- Familie 1:
Margaretha Sofia Hagedorn, gift ca. 1665.
Familie 2:
Margrethe Sophie Stenner, gift 1681, Vinger.
Meget usikkert hvilke barn som hører til hvilken hustru, og unøyaktige årstall, men her er en oversikt over barn med årstall m.m. plukket opp fra forskjellige steder.
Slektsforsker Tore H. Vigerust skrev i 2005 - Jeg arbeidet for 8 år siden med Jacob Mathesons opphav før han ankom Norge, men fant svært få holdepunkter...
Hvis det ikke kan fremskaffes samtidskilder som gir de opplysningene som ble lagt frem i innleggene tidligere, vil jeg foreslå følgende status:Jacob Mathesons slekt og herkomst, virke og oppholdssteder før 1677 hviler i det fullstendig ukjente.
Barn (igjen, mange årstall, steder m.m. her er med stort spørsmålstegn):
-. Jacob Matheson, f.ca.1660 i Danmark.
-. Fredrik Matheson, f.ca.1667 i Danmark.
-. Johan Matheson, f.ca.1668, d.1764 i Hamburg.
-. Sophia Matheson, f.ca.1674-1678.
Gift 18.mars 1717 i Vinger med Dominicus Jensen Røyem. Proviantforvalter på Kongsvinger.
-. Johannne Matheson, f.ca.1675.
-. Margrethe Matheson, f.ca.1678.
Hun bodde den 18.juni 1709 i Vinger.
Gift 22.september 1717 i Vinger med kaptein Christian Lillienskiold, (1697-1726).
-. Anne Marie Matheson, f.ca.1679, d.etter 1726.
Gift med løytnant i Vinger Iver Pedersen Lund (d.1710).
-. Frantz Vilhelm Matheson, f.ca.1681-1682 i Mandal/Tråstad i Vinger, d.1714, begravet 7.april/ jordfestet 19.mai 1714 i Vinger.
Korporal. Død efter 14 dages svaghed på fæstningen i Vinger.
-. Jacob Matheson, f.ca.1681-1683, d.11.mars 1749 på Øie i Melhus.
Gift 1711/1712 med Sophie Cathrine Mohrsen (1678-1752), søster av Philip Ernst Mohrsen.
-. Anna Catharina Matheson, f.25.oktober 1686, Tråstad i Vinger, d.3.mai 1725 i Vinger.
Gift 8.mars 1702 i Kongsvinger med Philip Ernst Mohrsen (1670-1726). Kaptein og kompagnichef ved Gyldenløves infanteriregiment, bror til Sophie Cathrine Mohrsen. Ser ut til at de fikk 9 barn.
-. Chrysillis (Grisille) Matheson, f.ca.1688-1692, d.1742 i Berby, Iddefjorden.
Gift 17.oktober 1720 i Vinger med major Niels Mogensen (1693-1737).
-. Catharina Elisabeth Matheson, f.ca.1694, d.30.august 1740.
Gift 30.januar 1717 i Fet med Anton Christoph Bähr (-1740). Kaptein ved dragonerene, chef for Nordre Jarlsbergske kompagni 1727.
-. Rebekka Margrethe Matheson, f.ca.1698.
Gift med Fredrik Christian Orning.
|
- Han var kommandant på Kongsvinger festning til sin død 17.juli 1724, 85 år gammel.
Under denne tiden var det stor militær opprustning på festningen grunnet trusselen fra svenskekongen.
Om - Commandantens Logement - nevnes det i en liste over - Inventarium - 1724:
1.Storstuen:
6 vinduer m/6 ruter hver, en jern kakkelovn og en munderingskasse.
2.Daglig stuen:
4 vinduer m/4 ruter hver og en jern kakkelovn.
3.Seng Cammeredt:
2 vinduer m/4 ruter hver og en jern kakkelovn.
4.Kiøchenet:
en karm m/4 ruter i, en skortstein m/jernstolpe og en (an)retterbenk.
5.Spiis Cammeredt:
3 små vinduer m/karm og 3 låser.
Vinduer og lemmer meget forfalt. Det samme med tak og piper. Alle 5 losjementer er forsynt med dører og karmer.
