Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugås, Schøyen, Møller, Skrogstad, Vibe, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hoff, Hiorth, Linge, Hytten, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Holteberg, Haakenby, Coucheron, Irgens etc.

Frantz Frantsen Flor

Frantz Frantsen Flor

Male Bef 1515 - Abt 1582  (> 67 years)

Personal Information    |    Media    |    All    |    PDF

  • Name Frantz Frantsen Flor 
    Born Bef 1515  Firenze, Toscana, Italia Find all individuals with events at this location 
    • Antagelig ble imidlertid herr Frantz født i Firenze på begynnelsen av 1500-tallet.

      Kildene der skulle kunne inneholde interessante opplysninger; der skal finnes dåpsregistre tilbake til rundt 1450, og omfattende skattelister - Catasti - tilbake til slutten av 1300-tallet. Medici-banken hadde i sin tid representanter i alle større byer i Europa, og florentinske handelsmenn fantes så langt nord som Lübeck. Det har imidlertid neppe blitt foretatt noen undersøkelser om Frantz' italienske slekt.

      Bildetekst Firenze:
      Utsnitt av det berømte «Della Catena» prospektet av Firenze, ca. 1471-1482, hyppig brukt som illustrasjon av byen som i ettertid er blitt stående som selve renessansens arne. (Dette stikket har vært forelegg for minst to nokså samtidige malerier). Firenze var fra 1200-tallet av et økonomisk og kulturelt sentrum, og omkring 1450 hadde byen omlag 130 000 innbyggere. På bildet ser vi hvordan byen er omgitt av en bymur, og midt på bildet ser vi katedralen, Santa Maria del Fiore, med sin berømte kuppel. Kanskje ble herr Frantz døpt i katedralens dåpskapell, Il Battistero.
    Gender Male 
    Occupation 1540  Nannestad, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location 
    Sokneprest. 
    • Den italienske herr Frantz fra Firenze/Florens var trolig prest i Nannestad i over 40 år. Han er stamfar til slekten Flor i Norge. Han levde fra 1540 til 1582 på Nannestad prestegård, Nannestad.

      I kallsbokens kan vi lese følgende, antagelig nedskrevet i 1732:

      Effter gamle troverdige Bønder mig gifue Underretning, skal de første Evangeliske Præster have vært kahlt Hr. Frantz, som sønnen Hr. Lars Frantzen succederede.

      I Oslo og Hamar Bispedømmes jordebok 1574-1577 (Poul Huitfeldts Stiftsbog), side 106, leser vi en bevitnelse av 11.juli 1575:

      Wij Effterschreffne Franndtz Frandtzsønn Jttallianner Sogneprest paa Nannestadt.

      Det er altså Frantz selv som kaller seg Italiener, da han sammen med 2 lagrettemenn underskriver innberetningen om kirkens jordegods. Det synes med andre ord å være noe i tradisjonen.

      Det har blitt hevdet at Herr Frantz fikk tilnavnene - Jttallianner - og - Italus - etter en reise til Italia eller at han muligens kom fra Firenze. Det kan jo i så fall virke påfallende at en mann fra det katolske Italia ble luthersk prest her i landet.

      Under sjuårskrigen (1563-1570) rykket svenske tropper inn på Østlandet i februar 1567, men de ble drevet tilbake igjen i slutten av mai samme år. Også Nannestad ble herjet og plyndret.

      Frantz waale sogneprest tiill Nannestad song och Augustinus Franszen - ganske sikkert far og sønn - forklarer i brev datert Oslo 14.juni 1567 hvordan de ble frarøvet alt de eide og endog ble tvunget til å sverge svenskene troskap. I brevet forsikrer de at de for all fremtid vil være den dansk-norske konge tro. Selve brevet er skrevet av en skriver, men de 2 utstederne underskriver egenhendig:

      Franciscus vaale og Augustinus Francisci.

