- Sammen med 6 lagrettemenn bekrefter sogneprest i Modum Lauge Thomassen i 1577 oppgavene over det geistlige jordegods for Heggen hovedkirke og underliggende annekser.
Den 24.april 1591 var han med på å undertegne på fullmaktene til Christian 4.'s hylling.
Fra notater til Prestehistorien, av Sigurd Engelstad:
Det er hevdet at Lauge Thomassen har vært sogneprest på Modum fra 1559 til 1603. Begge årstall er usikre. En tradisjon vil vite at han var dansk, men det er heller ikke sikkert.
Fra biskop Jens Nilssøns visitasbøker kjennes det at "herr Laue paa Modum" møtte ham, biskopen, i Lier den 2. juli 1595. Det var et stort geistlig følge som dagen etter fulgte Jens Nilssøn og herr Lage da de dro den gamle vei fra Frogner over Stoppen til - Egerelven - og fra Bragernes over til Strøm og atter tilbake på elvens venstre side til Eiker. På Buskerud bodde da hr. Lages svoger (svigersønn) fogden Peder Christiernssønn. Biskopen forteller nå livlig og friskt om sitt besøk på Modum:
Der vi komme til forskrevne Bergsjø, der stege bispen og herr Laue til båts og bispens dreng Oluf Byrgerssøn, og herr Laues sønn ved navn Jens rodde båten. Så droge vi først i nord av en evje neppelig så bred at man kunde ro, 2 pileskudd, så komme vi ut på vannet i sig selv og droge så i nord halvparten av 1/2 fjerding op under prestegården. Der komme de andre som vare med oss: herr Niels udi Lier, herr Tjøstel og vårt eigit selskap til oss med hestene; ti de fore til lands. Så droge vi i nord op til prestegården 2 pileskudd som kallis Hæggins prestegård. Dit komme vi ved 4 slett eftermiddag og vare meget våte; ti det regnit den hele dag igjennem alt fra i morgens det liuste.
Så forteller bispen videre og maler et helt lite bilde:
Samme dags aften den 3. julii gjorde bispen måltid på sitt kammer alene; men de andre som vare med oss, nede i stuen hoss herr Laue... Den 4. julii visiterit bispen Hægims(!) kirke som er hovedkirke på Modem, og hørde han herr Laues prediken. Han efter bispens befaling tracterit det euangelium som falt i søndags nest forgangen. Efter prediken havde bispen sin formaning til almuen der sammesteds, efter som han pleier. Først om Guds ords hørelse. Siden om øvrigheten at røkte og tjene. Og andet sådant mere, og iblandt annet hårdelige straffet nogle som skulde nu på Vår Frue dag næst forleden fløtt bord og tømmer ut til Bragernes og forsømmit tjenesten (det vil omskrevet si at han har idømt noen tømmerfløtere kirkestraff fordi de hadde forsømt gudstjenesten).
Så skildrer bispen kirkene på Modum:
Hægims kirke er ikkun liten stenkirke; der er et lite pulpitum og smukke stoler og predikestol. Til Modum er 2 annekser. Det ene heter Ny kirke i syd og 1 mil fra hovedkirken, men ikkun 3 pileskudd fra Buscherø vestenfor. Derudi gjøris tjeneste hver fjerde søndag. Den annen anneks heter Snarum, i nord noget til vester fra hovedkirken, 1 fjerding og en mil. Der gjøris og tjeneste hver fjerde søndag. Enn her foruten er der en stenkirke med spir på, er øde og så godt som forfalden. Den ligger i nord 1/2 fjerding fra hovedkirken (Vike kirke må da, etter hva som ble sagt i 1660-årene, være satt i stand og benyttet i det syttende århundre).
Samme dag den 4 julii giorde bispen måltid nedre i stuen hos herr Laue, og var der samme tid til gjest herr Niels, herr Olufs svoger i Lider, herr Tjøstel Olsen, Peder Buskerød (dvs. Lauges svigersønn fogden), en gammel bonde av Modem, boendes straks hos prestegården, het Neri Hofflen (dvs. Hovland, en forfar til Henrik Ibsen) og hans kvinde, som heter Astrid, hvilke have en sønn [som] haver lenge vært vill. Var der og 3 eller 4 andre av herr Laues sognebønder med deris kvinder.
