| Name |
Lars Hansen Narum |
| Suffix |
"Wold" |
| Birth |
Bef 17 Dec 1758 |
Nårum (Narum), Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge  [1, 2] |
| Christening |
17 Dec 1758 |
Fluberg kirke, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge [3] |
| Gender |
Male |
| Confirmation |
3 Oct 1773 |
Land, Oppland, Innlandet, Norge [3] |
| Konfirmert Lars Hansen Lien 15 år Dom: XVII p. Trinitatis. |
| Occupation |
1781 |
Kristiania, Oslo, Norge [4, 5, 6] |
| Skoleholder ved Fattigvæsenet, Sagbanken. Tihold på Vaterland. |
- I 1742 fikk man en fattigstue i Kristianias forstad Vaterland.
Aksel Stub sluttet som skoleholder der i 1771, men fortsatte som leser i fattighuset til sin død i 1783.
I østre distrikt begynte fra 30.mai 1775 skoleholder Woldsted med årlig lønn på 50 riksdaler, og 20 riksdaler årlig til brenneved og husleie. Skoleholder Woldsted ble 17.november 1779 innkalt til fattigkommisjonen på Kristiania rådstue, og fikk utrykkelig advarsel for - slette forhold i denne hans tjeneste - og - såfremt Woldsted ikke forandrer sitt liv og levnet til orden og skikkelighet, flittig underviser og oplærer barna.. må han vente sig uten videre omstendighet fra denne tjeneste aldeles å vorde utsatt. Det endte med at Woldsted måtte slutte som fattigskolens skoleholder i februar 1781.
De ubemidledes barn, eller fattigskolens barn, som gikk i den Frie skole (fattigskolen) fikk en ny skoleholder fra 1.mars 1781. Det var Lars Hansen Wold, som fikk 70 riksdaler til årlig lønn med ved og husleie.
Det er beskrevet underliggende om forholdene ved Kristianias oppfostringshus, som nok ikke var så ulikt fattighusets skole. Om undervisningen på sistnevnte sted er det skrevet - at barn undervises og anføres til arbeide, som efter deres alder og bekvemhet fornemlig vil bestå i å spinne og binne, så vil det ikke uten alt for stor bekostning og vidløftighet la sig gjøre å forene innretningen med skolevesenet, uten det kunde føie sig, at skolemesteren hadde en duelig kone, som kunde påta sig undervisningen.
Lars Wold er skoleholder når datteren Maren Birgitta blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 21.januar 1788.
Den 27.november 1789 skrev magistraten til stiftsdireksjonen:
Den ved byens almindelige fattigvesen antagne skoleholder Wold, som er tillagt 70 rd. i fattigkommisjonen i lønn, husleie og brenneved, har i herved følgende forestilling ansøkt den forbedret til 100 rd., hvorom man i forhånden har måttet gi ham fortrøstning, siden han i annet fall aldeles vilde forlate tjenesten, hvorved fattigvesenet ingen skolemester hadde hatt for de mange bar, da den efter avdøde Jon Bråd ledige plass (i vestre distrikt) enn ikke efter adskillige tillysninger i Intelligensbladet av nogen duelig og tjenlig er blitt søkt, og altså ikke har kunnet besettes (fordi den var for liten). Hvor ugjerne fattigkommisjonen for denne sinde ser fattigvesenets utgifter forøket, kan man dog ikke annet enn foreslå skoleholder Wold ommedelte ansøkning til de høie herrer direktørers bifall og medholdige resolusjon, hvorom av anførte viktige årsaker anholdes.
Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 16.oktober 1790.
Senere, den 18.november 1790 skrev magistraten igjen til stiftsdireksjonen, fordi det var forlangt opplysninger om skoleforholdene i Norge:
I den senere tid, da den forfinede yppige levemåte har forjaget al stadighet, alvorlighet og lyst til de møisommelige forretninger som skolevesenet medfører, er av mangel på duelige lærere neppe skyggen av denne innretning tilbake. Til å besette den første har ingen annen leilighet været å finne enn å la skolemesteren i Opfostringshuset anta fattige borgerbarn, som til fri skolegang har været trengende og å tillegge ham den ommeldte lønn (hele 40 rd.). Fattigskolen i det vestre distrikt har og nogen år været ledig, uten at nogen efter tillysning i Intelligenssedlen har meldt sig der kunde legitimere sig og erkjennes duelig og pålitelig. Den i østre distrikt holdes av en bondekarl, som av mangel på annet subjekt måtte antas og bestrider barnas undervisning i begge distrikter...
Stiftsdireksjonen hadde nok ikke møte med fattigkommisjonen og magistraten om fattigskolene. Pengespørsmålet spilte inn, og for stiftsdireksjonen innrømmet i 1791 at en lærer som skulle holde ved og skaffe husrom burde ha 150 riksdaler årlig, men at de 2 år tidligere syntes det at Wold forlangte 100 riksdaler var for drøyt. Og dette for en mann som den senere biskop Neumann i 1806 roste for sin dyktighet! Det går stadig igjen dette med pene talemåter om hvilken viktig sak skolevesenet var, men i gjerning viste de noe annet. Man talte om det møysommelige skolearbeidet, men fant at lærere burde lønnes slett.
Den 23.april 1791 skrev fattigkommisjonen:
Skoleholderen ved byens almindelige fattigvesen, Wold, har opsagt sin tjeneste, da han antatt i like tjeneste ved Bærums verk på bedre vilkår enn ham her har været tilstått, hvilket har forårsaget så meget større forlegenhet, som han nu var den eneste tilbakeværende. Denne forlegenhet er av mig, Sverdrup, avhjulpet ved å overlate skoleholderen på Grønland, Abraham Gårder, som i flere år har avlagt prøver på duelighet og flittighet med barnas undervisning, og derhos udmerket sig av en ordentlig og skikkelig vandel. Men han har på ingen annen måte villet anta tjeneste ved byens fattigvesen, enn å nyte 120 rd. årlig lønn og fritt hus. Ennskjønt den forrige skoleholder i alt ikkun har været tillagt 100 rd. av fattigkassen, så har man ikke kunnet ta i betenkning å innvilge Gårders fordring, især da en duelig skoleholder ikke for ringere lønn annensteds fra kan has, og derfor på de høie herrer direktørers approbasjon tilstått ham samme.
Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 23.november 1791.
Lars Hansen Wold forble skoleholder til flyttetid våren 1792. [4, 5]
- .
Om Kristiania oppfostringshus:
Prinsippet om at enhver som kunne betale skulle betale for undervisning av sine barn, ble i lang tid fulgt etter Kristianias grunnleggelse, uten at man sørget for undervisning av de barn som var fra hjem hvor man intet kunne avse til betaling for undervisning, og hvor evne og lyst til å skaffe det nødvendige til barnas underhold mang en gang var mindre enn liten. Fra mikkelsdag 1688 skulle først Kristian V's norske lov tre i kraft, og overformynderne skulle ha sørget for å få barn til skole fra slike hjem.
Tilstanden i Københavns skoleområde, som knapt var bedre enn Kristianias i denne tiden, ble beskrevet 4.juli 1707 fra Sjællands biskops overhøring av barn i den dansk-norske hovedstaden. Han fant dem grovt uvitende i de religiøse sannheter, og samtidig påpekte han at skolemestrenes uvitenhet deri var stor. Det ble derfor pålagt skoleholdere å møte frem hos sin sokneprest for at han skulle kunne overhøre dem, og ingen skulle magistraten kunne ansette utenom de skoleholdere som presten fant dyktige nok.
Innsamling av penger til et hjem for foreldreløse barn i Kristiania ble startet i kirken allerede før 1700, og mange ga da de så at pengene også gikk til å skaffe fattige barn undervisning. Den første tiden ble penger brukt for tukthusets mangeartede virksomhet, men kravet om pengenes rette seiret til slutt.
Den 1.oktober 1778 kunne 25 gutter og 25 jenter få et hjem i Waisenhusets gård ikke lang unna festningsmurene i Kongens gate. Magistraten søkte 28.august 1779 om å få det såkalte Brockenhuusiske gård gitt av det offentlige til Kristiania oppfostringshus, og 20.oktober 1780 falt kongelig resolusjon om betaling av vederlag for gården, og at den skulle tilhøre Kristiania oppfostringshus.
Klokker på Toten, studiosus Lars Hornberg, ble antatt som oppfostringshusets lærer og økonom, og hans hustru skulle hjelpe han i hans gjerning, ifølge den 13 siders skrevne instruksen. Lønnen for undervisningen var 100 riksdaler årlig, 100 riksdaler årlig til brenneved og lys, og 25 riksdaler årlig for hvert barn skulle dekke økonomiutgiftene.
En lege var vel med i forfattelsen av spisereglementet, som også gir innblikk i datidens kulturoppfatning. Barna skulle ha - tilstrekkelig mat, god og vel tillavet spise. Samme skal bestå til frokost om morgenen i varmt øl og brød, til middag 2 retter mat, efter omstendighetene avvekslende av suppe, kål og erter med kjøtt til, melkevelling med fisk til, og andre sådanne retter som tjenligst og gavnligst eragtes. Om eftermiddagen gis de mindre barn under 12 år et stykke brød med ost til, men de eldre får imellem måltidene intet. Til aftensmåltid gis avvekslende mel- og gryngrøt med melk eller øl til, melkepapp eller andet sådant, og dertil er rett av kjøtt eller fisk, og undertiden smør eller ost med brød til. Til middags- og aftensmåltidene gis flatbrød av blandet byg- og havremel, men de som får imellem måltidene, gis rugbrød. Det overlates til eget godtbefindende enten å spise barna under ett eller å tildele hver især sin porsjon, men i begge tilfeller må sådan være tilstrekkelig og porsjonene innrettede efter barnas alder og størrelse, at de derav kan mettes. Så vel til middags- som aftensmaten, og efter fornødenhet om eftermiddagen, gis barna godt, sundt og velkokt øl, hvoruti så vel porsjonen som hvor ofte rammes efter barnas forlangende og efter beste samvittighet, at de ei lier tørst og klage derover høres.
Skoletiden om vinteren var fra klokka 8 til 12, deretter igjen fra klokka 13 til 16. Om sommeren fra klokka 7 til 11, deretter fra klokka 14 til 17. Lørdager var det undervisning kun 1 time, og de øvrige timene av dagen ble brukt til - adskillig nyttig håndgjerning. Guttene skulle binde strømper, sy, lappe og stoppe sine klær, mens jentene skulle læres opp til å kunne sy all slags søm, spinne både ullent og linnet, og binde for sin egen fornødenhet såvel som for guttenes, og endelig anføres til alle slags husgjerninger - således, at, når de efter å ha været til konfirmasjon og kommer ut fra denne stiftelse, de da kan forsvare tjeneres plass hos bra folk som måtte forlange dem i tjeneste. [4]
|
| Event-Misc |
15 Mar 1784 |
Kristiania, Oslo, Norge |
| Brødre og skoleholdere nevnt sammen ved skifte etter tugthusklokker Peder Amundsen Gaarders hustru. |
- Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48
|
| Event-Misc |
22 Nov 1784 |
Kristiania, Oslo, Norge |
| Brødre og skoleholdere nevnt sammen ved skifte etter klokker Peder Amundsen Gaarder. |
- Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48
|
| Residence |
Bef 1787 |
Kristiania, Oslo, Norge |
| Stoergaden |
- Fra Fortegnelse over hva Brand-Redskaber et hvert Huus eller Gaard i Christianiæ Bye og Forstæder, paa egen Bekostning, skal være forsynet med og altiid have i forsvarlig og god Stand, der i Kjøb, Salg, Mageskifte eller Arv skal følge Huuset i Følge Brand-Anordningen af 24 Februarii 1714, i hvis Mangel Huus-Eyerne vil upaatvivelig være forfaldne i den Mulct høystbemeldte Anordning bestemmer. Forfattet i Christiania af den samlede Brand-Inqvisition og approberet af Stadens Magistrat den 17 Julii 1787.