      Dessuten har herr Frantz satt sitt segl under (DN XXII 553).
      I brevet er alle personnavn forøvrig skrevet med stor forbokstav. Regesten til brevet i Diplomatariet har formen -Frans vale. I underskriften har herr Frantz valgt en latinisert form på fornavnet, men ikke på tilnavnet - vaale - og seglet han bruker, har sannsynligvis initialene F.F.
      Trolig er ikke tilnavnet vaale eller waale herr Frantz' slektsnavn.

      Trolig kom stamfaren til Norge som barn, og han har i så fall vokst opp her. Kanskje viser - vaale - her tilbake til den bygd hvor herr Frantz vokste opp. Ved et sammentreff finnes geistlige etterkommere etter herr Frantz i 2 aktuelle bygder, nemlig Våle i Vestfold og Våler i Østfold. Begge bygdenavnene kunne på midten av 1500-tallet skrives - Våle - i forskjellige ortografiske former. Men dette er ikke mer enn et forslag til forklaring på herr Frantz tilnavn i 1567.

      Det er sannsynlig at Frantz begynte sin prestegjerning i biskop Hans Reffs tid. Hans Reff (eller Rev) var katolsk biskop i Oslo 1525-1537 og siden luthersk superintendent for det sammenslåtte Oslo og Hamar stift 1541-1545. De fleste katolske sogneprestene i Norge fortsatte i sine kall under den nye kirkeordningen av 1537. Foruten munker og ordensbrødre var det stort sett bare kanniker i byene som levde i sølibat - før Tridentinerkonsilet (1543-1563) kan vi nærmest regne sølibatet som et elitefenomen.

      Om herr Frantz var sogneprest allerede før Reformasjonen, er det derfor intet i veien for at han allerede da kan ha lagt seg til kone og barn. Det er faktisk meget mulig at herr Frantz har vært gift en gang før:

      Margrethes jordegods synes i sin helhet å ha gått videre til sønnen Laurits' arvinger, og Margrethe virker mye yngre enn sin mann - hun levet ennå 30 år etter mannens død, samtidig som datteren Lucretia neppe er så veldig gammel når hun får et uekte barn 1594. Augustinus må i så fall være sønn i dette farens hypotetiske første ekteskap, og kanskje hele 25 år eldre enn sin søster.

      Det ser ellers ut til at Herr Frantz har hatt en viss forbindelse med Oslo by. Hvert år i perioden 1599-1600 til 1623-24 blir det nemlig betalt 10 skilling og 2 album for - Frantz Italianers thomptt - som vel arvingene sørget for.

      Den 2.juni 1581 fikk Laurits Frantzsøn - Brev at maa efter hans Faders Død og Afgang bekomme Nannestad Præstegjæld. Ekstrakt av dette brevet er trykt, men synes å ha skapt noe usikkerhet om farens tilstand på det tidspunkt. Dette går dog klart frem av den fullstendige teksten, hvor det heter at dersom - forne(vnte) Lauritz Frandtsen overlever hans Fader forne(vnte) Her Frandtz ltalus maa og skal han efter hans Afgang være Sognepræst til forne(vnte) Nannestad Præstegjæld.

      Herr Frantz er sannsynligvis i funksjon enda ved Laurits' studiereise til Heidelberg 1584, men er død innen 1587, da Laurits nevnes som sogneprest.

      Frantz hadde altså antagelig vært gift tidligere når han giftet seg med Margrethe Olufsdatter Trauten.
      Vi kjenner 3 barn, hvorav Augustinus kanskje er av et første ekteskap, mens Laurits (italiensk navneform: Lorenzo) og Lucretia er av ekteskapet med Margrethe.

      Født ca.1540 Augustinus, sogneprest i Høland, død i 1604,
      gift først med Ingeborg Bjørnsdatter, deretter gift med Elisabeth Hansdatter.

      I det spredte og tilfeldige kildematriale fra 1500-tallet nevnes Herr Frantz Frantzsøn første gang i et diplom av 23.juni 1554.
      Lørdag for St. Hans det året møtte herr Frantz Frantzsøn på lagtinget, som ble holdt på Oslo rådstue, på vegne av sin svigermor Joron Guttormsdatter i anledning av hennes odel i Trauten i Odal (DN III 1174).

