Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugås, Schøyen, Møller, Skrogstad, Vibe, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hoff, Hiorth, Linge, Hytten, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Holteberg, Haakenby, Coucheron, Irgens etc.

Richard Henrichsen Floer

Male 1767 - 1822  (55 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Richard Henrichsen Floer 
    Born 11 Apr 1767  Kvikne, Tynset, Hedmark, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2
    • Grindtvedt. [1]
    Christened 19 Apr 1767  Kvikne, Tynset, Hedmark, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    • Første Paasche Dag. Testes Mad Marstrand, Sr T. Marstrand, Mad K Schieldrup, A. Rambech. Jom: Ged: Schielderup, Msr. M Schielderup. [1]
    Gender Male 
    Occupation 1785  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Revisor ved kobberverket. 
    • Richard Floer flyttet til Røros, og ble allerede som 18-åring tilsatt ved kobberverket, hvor han gjorde en rask karriere. [2]
    Occupation 1791  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Bergkadett ved kobberverket. 
    • Den 18.mars 1791 ble Richard sekondløytnant i frivillige Rørosiske Bergjægerkorps som var opprettet.

      Hjå Koht 1929 heiter det at Floer var med der alt frå 1788, og at han var sjef for korpset frå 1794. I Ovenstads militærbiografiar er det derimot opplyst at korpset fyrst vart oppretta 21. mars 1791, men rett nok at Floer var med i heilt frå byrjinga. Han er registrert som sekondløytnant ved ved artilleriet det året. Ovenstad opplyser vidare at Floor fekk premierløytnants grad i 1794, og at han vart kaptein og sjef for korpsets 2. kompani (ikkje heile korpset) i 1800. Det er uvisst om Floer har fått noko militære utdanning eller opplæring utanom i tenesta i bergjegerkorpset. [1, 3]
    Bergkorpsets fane Røros fra 1778.jpg
    Bergkorpsets fane Røros fra 1778.jpg
    Bergkorpsets fane Røros fra 1778.

    Mod Trofast Taperhed Fandt Friderich Den Fierde. Blandt Norske Berger da Hans Fiende var Stærk.
    Mod Trofast Taperhed Skal Blive Christians Gierde. Og Norske Berg Mænd Skal Forsvare Røraas Wærk.

    Behiertede Biergmand Frivillig Sig Skriver Til Fanen Som Participantskabet Giver.
    Anno 1778.
    Occupation 1792  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Materialskriver ved kobberverket. 
    Occupation 1793  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Kullkontrollør ved kobberverket. 
    Occupation 23 May 1794  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Premierløytnant. 
    Occupation 1795  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Kullfut ved kobberverket. 
    • Kølfaut eller Kølfogd:

      Kullkontrollør. Ansvarlig for trekull-lageret, delvis samtidig skogfogd.
    Arbeidsstokk Røros smeltehytte.JPG
    Arbeidsstokk Røros smeltehytte.JPG
    Hierarki Røros smeltehytte.
    Occupation 1796  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Hyttemester ved kobberverket. 
    Occupation 1798  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Hytteskriver ved kobberverket. 
    • Etter at hustruen Ingeborg Anna døde i 1809 gikk det nedover med Richard Floer. Han forsømte tjenesten såpass i flere år at han i 1815 ble avskjediget som hytteskriver på grunn av regnskapssommel.

      Halvdan Koht skriver:

      Han hadde i yngre aar vært anset for en dyktig mand, men i 1814 var det allerede gaat sterkt nedover med ham, - særlig, blev det sagt, efter at han mistet sin hustru.

      Efter 1808 gik det aar uten at han indsendte sine regnskaper, og i 1812 fik han i den anledning et alvorlig paakrav fra direktionen.
      I januar 1814 ble hele hytteregnskapet tatt fra ham. I december 1814 kunde han fremdeles bli sat ind i en kommission for at ordne alle verkets lønninger efter de nye pengeforhold.
      Men i 1815 blev han avskediget som hytteskriver paa grund av sin efterlatenhet.