Her nevnes Lars Hansen Wold under Forstæderne i Stoergaden Husets No.225 under Saugbanken. Han oppfyller brannvernbeholdningen med sine 2 Spand, 1 Stige, 1 Hage, 1 Lygte og 1 Øse.
|
| Occupation |
Abt 1787 |
Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge [1, 2, 7, 8] |
| Skoleholder ved verket til han søkte avskjed i 1818. |
- Om Jernverket:
Grunnlagt i 1609-1610 med Kongen som eier. Solgt til privat aktør i 1624, og var fra 1664 i familien Kreftings eie i noe over 100 år. Kjøpt på auksjon av Friederich Clausen i 1766, som overlot ledelsen til sin sønn Conrad Clausen. Etter Conrads død 20.mai 1785 giftet hans enke seg opp igjen med kammerjunker Frederik Julius Kaas, som da ble verkets nye eier. Den neste eier fra 1791 var Peder Anker fra Bogstad, og fra 1824 grev Herman Wedel-Jarlsberg, som var gift med Ankers datter Karen. Søstrene Harriet, Caroline og Elise Wedel-Jarlsberg, barnebarn av Herman, overtok driften etter sin far Harald. Den eldste søsteren, Elise ble gift med Carl Otto Løvenskiold, og Bærums verk har vært i Løvenskiold-familiens eie frem til jernverket ble avviklet i 1964, etter mer enn 300 års virksomhet.
[7]
- .
Omgangsskolen på Bærums verk:
Undervisningen i omgangsskolen var lesning, religion, noe regning og litt skrivning, for de flinkeste barna. Det var ingen fullstendig klassedeling. De store og små leste høyt samtidig. Når læreren overhørte noen, leste andre så godt og høyt de kunne. Tildels ble noen av de eldste og flinkeste elevene satt til å høre på og rettlede de yngre i lesning.
Bærums Verk fikk fastskole allerede i 1773, den første fastskolen i Bærum:
Fra 1.mai 1773 ble, etter den 19-årige verkseieren Conrad Clausens bestemmelse, og i samråd med soknepresten Johan Christopher Vogelius, Bærums verk fraskilt som særskilt skolekrets med fast skole.
Plan til Skole-Væsenets forbedret Indretning paa Bærums Jærn-Værk, hvorefter Skoleholderens saavel Pligter som Løn fastsættes, paa Grund af den om Skolerne paa Landet i Norge udgangne Kongelig allernaadigste Forordning og Instruktion.
1. Til Bærums Jærn-Værks Skoleungdom bør regnes Følgende:
1. Alle Værkets Betienters, Arbeideres og øvrige paa Værkets Grund sig opholdende, deres Børn og Unge, fra 6 Aar til de blive confirmerede, — de nu beløbe sig til 82 Personer.
2. Alle Børn og Unge fra de Gaarde i Lommedalen, som ikke ligger længere end en kort Fierding Miil fra Værkets Skole af samme Alder og til Beløb for nærværende Tid 28 Personer.
2. Disse Børn og Unge bør hver Dag indfinde sig i Skolen for af Skoleholderen at undervises i Christendommens Kundskab og gode Sæder uden han af Nogen understaa sig at fordre anden Betaling end den ham i 14de Post bestemte aarlige Løn.
3. Naar Børnene i fornøden Lærdom og skikkelig Opførsel forfremmes saavidt, at de ei behøve hver Dags Undervisning, nøyes Saadanne med 2 a 3 Dages Skolegang om Ugen, dog tillades Ingen at blive aldeles borte fra Skolen, førend han til Confirmation vorder antagen, meget mindre Skoleholderen efter eget Skiøn og Tykke at indskrænke nogens Skolegang, men han bør derom adspørge Præsten og vænte hans Befaling.
4. Skoletiden fastsættes i den kongelige Instrux fra Kl. 7 til 11 Formiddag og fra 2 til 6 Efm. om Sommeren, og fra 9 til 12 Formiddag samt 1 til 4 Efm. om Vinteren.
5. Til Sinds Forfriskelse saavel for Læreren som Disciplerne tillades Skoleholderen hver Onsdags og Løverdags Eftermiddag, men ellers aldrig at give Børnene Frihed af Skolen.
6. Saasnart Børnene med mulig Stilhed og Orden er samlet paa Skolen, holdes Andagt med en Morgen-Psalme og Bønner samt bevægende Formaninger at takke Gud for hans Bevarelses-Tieneste i afvigte Nat og al sin Stund, samt tilbede sig hans Ledsagelses Haand da og altid. Paa samme Maade sluttes Skolen hver Eftermiddag.
7. Undervisningen sker efter Enhvers Alder og Begreb fra A.B.C. til Cathekisme, Evangelies og øvrige Bibellæsning, udenad læres Luthers Cathekismus, Udtoget af Christendommens Kierne og Pontoppidans Forklaring. Hver Onsdags og Løverdags Formiddag repeteres hvad i de forrige Dage er læst, og cathekiseres af Læreren.
8. Ved Undervisningsmaaden har Skoleholderen særdeles at iagttage:
1. at han ikke skielder paa Børnene, ei heller uden rigtig Aarsag og aldrig i Vrede bruger Riis, men med Sagtmodighed og Venlighed, dog altid tillige Alvorlighed, søger at tilvende sig i lige Grad deres Kierlighed og Frygt.
