Henning Johannessen Irgens

1637 - Bef 1699  (< 62 years)

• Name	Henning Johannessen Irgens
  Birth	1637	Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland   [1]
  	1638 ?
  Gender	Male
  Occupation	Bef 1670	Røros, Sør-Trøndelag, Norge   [2]
  	Hytteskriver.
  		Arbeidsstokk Røros smeltehytte.JPG Hierarki Røros smeltehytte.
  Event-Misc	Abt 1670	Digre, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge   [2]
  	Kjøper 11 marklag i gården.
  	Fra 1659 er landskylda til kronen betalt av 11 marklag, 3 marklag mer enn før. Den samlede skyld av Digre er altså nå regnet til 2 øre 11 marklag, slik vi finner skylda senere. Omkring 1670 kjøpte Henning Irgens som var hytteskriver på Røros Verk, disse 11 marklag, men før 1680 er Jon Digre selveier av denne landskyldparten. [2]
  Occupation	26 Mar 1670	Røros, Sør-Trøndelag, Norge   [1, 3, 4, 5]
  	Bergmester, og direktør ved kobberverket 1669-1699.
  	Det sies at Henning i 1659 ble ansatt som sin farbrors, Joachim Jürgens', private fullmektig, for å holde øye med Røros verks daværende direktør, Jakob Mathias Tax, og at han da allerede var licenciatus jurius ved Kiev universitet. Han hadde årslønn på 500 riksdaler, til han i 1670 ble bergmester nordenfjelds. RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 26.mars 1670: Irgens, Henning, bergmester Nordenfjelds. Han ble direktør for Røros bergverk, etter den nylig avdøde morbroren Christian Arnisæus. Morbroren hadde overtatt stillingen etter Tax, som ble lei av å være under hemmelig oppsyn. Henning ble oppsagt fra direktørstillingen 21.april 1684, men ble ansatt igjen 11.august 1685. Atter oppsagt 15.juli 1687, for deretter å nok en gang bli direktør for verket 22.juni 1689. Stillingen som direktør beholdt han så til han plutselig avgikk ved døden i slutten av 1699. Enken etter Henning anmodet om skifte 20.oktober dette året. Det var i Henning Irgens' tid mange vanskeligheter ved kobberverket: Krig, uenighet mellom participantene, uroligheter og opprør blant arbeiderne (hvor flere var trodsige og samfundsfiendske elementer, og som etter datidens skikk var dømt til å arbeide i gruvene). Så det trengtes en både energisk, human og bergkyndig ledelse, egenskaber som Henning Irgens ikke var i besiddelse af. Henning er omtalt som en vredagtig og uvillig mann mot arbeiderne, som gjentatte ganger sendte klager på han. Henning hadde dog venner, både blant participantene og kobberverkets overordnede. Derimot, etter svenskekrigen, tok Henning seg så godt av sine arbeidere, at disse, da Henning tenkte å forlate sin stilling, ydmygeligen ba han om å bli.
  		Arbeidsstokk oversikt gruver på Røros.jpg Arbeidsstokk oversikt gruver på Røros.
  		Arbeidsstokk Røros kobberverk forenkling.JPG Hierarki Røros kobberverk - en forenkling.
  Death	Bef 20 Oct 1699	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [1]
  Person ID	I1989	My Genealogy
  Last Modified	12 Nov 2020

  
  