Instruks for kommandanten 1703:
Instruction Hvor efter Wie Frederich den Fierde af Guds Naade; Konge til Dannemarch og Norge, de Wenders og Gothers, hertug udj Sleswig Holsteen, Stormarn, og Ditmarsken, greve udj Oldenborg og Delmenhorst, Allernaadigst wille at wores Commendant udj wores grentze festning Kongswinger udjwort Riige Norge, som nu er, eller her etter kommende worder, sig udj det hannem anfortroede Commando ofwer bemeldte fæstning, med hvis der af Dependerer, intill widere Allernaadigste Anordning rette og forholde skall:
1 Skall hand have Commando ower bem.te Vores fæstning Kongswinger, og samme os, og wore rætmæssige Arwe-Successorer til troer Haand holde, dend icke til nogen i hvo det og wære maa, udenVores egen u-tryckelig befaling opgive, eller afstaae, mens dend med lifs og blods opsettelse imod aldfientlig Wold og anfald forsvares.
2 Skall hand indtil Wj anderledes tilsigendes worder, ingen anden ordre end wores egen og Wores Feldt Marskalck os Elskelige Høy- og Welbaarne Herre Greve von Wedels wære undergiwen eller parere, dog altiid hvis som forefalder, paserer eller hans os aller underdanigst tilkiende giver, bem.te Vores Feltmarskalck, som Wj det over-Commando over Vores Milice og Trouper i Norge, indtill widere allernaadigst anfortroed og opdraget have, Communicere og part give, saa hand om Festningens tilstand, og ellers alting aldtiid Vitenskab have kand.
3 Skulle det sig tildrage, at Nogen U-formodentlig Kriig, fientlig indfald eller deslige skulle paakomme, og hand formedelst Vinterens Strenghed, Fiendens Indfald, eller anden paakommende tilfældes skyld blef forhindret, Os og ermelte Vores Feltmarskalck sligt Allerunderdanigst at tilkiendegive, og om hans forhold i saa maade Vores Allerunderdanigste Ordre at indhente, da haver hand efter egen Conduite Alting saaledes ved Fæstningen at indrette og foranstalte, som hand det til Vores tienistes befordring, gaunligst eragter, og Fæstningen i slige tilfælde af yderste formue forsvare og Maintinere, saa og uden Allerringeste tidz forsømmelse Vores Feltmarskalck, naar det mueligt er, og Correspondencen icke er betagen, saavel som Os self ved een eller flere expresser, sligt strax tilkiendegive, paa det til undsetning vedbørlige Anstalt giøres kunde, og sig imidlertiid med den anbetroede Guarnison, som een Tapper Commandant, saaledes at forholde, som hand i fremtiiden for Os agter at forsvare og bekiendt være.
4 Skall hand Vagten, saavel om Natten som om Dagen bestille og visitere og om hand nogen Mangel til Vores tienistes præjudice eller skadelig Uagtsomhed derved befinder, det strax Remedere, og de skyldige derfor lade ansee, ligesom hand og bemeldte Festning til rette tiid skall lade tillucke, ogmed største præcaution igien Aabne, vel se seg sig fore og tage sig vare for forræderie og Surpriser; handskall ey heller Nogen tiid uden Vores egen sær Allernaadigste befaling og forlof sig fra Kongswinger Fæstning begive, med mindre Vores Feltmarskalck til Vores tienistes befordring det U-omgjængeligfornøden skulde eragte, og imidlertid en Anden sicker Commandant ad interim der saalenge Anordne.
5 De hannem tiid efter anden af Vores Feltmarskalck paa Vores vegne efter tiidernes Conjuncturer og beskaffenhed till Festningens besetning tilgivende Krigsfolck, iligemaade de hannem i Særdeleshed undergivne Festningsbetiente, og Artilleriefolck, skall hand holde under goed Ordre og Disciplin, have nøye opsuin med Deres forpflegning, Mundering, Armatur og exercice, og enhver til sin tilbørlig pligt anviise og opmuntre, besynderlig skall hand icke tilstæde, at Haandverckerne, som Wj ved Artillerie Compagniet a parte Allernaadigst lader gotgiøre og betale, til particulier nøtte og arbeide af nogen bliver brugte, mens altiid i Vores tieniste ved Tøyhuuset med gewehrets Reparation, skiefttelse og Artilleriets være Occuperede.
6 Over den hannem undergifne Guarnison og Fæstningsbetiente haver hand Justitien efter Vores Articuls bref og ordinancer at Administrere og, naar det behøftes, Krigsrætt holde, og Dommen Exceqvere lade, mens hvis Domme som Ære og Lif angaar, dennem skall hand General Auditeuren foreviise og tilstille, som dennem efter at hand derpaa teignet haver, Os først saafrembt at tiidernes og gierningernes beskaffenhed, andre til afskye icke en hastig straf udkræver, til videre Allernaadigste Approbation skal tilsende, dog at ermelte Vores Feltmarskalck derom altiid tilbørligen tilkiende gives; om hand derved til vores tienistes befordring maate have at erindre.