2. at Lærdommen kan ske med Lyst, paa det at det dyrebare Guds Ords Sæd ei alene maa spire i de Unges Forstand men tillige fæste Rødder i deres Villie, hvorfor han og ved alle Leiligheder skal foreholde dem hvor umuligt det er at torde vente Del i den Guds store Kierlighed og Velgierninger Han yder sine Tilbedere uden man formedelst en grundig Kundskab og levende Troe kaster sig ind i Naadens Arm, hvor der alene er Skierm mod Fristelsers Anløb.
9. Ved Andførselen til gode Sæder, henseer han paa det skarpeste:
1. at Uenighed, Skielsord, Banden etc. med de alvorligste Formaninger, og om samme ei frugter, da med Riis forekommes og hemmes. Skidne og revne maa han aldrig taale at see Børnene, men saasnart de komme af Skole, oversee dem og rette det feilende.
2. Overalt bør Skoleholderen baade i Skole-Tiden og Fritimerne lade det være sin dyreste Pligt og omhygeligste Bemøjelse at baade selv give sine Discipler af sit Forhold de bedste Exempler i Levnet og Lærdom samt tillige idelig bestræbe deres Opbyggelse i Gudsfrygt og gode Sæder, at han med Glæde naar Over Hyrden kalder kan levere sit Regnskab for disse Siele, der her ere givne og hisset igjen ræves af hans Haand.
10. Skoleholderen optegner ordentlig hvert Barn som søger Skolen og leverer Præsten Gienpart af samme, ved hver Uges Udgang.
11. Til Skole Sted som det beqvemmeste for Børnene udvalgt den Vaaning Micael Larsen hidtil har beboet, hvor Skoleholderen nyder en Stue og Kjøkken samt fornødne Udhuse, og hvor til Skolehuus nu er opsat en rummelig og varm Stue.
12. Brændeved medbringer Børnene til fornødne Varming.
13. Til 2de Kiørs Fødsel og 1 Tønde Sædeland er Skoleholderen anviist et Stykke Jord under Gommerud no. 8, et do. i Lade-Braaten no. 4 med herpaa lignet aarlig Afgift til Beløb 3 Rd. 3 Mk. 20 Skilling.
14. Skoleholderens aarlige Løn beregnes fra 1. May d. A.: Han modtager samme kvartaliteter paa Værkets Contoir, den bestemmes som følger:
1. Bærums Jærn Værks Eier lade betale som en uryggelig fastsat Gave for sig og Efterkommere til at lønne Stedets Skoleholder aarlig 30 Rd.
2. De øvrige Betientes og formuende Arbeideres Kontribution 30 Rd.
3. For at holde Bøn hver Søn- og Helligdag for Masofns Arbeidere aarlig 10 Rd.
Heraf betaler Værkets Skoleholder til den afskedigede gamle Jens Jacobsen saa længe han lever en aarlig Pension 10 Rd.
Bliver altsaa tilbage for Skoleholderen 60 Rd.
15. For den langt fra liggende Del af Lommedalen holder han løbende Skole 4 Gange om Aaret, hver Gang 2 Uger, paa den Tid han helst kan undværes paa Værket og nyder derfor efter Forordningen aarlig 2 Ort af hver fuld Gaard, 8 Skill. af hver Husmand og Inderst, 8 Skill. af hver Karl, 4 Skill. af hver Pige, samt til Befordring og Underholdning.
16. Befindes Værkets Skoleholder i Levnet og Lærdom at overtræde sine Pligter, afsættes han, og en dueligere i hans Sted antages, men gjøres han efter tro Tieneste udøgtig formedelst Alderdom og Svaghed, nyder han for sin Leves Tid samme Vilkaar som nu ydes Jens Jacobsen.
Denne Plan forfattet efter bedste Overlæg og med Hensigt til størst Nytte og Bekvemmelighed for dette Sted, have vi saaledes indbyrdes oprettet og stadfæstet.
Bærums Jærn Værk den 1. May 1773
Conrad Clauson. J.Chr.Vogelius.
Her ble av verkets eier Conrad Clauson ansatt Carl Fredrik Ruge som lærer/skoleholder med årlig lønn på 70 riksdaler, inkludert 10 riksdaler - for at holde Bøn hver Søn- og Helligdag for Masofns Arbeidere - klokken 8 om morgenen, fordi hyttearbeiderne ikke kom i kirken.
Tidligere hadde Ruge vært Magistrats-Skoleholder i Kristiania, og bodde i - Frue Justice Raadinde Juels Leiehus - til påsken 1772. Ved siden av bedre lønnsvilkår på verket, fikk han i tillegg jord - til 2de Kiørs Fødsel og 1 tønde Sædeland er Skoleholderen anviist et Stykke Jord under Gommerud, et do. i Lade-Braaten med herpaa ligned aarlig Afgift til Beløb 3 Rd. 20 Skilling. Han flyttet høsten 1773, med kone og sønn, opp i Verksgata, og - nyder han en Stue og Kjøkken samt fornødne Udhuse, og hvor Skolehus nu er opsat en rummelig og varm Stue.
Det var 82 elever fra Bærums verk og 28 fra nærliggende områder da skolen startet, med undervisning hver dag uken til ende.
Conrad Clausen fikk bygget i 1776 en ny stall som skolehusets nærmeste nabo, mot elven med svalgang og utskårne stolper og til 25 hester. Med slaggsteinsfjøsene med gris og krøtter, duftende gjødselshauger, kaklende høner og hanegal på den ene siden av skolehuset, og stallen, vanningssteder, hestevrinsk og ramling av kjerrehjul på den andre siden, må barna på skolen ha opplevd et eventyr av odør og lyder midt i puggingen av lekser og salmesang.
Da skoleholder Ruge sluttet på grunn av sykdom i 1783 ble det for det første ikke ansatt noen skoleholder i hans sted. En mann, Lars Hansen Wold, veiledet ungdommen i håndarbeide, spinning og veving, sying og strikking. Noe undervisning i lesning og katekisme ble overtatt av bygdas omgangsskoleholder. [7, 8]
- .
