- Datter av biskop Frants Clausen Berg (ca.1504–1591) og Karine Lauridsdatter.
Disse tvende Echtefolch Claus Berg Eldere och Margreta Grot auflede en Søn, som kaldis Frantz Berg, hvilken var fød i Odense i Fyen.(E) och Dronning Kirstin sielff bar til Christendom och kallede hannem Frantz effter den Franciscaner Orden. Hun holt ham til Skole i Odense og dereffter til Studium i Rostoch, at hun vilde haffue hannem i Kloster. Men der hand nu saa studerede uden lands, kallede Gud hende bort, och hand saa bleff befriet fra Kloster-Tieneste.
Kilde:
http://www.genealogi.no/kilder/claus_berg.htm
Magister Frantz Berg, biskop i Oslo fra 1548 til 1580, var sønn av treskjæreren Claus Berg fra Lübeck og Margrethe Evertsdatter Grotte fra Rendsburg i Schleswig Holstein. Selv var han født omkring 1504 i Odense (Danmark).Ble som lektor gift omkring 1536 i Vestervik på Jylland med Karen Lauritsdatter - av geistlig slekt og døde 2.november 1591 i Oslo.
Av hans barn kjennes følgende:
Anna, d.30.mai 1566 i Trøgstad.
Gift med sokneprest i Trøgstad Christen Braad.
Laurits, f.ca.1539, d.15.desember 1565.
Oppkalt etter sin morfar, student i København ca.1559 og i Rostock i 1561, presteviet 25.januar 1565, og død i 1565 som øverste hører ved Oslo Katedralskole.
Ugift.
Cecilie,
Var i 1577 enke etter magister Jon Andersen, som fra skolemester i København i 1549, ble lektor ved Oslo Katedralskole, og døde her i 1577. Hun har rimeligvis vært magister Jons andre hustru, og ekteskapet med biskopens datter kan meget vel ha vært årsaken til at magister Jon begynte å føre et mer aktverdig liv enn det tidligere hadde vært tilfelle.
Magdalene, f.1.mai 1546 i Ribe, d.12.februar 1583 i Oslo.
Gift 16.januar 1564 med magister Jens Nielssøn, biskop i Oslo fra 1580 til sin død 1600.
Claus, f.1546-1547, d.1614.
Oppkalt etter sin farfar. Student i Wittenberg 1571, kantor og dekan i Oslo Domkapitel. Skjønt han i to ekteskap hadde 18 barn, kjennes ingen agnatisk etterslekt etter ham.
Evert.
Oppkalt etter sin fars morfar. En sønn med dette navnet må være død i voksen alder eller iallfall i oppveksten og før 1578, da biskop Bergs døtre Magdalena og Gidske begge har sønner ved navn Evert, henholdsvis i 1581 og ca 1578.
Gidske.
Gift med Rasmus Hjort, religionsprost i Tønsberg.
|
- Døde i barselseng.
Magdalena døde etter nesten 20 års ekteskap, den 12.februar 1583, i barselseng, innen forløsningen hadde funnet sted, og er formodentlig noen dage senere blitt begravet i Halvardskirken, hvor andre av hennes slekt har funnet sitt siste hvilested.
For ektemannen Jens Nilssøn har dødsfallet vært et hardt slag. Han synes å ha holdt meget av denne sin mangeårige livsledsagerske. Den måten han i sitt nedenfor nærmere omhandlet dikt, over sin lille datters død, taler om kone og barn, tyder på at det innen hans familiekrets har vært et godt forhold - og i det nedenfor anførte brev fra Rasmus Hjort omtales Magdalena Berg som en kvinne, som var dyktig i husets gjerning.
I fortalen til sit skrift Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum omtaler Jens Nilssøn også sin da nylig avdøde hustru i varme uttrykk - med håp om gjensyn på den ytterste dag. Denne fortalen er dateret Oslo 4.april 1583 og er stillet til svigerfaren, Frants Berg, til hvem boken er dedikert.
Si qua mihi esset animi vis et ingenij robur ad huius modi negocia conficienda, id omne occupationes continuæ et crebræ interpellationes facilè mihi adimerent, præsertim in hoc ægritudinis et acerbitatis meæ casu, qui quantus sit, et tua paternitas optimè nouit et sentit, extincta filia sua, erga quam fuit magnum amoris incendium, et omnes pij parentes et coniuges, præsertim illi quorum pectoribus ... Deus flagrantiores ingenerarat, facilè cogitatione comprehendunt. Non enim (vt eleganter et verè poëta cecinit) dolor est maior quam cum violentia mortis vnanimi soluit corda ligata fide. Sed meam voluntatem cælestis et generis humani amantissimi patris voluntati propiciæ reuerenter subjicio: qui eam, quam dederat mihi fidam vitæ sociam, piam, honestam, pudicam, sobriam, industriam, quamque suo sapienti consilio ex hac ærumnosa lachrymarum valle ad suæ diuinæ lucis, sapientiæ, iustitiæ et vitæ æternæ fruitionem, die mensis Februarij 12. hora 4. matutina euocatam traduxit, in nouissimo die, qui dies est restitutionis omnium, mihi benignè restituet. Interim virtutum et meritorum eius dulcissimæque consuetudinis, cuius fructum 2O. ferme annos percepi, quoad vixero, recordabor: et Deum toto pectore precabor, vt in his ærumnis et doloribus nos consoletur, erigat ac sustentet, et ex præsentibus confusionibus ac periculis ecclesiæ et reipublicae Christianæ imminentibus liberet, ac nobis ... seu felicem et faustam ex hac vita migrationem, cum inuocatione et celebratione sui sanctissimi nominis, ad cælestem Paradisum et veram ac dulcem patriam nostram clementer largiatur.
|
1546 - 1583 (36 years)
[1]