Dagen etter spiste bispen også nede i stuen. De 3 prester, fogden og en bonde fra Lier, Sivert, som skrev brev hjem til sin hustru Anne Olsdåtter og sendte brevet med herr Niels, spiste med. Sivert har vel vært en slags reiseleder videre til Sigdal. Også herr Tjøstel fikk nå reise hjem. Så fikk prestefruen på Heggen, Ragnille, en bispeskjenk: en gammel daler. Vi står vel her overfor en eldgammel skikk. Så red bispen og hans følge, med herr Lage og fogd Peder på Buskerud alfarveien videre klokken 8 om morgenen - til Sigdal.
Fra Modus historie:
Så kommer vi - som sig hør og bør - til Heggen prestegård og prestens store tilliggende gods. Vi trer inn til presten herr Lage Thomsson der han sitter med de seks lagrettemenn, bygdens beste menn (Nee Hovland, Knut Disen, Halvor Brunes, Christoffer Hassel, Dyre Grøterud, Amund Hilsen). De kommer fra hele bygden, bare ikke fra Øst-Modum, høitidelig på stattholderen, herr Povel Huitfeldts bud for å opta en fortegnelse. Den gang var både lensherreresidenser og prestegårder møblert av staten — som vår tid ambassadørpaléer og Kautekeino og Liernes prestegårder - med trofast utstyr: benker og bord, senger og dekketøi.
4 fleskesider, 10 pund kjøtt, 1 tønne smør, 10 pund ost, 18 tønner korn. Presten levde godt og sterkt.
Heggen var alt den gang en anselig gård:
1 hest, men til gjengjeld 11 kuer, 2 gjess, 3 svin.
Her var en jernkjele på 7 1/2 pund, en koppergryte på 1/2 pund, 2 gamle senger, 1 gammel benkedyne, 3 gamle hynder, 1 gammel disk. Og så hadde presten 1 dansk bibel, 6 gamle trefat og 12 gamle tretallerkener.
Under prestegården lå ødegården Deli, vel en feilskrift for Dolin, Dolvin. Så Ilaug, nu Geithus, og en nu helt glemt del av Heggen, kalt Birke (Bjerke).
Den lutherske sogneprest hadde alle de faste inntekter som de samlede romersk-katolske prester hadde hatt i de 4 sogn. Prestegårdene i Nykirke og Snarum nevnes ikke, men iallfall den siste av dem fulgte, med Øde Viker presten på Heggen.
Oversikten over inntektene fra gårdene som var under Heggen-presten, ser slik ut, i en senere tids skrivemåte:
A. Modum:
1. Viker 1/2 skpd. korn,
7. Skibrekk 6 kalveskinn,
13. Bjølgerud 3 lpd. korn,
2. Øde Viker 6 kalveskinn,
8. Skretteberg 6 lpd. korn,
14. Austad 3 lpd. korn,
3. Hassel 1/2 skpd. salt,
9. Haugerud 9 sett. korn,
15. Gåserud 3 lpd. korn,
4. Kollerud 5 lpd. korn,
10 Åsmundrud 1 sk., 16.
Komperud ½ skpd. korn,
5. Aslaksby 8 lpd. korn,
11 Gjermundrud 3 kalveskinn,
17. Fortno 6 sett. korn, 6 kalveskinn,
6. Bergan 6 lpd. korn,
12. Vestre Rud 8 lpd. korn,
18. Hole 3 kalveskinn.
B Sigdal:
1. Detarud 6 kalveskinn,
2. Gren 2 kalveskinn,
3. Vilstad 4 kalveskinn.
Vedrørende maleri av soknepresten og familien:
Maleriet, oppbevart i Drammens Museum, viser hr.Lauge og kona samt 6 sønner og 3 døtre. Alle er i renessansedrakt med pipekrage. Mennene har brunt kortklipt hår (bortsett fra Lauge, som er nærmest skallet), brunt fippskjegg, sort frakk og knebukser, samt sort kappe. Kvinnene har sort lue med bredt hvitt pannelin, sort kjoleliv, rødt skjørt med hvitt forkle og stor sort kappe. Over hver person står skrevet vedkommendes fornavn, samt den første bokstav i farsnavnet.
Ifølge S.H.Finne-Grønn i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift nr.3 var Hr. Lauge bror til Hr.Gunder Thomassen, fra Oslo skole student i Rostock 1573, sogneprest til Sigdal ca.1580 til sin død ca.1593. Han hadde sønnene: Hr.Svend Gundersen, prest til Vinje og hr.Thomas Gundersen, kapellan 1605 i Hjartdal.
|