Verkets eier Conrad Clausen døde ung, bare 31 år gammel, og enken giftet seg igjen med kammerherre Fredrik Julius von Kaas (magistratspresident i Kristiania og senere dansk statsminister). I 1786 er han eier av verket, og han lot i 1787 igjen opprette en fast skole på verket med egen lærer:
Lars Hansen Wold, lærer/skoleholder ved skolen fra 1787 til 1818, ble ansatt av verkets nye eier, kammerjunker Frederik Julius Kaas. Sokneprest Johan Christopher Vogelius hadde derimot etter kirkens tradisjoner like selvfølgelig bortlovet den ledige lærerposten ved verket til læreren i Østre Bærum, Chr.Binn, og meddelt dette til prosten. Men, verkets eier hadde skriftlig lovet posten til hr. Wold, som hadde gått en tid på skole i Kristiania, og hadde - præliminæreksamen - og som i noen år hadde veiledet verkets ungdom i spinning og vevning.
Så måtte det da skje. Så skrev da soknepresten at - herefter maa ingen Skoleholder ansættes paa Værket uden min Vilie. Kaas måtte tåle den skarpe irettesettelsen fra Vogelius, noe han trolig ikke tok så altfor høytidelig. Kaas ble beskrevet som rund og trivelig av legning, og uten altfor mange kvalifikasjoner som jernverksleder.
Lars Wold ble ansatt i 1787, og flyttet inn i det gamle skolehuset på Verksgata etter forgjengeren Ruge, trolig skjedde ikke flyttingen før våren 1792.
Lars Wold tok fatt med ungdommelig nidkjærhet under Herrens tukt og formaning å pugge inn de prøvede sannheter i de om lag 80 barna som hver uke fylte skolestuen. Han overtok samtidig skoleholderens plikter til å holde de ovennevnte gudstjenester i masovnen.
Fra skoleholder Ruges tid inneholdt skoleplanen - at undervise i Christendommens Kundskab og gode Sæder, at holde Andagt med en Morgen-Salme og Bønner samt Bevægende Formaninger at takke Gud for hans Bevarelses-Tieneste i afvigte Nat og al sin Stund, samt tilbede sig hans Ledsagelses Haand da og altid.
Undervisningen skulle skje etter - Alder og Begreb fra ABC til Cathekisme, Evangelies og øvrige Bibellæsning, udenad læres Luthers Cathekismus, Udtoget af Christendommens Kierne og Pontoppidans Forklaring...
Skoleholderen skulle - baade i Skoletiden og Fritimerne... selv give de bedste Exempler i Levnet og Lærdom, i Gudsfrygt og gode Sæder, at han med Glæde naar Over Hyrden kalder kan levere sit Regnskab for disse Siele, der her ere givne og hisset igjen Kræves av hans Haand.
Med det store antall barn som skulle undervises, gjorde det umulig for en eneste lærer at virke med hell på deres riktige dannelse. Leseplan og klasseinndeling manglet, likeså hensiktsmessig skolelokale. Fagene var omtrent som i omgangsskolen.
Det var først ved den senere eier av verket fra 1791 til 1824, den bekjente rikmann kamerherre Peder Anker til Bogstad, som fikk rådet bot på disse manglene. Først fikk han bygget et - skjønt og rummelig skolehus - så overlot han til residerende kapellan dr.Jacob Neumann i året 1801 å utarbeide en plan for verkets skole.
Ved sin visitas i Asker kirke i 1799 skrev biskop Schmidt at han der - forefandt en vel oplyst Ungdom. Om de første omgangsskolelærerne i bygda står det at - de gjorde sin pligt omtrent saa godt de kunde og ikke forsømte deres omgang, saa de ikke med skjellig grund kunde avskediges for at faa nogen med større lærdom - og om læreren paa Verket (i 1801) at han - forente lyst med evne til at være skolen gavnlig.
Lærerens lønn i 1800:
60 riksdaler av verkets eier, 30 riksdaler av verkets arbeidere. Han fikk 10 riksdaler for å holde bønn i masovnen søndager og helligdager, og tillegg for skolehold i Lommedalen 30 riksdaler. Hertil kom fritt hus, brensel og hage.
Da dr.Jacob Neumann i begynnelsen på året 1800 tiltrådte sitt embede som residerende kapellan i Asker, overlot sokneprest Søren Lemmich ham tilsynet med skolene i anneksene Østre og Vestre Bærum, mens han selv beholdt tilsynet i hovedsoknet. Dr.Neumann var særdeles virksom både som skolemann, som prest og som landmann. Han gjorde krav på å bli kalt doktor, ikke pastor. Han hadde jo bak seg en teologisk doktorgrad! Han hadde dessuten studert filosofi, estetikk og historie, og var en lærd mann og rasjonalist som ikke for ofte tok ordet Gud i sin munn. Han var godt likt av almuen, prekte om matnyttige ting, som droppet parykk ved høytidelige anledninger, og som satte seg til bords og danset med bøndenes koner og døtre i selskaper. Han innehadde en allsidighet som både skoleholder og verkseier på en måte ble gjort delaktig i, ved så vel utstyret og møbleringen, som læretimene etter hans nye plan for skolen.
Av Bærums verks eier fikk denne doktor Neumann i 1801 i oppdrag å nyorganisere den faste skole på stedet, og han fikk satt den - i en i vort lands skolehistorie hittil ukjendt stand.
Neumann om omgangsskolene:
I 1802 fikk han opprettet særskilt omgangsskole i Lommedalen. Til da hadde Verkets lærer i noen uker i året holdt omgående skole der, men da verkets skole ble nyorganisert kunne dette ikke lenger la seg gjøre.