      Herr Frantz fikk visstnok atskillig jordegods med sin kone, bl.a. Trauten i Nord-Odal. 7.august 1567 vitnet 2 lagrettesmenn i Nannestad at Joron Guttormsdatter var odelsfødt til Trauten med en skyld på 30 lispund, og at hun eide 15 lispund i gården. Den andre halvparten hadde hennes farbror forbrutt ved leiermål, og eier i 1567 var en sønn til avdøde Severin Pundmager, som en føye tid hadde gått i skole, men senere gitt seg fra lærdommen og til krigshandling.

      I 1570 ble det satt opp et annet brev på Nannestad prestegård og Trauten. En Nils Enersen frasa seg og arvinger den odelsrett han hadde i Trauten og i Kabberud i Vinger, til - herr Frantz og hans arvinger. Herr Frantz og hustru Maritta Olufsdatter, min (dvs. Nils Enersens) moders søsterdatter, hadde hatt stor umake og lagt ut mange penger før de fikk løst in de 2 gårdene. Alt i 1561 hadde herr Frantz ført 2 stykker -Oluf Pedersen og Christi Pedersdotter - som vitner om grensene for Trauten.

      I 1557-1558 og 1560-1561 betalte herr Frantz og Erik Disen kongetienden for Odalen, og det vil helst si at de forpaktet den. På grunn av denne forpaktningen er herr Frantz ført opp som prest også i Odalen, men det var han ikke. Grunnen til tiendeforpaktningen må være at han eide jord i Nord-Odal og at kona hadde slekt der. Det er liten grunn til å anta at tiendeforpakteren herr Frantz var en annen enn presten i Nannestad.

      Frantz sørget for å få tilbake tienden for Holter.

      I 1552 satte 6 lagrettesmenn opp et brev om at de hadde hørt av gamle menn og kvinner at Ullensaker kirke - bortløp av stor vannflod, og da ble 1/4 av tienden i Holter bortlånt til dens oppbyggelse mot at presten i Ullensaker skulle forrette tjeneste i Holter kirke.
      Da presten ikke etterkom dette, har Holter almue bedt... at den lånte tiende måtte komme tilbake.

      Fra 1556 har vi ett nytt brev om det samme. Det heter at Ullensaker-presten skulle forrette gudstjenesten i Holter, men han etterkom det ikke - enda kirken den tid igjen var vel oppbygd.
      Enda et brev, det fra 1559, forklarer at både en part av Holter kirkes tiende og prestetienden var lagt til oppbyggingen av Ullensaker kirke. Kirkens tiende var kommet tilbake, men ikke prestens.
      Et brev fra 1562 forteller at herr Frantz og presten i Ullensaker var gode venner etter - den vrede som var mellom dem om den part i Holter prestetiende som etter den dag skulle ligge til presten i Nannestad, slik det var avsagt av Christian Munch (høvedsmann på Akershus) og biskopen i Oslo at den som gjorde tjenesten også burde ha tienden.

      Presten i Ullensaker lovte å gjøre herr Frantz - godt både med ord og gjerning. Men saken var ikke riktig slutt med det. Den nye presten i Ullensaker tiltalte herr Frantz for - nogen thiende handt forholtt hannom. Oslo lagting dømte i 1579 at tienden skulle tilhøre presten i Nannestad.

      Frantz var prest til 1582 eller et par år senere.

      Kilder:
      Nannestad Bygdebok, Bind I, side 489-494.
      E. B.: Noko om etterkomarane i Høland til Herr Frants Frantsson Florentinus eller Italus, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 168-169.
      Gudrun Johnson Høibo: Minister Finn Korens anebok (1958), side 360-361.
      Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 553, 560, 596.
      Odd Ottesen og Jan Fredrik Anker Solem: Slekten Flor fra Firenze (med underartikler), NST, Bind XXXVIII 2001, side 3-8.