      Han fik derefter bestyre det ledige skoginspektør-embede i verkets nordenfjeldske distrikt, indtil dette blev nedlagt i 1818. Senere levde han av sin pension.

      Lars Didriksen og Peder Jensen Gudal kjøpte på tvangsauksjon i hytteskriver Floers dødsbo Søndre Sundet.
      Hans Jensen Sund kjøpte ved tvangsauksjon 1823 i Richard Floers dødsbo halvparten av Søndre Sundet for 637 speciedaler. [1, 2]
    • .
      Kort om denne tiden på Røros:

      Røros kobberverk var igjennom store deler av sin driftsperiode landets fremste kobberverk. Kobberverkene hadde sin storhetsperiode i Norge i 1770- og 1780-årene med en samlet produksjon på 4.500 skippund (720 tonn) kobber i året. Røros kobberverk sto for brorparten av den årlige kobberproduksjon av dette med en årlig produksjons på mellom 3.000 til 3.500 skippund kobber.

      Deretter gikk utvinningen av kobber tilbake. Johan Herman Lie Vogt beregnet at Røros produserte til sammen 27.000 skippund kobber mellom 1800 og 1815, det vil si i underkant av 2.000 skippund per år. Fallet ble imidlertid langt på vei kompensert av økte kobberpriser. Ifølge beregningene til Vogt økte produksjonsverdien ved Røros kobberverk fra nesten 750.000 riksdaler i perioden 1780 til 1790 til 1.100.000 riksdaler i årene 1800 til 1810.

      I 1750 årene lå prisen på omkring 65 riksdaler per skippund og begynte å stige i 1780-årene, og i 1806 var salgsprisen på garkobber 145 riksdaler pr skippund. Røros Kobberverks partisipanter (dette var en eierform ved at flere eide parter, deler i verket) fikk i perioden et historisk bra overskudd...

      ...Konfliktene på kontinentet under Napoleonskrigene stimulerte etterspørselen etter kobber, men fra 1810 steg kostnadene så høyt at verket gikk med underskudd. Det største problemet som oppstod ved verket var utgiftene til proviant.
      Røros kobberverks betjenter fryktet også for at gruvene kunne bli uttømt og man innså at forbruket av trekull ved smeltingen av malmen måtte begrenses. Skogene i Rørosområdet var langt på vei uthogd.
      Det var nødvendig med å gjøre grep ved driften av Røros kobberverk. Kommisjoner ble opprett for å undersøke forholdene. Verkets tidligere direktør, Bergmester Knoph sammen med bergråd Christian Anker Collett og senere med Henrik Christian Strøm befarte verkets gruver, smeltehytter og skogene ved Røros i årene 1813 til 1815.

      Utfallet av deres undersøkelser og verkets søknader om hjelp av staten førte til at det ble avholdt en generalforsamling for partisipantene i Trondheim i 1816. Bestemmelsene som ble gjort ved denne forsamlingen skulle senere bli det som for ettertiden er kjent som Rørosloven av 12.september 1818...

      ...Røros kobberverk hadde i perioden mellom 1800 og 1807 en svært god omsetning av sitt produserte kobber. Verkets aktive gruver var Storwartz, Kongens og Muggruven. Fra 1811 var det også bryting av malm i Grøndalsskjerpet i Tydalsområdet.
      Mellom 1800 og 1805 ble det ved verket brutt ut mellom 2.800-3.000 skippund kobber i året. For partisipantene i Trondheim og andre steder ga denne en god omsetning.
      I 1807 var omsetningen på salg av kobber på ca. 200.000 riksdaler.
      Leopold von Buch i sin reiseskildring bemerket dette ved an kommentar om at uten Røros kunne Trondheim lett miste 1/4 av sine innbyggere og sikkert en god del av sin velstand.