I 1803 fikk dr.Neumann vedtatt - Reglement for Omgangsskolerne i Bærum - og noen paragrafer derfra lyder slik:
Han (læreren) gjøre sig det til en ufravigelig Regel: aldrig at lade Børnene læse eller utenadlæse nogen Ting, medmindre den vorder saa nøiagtig forklaret, at de grant forstaa den. Paa den Maade ene vorde de tænkende Mennesker: Uden denne Forsigtighed vænnes de til Tankeløshed. Derfor er Katekisationerne rettelig anstilte saa nyttige ved al Undervisning.
Han holde stadig over Orden som en Hovedsag i al Opdragelse. Tillades eengang Afvigelser fra den, saa bringes den med Møie tilbage.
Alle Skolebørn skal uden Undtagelse undervises i Læsning, Skrivning, Regning og Kristendom. Til videre Kundskabs-Fremme, dog uden Tvang for dem der ikke kan eller ikke vil begribe Nytten deraf, skal Skoleholderen vorde forsynet med behørige Eksemplarer af Blichers Viisdoms- og Dydstabel samt hans Heste- og Kvæg-Lægestabel. Just's Geografiske Tabel samt hans Dyrehistorie, Sommerfelds Agerdyrknings-Catekismus og Todes Sundheds-Catekismus; ikigemaade en bibelsk Historie; paa det at hvo som vil, kan der af lære noget godt og nyttigt.
For at læreren skulle slippe det ubehagelige i å innkreve sin lønn på skolestedene, fikk dr.Neumann ordnet det slik at fjerdingmennene skulle innkreve skolepengene, gi dem til soknepresten, for at lærerne kunne få sin lønn i rett tid.
Neumann om Bærums verks faste skole:
Dr.Neumanns Ræsoneret Plan for den i Aaret 1802 nyorganiserte Skole paa Bærums Jernværk, en skrift trykket i København i 1804. Her påtok han seg å få planen utført i alle dens deler, og han fant skolens lærer Lars Hansen Wold, som - en mand som syntes at være skolen gavnlig.
Så ble barna, 83 i tallet, inndelt fra 6 år til deres konfirmasjon i 4 klasser som skulle søke skolen hver dag, men til forskjellige tider av dagen. Forsømmelser uten gyldig grunn skulle straffes med pengebot, første gang med 4 skilling, andre gang med 8 skilling, tredje gang med 12 skilling osv, inntil 24 skilling. For oppmøte etter det bestemte klokkelettet var pengeboten 2 skilling. Bøter ble trukket fra foreldrenes lønn og tilfalt - Præmiekassen. Ved den årlige eksamen skulle nemlig den flinkeste gutten og den flinkeste jenta i hver klasse ha premie, som var en pent innbundet bok med påtrykket navn på eleven. Av dem som skulle dimitteres skulle de 2 flinkeste få en liten medalje eller penger dertil passende - som bevis paa skoleraadets tilfredshet med deres flid i skolen. Alle skulle få skriftlig avgangsvitnebyrd med den karakter de fortjente.
Skoleholderen/læreren skulle undervise 7 timer om dagen, men onsdag og lørdag bare 4 timer, og ha - rummelig middagshvil. Ferier 14 dager midtsommers etter den årlige eksamen, og en uke ved jul og påske.
Som skoleholder hadde Wold ikke bare undervisningsplikter, men kravet til mangfold gjaldt også å fungere som - Secretair, Protocolfører og Bibliothekar. Stadig forekom Wolds navn i dr.Neumanns skoleplan, ikke bare for å pålegge han plikter, men også for å oppmuntre og styrke hans selvtillitt. Wold fikk berømmelse for utvist - Redebonhed i at gjøre sin Pligt - og som representant for - Dyd og Sædelighed. Grunnplarer i skoleholderens undervisning var menneskekunnskap forbundet med ettertanke, oppmerksomhet, skarpsinn, forstands- og språkøvelser.
Skolefagene med tilsvarende lese- og lærebøker skulle være:
1.Staveøvelser - enkelte bokstaver, klistret på papp eller tretavler.
2.Leseøvelser - for de minste Rasmussens ABC, for de eldre Rochows Børneven og Mallings Store og gode Handlinger.
3. Forstandsøvelser - muntlig forberedelse, Spørgsmaale for Børn, oversatt av pastor Wøldike.
4. Religion og moral - Lærebøkene: Forsøg til christelig Børnelærdom, Luthers lille katekismus, Balles Evangelisk-christlige Lærebog, stykker i Bibelen og Blichers Viisdomstabel. De siste skoleukene skulle de også gjennomgå M.Hagerups Den norske Bondes Pligter og Rettigheder. Gjennom forstandsøvelser skulle - Barnet bringes til Tanken om Gud som Verdens Ophav, og til Moralitet, som Menneskets Hensigt.
5.Sunnhetslære - Lærebøkene: Leths Havtologi og Todes Sundhedskatekismus.
6. Geografi - Lærebøkene: Munthes Fædrelandets Geografi, nermest en alminnelig Utsgt over Jordklodens Figur og Inddeling, Globus, Vangsteens Kaart over Norge og Pontoppidans Kaart over Danmark.
7. Bibelhistorie - Werfels bibelske Historier, som skulle styrke barnas forstand og bøye deres vilje til moralitet.
8. Naturhistorie - Justs Dyrehistorie, Blichers Heste- og Kvægtabel.
9. Naturlære - Helmuths Naturlære og Vieths fysiske Børneven. Benyttes kunne også benyttes Compas, Lupe, Brændglas, Magnet og en liden Elektrisermaskine.
10. Landhusholdning og Haugedyrkning - Sommerfelds Agerdyrknings-Katekismus, Sommerfelds Avhandling om Haugevekster. I tillegg noen øvelser - i den Hauge som ligger til Værkets Hovedbygning under Opsyn og Anvisning af Eierens Gartner.