7 Hvad sig belanger den Ordinaire forraad udj Proviant og Tøyhuuset, Item hvad extra Ordinaire provission i samme Fæstning
kand indføres og nedlægges, derom haver sig efter Vores Reglement, og giørende anordning at Rette og forholde.
8 Paa dend nu forefindende Fortification skal hand give flittig Agt, at samme ved magt holdes og Conserveres, og naar nogen smaa brøstfeldigheder, udenfor det ordinaire Fæstnings Arbeide sig teer, samme ved Guarnisonen lade Reparere, mens i det øfrige saa vel med det sædvanlige fæstnings Arbeide ,som hvis nye Arbeide hernest udj en eller anden Maade ved ermelte Fæstning maatte foretages, udj alt, efter Vores om Fortifikationsbygningerne udj Vort Riige Norge dend 14/3 Anno 1702 ud stæde Allernaadigste Instruction saavit hannem vedkommer, sig vedbørende at rette, og om alt sligt medmerbemelte Vores Feltmarskalck Communicere. Naar og fornævnte Vores Feltmarskalck ved Leylighed, selv tage og Munstre, haver hand hos sig ankommende sin mening om alt hvis til Fæstningens Defension og Conservation geraade kand, tilbørligen at give tilkiende, saa og
9 Saa lenge hand i Fæstningen tilstæde er, af hannem parollen om aftenen at tage.
10 Hand haver baade om Fæstningens tilstand, og ellers om alting hvis der samme sted passerer, Os stedse tillige med meer berørte Vores Feltmarskalck Wedel at Referere, at hand Os og om alt sligt, iligemaade, om det Nødig giøres Allerunderdanigst kand berette, og sin Mening tilkiende give.
11 Hver Quartal skall hand til Vores Kriegs Canselie, og til Vores Deputerede udj General Commissariatet indsende rigtig Extract paa ald Fæstningens forraad, saa og liste paa Guarnisonen og Dessen betienters stercke, og ellers i det øfrige udj alt hvis som til Vores tieniste geraade kand, og ey her udjbenefnet er, med meerbemeldte Vores Feltmarskalck flittig Communicere, saa og sig saaledes skicke og forholde, som det en ærekier og Tapper Major tilfods, Vommendant og troetiener eigner, bør og vel anstaaer, og hand for Gud og Os agter at forsvare.
Skrevet paa Vores Kongl. Residence udj Kiøbenhafn dend 20.October 1703 under Vor Kongl: Haand og Signete
Friderich R.
Om Kongsvinger festning i Wikipedia:
Kongsvinger festning ble anlagt i årene fra 1673 til 1784 med utgangspunkt i forløperen Vingersundet skanse fra 1658 på vestsiden av Glomma ved Glommakneet ved Tråstad. Skansen er senere også benevnt Tråstad skanse. Flere kart tyder på at det også har ligget en skanse der Vinger kirke senere ble bygget, men den ble overflødig da festningen ble anlagt høyere oppe. Festningen eies i dag av Nasjonale festningsverk.
Vinger skanse:
I 1673 begynte man arbeidet på en ny skanse på toppen av Tråstadberget, hvorfra man kunne kontrollere hele området rundt Glommakneet. Enkelte kilder hevder at det allerede i 1658 fantes et forsvarsverk på toppen av berget, men senere vurderinger tyder på at disse kildene er basert på flere misforståelser. Løytnant Anthony Coucheron var ansvarlig for arbeidene. Anlegget bestod av en donjon omgitt av en firkantet mur med batterier i tre av hjørnene. Andre bygninger ble etterhvert oppført i eller rundt skansen. Ettersom anlegget ble beordret av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, ble det ofte kalt Gyldenborg. Kaptein Ole Ellingsen var kommandant over den første garnisonen som ble utplassert i 1674. I likhet med grunnen til den tidligere skansen, tilhørte området her også gårdene Sør-Tråstad og Nord-Tråstad.
