- Jens nevnes så tidlig som i 1623 med tilnavnet Villmann, som også flere av sønnene fikk som familienavn.
Vi finner mye av bakgrunnen for navnet i sakefallsregnskapet.
Det er kun småsaker at Jens slo Anders Fjeset med en staur, og i 1613 slo ned drengen i Øya "mens hand stod och lod sit wandt".
Et tiår senere er dimensjonene større.
For "mytteri og opprør" i byen ble han sendt til slavearbeid på Bremerholm i Danmark, men var heldig og ble frikjent. Samtidig som han ble sendt dit i1623, fødte to kvinner, Ingeborg Olsdatter og Sigrid på Vinsnes, barn som Jens ble oppgitt som far til.
Det var en oppreisning å slippe fri, og frifunnet ble han også etter en sak mot Knut på Singsås, en mann Jens slett ikke likte. Lagmannen dømte han til 4 mark i sølv for "ærerørige" ord, men da bevisene ikke var gode nok, måtte de gi Jens oppreisning, slik at han "herefter maa være gild og gjæv, søgelaug og gildehus med gilde mænd og gjæve og ei være mand des værre for den sag i nogen maade".
Vi ser at Jens Villmann til sist er vinneren gang på gang. Det var ikke bare vold som opptok Jens og hans sønner.
Skattematrikkelen fra 1647 viser for "Sinngsaas Sogenn":
"Jenns Diger 2 øre 8 mkl. Till Kong. Ma. 8 mkl. Til h. Anders i Holtaallen 2 ørre. H. Anders bøxlenn".
(Skattematrikkelen av 1647, Guldals Fougderie, Sinngsaas Sogenn, folio 44. Singsåsboka, Bind II, side 208-210.)
I 1650 svarte Jens tiende av en avling på 8 tønner bygg og 14-15 tønner havre.
Lokalt ble han skrevet Villmann først i 1652. Da måtte "Jennz Wilmand Digere" bøte for at han sammen med to av sønnene, Hans og Per, hadde vært på Singsås og banket opp Ingebrikt og kona og Ola Malum og Jon Kosberg, "som Ware gansche ilde med fahren och endnu iche haffuer bekommedthans Helbred igien".
En av de mer alvorlige sakene var fra 1655, da sønnen Hans ble oppgitt som far til et barn som Kirsten Jespersdatter, født "syndenfields", hadde født.
Året etter sto Jens ved tingbordet på Vinsnes og forsvarte sønnen fordi han "uforwarendes haffde ihelschut et Quindfolch, naffnlig Kiersten JespersDatter". De hadde ryddet henne av veien, men Jens fikk det til vådeskudd. Etter forlik med slekten hennes søndenfjells, betalte Jens 7 rdl. og 12 skl. for å få saken ut av verden.
Tidligere hadde det kostet 10 rdl. og overfalle folket på Singsås!
I 1657 betalte han kvegskatt for den neststørste buskapen i bygda: 25 storfe og hester, 20 sauer og griser og 14 geiter.
De var mange karer i arbeid, og det er sagt at de slo markaslått helt til de møtte klæbyggene i Åsårdalen eller Oksdalen.
Manntallet 1664:
På gården Digre 2 øre 11 marklag i Haltdalen finner vi i manntallet 1664:
Opsider Jens, 76 år, bruger all gaarden. Sønner:
Peder 33 år, Oluff 29 år, Jon 27 år og Jens 18 år.
I manntallet 1666 finner vi:
Opsider Jens, 77 år. Sønner:
Oluff 30 år, Jon 28 år og Jens 19 år.
Matrikkelen i 1667 oppgir at årlig avling jevnt over var 7 tønner bygg og 15 tønner havre og at gården kunne vinterfø 8 mjølkkyr. Her er ikke markaslåttenvurdert, ut over at de kunne fore 2 lass i "Aasendal", Åserdalen. Jens står fortsatt oppført som bruker i matrikkelen i 1667, men det er sønnen Ola som nå er den reelle gårdbrukeren.
Barna til Jens Villmann var:
Ca. 1628: Hans, som fikk et barn med Kirsten Jespersdatter før 1650.
Hans var verksarbeider på Røros, og blandt førerne i opptøyene mot direksjonen omkring 1670, bl.a. i Spell-Ola-opprøret.
Ca. 1631: Per, gift med Gjartrud Elevsdatter Kirkvold, bodde på Hammer i Børsa.
Ca. 1634: N Ingebrikt, nevnes hjemme som "knekt" (soldat) i 1660-årene.
Ca. 1635: Ola, stemt for skyssforsømmelse i 1668, må da ha vært bruker.
Ca. 1637: Jon, han overtok gården.
Ca. 1647: Jens, gift med Guri Persdatter Talsnes.
Ca. Anne, gift med Jakob Bersvensen Hov i Ålen. [1, 2]
|
Abt 1588 - Abt 1670 (82 years)