      Dette var et toppunkt, for i årene etter begynte produksjonen å falle.
      Direktør Erich Otto Knoph beskrev grunnen til dette til Overdireksjon at malmens mektighet ble mindre og mindre i gruvene og han fryktet at man hadde gått vekk fra hovedårene. Dette problemet med minkende uttak av malm vedvarte frem mot generalforsamlingen i 1816.

      Et stort problem ved verket var mangel på proviant til arbeiderne.
      I 1799 var detvanskelig å forsyne verket og Røros med proviant. Fra partisipantene ble det i årene 1802 og 1803 utdelt pengestøtte på 800 riksdaler av Angells stiftelse og 4.300 riksdaler av andre partisipanter som ble utdelt til de trengende arbeiderne.

      Direktør Knoph beskrev selv situasjonen i 1805 som vanskelig for verket. Han kritiserte at forleggerne i Trondheim var sene med å oppsende proviant til Røros. Han kritiserer også bruken av brukssedler som ble sendt opp til verket som innskudd i stede for korn eller kontanter. Knoph fremla også her flere forslag om løsninger for dette. Han ba om å forhøre seg hos kongen for et kornlån til verket, for på kort sikt å sikre nok proviant. Knoph foreslo også at systemet for proviantordning må endres til at verket selv skulle ta mer ansvar for å skaffe de nødvendige varene.
      Tilstanden bedret seg i 1807 og 1808 grunnet gode kornår i Sør-Norge.

      Knoph ble i 1812 utnevnt til bergmester i det nordenfjelske distriktet og sluttet som direktør ved verket. Likevel var han fortsatt svært knyttet til kobberverket. Verket hadde i juni måned i 1812 søkte om kornforsyninger til verket av staten.
      Det lyktes Knoph av kong Fredrik 6. å få forsikret i september at 10.000 tønner med korn (1 tønne korn = 140 liter) skulle sendes fra Aalborg. Grunnet blokaden fikk man ikke noe av dette kornet opp til Trondheim før i januar 1813. Det var ikke før etter nyttår 1815 at verket igjen fikk tilgang til forsyninger fra Hedmark og Gudbrandsdalen.

      Mangel på proviant, dyre utlegg for å sikre korn og manglende utvinning av kobber førte verket ut i økonomisk krise.
      I 1812 ble det oppført ved verket et samlet tap på 120.000 riksdaler. Verket henvendte seg til grev Christian Ditlev Reventlow som reiste igjennom bergstaden i begynnelsen av 1812 og hos han søkte verket om å få slippe å betale de etterhengene toll og tiendeavgiftene for årene 1810 og 1811. Denne søknaden ble ikke innvilget av kongen. I stedet tilbød kongen å kjøpe det produserte kobberet fra årene 1810 og 1811 med 400 riksdaler per skippund kobber. Dette tilbudet ble ikke fulgt opp da kobberet allerede var solgt, men det ser ut til at forholdene hadde blitt verre utover våren i 1813. Dahle henviser til at verket vurderte å søke kongen for å overta vedlikeholdelsen av verket, eller at man måte se seg nødt til å stanse deler av driften. Ved flere av gruvene stanset man vannpumpene så lenge som 11 måneder.
      Verket ble av rentekammeret tilbudt et lån på mellom 150.000–200.000 riksdaler i desember 1813 mot at det ble stilt sikkerhet, men partisipantene godtok ikke forslaget da de anså summen som utilstrekkelig til å kunne gjenoppta driften og gjennomføre de nødvendige forbedringene.

      Saken ble sendt til stiftsrettsadvokaten for videre betenkning, men før det var kommet til enighet om en avtale var Kielfreden underskrevet og spørsmål om lån av den dansk-norske helstat falt bort.