  Father	Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens",   b. 1607, Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland d. 1659, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age 52 years)
  Relationship	Birth
  Mother	Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens",   b. 1618, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland d. Bef 18 Dec 1694, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age < 76 years)
  Relationship	Birth
  Marriage	1637	Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland   [6]
  Anecdote	Aft 1651	Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge
  	Under en omvisning i Røros kirke ble det fortalt denne historien om bildet av Johannes og Elisabeth Jürgens, som henger bak alteret: Det var vanlig at man i kirken hang opp portrettmalerier av direktørene ved kobberverket, prestene og viktige bidragsytere til kirken eller lokalsamfunnet. Det ble bestemt av kongen at portrett av den da avdøde direktøren, Johannes, og enken etter han, Elisabeth, skulle henges opp i kirken. Røros' befolkning nektet. De likte absolutt ikke tanken på å måtte se på den forhatte direktøren og hans hustru, hver søndag når de skulle i gudstjeneste i kirken. De truet med å boikotte kirken, alle som en. Men kongen sto på sitt, og portrettmaleriet skulle opp i kirken. For å prøve å finne en løsning, skrev presten til enken etter direktøren, Elisabeth, og påberopte seg retten til å bestemme hvor i kirken maleriet av dem skulle henge. Enken aksepterte, i den tro at portrettet skulle henge et eller annet sted sammen med de andre portrettene. Nei da, det store portrettmaleriet av de 2 ble hengt opp bak sakrestiet. På det mørkeste stedet i kirken, ute av syne for menigheten. Dermed var saken løst, maleriet hang i kirken, enken kunne ikke nekte for det, og befolkningen slapp å se det. Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996. Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens. Maleriet er etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer. Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da. Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001. Maleriet fra 1668 viser verksdirektør Johannes Irgens med hustru. På skriftfeltet under maleriet står det: P. M. Hocce Epitaphio Philosophiae Clarissimi Medicinae Experientissimi Doctoris Iohannis Ivrgens Itzehoa Holsati Harum Fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie Iuste Devote Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites Filij decem tres Filiæ decemqve nepotes Devenerantur. Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger: Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet. Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet. I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten. Vi vet ikke hvem som malte epitafiet. Kunnskapen om kunstnere og malerkunst i Norge på 1600-tallet er dessuten liten. Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam. Johannes Irgens hadde studert i Tyskland og Nederland, og hans bror Joachim ledet sitt forretningsimperium fra København og Amsterdam. Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller. Den første versjonen av Elisabeth viser en mondén europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender. Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse. Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet. Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet. Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens. Et påfallende element i maleriet er den vertikale skjøten som nærmest deler bildet i 2. Den mest sannsynlige forklaringen på skjøten er at det opprinnelig har vært 2 separate portretter. Forklaringen på Irgensepitafiets utseende i dag ligger derfor mest sannsynlig i flyttingen fra gammelkirken til nykirken. Den 15.august 1784 ble den nye steinkirken på Røros vigslet. Først da kunne man rive den gamle. De 2 opprinnelige separate portrettene tas ned og syes sammen til 1 lerret. Maleriet spennes opp og påmonteres en ny pynteramme som males i samme blåfarge som alteret. Et nytt skriftfelt hvor teksten antagelig er basert på et tidligere skriftfelt utformes og tilpasses det nye formatet, og maleriet får den plasseringen det har i dag - på baksiden av alteret. [7]
  		Irgensomtale (1).jpg Omtale av Irgensbildet i Fakta, NINA-NIKU publikasjon nr.7 2002.
  		Irgensomtale (2).jpg Omtale av Irgensbildet NIKU publikasjon.
  		Irgens epitafiet restaurert.jpg Irgens-epitafiet i Røros kirke.
  		Irgensepitafiet i Røros kirke tekst.jpg Tekst fra Irgens-epitafiet i Røros kirke. P. M. Hocce Epitaphio / Philosophiae clarissimi Medicinae experientissimi Doctoris Johannis Ivrgens Itzeho - Holsati / Harum fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie iuste devote / Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites filii decem tres filiae decemqve nepotes devenerantur. Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger: Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.
  Family ID	F1108	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family 1	Maren Olufsdatter Darre, "Irgens"/"Bernhoft",   b. 1665   d. Aft 1701 (Age > 37 years)
  Marriage	25 Jun 1697	Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge   [8]
  	Gift Bergm. Henning Irgens og Marij Olsd. Moschius.
  Family ID	F996	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	8 Jun 2018

  
  

  Family 2	Anna Cathrine Hansdatter Wesling, "Irgens",   b. Abt 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge d. Aft 1701, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age > 52 years)
  Marriage	1670	Røros, Sør-Trøndelag, Norge
  	Anne Cathrine var søster til Anne Margrethe, som var gift med Hennings bror Brostrup.
  Children	+ 1. Elisabeth Sophie Henningsdatter Irgens, "Floer",   b. Aft 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. 25 Sep 1713, Tolga, Hedmark, Innlandet, Norge (Age < 41 years)  [Birth] + 2. Johannes Henningsen Irgens,   b. Abt 1672, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge d. 4 Feb 1751, Lenvik, Troms, Norge (Age 79 years)  [Birth]   3. Gjertrud Henningsdatter Irgens,   b. 1673, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge  [Birth]   4. Anna Cathrine Henningsdatter Irgens,   b. 1675, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. 1733, Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge (Age 58 years)  [Birth]   5. Hans Heindrich Henningsen Irgens,   b. Abt 1677, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. Bef 19 Jul 1740, Hemnes, Nordland, Norge (Age < 63 years)  [Birth]   6. Cornelia Henningsdatter Irgens,   b. Abt 1679, Røros, Sør-Trøndelag, Norge  [Birth]   7. Joachim Andreas (Jockum/Jochum)) Henningsen Irgens,   b. Abt 1682, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. Bef 11 Sep 1734, Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge (Age < 52 years)  [Birth]   8. Christian Ludvig Henningsen Irgens,   b. Abt 1684, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. Bef 14 Oct 1750, Drangedal, Telemark, Norge (Age < 66 years)  [Birth]   9. Henning Arnisæus Henningsen Irgens,   b. Abt 1686, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. 1750 (Age 64 years)  [Birth]   10. Nicolai Martini Henningsen Irgens,   b. Abt 1688, Røros, Sør-Trøndelag, Norge  [Birth]   11. Beata Antoinette Henningsdatter Irgens,   b. 1688, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. Abt 1740, Settemsøra, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge (Age 52 years)  [Birth]
  Family ID	F1214	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	7 Jan 2016

  
  

• Sources

  [S902] L.K.Langberg, Bok: Slegten Irgens (Reliability: 2). [S781] Singsåsboka, (1966) (Reliability: 2). [S52] Norge: 1701 Manntall, (26.07.1701), Hustru nevnes som Sl: Bergmester Irgens Encke (Reliability: 2). [S745] Norsk Slekstshistorisk Forening nettside, www.genealogi.no, RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814 (Reliability: 2). [S424] Bok: Bergfolk av tysk opprinnelse ved Røros kobberverk 1671-1685 (Reliability: 2). [S902] L.K.Langberg, Bok: Slegten Irgens (Reliability: 1). [S746] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (Reliability: 1). [S284] Emilie Bernhoft, Bok: Stamtavle over slægten Bernhoft, (J.Chr. Gundersens Bogtrykkeri 1885) (Reliability: 2).