Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens, "Hagerup"

Abt 1656 - 1693  (37 years)

• Name	Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens
  Suffix	"Hagerup"
  Birth	Abt 1656	Røros, Sør-Trøndelag, Norge   [1]
  	Trondheim ?
  Gender	Female
  Death	1693	Sverige
  	Romsdalen ? Trondheim ?
  Person ID	I2032	My Genealogy
  Last Modified	28 Apr 2016

  
  

  Father	Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens",   b. 1607, Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland d. 1659, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age 52 years)
  Relationship	Birth
  Mother	Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens",   b. 1618, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland d. Bef 18 Dec 1694, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age < 76 years)
  Relationship	Birth
  Marriage	1637	Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland   [2]
  Anecdote	Aft 1651	Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge
  	Under en omvisning i Røros kirke ble det fortalt denne historien om bildet av Johannes og Elisabeth Jürgens, som henger bak alteret: Det var vanlig at man i kirken hang opp portrettmalerier av direktørene ved kobberverket, prestene og viktige bidragsytere til kirken eller lokalsamfunnet. Det ble bestemt av kongen at portrett av den da avdøde direktøren, Johannes, og enken etter han, Elisabeth, skulle henges opp i kirken. Røros' befolkning nektet. De likte absolutt ikke tanken på å måtte se på den forhatte direktøren og hans hustru, hver søndag når de skulle i gudstjeneste i kirken. De truet med å boikotte kirken, alle som en. Men kongen sto på sitt, og portrettmaleriet skulle opp i kirken. For å prøve å finne en løsning, skrev presten til enken etter direktøren, Elisabeth, og påberopte seg retten til å bestemme hvor i kirken maleriet av dem skulle henge. Enken aksepterte, i den tro at portrettet skulle henge et eller annet sted sammen med de andre portrettene. Nei da, det store portrettmaleriet av de 2 ble hengt opp bak sakrestiet. På det mørkeste stedet i kirken, ute av syne for menigheten. Dermed var saken løst, maleriet hang i kirken, enken kunne ikke nekte for det, og befolkningen slapp å se det. Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996. Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens. Maleriet er etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer. Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da. Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001. Maleriet fra 1668 viser verksdirektør Johannes Irgens med hustru. På skriftfeltet under maleriet står det: P. M. Hocce Epitaphio Philosophiae Clarissimi Medicinae Experientissimi Doctoris Iohannis Ivrgens Itzehoa Holsati Harum Fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie Iuste Devote Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites Filij decem tres Filiæ decemqve nepotes Devenerantur. Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger: Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet. Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet. I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten. Vi vet ikke hvem som malte epitafiet. Kunnskapen om kunstnere og malerkunst i Norge på 1600-tallet er dessuten liten. Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam. Johannes Irgens hadde studert i Tyskland og Nederland, og hans bror Joachim ledet sitt forretningsimperium fra København og Amsterdam. Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller. Den første versjonen av Elisabeth viser en mondén europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender. Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse. Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet. Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet. Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens. Et påfallende element i maleriet er den vertikale skjøten som nærmest deler bildet i 2. Den mest sannsynlige forklaringen på skjøten er at det opprinnelig har vært 2 separate portretter. Forklaringen på Irgensepitafiets utseende i dag ligger derfor mest sannsynlig i flyttingen fra gammelkirken til nykirken. Den 15.august 1784 ble den nye steinkirken på Røros vigslet. Først da kunne man rive den gamle. De 2 opprinnelige separate portrettene tas ned og syes sammen til 1 lerret. Maleriet spennes opp og påmonteres en ny pynteramme som males i samme blåfarge som alteret. Et nytt skriftfelt hvor teksten antagelig er basert på et tidligere skriftfelt utformes og tilpasses det nye formatet, og maleriet får den plasseringen det har i dag - på baksiden av alteret. [3]
  		Irgensomtale (1).jpg Omtale av Irgensbildet i Fakta, NINA-NIKU publikasjon nr.7 2002.
  		Irgensomtale (2).jpg Omtale av Irgensbildet NIKU publikasjon.
  		Irgens epitafiet restaurert.jpg Irgens-epitafiet i Røros kirke.
  		Irgensepitafiet i Røros kirke tekst.jpg Tekst fra Irgens-epitafiet i Røros kirke. P. M. Hocce Epitaphio / Philosophiae clarissimi Medicinae experientissimi Doctoris Johannis Ivrgens Itzeho - Holsati / Harum fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie iuste devote / Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites filii decem tres filiae decemqve nepotes devenerantur. Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger: Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.
  Family ID	F1108	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family	Peder Richardsen Hagerup,   b. Abt 1650, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge d. Jan 1693, Sverige (Age 43 years)
  Marriage	1680	Romsdal, Møre og Romsdal, Norge
  	Gift 1678? 6 barn iht manntall 1685.
  Children	1. Lisbeth Sophie Pedersdatter Hagerup, "Brun",   b. Abt 1678   d. 18 Jul 1730, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge (Age 52 years)  [Birth] + 2. Helle Andrea Pedersdatter Hagerup, "Irgens",   b. Abt 1680, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. 27 Sep 1757, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge (Age 77 years)  [Birth]   3. Johannes Pedersen Hagerup,   b. 1682   d. Bef 28 Apr 1720, Skjerstad, Bodø, Nordland, Norge (Age < 38 years)  [Birth]   4. Gjertrud Pedersdatter Hagerup,   b. 1684   d. 30 Aug 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge (Age 47 years)  [Birth] + 5. Anna Cathrine Pedersdatter Hagerup, "Flor",   b. 1686, Røros, Sør-Trøndelag, Norge d. Bef 26 Jun 1775, Tolga, Hedmark, Innlandet, Norge (Age < 89 years)  [Birth]   6. Henrik Pedersen Hagerup,   b. Abt 1690  [Birth]
  Family ID	F1210	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	14 Feb 2019

  
  

• Sources

  [S902] L.K.Langberg, Bok: Slegten Irgens (Reliability: 2). [S902] L.K.Langberg, Bok: Slegten Irgens (Reliability: 1). [S746] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (Reliability: 1).