      Som følge av verkets partisipanters forespørsel om toll og tiendefrihet ble det ved kongelig resolusjon av 20.oktober 1812 oppnevnt en kommisjon bestående av verkets tidligere direktør Knoph og bergråd Christian Ancher Collett for å gjøre undersøkelser ved hva som måte gjøres for å sikre driften ved verkets gruver som over tid hadde forfalt.
      Konklusjonen av denne kommisjonen var omfattende.

      Ved gruvene var det fra bergmesterne Knoph og Strøm kritikk mot at man hadde mistet malmens hovedårer og det hadde blitt drevet hard på flere av bergfestene.

      Ved Storwartz gruve fremla de forslag om videre forsøksarbeid da de mente at man hadde drevet vekk fra malmåren og at det for fremtiden skulle drives flere nye orter i forsøk på å finne igjen malmåren. Videre ønsket de å forbedre sjeidingen (sjeide = manuell sortering for å skille ut den rike malmen) ved gruven. Det burde istandsettes og oppbygges nye vaske- og pukkverks hus for å utnytte den fattige tvilsmalmen som lå ved gruvene.

      Ved Muggruven mente man at det burde forbedres med nye anlegg ved gruven. Ved gruven burde vannføringen forbedres da det i flere tiår hadde vært store problemer med å få vannet ut av gruven.

      Ved Kongens gruve mente de man måte bryte nye orter (ort = en horisontal gruvegang som ikke går ut i dagen) for å finne malmårene igjen og innslå en ny faring for å gjøre transporten ut av gruven enklere. Og som ved Storwartz burde tvilsmalmen på ny sjeides og gjøre forsøk på svoveluttak under røstingen.

      En hoved bemerkning som gikk ved alle gruvene var at antall arbeidere var for høyt. De mente i sin konklusjon at de nye driftsmåtene ved gruvene slik de foreslo ville ikke kreve like mange arbeidere og dette ville effektivisere og spare verket for utgifter.

      Ved Smeltehyttene var kritikken rettet mot at det i flere tilfeller hadde blitt ved røsting blandet malm fra flere gruver og grunnet ulikheten i malmens svovel og magnetkisinnhold hadde dette gitt dårlige resultater. Mente man trengte klarere skille mellom malmen. Man mente også at nye metoder burde forsøkes på ved verkets hytter. Strøm henviste til de nyere ovners effektivitet ved svenske bergverk.
      Det var også store mangler ved regnskapet for smeltehytten på Røros. Regnskapsmangelen hadde påført verket større utgifter en nødvendig. Dette hadde kommet av hyttemesteren Richard Floer ikke hadde gjort sitt arbeid. Floer ble avskjediget fra stillingen i 1815.

      Kommisjonens konklusjoner ble sendt til den nye direktøren av verket Joachim Fredrik Daldorph i mai 1815.

      Senere samme år fikk Røros besøk av kronprins Carl Johan og prins Oscar mellom den 21. til 23.september. Under oppholdet var kronprinsen for det meste opptatt med sitt arbeid, men Oscar besøkte både smeltehytten på Røros og Storwartz gruve.
      Kronprinsen utdelte 100 tønner korn og 1.000 riksdaler til verkets arbeidere under besøket. Kronprinsen hadde tydeligvis tro på at kobberverket ville være viktig for staten. Ved kongelig resolusjon datert den 3.mai 1816 oppnevnte han en kommisjon som sammen med partisipantskapet til Røros kobberverk skulle forfatte et utkast til nytt reglement for verkets videre drift, samt de privilegier verket skulle beholde. En kopi av denne er oppført i protokollen fra forsamlingen i 1816...

      ...Ved generalforsamlingen i Trondheim i 1816 ble det av partisipantene utnevnt en komite som skulle utarbeide svar på kommisjonens forslag og selv komme med forslag for forsamlingen til de nye reglementene som skulle styre verket...

