| Name |
Lambert Antoni Tønnesen Balchenborg |
| Birth |
1586 |
Aalborg, Jylland, Danmark  [1] |
| Gender |
Male |
| Education |
1607 |
Universitetet, København, Sjælland, Danmark |
| Student. |
- Bestemt for den lærde bane er han omkring 1607 blitt student, vel fra Aalborg skole, og har i 1607 Friis' legat ved universitetet i København.
Her blir han i begynnelsen av neste år trukket for Consistoriet — for en fruentimmerhistorie hvorom detaljer mangler, men hvorom Acta Consistoria inneholder følgende:
20.februar 1608:
Om Silles Broder Lambrett qui rediit hac septi-mana die Lunæ. Die Martis blef det angiffuet att Rector skulle procedere med hannem jure Academiæ. Constitutiones requirunt, ut similes ejiciantur e Republica tanquam pestis et perniciantur aliorum. Conclus: ut 14 dies detirieatur in carcere (fengsel).
2. martij:
Actum de fratre Sillæ, qui jam 14 dies custoditus fuerat. Lambret læste den forplicht hand sagde sig att villde hollde oc indgaae, oc møgett mere, om Universitetet vilde hannom paalegge, oc villde giffue tiill de Fatige tempore commodiore 12 dr. naar hand bliffuer forseet (forsørget hadde fått stilling).
Nevnte «forplicht» gikk ut på:
1. att hand vil rette og bedre sig.
2. holde sig fra det Quindfolk hand hidtil har forset sig med.
3. eller og perpetuo excluderis, om han det ej gjør.
4. og lover, naar Gud gir ham nogle vilkor, at udlegge til Universitetet 12. rdlr.
Denne forplikt lå ennå 1633 i universitetets arkiv uten at det angis hvorvidt eller når han hadde innbetalt pengene.
Ovenfor er påpekt den besynderlige måte hvorpå Lambert og Sille her omtales. Med 14 døgn i (Universitetets) fengsel, trusel om eksklusjon fra universitetet og den ikke ubetydelige mulkt må saken ha vært ganske alvorlig. Men alvorlig lærdom synes han ikke å ha tatt av den.
Ti år senere roter han seg — i Oslo — igjen opp i en lignende affære som da koster ham hans stilling.
Etter denne første affære har han øyensynlig måttet fortrekke fra København. Han oppsøker universitetet i Rostock hvor han innskrives i juni 1608 som Lambertus Balkenbergerius Danus og universitetet i Königsberg 8.september 1609 (Lambertus Balkenbergus Alburgensis Danus).
Så vet vi intet om ham før han sommeren 1617 befinner seg i Norge.
|
| Occupation |
1618 |
Oslo, Norge |
| Skolemester, rektor. |
- Sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl.a. søkt kontakt med den lærde magister Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde besøkt Trane på Nes.
Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som sådan i mars 1618.
Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling.
|
| Occupation |
1619 |
Sunndal, Møre og Romsdal, Norge [1] |
| Sokneprest. |
- Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal på Nordmøre. Noe - Aabent Brev - om utnevnelsen foreligger ikke. Formannen her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 1619 utnevnt til residerende kapellan ved Frue kirke i Trondheim.
Selv om han ennå noen år svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige unøyaktigheter i fogedregnskapene som ikke hvert år korrigerte skattyternes navn.
Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelse her, tør det være rimelig å sette denne til året 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold.
Om hans virke som prest har vi ingen opplysninger. Tingbøker eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menigheten, ikke engang en rettssak mot en leilending. Lærde sysler har nok opptatt ham en del.
I vårt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilhørt ham, og hvor der på så godt som hver side er notiser av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284.
Utslag av lærde ambisjoner er det vel også at han 28.mai 1633 tok magistergraden ved Københavns universitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 år. Ifølge Menzerus Journal skal han i 1627 ha søkt lektoratet i Trondheim.
Uten reservasjon opplyser Erlandsen og etter ham sogneprest Chr. Gliikstad at magister Lambert engang skal være tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo på grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha vært i 1643, men da var magister Lambert dog ikke mer enn 57 år gammel.
L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier:
Dette er visselig ikke rigtig.
I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans påpasselighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei.
I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hovedkirken Løken og annekskirkene på Musgjær (Muskjer), i Øksendalen og på Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger.
Om disse kirkers tilstand året før magister Lamberts død, og etter at han hadde sittet 30 år i sitt embete har vi et tingvitne av 7.desember 1649.
Her hører vi at hovedkirken er forråtnet på nordsiden, svalen på sydsiden likeså. Klokkene holder på å falle ned, må ha nye bjelker og jern - messehagelen duer til intet.
Et par år tidligere holdt kirken på å blåse ned, men med et mannskap på 28 karle lyktes det å - opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa. Musgjær kirke må ha nytt kor, det gamle er forråtnet.
Øksendalen kirke: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper må settes under tårnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen år i forveien fått ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likeså nytt våpen-hus.
Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget. Magister Lambert gav, 8 av 45 kjøpmannsbord som bl.a. trengtes. Mangler ennå 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, døpefont, våpenhus, klokkehus og kirkeklokker. Den var altså ennå ubrukelig.
Denne kirkenes tilstand kan neppe sies å geråde den velstående magister Lambert til synderlig ære, spesielt i denne landsdel hvor så mange av prestene personlig ofret atskillig på sine kirkers utsmykning.
