     3. Mathias Kjeldsen Stub,   b. 1647,   d. 1696  (Age 49 years)  [Birth]
    Last Modified 30 Aug 2016 
    Family ID F894  Group Sheet  |  Family Chart

  • Sources 
    1. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).

    2. [S284] Bok: Stamtavle over slægten Bernhoft, Emilie Bernhoft, (J.Chr. Gundersens Bogtrykkeri 1885) (Reliability: 2).

    3. [S75] Kirkebok Domkirken Stavanger, Rogaland (Reliability: 1).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2019.

Maintained by Tor Kristian Zinow.