- Dødsannonsen i Jarlsberg, 30.november 2017:
Vår alles kjære Ørnulv Lyngmo-Heien født 31.desember 1994 ble brått revet bort fra oss i dag.
Oslo, 23.november 2017.
Du vil alltid leve i våre hjerter.
Ann.
Oddvar, Anne Martha.
Tanja Elina og Stian.
Mona Nathalie og Erlend.
Silje.
Frida.
Rigmor og Knut.
Øvrig familie.
Bisettes i Holmestrand kapell fredag 8.desember kl.12.30.
Minnestund etter seremonien.
-
Fra nekrologen i Aftenposten 14.desember 2017:
Ørnulv døde brått en måned før han rakk å fylle 23. Litteraturverden har mistet en forfatterspire, og vi har mistet en kjær venn og klassekamerat. Ørnulv var en humorist og spilloppmaker av rang, kvikk i replikken, men aldri harselerende. Han hadde en idérik, original og sylskarp penn, og en formidlingsevne som fikk hårene i nakken til å reise seg av fryd. Vi husker Ørnulv som estetisk bevisst, alltid ulastelig antrukket med lange lokker i en stram knute, gullfargede briller på snei og store, karakteristiske øreringer dansende i hver sin flipp. En rocket erkehipster, boblende over av sprezzatura, som vi alltid ble glade over å se. Han var Westerdals personifisert, og det på tross av at han frekventerte campus knappe tre måneder – men for noen måneder det har vært for oss adskillig mer blasse medstudenter. Vi husker godt da han første skoledag introduserte seg selv, ved inngående å forklare at navnet hans var en norrøn kombinasjon av dyrene vi refererer til som ørn og ulv. Hvem skal nå oversette komplekse norrøne ord for oss? Hvem kan vel glemme sammenkomsten på tampen av sommeren hvor Ørnulv var den eneste som plumpet uti det kjølige vannet, iført nyinnkjøpte, ettersittende badebukser som gjorde det svært fristende å klype ham i baken. Eller klassefesten, hvor manken hans ved et uhell tok fyr før han kort tid etter, fremdeles med svidde tupper, berget håret til ei i klassen fra å bli dekket av oppkast. Hvem skal nå holde håret vårt? Hvem skal nå erklære badesesongen for åpen neste sommer? Vi vil savne hans kjærkomne invitasjon til Skjenkestua etter en lang og krevende hjemmeeksamen, hvor han selv skulle stå bak baren, og lovet rabatterte priser til alle. Hvem skal nå selge oss to øl til prisen av én? Hvem skal nå sette en standard for både skriftlig og muntlig arbeid, og få alle til å håpe at de slipper å måtte fremføre sitt materiale etter ham, vel vitende om at det da vil blekne? Hvem skal nå være tekstklassen? Det skulle jo være deg, Ørnulv. Du vil alltid være dypt savnet. På vegne av tekstklassen på Westerdals Ebba Schjølberg Eiring, Marianne Giske, Therese Norum Halvorsen, Maren Olava Ask Hütt, Adam Christian Sekowski. [3, 4]
|