      ...Det var i generalforsamlingen spørsmål om hva man skulle gjøre med kobberhammeren ved smeltehytten på Røros. Som hadde blitt oppsatt i 1795. Blant partisipantene mente man at den burde demonteres og delen som var brukbare selges. De mente at platene var for tykke i forhold til hva det ble etterspurt om på markedet.
      Georg Frederik von Krogh mente at hans oppbygde valseverk ved Leira gård utenfor Trondheim kunne stilles til verkets disposisjon til å produsere tynnere plater av verkets kobber. Etter hans død i 1818 ble valseverket overtatt av Meincke, sønner & Comp., Christian Lorck, Hans Knudtzon og HansBruun. Alle disse var store partseiere og medlemmer i Overdireksjonen i Røros kobberverk og driften av valseverket og senere kromfabrikken ved Leira kan betegnes som at verket ble knyttet tettere til de andre industriene som partisipantene var eiere i. I generalforsamlingen ville Overdireksjonen la saken avvente til en senere forsamling. Hammeren på Røros ble lagt ned i 1831...

      ...Ved Røros kobberverk var det i 1816 ansatt 630 arbeidere. Kommisjonen mente at verket burde for ettertiden gi flere av verkets eldre og syke pensjon for å redusere antall arbeidere ved gruven da det var for mange til at verket ble drevet lønnsomt. Overdireksjonen svarte dette ved at man allerede ved neste år ville la 40 arbeidere straks avgå og flere ville i løpet av årene pensjoneres fra sin stilling...

      ...Det mest diskuterte spørsmålet i generalforsamlingen var verkets ordning om salg av kobber og innkjøp av proviant...

      ...Den endelige løsningen som ble igjennom avstemming ble at verket selv skulle anskaffe proviant til verket og at dette skulle gjøres gjennom lisitasjon, en anbudsordning. Krutt og annet skulle av Overdireksjonen av verket anskaffes og betales av partisipantene gjennom de årlige innskuddene. Men kobberet skulle ikke verket selv få selge. Etter betalingen av tiende til staten skulle verket sende kobberet til partisipantene fordelt på deres kux-andeler. Partisipantene hadde selv ansvar for å selge kobberet videre på markedet...

      ...Et annet stort spørsmål i generalforsamling en var verkets rett til kull og trevirke fra egne og statsallmenningenes skoger...

      ...Fra kommisjonens side var kritikken klar. Verket hadde i en lengre drevet for hard på sine egne og verkets gitte statsallmenninger. Strøm mente i sin beretning at det hadde blitt for mye kull og røst-ved under smeltingen av kobbermalmen. Både smelteprosessen og skogsforbruket måte endres. Skoginspektør Ramm kunne meddele at skogene var hardt befart, men at det fortsatt var mulig å få uthentet det nødvendige trematerialet til smeltingen ved hyttene. Han mente at skogene i Alvdal og Tydalen kunne tåle å hente ut de nødvendige tremassene, men han fryktet at dette kunne føre til konflikter med områdenes bønder. Transportkostnadene for å frakte kullet til smeltehyttene kunne også bli høy...

      ...For ettertid måtte verket bare forholde seg til å hente ut trevirke fra egne skoger og statens allmenninger. Verket kunne ikke kreve materialer fra private skoger i området, uten avtale med grunneieren. Kommisjonen ville tillate verket å beholde rettighetene til de allmenningsskoger som allerede var gitt til verket i tidligere forordninger. Om verket trengte mer trevirke fra statsallmenningen måtte dette forhandles sammen med skoginspektøren og regjeringen...

      ...Om arbeidernes lønninger ble også et konfliktområde mellom partisipantene og kommisjonen...

      ...Kommisjonen mente at verkets betjenter skulle for ettertiden ha lønninger som var fast bestemt og at disse skulle være lik som andre kongelige embetsmenns lønninger. De begrunnet dette med at arbeidet var teknisk krevende. Det krevde et vist kunnskapsnivå og at de burde lønnes deretter. Kommisjonen mente også at det burde være en mer jevnere lønnsfordeling mellom betjentene...