Skanse blir festning:
For å bedre kunne stå imot sterkere beleiringsartilleri, begynte man i 1681 å planlegge en utbygging av Vinger skanse til festning. Johan Caspar de Cicignon var først ute, men hans utkast var for dyrt og omfattende. Anthony Coucheron fikk derfor i oppgave å utarbeide en ny plan, som ble godkjent av kong Christian 5. den 8.oktober 1681. Festningen ble bygget med en uregelmessig stjerneform.
I januar 1683 bestemte Gustav Wilhelm von Wedel at festningen skulle kalles Kongens Vinger, noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger. Festningen ble i hovedsak ansett som ferdig i 1684, selv om byggearbeidene fortsatte noen år til. Christian 5. besøkte festningen i 1685 under en reise i Norge.
Det var i denne forbindelse at Leiren dukket opp i skråningen sør for festningen. I leiren bodde det militære personellet med sine familier, samt de håndverkerne og handelsmennene som forsynte festningen med varer og tjenester. Kongsvinger by hadde begynt å vokse frem.
I løpet av 1700-tallet ble det bygget en tørr grav med kontreskarpe og glasier rundt hele festningen. Flaggstangen på festningen med tilhørende flagghus var Norges geografiske midtpunkt for kartverk i en årrekke.
Festningen har aldri vært beleiret og har heller aldri vært i direkte kamp. Kanskje kan det være på grunn av festningens mulighet til å bestryke en fiende på østsiden av Glomma med kanonild. Glomma virket som en gigantisk vollgrav og var veldig viktig som forsvarsverk. To ganger kom svenskene så langt som til den østre siden av Glomma, uten å våge å krysse elven. Begge ganger ble de beskutt fra festningen. Kamper foregikk dog i 1808 og 1814 ved Lier skanse 6 km øst for festningen.
Kongsvinger festning ble anlagt i en uregelmessig stjerneform med murer fra 6 til 10 alen høye. Mot nord, vest og til dels sør er muren bygget med tenaljer, mens den mot øst har to bastioner. Hovedporten er mot sør, med mindre sortiporter mot nord og øst. Utenfor hovedporten ble det alt i 1690–91 bygget et ravelin for å beskytte hovedporten bedre. Denne hadde foruten en ytre hovedport mot sør, en sortiport mot vest.
Opprinnelig hadde festningen tre sammenhengende utenverk mot nord, sør og vest. Disse hadde murer 3 alen tykke og 3 alen høye, bortsett fra det vestre som hadde 4 alen tykke og over 6 alen høye murer. Den bratte østsiden ble ansett som forsvar nok i seg selv. Innenfor ble det reist en del hus. Disse forsvarsverkene ble tidlig ansett for å være utilstrekkelige, og alt i 1688 ble det nordre verket erstattet av en dekket vei. Arbeidet med å erstatte de to gjenværende utenverkene med en dekket vei rundt hele festningen startet først i 1718. Grunnet pengemangel var ikke dette arbeidet ferdig før i 1748. Hovedveien inn til festningen kom, som den fortsatt gjør, opp fra sør, med en mindre sortiport mot vest.
Opp gjennom historien har det vært mange bygninger på festningen. Noen har overlevd fra festningens grunnleggelse, mens andre har blitt revet eller forfalt, og nye har blitt bygd. Dette er en oversikt over de bygningene som fortsatt finnes eller som har hatt spesiell betydning, sortert etter alder:
Gyldenløves tårn var en donjon plassert på toppen av berget og opprinnelig en del av Vinger skanse/Gyldenborg. Den ble senere en del av festningen som ble bygd rundt. Tårnet hadde 3 etasjer. Etter et forslag fra 1692 ble det besluttet å lagre krutt også i Gyldenløves tårn. En av forutsetningene var at tårnet ble gjort bombesikkert. Dette ble ikke gjort, noe som skulle vise seg å være skjebnesvangert.
Den 30.juni 1733 ble tårnet truffet av lynet, som detonerte ammunisjonslageret. Store skader ble påført de andre bygningene på festningen da biter av tårnet ble slengt avgårde av eksplosjonen. Kong Christian VI kom selv til festningen 7.juli og bestemte at et nytt tårn skulle bygges på samme sted.
I festningens sørøstre hjørnet ligger provianthuset. Dette ble oppført 1682 av murt stein og er dermed blant de eldste bygningene.
I 1721 ble provianthuset utvidet med et bakeri i østenden. Dette bakeriet hadde til å begynne med 2 bakerovner, men dette ble fordoblet i 1774.
Provianthuset har siden 1982 huset Kongsvinger Festningsmuseum.