11. Regnekunst - Søndergaards Regnebog.
12. Caligrafi - Kleves Forskrifter.
13. Stiløvelser - Hasses Formularer til Kontrakter etc for Almuen, Werfels Brevbog - hvis Læreren til dette Fag vil benytte sig af Bog.
14. Sang - Den evangelisk christelige Salmebog.
15. Gymnastikk - Hjorts Udtog af Guthsmuths Gymnastik.
Beskrivelse av Skolehusets invendige indretning. Her kan bl.a. leses:
Et lite opphøyd kateter/pult for læreren.
En sortmalt tretavle bak kateteret, og ditto tavle på motsatt ende av værelset for regne- og skriveøvelser.
To lange bord med skråliggende sideflater og blekkhorn samt doble benker (til guttene og til jentene).
Et ur - nødvendig for lektionernes præcise avveksling.
Signalklokke på taket.
En skambenk for elevene som skulle brukes ved deres mindre forseelser, som dovenskap, urenslighet og støy. Dette bare når advarsel og formaning var - frugtesløs. For større forseelser såsom tyvei, åpenbar ondskap, løgn etc., skulle legemlig straff med lærrem eller utelukkelse fra skolen anvendes. Det er i ettertd skrevet at det skulle være disiplin i skolen, og at barna ble lugget, men sjelden slått, og de skulle forklares hvorfor de fortjente straff. Selve avsnittet i planen om avstraffelse ble innledet med at - Mennesket har sin dyriske Alder. Måtte skoleholderen ty til legemlig tukt, selv om han sjelden skulle slå, skulle han slå således at det smertet. Dette måtte ikke skje uten først å ha overbevist barna at de fortjente straffen. Barna skulle straffes med kjærlighet og fornuft - uden Vrede og med en vis Høitidelighed.
Samtidig med at skoleplanen skulle settes ut i livet var tiden moden for en folkelig omvendelse etter Hans Nilsen Hauges skrifter og virksomhet, og dermed en våknende følelse av å holde ved like troen på den rettmessige Herres tukt og formaning, til tross for hva skoleplanen tilsa. Skoleholder Wold var sikkert klar over den lutherske læres dype røtter i samfunnet, og la nok undervisningen opp også med den frisk i minnet. Lars Wold var kjent for å ha en dyp religiøs natur.
Ovennevnte ble forberedt og bekjentliggjort den 19.januar 1802 ved en tale fra skolens kateter av dr.Neumann den 19.januar 1802, overvært av et tallrikt selskap innbudt av kammerherre Anker. Skolens begynnelse ble proklamert til den 25. samme måned.
For å få undervisningen i gang etter planen, leste skolens inspektør de første 8 dagene med barna, og den 24.august 1802 var både dr.Neumann og verkseier Anker tilstede ved prøven på barnas fremskritt etter 7 måneders undervisning. En ny prøve ble foretatt den 9. og 10.mai 1803, og fra 2. til 6.juni 1804. Da var det 67 barn, og en overarbeidet skoleholder Wold, som ble overhørt. Den danske professor Moldenhower hadde blitt buden til verkseier Anker til St.Hansaften, så han var også tilstede - vor hele Fremgangsmaade vandt en kyndig og competent Dommers Bifald... og Udfaldet har aldeles retfærdiggjort vore Forhaabninger.
Biblioteket ved skolen, for folket, for barna og for læreren, hadde i 1803 hele 128 bind.
Skoleplanen var en volumiøs affære på ikke mindre enn 85 trykte sider, og med detaljer som sikkert må ha berøvet skoleholder Wold mang en nattesøvn, der han vandret frem og tilbake i skolestuen og leste de tettskrevne sidene i det blafrende lyset fra en tande. Det var den daværende skoleholderen Lars Hansen Wold som sørget for å få gjennomført skoleplanene, og det var ikke til å unngå at skoleholderen fikk en stor innflytelse på barnas åndelige oppdragelse.
Skolen på Verket ble en mønsterskole. De forventede frukter av denne nye ordningen uteble ikke. Om utfallet av eksamen i 1802 og 1803 skrev dr.Neumann at - har aldeles retfærdiggjort vore forhaabninger, og ordningen fikk rosende omtale av flere dyktige og kyndige menn her i landet og i Danmark. Planen ble sanksjonert av Kongen i 1804 og etterfulgt uforandret i en lang rekke år deretter.
Etter dr.Neumanns innsats var det i 1805 3 omgangsskoler og 2 verksskoler (i Bærums verk og Fossums verk) i Bærum.
Ved biskop Bechs visitas i Asker hovedkirke 8.mars 1807 beskrives stedets ungdom med slike ord - Af den talrig fremstillede Ungdom befandtes ret mange baade at besidde gode Kristendomskundskaber og røbede Forstand og Eftertanke - og videre - Af Skoleholderne gav ingen foruden de 2 meget gode ved Bærums og Fossums Skoler, Prøver paa Duelighed og rigtid Læremaade... - og om prestene - ...i alle Henseender fortjener at nævnes med Ros for deres hæderlige Bestræbelser, hvormed hr. dr.Neumann især har udmerket sig i Henseende til Bærums og Fossums faste Skoler.
Læreren ved den faste skole på Bærums verk ble lønnet av verkets eier, hr. kammerherre Peder Anker. Fra 1805 fikk verkets lærer et personlig lønnstillegg på 40 riksdaler årlig.
I oktober 1807 vedtok skolekommisjonen - Plan til Forbedring i Askers Skolevæsen - da lærerantallet og lærerlønnen skulle økes, men dette ble utsatt - paa grund af Konjunkturerne - krig, dyrtid og tildels dårlig kornavling fra 1808. I 1813 ble det både fred og godt år, og skolesaken far 1807 ble da tatt opp igjen til fornyet behandling.
