- Utdrag fra nekrologen i Aftenposten 30.mai 1997 fra Frøydis Langmark, på vegne av Kreftregisterets ansatte:
Vår medarbeider og venn, Alf Erling Rønneberg, er død. Han døde 5.mai, 43 år gammel.
Midt i livet, 38 år gammel, i full gang med doktorgradsarbeidet om kreft og dødelighet i aluminiumsindustrien, og full av livsglede over p ha møtt den store kjærligheten i Ingunn, også medarbeider ved Kreftregisteret, ble han i 1992 rammet av en kreftsykdom. Det var endog en så sjelden form at han var den ene av to i Norge under 40 år som fikk slik kreft det året. Som forsker ved Kreftregisteret hadde han full oversikt over dette, så vel som de statistiske prognosene.
Seksti sjeler ved Kreftregisteret har siden fulgt Alf i håp og beundring. Vitenskapelige artikler er det blitt - og en rekke andre faglig krevende aktiviteter.
I tillegg publiserte han to bøker om fluefiske:
Fluefiske i skogens stille vann
- er kan hende en slags sportsfiskerbok, men i tillegg noe mye mye mer. Alfs erfaringer som politisk bevisst, som tenkende og følende menneske og som far, mann og medmenneske, gjør denne boken til en juvel.
Hans totale virke ved vårt institutt bar også i høy grad preg av den sjelelige dynamikk som nødvendigvis må være til stede i en personlighet som både er uvanlig rikt intellektuelt begavet og har et intenst følelsesregister. Alf var stridende og dyptborende og kunne derved både skremme og imponere. Han var tolerant, beskjeden og krevende! Forsker og kunstner. Han ville forstå og vite, men med intellektuell ironi favne mysteriet, huldrene i naturen, tilfeldighetenes spill. Vi fikk de siste fem årene være vitne til hvordan Alf mestret en tilværelse i logos og kaos...
Alf sa selv at de siste fem årene hadde vært de rikeste i hans liv! Og vi vet at hans liv som far til den praktfulle nå 20 år gamle Tora og som sønn, bror og aktiv forsker og yrkeshygieniker på ingen måte manglet lykke. Men at Ingunn og hennes barn Jørgen og Kine ga Alf nye lykkedimensjoner, det er sikkert. Og at han stortrivdes med sin forskning og nærheten med kollegene, i sær i avdelingen for forskning om yrkesbetinget kreft, og ikke minst med veileder og leder Aage Andersen, er det ingen tvil om...
Det kan ha vært tilfeldig at kreftprosessen startet, mer vet vi ikke om den sak. Det var ikke tilfeldig at vi blant de tallrike søkerne ansatte den strukturerte og skarpsnodde forskeren Alf Erling Rønneberg. Gjennom de muligheter og hindringer som sprang ut av disse hendelser, gjennom logos og kaos, ga Alf oss vitenskapelige analyser på høyt nivå, litterære perler og spennende filosofisk diskus. En sjelsstyrke vi hadde vanskelig for å fatte var mulig, utfoldet seg foran være øyne. Kampen på det konkrete plan ble tapt, og det er smertefullt. Men ydmyk innsikt oppsto i oss ved å følge hans lidelse, kamp og sjelelige seire. Vi takker for at han slik preget våre liv.
Avdelingsoverlege Sverre Langård ved Senter for yrkes- og miljømedisin på Rikshospitalet skrev i en nekrolog i Aftenposten mandag 26.mai 1997 blant annet:
Med Alf Erling Rønnebergs tidlige bortgang den 5.mai, 43 år gammel, er en av landets fineste kreftforskere gått bort. Som nyutdannet cand. real. begynte han tidlig i 1980-årene sin karriere som yrkeshygieniker ved tidligere Standard Telefon og Kabel i Oslo. Litt senere initierte han en studie av sykdommer og krefthyppighet blant personer som hadde arbeidet lenge i kabelproduksjon. Resultatene publiserte han i krevende, vitenskapelige tidsskrifter.
Fra første stund i dette arbeidet avdekket Alf en helt spesiell innsikt i forståelsen av sammenhengene mellom langvarig påvirkning av skadelige stoffer og utvikling av kreft. Uten bakgrunn som lege eller biolog, som er et fortrinn i slik forskning, utviklet han raskt en helt spesiell evne og innsikt i de kompliserte epidemiologiske mekanismene som er til stede når det er lang tid mellom skadelig påvirkning og utvikling av kreft. Han bidro i utviklingen av analysemåter for slike langtidssammenhenger, som også er av stor betydning i forebyggelse av kreft. Arbeidene han offentliggjorde fra denne studien, bidro mye til en positiv utvikling av norsk yrkesmedisinsk forskning i 1980-årene.
I 1989 valgte Kreftregisteret ham til å gjennomføre en krevende epidemiologisk studie av krefthyppighet blant arbeidere i norsk aluminiumindustri. Valget viste seg å være heldig. Han gjennomførte - helt frem til tre uker før sin død - denne omfattende studien på en uvanlig ryddig måte som har avfødt respekt blant forskere i mange land. Sammen med sine stimulerende medarbeidere ved Kreftregisteret publiserte han sine forbilledlige arbeider i avanserte internasjonale tidsskrifter. Studien er svært omfattende og må ansees som den mest avanserte epidemiologiske kreftstudien som er gjennomført blant norske industriarbeidere...
Takket være sitt ukuelige pågangsmot klarte han likevel, mellom krevende behandlinger ved Radiumhospitalet og Ski sykehus, nesten å fullføre sitt doktorarbeid. Styrke til å kjempe mot sykdommen fikk han i stor monn fra sin kone, Ingunn, sin datter og gjennom sin hobby som fluefisker...
Han vant nye og gode venner og utviklet hobbyen til en livsstil. Han holdt mange foredrag og kåserier og ga ut bøker om denne kunsten...
Alfs renhårighet som medmenneske og forsker var en egenskap ved ham som vi satte svært høyt. Den absolutte integritet som preget hans vitenskapelige åndsverk vil bli stående som rettesnor for leger og andre som i fremtiden på ny vil bidra til å bygge opp forskning og forebyggelse innen yrkes- og miljømedisin i vårt land. Alf rakk i sitt korte liv å yte mye til det norske og internasjonale fellesskap, men hadde så uendelig mye mer å gi oss. Med ham er en god venn og familiemann gått bort. [3]
|
- Fra dødsannonsene i Aftenposten 7.mai 1997:
Min inderlig kjære mann, min kjære pappa, og vår gode pappa Alf Erling Rønneberg født 13.januar 1954, sovnet fredelig inn.
Ski, 5.mai 1997.
Ingunn.
Tora.
Kine og Jørgen.
Vår dyrebare og tapre sønn, vår inderlig gode bror, svoger og onkel kreftforsker og fluefisker Alf Erling Rønneberg født 13.januar 1954, måtte til slutt gi tapt og sovnet stille inn.
Ski, 5.mai 1997.
Hanna og Erling.
Anne Lise, Morten.
Hanne, Per.
Tonje Magnus og Sigrid.
Vår kjære svigersønn og svoger.
Kari og Åshild.
Bisettelsen vil finne sted i Ås Rådhus onsdag 14.mai kl.13.00.
Alle som ønsker det er hjertelig velkommen til å delta i minnesamvær.
I stedet for blomster til hjemmet ønskes en gave til kreftforeningen. Kontonr.: 5005 05 05151. [2]
|