      ... Utfallet ble ved avstemming bestemt at spørsmålet om lønn ikke ville bli bestemt ved generalforsamlingen men igjen tatt opp i en senere generalforsamling av partisipantene...

      ...Verket skulle for ettertiden ha et magasin i Trondheim for proviant og et distribusjonsmagasin på Røros. Kornporsjoner til verkets arbeidere ville bli fordelt etter deres posisjon, arbeidsinnsats i verket, deres familier i forhold til antall og deres alder. Porsjonene ble ifølge loven delt slik:

      En betjente månedlig porsjon var: 1/2 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
      En stiger månedlig porsjon var: 1/4 tønne rug og 1/2 tønne bygg.
      Bergkadett månedlig porsjonvar: 1/6 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
      Dette var porsjonene til verkets høyere arbeidsstillinger.

      Verket hadde også ansvaret å distribuere korn til både arbeidere og deres familie. Deres porsjoner var:

      Hytte og gruvearbeiderens porsjon var: 1/12 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
      Arbeiderens kones porsjon var: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
      Barn av arbeidere i alderen 5 til 15 år: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
      Arbeiderens barn under 5 år fikk også en porsjon på: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
      En ugift arbeider fikk utdelt: 1/8 tønne rug og 1/4 tønne bygg.

      Betjenter som hadde 2 embeter i verket fikk bare utdelt proviant for en stilling. Barn som fylte 15 år skulle utgå fra proviantlisten. Unntaket var ved sykdom da kunne man henvende seg til fattigkassen og få sin proviant og støtte eller det kunne i visse omstendigheter bli gitt en pensjon fra Overdireksjonen...

      ...Røros kobberverk varet privateid bergverk drevet av ett partisipantskap bestående av private eiere som bodde både innen og utenfor landets grenser. Man kan ikke finne noe lignende ordning for et privat bergverk i Norge i perioden etter 1814. Man kan finne bergverks som ble gitt tiendefrihet og andre avgiftsfriheter og fordeler av kongen og regjeringen i kortere tidsperioder, men man finner ikke en helt egen særlov for disse verkene. På grunn av dette kan man si at Rørosloven av 12.september 1818 er unik...

      Kilder:
      Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.
      Vogt, Kobberets Historie I Fortid Og Nutid Og Om Udsigterne for Fremtiden: Med Særligt Hensyn Til Den Norske Bergverksdrift Paa Kobber, 66, 153, 163.
      Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, vol. 3, Trondheims Historie 997-1997 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996), 18.
      Knut Mykland, Kampen Om Norge 1784-1814, vol. 9, Norges Historie (J.W. Cappelens Forlag, 1978), 118.
      Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, 3, 88.
      Leopold von Buch and Robert Jameson, Travels through Norway and Lapland, During the Years 1806, 1807, and 1808(London:Printed for Henry Colburn, British and Foreign Public Library, 1813), 110.
      Gunnar Brun Nissen, Røros Kobberverk 1644-1974, 134, 138, 141, 143.
      Direktør Knophs Beskrivelse over Røros Verks Proviantering Dens Manger Og Forsalg Til Disse Avhjelpning, in 12.89.109 Privatarkiv 211 Røros kobberverk.
      Dahle, Røros Kobberværk: 1644-1894, 268, 280-281, 288-290, 292.
      Øisang, Røros Kobberverks Historie, 183-184, 186, 193.
      Bergmester Knophs Skrivelse Til Direktør Daldorph Angående Gruvernes Fremtidig Drift. 27.mai 1815, i privat arkiv Røros kobbeverk.
      Bergmester H. C. Strøms Forslag Til Nye Anlæg Ved Verkets Gruber, Som Ere Nødvendige for Deres Fremtidige Drift Samt Til En Hensigtsmæssigere Arbeidsmethode I Det Hele, i privatarkiv Røros kobberverk.
      Henrik Christian Strøm, Beretning Om Røros Kobberværk, ed. Gunnerusbiblioteket (1816).
      O. A. Øverland, Karl Johan I Norge 1815 Og Andre Fortællinger(Kristiania: Cammermeyer, 1898), 35-38.
      Arild Stubhaug, Jacob Aall I Sin Tid (Oslo: Aschehoug & Co, 2014).
      Sverre A. Ødegaard, Smeltehytta På Røros, Fjell-Folk 9 (1985).
      Gjenpart Av Protokoll Ført Ved Forhandlingene Mellem Den Kgl. Kommisjon Av 3.mai 1816 Og Røros Verks Participanter I Anledningen Rørosloven Av 1818.
      Ida Bull, De Trondhjemske Handelshusene På 1700-Tallet, Slekt, Hushold Og Forretning, vol. 26, Skriftserie Fra Historisk Institutt (Trondheim: Historisk Institutt, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU, 1998), 63.
    Residence Abt 1798  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Farjargården (hus nr.102) i Kjerkgata. 
    • Richard Floer overtok Farjargården (Fargargården) etter sin onkel Henning Henrichsen Floer, som døde i 1798.