Kommandantboligen ble opprinnelig kjøpt fra Nordre Nor i 1683 og flyttet til den nyanlagte festningen. Den har siden vært gjennom mange oppussinger og ombygginger, blant annet etter at Gyldenløves tårn eksploderte i 1733. Opprinnelig var det en toetasjes bygning, men 2.etasje ble i 1694 tatt ned og satt opp som egen offisersbolig. Denne boligen brant ned i 1701. Kommandantboligen ligger mellom provianthuset og hovedporten.
Festningens lave kruttårn ble påbegynt i 1683 og stod ferdig året etter. Den ligger nord for provianthuset i den sørøstre bastionen (prinsessens), nedsenket bak festningsmuren. Kruttårnet ble bygget om i perioden 1760–62. Andre kruttlagre har også eksistert på festningen. Allerede nevnt er Gyldenløves tårn. Etter at dette eksploderte bygde man et nytt lager under Kongens batteri og senere mellom provianthuset og festningsmuren.
Innenfor murene mot nordvest ble det i 1688–89 bygget 6 eller 7 kasematter. Dette var opprinnelig trekonstruksjoner som var utsatt for råte. For å sikre at batteriene på toppen ikke raste ned, ble kasemattene i 1701–02 erstattet av fem murte kasematter, hvorav én brukt som laborérkammer. I de 4 kasemattene var det plass til over 200 mann.
Med ferdigstillelsen av den gamle kaserne kort tid etter sluttet man å bruke kasemattene i fredstid. Krig brøt imidlertid snart ut og kasemattene måtte tas i bruk igjen. Det ble klaget over at de var direkte usunne å oppholde seg i, men problemene ble aldri løst.
Kasematter av tre med plass til 114 mann ble også bygget i ravelinet i 1695. Disse ble omgjort til murte kasematter først i 1739–42.
Den gamle kaserne, lokalisert i nordøst, ble bygget i perioden 1702–04 som erstatning for den nylig nedbrente offisersboligen. Etterhvert ble deler av bygget også tatt i bruk til å huse opptil 150 soldater. Inntil 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren. Da ble kjelleren tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk.
Georg Stangs gate 3, Kongsvinger:
Det tidligere sykehuset i Georg Stangs gate 3, tidligere Vestre gate, er blant de eldste husene som fortsatt står i Øvrebyen. I dag er det restaurert og fremstår som en vakker enebolig.
Den 5. og 6.juni 1720 gjennomførte major Jacob Matheson en besiktigelse av husene i Øvrebyen. Matheson hadde overtatt Sør-Tråstad, og ønsket leie for tomtene som hørte til under gården.
Georg Stangs gate 3 lå i det som het Kaffegata – etter 1854 Vestre gate – og tilhørte konstabel Lars Anthonyesen, som hadde forhandlet det til seg fra Peder Punderud høsten før. Huset er antakelig bygd før 1712. Grunnleien ble satt til 1 riksdaler og 1 mark. Byen hadde vokst utover 1700-tallet og talte på denne tiden over 200 innbyggere.
Vinger kirke:
Kong Fredrik 6. var i stor pengenød solgte han de norske kirker ved auksjon. Vinger kirke ble solgt i 1723 til major og kommandant på Kongsvinger festning, Jacob Matheson og hans sønn for 1.100 riksdaler.
Kirken ble omkring 1750 overdratt til menigheten. Vinger kirke var fra begynnelsen mest en garnisonskirke, med det senere torvet som ekserserplass.
Matheson, norsk slekt som stammer fra kommandant på Kongsvinger festning Jacob Frederik Matheson (1639–1725).
Han var farfars far til oberstløytnant Johan Frederik Matheson (1754–1821) og kaptein Jacob Balke Matheson (1761–1857).
Førstnevnte var far til bl.a. major Statius Jacob Matheson (1777–1824), hvis etterkommere fører navnet Matheson-Bye. Til denne grenen av slekten hører bl.a. maleren Roar Matheson Bye (1895–1987).
J.B. Matheson var far til kjøpmann i Trondheim Ove Christian Matheson (1794–1857) og dennes sønn Jacob Paul Seierskjold Matheson (1829–97) grunnla manufakturfirmaet Jacob Matheson & Co. Han var far til lege Bernhard Ditlev Matheson (1869–1921), som igjen var far til tegneren Fredrik Colin Elster Bødtker Matheson (1908–99). [2, 3]
|
1639 - 1724 (85 years)