§1 under Skoledistriktenes inddeling:
Til undervisningens fremme i Asker prestegjæld bør, foruten de 2 paa Bærums verk og paa Fossum allerede indrettede faste skoler, som underholdes av hr. kammerherre Anker, indrettes 3 omgangsskoler...
Det var meningen at planen skulle tas i bruk fra årets begynnelse i 1814, men det ble annet å tenke på og bruke penger på, landsforsvaret og selvstendighetskampen, og skolen forble som før.
I 1814 var det 69 elever på skolen på Bærums verk.
Lars Hansen Wold søkte avskjed i 1818. Da var nok lukten av - møg - fra slaggsteinsfjøsene ved elven ikke lenger å holde ut. Det syntes å ha vært hans alderdoms glede at en av hans tidligere elever, Hans Davidsen, skulle få arve stillingen etter hanDertil ga han da også villig sin velsignelse.
Lars Wold døde få år etter. [7, 9]
|
| Residence |
1787 |
Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge [1, 7] |
| Skolehuset i Verksgata i Bærums Jern Werk. |
- I skolens plan fra 1773 heter det:
Til 2de Kiørs Fødsel og 1 Tønde Sædeland er skoleholderen anvist et Stykke jord under Gommerud no.8 et do i Lade-Braaten no.4 med herpå lignet årlig Afgift til Beløp 3 Rd. 3 Mk. 20 Shilling.
Familien i 1801:
Lars Hansen Wold, 42 år, Husbond. Gift en gang. Skoleholder ved verket.
Anna Pedersdatter, 39 år, Hands hustrue. Gift en gang.
Barn som bor Hjemme hos forældrene:
Hans Petter Wold, 10 år.
Marte Maria Wold, 7 år.
Gunil Bergithæ Wold, 5 år.
Dessuten:
Claus Jørgensen, 35 år, Tjeneste dreng. Ugift.
Marie Johannesdatter, 22 år, Tieneste pige. Ugift.
Edevard Sils, 20 år, I logie. Ugift. Mester snedker.
Ole Christensen Bescot, 22 år, I logie. Ugift. Malm pukker. [1]
|
| Event-Misc |
16 Nov 1791 |
Kristiania, Oslo, Norge [6] |
| Annonsering av skoleholder Wold i Norske Intelligenssedler. |
- Annonsering i Norske Intelligenssedler, onsdag 16.november 1791:
50 Rdlr. Børne-Penge bliver til Aarets Udgang, at bekomme mod Rettriptmessig Sikkerhed, hos Skoleholder Wold i Vaterland. [6]
|
| Event-Misc |
1797 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold på Jernverket nevnt som fadder for Anne Catrine Hansdatter, med far Hans Xstophersen på Bærums verk. |
| Event-Misc |
2 Oct 1799 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Skoleholder Wold nevnt som trulovar for Xstian Matthisen og Kisti Hermansdatter. |
| Event-Misc |
1800 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold på Bærum Jernverk nevnt som trulovar for Arne Erichsen og Ragne Olsdatter. |
| Event-Misc |
19 Apr 1801 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold er nevnt som fadder for Anne, med far Lars Larsen på Grav. |
| Event-Misc |
20 Sep 1801 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold på Jernverket nevnt som fadder for Mari, med far Andreas Jacobsen på Bærum Jernverk. |
| Event-Misc |
1802 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som trulovar for Hendrich Peter Pipper og Else Matthisdatter på Jernverket. |
| Event-Misc |
15 Aug 1802 |
Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Hr. Lars Wold nevnt som fadder for Inger Maria, med far Hr. Forv. Embretsen. |
| Event-Misc |
22 Aug 1802 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som fadder for Johan, med far Johans. Frederichsen fra Xstiania. |
| Event-Misc |
9 Oct 1803 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som fadder for Jørine, med far Mikkel Hansen på Eeg. |
| Event-Misc |
1804 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som trulovar for Halvor Olsen og Giertrud Finbos. |
| Event-Misc |
17 Mar 1805 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som fadder for Kistine, med far Jacob Andersen på Naderud. |
| Event-Misc |
21 Dec 1806 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold er nevnt som fadder for Anders, med far Jens Nilsen på Grav. |
| Event-Misc |
1807 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som trulovar for Ole Jørgensen og Kari Larsdatter på Wold. |
| Event-Misc |
14 Sep 1808 |
Sandvika, Bærum, Akershus, Norge |
| Medlem nr.31 skolelærer L.H.Wold ved stiftelsen av Selskabet for Asker Præstegjelds Vel. |
| Event-Misc |
1809 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Skolelærer Wold på Jernverket nevnt som trulovar for Lars Arnesen og Anniken Olsdatter på Bærum Jernverk. |
| Event-Misc |
9 Apr 1809 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som fadder for Haagine, med far Anders Xstensen Wold. |
| Event-Misc |
18 Jun 1809 |
Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold er nevnt som fadder for Christian, med far Ole Xstian Erichsen på Jernverket. |
| Event-Misc |
9 Feb 1812 |
Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som fadder for Nicolay Peter, med far Hattemager Erich Borgstrøm i Xstiania. |
| Event-Misc |
11 Oct 1812 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som fadder for Anne, med far Xsten Larsen på Grav. |
| Event-Misc |
11 Jul 1813 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som fadder for Karen, med far Holm Halvorsen på Storenge. |
| Event-Misc |
5 Sep 1813 |
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som fadder for Lars, med far Holm Aslachsen på Jahr. |
| Event-Misc |
7 Mar 1819 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Lars Wold nevnt som trulovar for Gulbrand Arnesen og Anne Monsdatter på Stabæk. |
| Death |
26 Jun 1823 |
Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge [2, 10] |
|
|
| Burial |
3 Jul 1823 |
Asker, Akershus, Norge [10] |
| Person ID |
I15923 |
My Genealogy |
| Last Modified |
3 Jan 2024 |
Bef 1758 - 1823 (> 64 years)