      Fra folketellingen i 1801:

      Richard Floer Mand 34 Captain i det Røraasiske jægerkorps Hytteskriver
      Ingeborg Anna f Holst Hans kone 22 Begge i første ægteskab

      Henrik Christian Deres søn 2

      Johanna Bergman Holst Konens søster 17 Ugift

      Lisbet Andersdatter Gullikstad Tienestefolk 23
      Barbroe Amundsdatter Røe Tienestefolk 20 [1, 2]
    Occupation 14 Nov 1800  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Kaptein og sjef for frivillige Rørosiske Bergjægerkorps. 
    • Under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige 1808-1809, deltok - Det Kongelige frivillige Røraasiske Berg Jæger Corps i angrepet på Härjedalen i 1808 under ledelse av Richard Floer. Han var da kaptein og kompanisjef.

      Ridder av Danebrog for sine tjenester i krigen 1808. [1, 2]
    Occupation 1810  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Tilleggsverv som skogsinspektør for kobberverkets Nordenfjeldske Distrikt. 
    • Stillingen som skogsinspektør hadde Richard Floer i tillegg til å være hytteskriver ved Røros kobberverk. Han ble i 1815 avskjediget fra stillingen som hytteskriver, men fortsatte som skogsinspektør fram til 1818, da denne stillingen ble nedlagt.

      Skog- og kullfogden skulle sørge for tilgangen av trekull til gruver og hytter. Han var underlagt en skoginspektør, som skulle sørge for forsvarlig utnyttelse av skogen.

      Skogfogd:

      Skogfogdens oppgaver besto i å hindre ulovlig hogst, å påse at forbud ble respektert og sikre gruver og hytter tilstrekkelig med settved og trekull.

      Werchets største Welstand bestaar udi Skofvens Conservation.

      Det ble derfor nedlagt forbud mot uønsket utnyttelse av skogen og Skogfogden skulle dermed håndheve forbud mot å slå seg ned som rydningsmann, barkflåing i hungersår og beiting. Særlig geitehold var dårlig likt blant verkseierne. Det nordenfjelske bergamt arbeidet i 1693 sterkt for - Gied­dernes Afchaffelse - og i 1723 ble det ved Kongsberg Sølvverk nedlagt forbud mot geitehold innen cirkumferensen, ettersom geiter - ere Skovene til Skade, deels ved at afpil­le Barken og derved betage Træerne den Saft, de skulde voxe af, deels ved at der om Vinteren maae hugges Veed til dem, hvorved de unge Træer beskadiges. [2]
    Occupation 1812  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Medlem av 3-manns admistrerende kommisjon som ledet verket til 1813. 
    • I perioden 1812-1813 var Røros kobberverk uten direktør, og ble ledelsen av verket ble styrt av - den administrerende kommisjon - på 3 mann, hvorav Richard Floer var et av medlemmene. [2]
    Event-Misc Bef 17 May 1814  Eidsvoll, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2
    Medlem av Eidsvollforsamlingen 1814. 
    • Richard Floer representerte det - Frivillige Røraasiske Berg-Jægerkorps - i den lovgivende forsamlingen.