    • Nannestad prestegård het Skefilsstaðir i gammelnorsk tid og var da en fullgård på 96 øyresbol. Det var før svartedøden også en Nordre Skefilsstaðir, som under ødetiden kom under prestegården. Vi kjenner til 8 øyresbol i denne gården, men det var sikkert ikke alt. I ødetiden kom også Stensgård ved Hurdalssjøen som presten brukte til seter, og en part av Kykkelsrud, Fraustad, Ruds eng og Kaksrud fet under prestegården. Rudset eng lå ved Rud - vesta elva - og Kaksrud fet ved Leira nord for Kaksrud. Tilsammen var det et stort område som presten brukte i århundrene etter svartedøden.

      Fra slutten av 1600-tallet ble Rudset eng og Kaksrud fet brukt av andre gårder. Likevel var Nannestad prestegård fortsatt den største prestegården i hele prostiet.
      I 1722 ble gården taksert til 4 1/2 skippund tunge med sandig og god åkerjord. Den hadde seterhavn og skog til gjerdefang og brendsel. Det var 2 husmenn med tilsammen 3 1/2 tønne utsed.

      Jordeboka nevner at i 1393 eide prestebolet i Nannestad - allar Skiefuilstader abud prestens - (dvs. hele Skefilsstaðir, prestens bostad), som skyldte 96 øyresbol.

      Kongen må ha lagt den ut til underhold for presten allerede da kirkene og presteskapet ble organisert fra først av. Kongen kan ha konfiskert gården under kristningsstridene.

      Sira Paul er den første presten i Nannestad som vi har navnet på. Han vitnet i en sak om Nordbyvik omkring 1310. Sira Þorstein på Nannestad var i 1326 vitne i en arvesak, og han var trolig prest etter sira Paul. Sira Þorðr Assarsson er nevnt som prest her 1369-1390, men virket sikkert utover dette tidsrommet.

      Sira Gudbrandr Petersson var prest i Nannestad fra omkring 1425 og visstnok til 1458. Han hadde en tvist om 4 øyresbol i Brøstad, som var testamentert til Nannestad prestebol. 5. Matæi dag i 1458 kunngjorde 2 kanniker i Oslo og 2 lagrettesmenn at de var på Skefilsstad i prestemøte, og der overvar de at Inger Alvsdotter gav alt hun eide i gården Nannestad til Nannestad prestebol. Sira Guttormr var da prest på Nannestad og korsbror i Oslo.

      Sira Amundr var prest i 1489, da han tilkalte Endre prest på Eidsvoll for å ta opp vitnemål om delegang i Bjørvika. Vitnet Bård Tordsson forklarte at han tjente hos herr Gudbrandr vel 30 år før. Et annet vitne (Hallvard Eivindsson) fortalte at faren tjente hr. Guldbrander.

      Disse prestene er de eneste vi vet navnene til i katolsk tid, men fra reformasjonen er presterekken sammenhengende.
    Died Abt 1582 
    Person ID I17075  My Genealogy
    Last Modified 30 Nov 2018 

    Family Living 
    Children 
    +1. Laurits Frantsen Flor,   b. Abt 1555, Nannestad, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location,   d. Bef Dec 1614, Nannestad, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  (Age ~ 59 years)  [Birth]
    Last Modified 10 Nov 2018 
    Family ID F6705  Group Sheet  |  Family Chart

  • Photos
    Flor Frants Frantsen segl.jpg
    Flor Frants Frantsen segl.jpg
    Frants Frantsen Flors segl.

    Seglet under brevet av 14.juni 1567. Det er ganske sikkert etter herr Frantz Frantzsøn, og initialene (hvorav den andre er uklar) må være F F. Seglfiguren, innrammet i et skjold, er så uklar den ikke kan kommenteres. Derimot fremtrer selve seglet som helhet som et ganske normalt norsk segl fra samtiden, med tanke på at herr Frantz var en geistlig. Segltypen oval med skjold med figur, samt initialer over, ser på (deler av) Østlandet ut til først å bli vanlig blant bønder omkring år 1600, mens det vanlige seglet blant bønder før den tid, var et sirkelrundt segl med hele navnet som omskrift og med figuren (uten skjold) i midten. Men blant øvrigheten var det ovale segl med figur i skjold og initialer derover ikke ukjent før den tid - og det ble det vanlige blant bønder på 1600-tallet.


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2019.

Maintained by Tor Kristian Zinow.