Sønnen viser seg senere langt mer generøs overfor de kirker han sognet til enn magister Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente.
Som privatmann opparbeidet magister Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid økonomisk posisjon. Han kom etter hvert til å disponere anselig jordgods, både ved fjordbunnen ved Sundalsøra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal.
I 1650, året han døde, skatter han av 13 gårder eller gårdsparter i Sundal, 8 gårder i Opdal, som hørte til Orkedals fogderi, foruten gårder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag.
Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok:
Sandvik sag, drives med stort besvær fordi tømmeret mestendels må hentes fra Opdal. Dessuten står sagen på en ubeleilig plass, så at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de får varer (trelasten) for en ringe pris.
Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre måtte betale, 20 riksdaler.
Blant jordgods som sønnen etterlot seg i 1681 nevnes et par gårder i Hellum herred, Jylland. Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig å anta at magister Lambert selv hadde disse fra sine foreldre.
Blant dem vi vet at magister Lambert hadde særlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon på titelbladet skjenket magister Lambert det foran nevnte Calendarium — Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordmørensis, possidet.
Magister Lambert har også lånt penger til denne - den beryktede bondeflåeren - (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham), men synes snytt på de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt også til andre, og magister Lamberts sønn strever ennå 1653 og 1657 med å få klarlagt eiendomsforholdet til gårder som Vagnild og Hogseng i Opdal.
|
| Education |
12 May 1635 |
Universitetet, København, Sjælland, Danmark |
| Magister. |
- Decanus M. Hans Hansen Resen creerede 29 Mag. bl.a. - Dn. Lambertus Balkenburgius, Mystes Sundallinus - og - Janus Petri Scelderup Nort., Rector Scholæ Lundensis.
Kilde:
H.F.Rørdams: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.
|
| Death |
1650 |
Sunndal, Møre og Romsdal, Norge [1] |
| Person ID |
I1914 |
My Genealogy |
| Last Modified |
2 Jul 2018 |
| Family 1 |
Karen Rasmusdatter, "Balchenborg" |
| Marriage |
Abt 1618 |
- Den 10.oktober 1618. gis han av - et Qvindfolck - Karen Rasmusdatter, full sak, idet hun påstod at Lambert var barnefar til det foster hun går med. Lambert møtte ikke — var syk av rosen — men fremsendte Henrik Lundt med et brev hvori han benektet dette, likeså at han ikke hadde lovet henne ekteskap - benechted at han ikke havde lovet hende egteskab.
Ti dager senere, 20.oktober, er saken igjen fore i kapitlet hvor det ble protokollert følgende:
Lambrett Ballchenburg blef tilspurt om Karen Rasmusdatter (som) ham havde beskylt for sln bame fader.
Fremla bispen først et seddel under egen hand, at Lambrett er forbøden scholen til videre besked.
Fremla Lambert et beskikkelses vidne under Hans Webyes og Willom Rasmussen deres besegling dat. 10.okt. 1618, udj hvilket hun undskylder Lambrett og gir en anden skyld, Casten Pettersen, en Hamborger, og være skjet med i Helsingør.
Blev lest Lambretts ectebrev given Karen Rasmusdatter at han ville egte hende udi fremtiden og sig derudi forpligter haardeligcn under den hoieste hevn og straf at bolde det løfte han hende givet haver under egen hand og segl dateret søndag 6.juli 1617.
Willom Rasmussen er sannsynligvis den borger i Oslo som før 1609 er gift med en prestedatter, Sara Olufsdatter, og som bl.a. drev handel med egen jakt. Ikke umulig at det er ham som i 1640-årene har noe med byens kirkeregnskaper å gjøre (O. Lagt. 3/42, A.L.R. 1612, O. Kap.prot. 68/105).
Hans Webye kan være den Hans Rasmussøn Wiborg (Veigby, Veiby) som også var en kjent Osloborger, en eldre mann i 55—60-års alder, oftere lagtingsmann 1608—1609, trelasteksportør, men mulig en noe kolerisk herre hvis han var den Hans Wibye som i 1612 bøter for å ha slått Peder Aamot et - hul i hans hode med en kande.
De var begge Rasmussønner og synes å ha tilliort byens bedre borgerskap.
Når Karen også er en Rasmusdatter, kan det tenkes at hun var beslektet med dem og også tilhørte byens bedre miljø. Når disse prøver å hjelpe Lambert, hennes motpart, kan det være gjort for at Lamberts dom skulle bli så mild som mulig, og dermed gi ham bedre sjanse til å komme i stilling eller embete hvor han kunne forsørge henne.
Det tør ikke ansees utelukket at Lambert har giftet seg med henne, selv om vi ikke har bevarte spor av dette hverken i Oslo eller i Sundalen.
At han snart etter og på tross av denne historie kan stå som sogneprest, riktignok i en helt annen landsdel og stift, skulle sannsynliggjøre at ekteskap kom i stand.
Dommen finnes ikke i protokollen, men Lamberts avsettelse bekreftes av at det gods han hadde som skolemesterlønn allerede i Oslo-Hamar Stifts Jordebog 1618 er gått over til hans etterfølger magister Trugels Nielssøn, som imidlertid først tiltrådte våren 1619 og av at stillingen stod ubesatt fra 1.oktober 1618 til 1.mai 1619.
|
| Family ID |
F1154 |
Group Sheet | Family Chart |
| Last Modified |
6 Oct 2016 |
1586 - 1650 (64 years)