- Holla ligger i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. Beliggenheten er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra.
Opprinnelig var Holla bare en samling av bondegårder, som for det meste hadde vært krongods.
I 1580-åra ervervet Åge Bjelke til Austrått en del strøgods i distriktet, deriblant Holla. Hans datter Viveke Bjelke ble i 1614 gift med Gerlof Nettelhorst, og som medgift fikk hun Holla og en del annet strøgodset i Hemne. Senere kom mer til, vesentlig gjennom arv, men noe også ved kjøp.
Gerlof Nettelhorst fikk opprettet adelige rettigheter for godset, og Holla ble fra da av regnet som herregård. Herr Gerlof var tysk offiser, og var i 1609 blitt lensherre over Idde og Marker. Helt fra første stund i Norge hadde han kjøpt opp en del strøgods, foruten Holla eide han også 4 setegårder i Smålene (tidligere navn på Østfold) og 1 i Skåne.
Allerede i 1635 solgte Gerlof Nettelhorst Holla til sin svoger Jens Ågesen Bjelke. Bjelke solgte videre igjen i 1656 til Johan Gaardmand, toller i Trondheim. Bjelke hadde allerede i 1651 pantsatt godset til Kristoffer Nilsen Tønder, svigerfar til Gaardmand.
Hverken Nettelhorst eller noen av Bjelkene hadde bodd på Holla. Dermed var dette egentlig en ulovlig setegård. Etter loven var det bare den gården der en adelsmann holdt - duk og disk - det vil si der han hadde sitt faste hushold, som kunne ses på som setegård. Men det ble ofte sett gjennom fingrene med dette, særlig hvis eieren sto på god fot med kongen.
Da Gaardmand overtok Holla skulle særrettene som tilfalt setegården falle bort, dette var vanlig når gods gikk fra adelig til borgerlig eie. Men det ser ikke ut til å ha skjedd. Det kom derfor til å stå strid omkring disse rettighetene både i 1673 og 1733, og begge gangene fikk godseierne medhold i retten. Men i mellomtiden hadde deler av særrettighetene naturlig falt bort, dermed var ikke byrdene for leilendingene så tunge som tidligere.
Ei datter av Gaardmand ble gift med Johan Testmann, og han ble eier av godset noen år omkring 1680, men døde etter kort tid. Enka giftet seg andre gang med Hans Hansen Nobel i 1682, samtidig overtok han som eier av Holla.
H.H. Nobel var kjøpmannssønn fra Kristianopel i Skåne, og ble senere en fremtredende embetsmann for i det dansk-norske rikes tjeneste. Blant annet som amtmann i Romsal, og dessuten medlem av Slottsloven i perioden 1713 til 1719.
I 1700 solgte Nobel godset til Vincentz Meintz. Han var tysker og kjente lite til norsk lov og skikk. Dessuten drev han godset på tysk godseiervis, og var en hard herre over sine bønder. Så hard at han i ett tilfelle havnet i retten for brutal framferd ovenfor en av sine husmenn. Dessuten lå han stadig i krangel med flere av sine leilendinger om pliktarbeidet han krevde.
Han drev godset dårlig, og måtte pantsette og selge unna en del gårder.
Holla ble i 1710 kjøpt av kammerassessor Johan Peter Testmann, sønn til den før nevnte Johan Testmann. Han var eier fram til sin død i 1722. Enka, Maren Marie Holthe, satt deretter få år som eier.
I 1725 giftet hun seg på ny med Peter Andreas Kolderup, han ble fra da av også eier av godset. Ved hans død i 1753 ble Holla solgt til løytnant Christoffer Lossius. Etter hans død ble sønnen Morten Lyng Lossius eier av godset.
I 1820 var det sønn til Morten Lossius, Thomas, som overtok gård og gods.
Kilder:
Hallan, Nils (1959): Hemneboka. Ei bygdebok for Hemne prestegjeld (herada Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje). Første halvband. Bygdesoga fram til år 1700. Kommunane Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje.
Sørdal, Henrik (1973): Hemneboka. Bygdebok for Hemne prestegjeld. Andre delen. Bygdesåga frå 1700 til 1830-åra. Bygdeboknemda for Hemne prestegjeld.
|
1651 - Bef 1724 (< 72 years)