- Worm studerte mange steder i Europa (Tyskland, Schweitz, Italia, Frankrike og Holland).
Han ble professor i pedagogikk ved Københavns Universitet i 1613, og siden professor også i gresk, fysik og medisin.
Han var livlege for kong Christian 4. frem til dennes død i 1648.
Worm var en stor samler både av faktiske gjenstander, men også av informasjon om funn og monumenter.
I 1622-1626 fikk han arrangert utsendelsen av et kongelig sirkulære, som påla alle presteskaper å innsende rapport om runestein, gravplasser eller andre historiske rester fra deres sogne. Han sendte samtidig ut tegnere til ulike deler av Danmark-Norge som skulle supplere den skriftlige informasjon. Spesielt viktig var den norske teolog Skonvig.
All denne informasjon ble gitt ut av Worm i 6-binds verket Monumenta Danica i 1643, hvor han grunnlegger nordisk runeforskning.
Museum Wormianum:
Worm skapte også et museum, Museum Wormianum, som er avbildet i katalogen fra museet utgitt kort tid etter Worms død. Innsamlingen til dette er senest begynt i 1623. Gjenstandene ble oppbevart i Worms hjem, men han brukte dem også i undervisningen på universitetet. Som illustrasjonen fra katalogen viser var det samlet gjenstander av alle typer.
Her finnes oldsaker blandet inn mellom andre typer gjenstander. Blant ulike steiner av merkelige former som Worm kaller - Tordensteiner - finner man for eksempel våre dagers steinøkser. Alle disse tordensteiner mente Worm var oppstått ved lynnedslag som i forbindelse med steindannende safter i jorden skapte slike stein. Enkelte slike steiner kunne også være metallvåpen som fordi de hadde ligget lenge i jorden var blitt til stein.
Etter Worms død overtok kong Frederik 3. samlingen som ble installert i en ny bygning hvor samlingen ble åpnet i 1680 under navnet det Kongelige kunstkammer. Dette skulle være en sentral samling i København til ut på 1800-tallet, hvor det Oldnordiske Museum, det senere danske Nationalmuseum, etterhvert overtok de forhistoriske gjenstander.
Litteraturhenvisninger:
Klindt-Jensen, O. 1975. A History of Scandinavian Archaeology. Thames and Hudson. Svestad, A. 1995. Oldsakenes orden. Om tilkomsten av arkeologi. Universitetsforlaget. Worssae, J.J.A. 1934. En Oldgranskers Erindringer. Gyldendal.
Worms norske runekalender er beskrevet i hans bok Fasti Danici (ed. 2, 1643), berører også primstaver, folkelig tidsregning og merkedagstradisjon. Worms norske runekalender er i dag tapt, da det ved gjentatte søk i danske museer, ikke har vært mulig å oppspore den. Runekalenderen er, i følge Worm, ristet på et stykke bein som antakelig er kjevebeinet på en større fisk.
Andre forslag som har kommet fram gjennom tidene, etter å ha studert Worms tegning, er at beinet kan være kjevebeinet fra en nise eller en underkjeve av en middelstor tannhval, for eks. en spekkhogger, men beinet er tilskjært.
Den 10.mai 1619 nevnes det at Decanus D.Oluf Worm creerede 15 Magistre fra universitetet.
Hentet fra H.F.Rørdam: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.
|