- Dødsannonsen i Laagendalsposten 18.september 1987:
Min inderlig kjære hustru, vår alles gode Ingrid Ek Kaspersen døde stille i dag.
Kongsberg/Bærum 15.september 1987.
Karsten.
Anita, Kjell Robert
Kirsten og Eyvind.
Azad.
Ida, Per.
Poul, Tom, Hanne.
Bisettes i Haslum krematorium, store kapell, torsdag 24.september kl.13.00.
I stedet for blomster, gjerne en gave til Landsforeningen mot Kreft (Minnegave), 0253 Oslo 2, Postgiro 5 20 09 93.
Nekrolog i Laagendalsposten 24.september 1987:
Det var med dyp sorg vi mottok den ufattelige beskjeden om at vår kjære kollega og venninne, Ingrid Ek Kaspersen, så brått var revet bort.
Hun hadde en omtanke og omsorg for sine medmennesker som alle hennes elever og hennes venner fikk føle, og hun satte ofte private hensyn til side for å kunne sette kreftene inn på å hjelpe svakere stilte mennesker i samfunnet. Hennes engasjement og arbeid for døve og hørselshemmede var imponerende og vil lenge bli husket av mange flere enn hennes elever og hennes kollegaer. Hennes klare innsikt i mellommenneskelige forhold og hennes utrettelige pågangsmot gjorde henne spesielt høyt respektert. Med dynamisk vitalitet gikk hun inn for de saker hun trodde på, alltid med et åpent sinn og et våkent øye for andres syn og meninger. Ingrid kunne bidra i enhver sammenheng med sine sunne meninger ut fra sin sans for de vesentlige verdier i livet.
Vi ble fort glad i Ingrid som den åpne og likeframme person hun var, alltid klar til å lytte til oss i klokskap og godhet. Vi vil alltid minnes hennes lune humor, og smilet som ofte lå på lur i øyekroken.
Vi har mistet en nær venninne og en fin kollega og føler sterkt tomheten etter henne.
Vi lyser fred over Ingrids minne.
Venner ved Skavanger skole. [2]
|