- Presten Per Nilssen Skytte noterte omkring 1500 på permen til kallsboka hvilke gårder som var lagt til presteembetet i Holtålen.
Av Digre skulle sognepresten ha landskyld av 2 øre. Dette er første gang gården nevnes, den må ha ligget som ødegård helt opp i første halvdel av 1500-årene, da den ikke er med i tiendepengeskatten i 1520.
I tillegg hadde Elgeseter kloster landskyld av 8 marklag eller 1 ørtug, som den også er oppgitt til.
Denne parten finner vi ikke i det eldste bevarte regnskapet for klostergodset, men først i 1592.
Dette betyr nok at klosteret ikke har fått bygslet bort gården tidligere. Eierforholdet har trolig rot i høymellomalderen.
I 1557 var det Hallvard - paa Dygrenn - som betalte skipsskatten med 1 riksdaler.
Fra de siste 1500-årene finner vi Jon som bruker på Digre. Han svarte korntiende i 1607 av en avling på 6 tønner.
Bjørn het en av karene her, som i 1614 betalte 2,5 riksdaler fordi han - udi Brølup - slo Per Talsnes.
Ola het en annen, og med ham hadde Marit Eriksdatter - ligget i frillelevnet - og da hun ikke klarte å betale boten på 2 riksdaler, for fattigdoms skyld, måtte hun afsone.
To år senere måtte Ola ut med 4 riksdaler for å ha hatt barn med Kari.
Bjørn skattet i 1617 som husmann. Men Bjørn og Ola er bare småkarer i sakefallsregneskapet, regneskapet for bøter, sammenlignet med Jens Jonsen, kanskje broren som tok over gården etter faren senest i 1630.
Fra 1650 er det kronen som har landskylda av klosterparten, mens prestebolet har bygselretten til hele gården, 2 øre 8 marklag.
Fra 1659 er landskylda til kronen betalt av 11 marklag, tre marklag mer enn før. Den samlede skyld av Digre er altså nå regnet til 2 øre 11 marklag, slik vi finner skylda senere.
Omkring 1670 kjøpte Henning Irgens som var hytteskriver på Røros Verk, disse 11 marklag, men før 1680 er Jon Digre selveier av denne landskyldparten. [1]
|
Bef 1570 - Aft 1607 (> 39 years)
[1]