      Det skulle møte 2 representanter fra alle militæravdelinger, men tydeligvis var ingen på Eidsvoll klar over avdelingen på Røros. Da kaptein Richard Floer og kommandersersjant Ole Ditlevsen, som han var valgt sammen med, møtte fram, kom de derfor litt overraskende på forsamlingen. De 2 var blant de siste som meldte seg for registrering. Floer ble nummer 112 og siste representant.
      Da det ville blitt 113 medlemmer hvis begge deltok, og 113 var et uønsket tall, ble det vedtatt at det ikke var plass til Ditlevsen. Han fikk beskjed om å reise hjem igjen.

      Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814.
      Det sies at han sympatiserte med Selvstendighetspartiet, men at han bidro lite under forhandlingene.
      [1, 2, 3]
    Event-Misc 1820  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Bøtelagt for å ha ridd igjennom Smeltehytta i beruset tilstand. 
    Died 28 Aug 1822  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2
    • Af Bug Watersott. [1]
    Buried Aft 28 Aug 1822  Røros kirke, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    • Minnesmerket over eidsvollmannen Richard Floer er reist på graven hans på nedre kirkegård ved Røros kirke.

      Herredsstyret på Røros vedtok 24.januar 1914 å reise et minnesmerke over Richard Floer, og minnesmerket ble avduket under jubileumsfeiringen 17,mai 1914.
      Lærer Anders Rasmussen Prytz holdt avdukingstalen, og formann i 17.mai-komiteenHenrik Grønn overleverte minnesstenen til Røros kommune. Richards sønnesønn, Henrich Christian Floer (1852-1922) takket på vegne av familien.

      Inskripsjonen er som følger:

      Eidsvoldmanden
      Richard Floer
      født paa Kvikne 11/4 1767
      død paa Røros 28/8 1822.
      Reist 17de mai 1914
      av Røros indvaanere.

      På Kvikne er det også reist et minnesmerke for å hedre Richard Floer. 1 1924 ble det reist ved fødestedet Grøntvedt, men i forbindelse med grunnlovsjubileet 2014 ble minnessteinen flyttet til avkjøringen ved riksvei 3 ved gangbroen til Vollan. [2]
    Probate 1823  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Testamentstadfestelse. 
    • Kapt. Richard Floer og f. afg. Ingeborg f. Holst

      1.Handelsm. Henr. Chr. Floer 23
      2.Handelsfuldm Theodor Floer 21
      3.Handelsbetj. Richard Floer 15
      4 Hedvig Maria Floer 17 [1]
    Person ID I2100  My Genealogy
    Last Modified 16 Feb 2019 

    Father Henrich Henrichsen Floer,   b. 1725,   d. 1772, Kvikne, Tynset, Hedmark, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 47 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Helvig Marie Brandt, "Floer",   b. 1732,   d. 1792  (Age 60 years) 
    Relationship Birth 
    Married 10 Aug 1762 
    Family ID F6702  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Living 
    Last Modified 9 Feb 2019 
    Family ID F6722  Group Sheet  |  Family Chart

  • Sources 
    1. [S109] http://data.eidsvollsmenn.no/ (Reliability: 2).

    2. [S332] Minnesmerker i Røros, Arne Indseth, Røros Museums- og historielag, (Fjellheimen Forlag SA 2017) (Reliability: 2).

    3. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2019.

Maintained by Tor Kristian Zinow.