- Fra 1693 står Joen Olsen som oppsitter på Nedre Eggen.
I 1711 betalte Joen 11,5 riksdaler i krigsskatt, 12 skippund bygg, 4 skippund blandetkorn og 30 skippund havre i tiende, og 78 skilling i skoskatt for 8 personer i huset og 5 husmannsfolk. Han hadde sønnen Ole hjemme for 2 riksdaler i året, 2 tauser for 2,5 riksdaler hver og 1 jeltøs for 1 riksdaler.
I 1714 ble han regner med til - den best beholdne almue - og måtte derfor betale 2 riksdaler 3 ort 12 skilling i ekstra krigsskatt.
Men derfra gikk det nedover med Joen Olsen Eggen. Allerede året etter greier han ikke å betale landskylden, bruker bare gården for - skatterne - han er vel blitt utslitt og syk.
I 1719 er det enken Maritte som møter frem med oppgave over svenskenes plyndringer i oktober 1718. De tok 30 tønner bygg, 45 tønner havre, 2 tønner rug, 90 lass høy, 3 hester, 1 skjut, 12 kyr, 2 okser, 6 ungnaut, 30 småfe, 4 svin, 6 gjess, samt gårds- og sjøredskap, klær, innbo og mat. Svenskene brente opp gjerder, kornstaur og hummelstenger. Hele skaden ble taksert til 374 riksdaler 72 skilling, og svenskene betalte 12 caroliner (svenske daler), eller 5 riksdaler.
Etter krigen fikk enken sønnen Ole hjem, og i 1720 står de sammen på tiendelisten med 9 skippund bygg og 24 skippund havre, mens i 1725 står enken alene med henholdsvis 8 skippund og 16 skippund, samt 12 merker ost.
Fra 1725 står Jonas som oppsitter.
I skiftet etter Marit Olsdatter står oppført - 1 husmannsstue med kaave og 1 høe boed på pladsen Bjerken staaende - hvor enken Marit trolig bodde de siste årene. [1]
|
- Abt 1718
[1]