Name |
Anders Hansen Bernhoft |
Birth |
1598 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge |
|
Gender |
Male |
Education |
Bef 11 May 1620 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [1, 2] |
Discipel i Throndhjems Latinskole, samt lærer. |
- Anders var Discipel i Throndhjems Latinskole, der han også etterhvert fungerte som lærer i de nederste klassene.
Han fortsatte deretter sine teologistudier i København. [1, 2]
|
Education |
11 May 1620 |
Universitetet, København, Sjælland, Danmark [1, 2] |
Studerte teologi. |
- Anders Hansen Bernhoft ble immatrikulert som student ved universitetet i København 11.mai 1620. [2]
|
Occupation |
17 Oct 1621 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [1, 2] |
Lærer ved Throndhjems Latinskole. |
- Stillingen fikk Anders da han returnerte til Trondheim etter å ha blitt ferdig med studiene i København.
Han tok avskjed 5.september 1625. [1, 2]
|
Occupation |
19 Oct 1625 |
Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge [1, 2, 3] |
Residerende kapellan. |
- Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer:
Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8.
Betydning:
I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel. [2]
|
Occupation |
22 Mar 1626 |
Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge [1, 2, 3] |
Sokneprest til Haltdalen. |
- Anders Hansen Bernhoft ble 22.mars 1626 sokneprest til Holtålen/Haltdalen, som den gang var et avsides fjellkall. Ifølge Menzeri journal fikk Bernhoft soknekallet til Holtålen på betingelse av at han skulle gi sin forgjenger i kallet, hr. Mikkel Johnsen) 16 riksdaler i pensjon. Mikkel Johnsen sies å ha vært 100 år gammel allerede da, men skulle denne 100-årige presten leve ennå lenger, skulle det tildeles han et underbruk til livets opphold.
Det nevnes en episode i Singsåsboka vedrørende sokneprest Bernhoft:
I 1631 ble Oluf Parsberg, lensherre i Trondheim, pålagt å undersøke om:
der udj Trondhiems len er sig tildraget et ulykkelig tilfælde, at en Karl haver sig igjennemskudt med en børse, som skal have tilhørt Hr. Anders Bernhoft, sognepræst til Holtar lehns præstegield, og der underdanigst er begerende vore Naadigste villie, hvorledis dermed skal forholdis:
da villi vi, at dersom nogen formener sig nogen tiltale at have til forne Hr. Anders Hanssøn for samme tilfald, da præsten sig tilbørlig derfore at skee ved Retten.
Det finnes ikke mer om denne saken, og formodentlig hadde heller ikke presten noe skyld i ulykken.
I hr. Bernhofts tid skjedde også dette:
En dag på 1640-tallet var jeger, fisker og rydningsmann Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius (1589-1654). Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca.90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.
Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644-1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kjente fra før.
(Kilde: http://www.bergstaden.org/no/personer/hans-olsen-aasen)
Hans Olsen Aasens oppdagelse av kobber i Ålen (anneks til Holtålen), hvor Røros bergverk senere ble lagt til, fikk mange til å dra dit for arbeid. Bergstaden Røros vokste og Holtålen fikk dermed et voldsomt oppsving.
Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det i 1645 anlagte Røros kobberverk, og nyte derfor av Trondheims og Akershus stifts kirker 80 riksdaler, og av verket 80 riksdaler årlig, og et ekstra tillegg på 20 riksdaler for å bo på Røros.
Sokneprest Bernhoft kjøpte og flyttet til Røros gård og bodde der flere år.
Verket hadde fått sin egen kirke i 1649, som ble innviet 11.søndag etter Trinitatis (10.august) 1651 av biskop Bredal. Da Røros kirke sto ferdig, hadde sokneprest Bernhoft hele 4 kirker å betjene.
Soknepresten måtte holde 2 kapellaner, nemlig svigersønnen Peder Ditlevsen og sønnen Jens Bernhoft, inntil han i 1662 avsto Røros som et fritt soknekall til svigersønnen.
Et av de siste verv sokneprest Bernhoft fikk å utføre, var den første folketelling i Haltdalen i 1665. Han har skrevet følgende:
Anno 1664 bleff kornet offuer alt Holtaalens gield forderffuet aff væde oc frost, att ieg fich icke en skierpe som kunde groe eller giøre maltudaff, og haffuer ieg angiffuet det for 70 Tynder. Men nestforgangne aar 1665 haffuer Gud velsignet oss rigelien at ieg aldrig Haffuer bekommet høigere Thiende medens haffuer nu været pastor udj Holtaalens gield udj 39 aar.
Thilforn haffuer kornet næsten aarligen lidt stor skade aff frost oc aff den aarsage, haffuer bønderne været benaadit, att de haffuer aarligen iche gieffuet mere Thiende end 16 skilling for huer skiepe, men nu haffuer Gud sparet de fleste gaarder for frost, endog er ogsaa frøset udj noegle gaarder for huilchet skee ævindeligen.
Jeg haffuer iche sielff for min alderdom suaghed skyld vere toffuerværende den Thienden bleff tagen, dog enhuer falden som efterfølger, i Holtaalen, Præstens oc Kierkens part Blandekorn - 27 tynder, oste tienden 2 voger, i Aalen Præstens oc Kierkens part 34 tynder Blandkorn, osten 4 voger 1 pund oc 16 mark, i Singsaas sogn 6 tynder byg oc 14 tynder Haffre, som er præstens part, men oste Thienden som er præstens oc Kierkens som aff arilts thid annammet 4 voger.
Koren Thienden in Summa er: 81 tynder -ostethienden beløber udj en summa 10 voger 1 pund 16 mark.
Aff min indtekt oc rettigheder lønner ieg sielff en Cappelan, thi har oc intet tillagt til Kapellanens underholdning, naar skatten udgiffues da udlægger ieg saa meget som den der haffuer den beste gield.
Att dette er en rett antegnelse, vidner ieg unerskreffne med Hender oc Signetter udj Holtaalens Prestegaard den 27 Martii Anno 1666.
Det var sønnen Jens som overtok etter faren som sokneprest til Haltdalen.
Nevnt i omtale av slottspresten til Akershus, Anders Borch, i 1709:
Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken). [1, 2, 3, 4]
|
|
Bernhoft Anders Hansen biografi Haltdalen (1).jpg Omtale av Anders Hansen Bernhoft. |
|
Bernhoft Anders Hansen biografi Haltdalen (2).jpg Omtale av Anders Hansen Bernhoft. |
Residence |
Aft 7 Jun 1650 |
Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge [1, 2] |
- Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det anlagte kobberverket. Bergstaden Røros sies å ha sitt navn etter denne gården, som igjen er kalt så etter elven Røa.
I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hanssen Bernhoft flyttet til gården, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.
Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.
I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.
Omkring 1658 solgte Anders Bernhoft sin del i Røros gård til Johannes Jürgens. [1, 2]
|
Death |
Sep 1666 |
Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge [2] |
Person ID |
I1712 |
My Genealogy |
Last Modified |
30 Aug 2019 |
Family |
Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft", b. 1604, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige d. Aft 1691 (Age > 88 years) |
Engaged |
28 Aug 1626 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [2] |
- Deres trolovelse ble feiret 28.august 1626 i Trondheim, på samme tid som broren Peder Bernhoft holdt sitt bryllup med Margrethe Herdal. [2]
|
Marriage |
11 Mar 1627 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [1, 2] |
- 1627 11/3 Dominica Judica (5te søndag i Faste) haffde Hr. Anders Hanssøn udj Holtaalen brøllup i Thrundhjem in meis ædibus (i mitt hus) med Kirsten Mogensdatter Herdal oc begaff sig herfra paa hjemreisen fredagen næst derefter hora tertia (klokken 3).
Copuleret av Lars Holgersen. [2]
|
Event-Misc |
1662 |
Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge [2] |
Sølvkanne, vekt 80 Lod med inskripsjon. |
- Denne sølvkannen med inskripsjonen - Anders Hansen Bernhoft & Kirsten Monsdtr. 1662 - var i oberstløytnant Mathias Schultz eie siden. Han var gift med deres datterdatter.
80 Lod tilsvarer 1,06 kilo. [2]
|
Children |
+ | 1. Jens Andersen Bernhoft, b. 1629, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge d. Apr 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age 67 years) [Birth] |
+ | 2. Anne Andersdatter Bernhoft, b. 16 May 1631, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge d. 21 May 1693, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age 62 years) [Birth] |
+ | 3. Hans Andersen Bernhoft, b. 1634, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge d. 03 Mar 1689, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge (Age 55 years) [Birth] |
| 4. Margrethe Andersdatter Bernhoft, b. Abt 1635 d. Aft 1701, Selbu, Sør-Trøndelag, Norge (Age > 67 years) [Birth] |
| 5. Peder Andersen Bernhoft, b. Aft 1630, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge d. 1695, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age < 63 years) [Birth] |
|
Family ID |
F995 |
Group Sheet | Family Chart |
Last Modified |
8 Jun 2018 |