| Name |
Thomas Jacobsen Fincke |
| Birth |
06 Jan 1561 |
Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland  |
| Gender |
Male |
| Residence |
1565 |
Christianborg, København, Sjælland, Danmark |
- Da Thomas' far dør i 1570 er Thomas bare 9 år gammel. Hans onkel, rådmann Reinholt Thorsmede, ivaretok farsarven inntil Thomas selv fikk råderett i 1580 19 år gammel.
|
| Education |
Bef 1577 |
Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland |
| Borgerskolen. |
| Education |
1577 |
Strasbourg, Alsace-Lorraine, Frankrike |
| Student under Dasypodius fram til 1582. |
| Education |
1583 |
Basel, Sveits |
| Medisinstudent. Han mottok sitt medisinske diplom i 1587. |
- Etter 1582 studerte Thomas ved universitetene i Jena, Wittenberg, Heidelberg og Leipzig, samt universitetene i Padua og Pisa. Hans studier var navnlig matematiske og astronomiske, selv om han mottok diplom i medisin i 1587.
Den begavede unge Thomas fikk særdeles god utdannelse og han kom tidlig i 1580-årene under - kulturmæcenen - Henrik Rantzaus vinger. Denne kongelige stattholder i Hertugdømmene, Henrik Rantzau, var iferd med et prosjekt hvor astrologiens historie, teknikk og tydningsregler skulle beskrives i 3 vektige bind med akademisk status. Denne historiske beskrivelse var - Catalogus Imperatorum - og kom ut i 1580, og den astronomisk-matematiske side kom 24-årige Thomas selv til å stå for i verket - Horoscopographica - som kom ut i 1585. Dette verket sto som forfattet av Henrik Rantzau, hvor Thomas Fincke hadde skrevet forordet.
En revidert og utvidet utgave kom ut et par år senere i Thomas Finckes eget navn, og en tredje, utvidet og endelig utgave kom ut i 1591, samme året som han tiltrådte sitt professorat i matematikk. Thomas fylte 30 år dette året og fikk så vidt man vet ikke mer med astologi å gjøre.
Mens han studerte i Basel, fullførte Thomas Fincke sitt matematiske hovedverk - Geometriae Rotundi - som han tilegnet kong Fredrik 2.
I verket benyttes begrepene raduis, secant og tangent for første gang. Verket refererer til matematikerne Ramus og Regiomontanus og nevnes forstatt internasjonalt den dag i dag.
VÆRKER af Thomas Fincke
(latin: Thomae Finkii Flenspurgensis):
Ephemeris coelestium motuum anni 1582 suppurata ex tabulis Prutenicis, trykt i Strassburg 1582.
Geometriae rotundi libri 14, Basileae: Per Sebastianum Henricpetri, 1583.
Horoscopographia, sive de inveniendo stellarum situ astrologia. Slesvici, Sumptibus Ranzovianis typis Nicolai Wegneri. 1591. 8° 320 pp.
Mathematikeren Thomas Finckes udførlige Værk Geometriæ
rotundi libri 14 (1583) indeholder, foruden den til Grund liggende Lære om Cirkelen og Kuglen, en Fremstilling af den plane og sfæriske Trigonometri. Denne Del af Mathematiken havde et Aarhundrede tidligere naaet en betydelig Udvikling ved Regiomontanus, hvis Arbejde senere var fortsat af Copernicus, Rhæticus, hvem man
navnlig skylder numeriske Tavler af et hidtil ukjendt Omfang, o. fl.
T. F. udvikler og begrunder de af disse Mænd fundne Resultater uden væsentlig at udvide dem. Dertil føjer han et Uddrag af Rhæticus’ Tabeller. At der dog i hans Bog er nedlagt et retbetydeligt Arbejde, skyldes den Omstændighed, at han ikke som sine Forgængere bygger umiddelbart paa Euclids Geometri, men slutter sig til den franske Filosof, Sprogmand og Mathematiker Petrus
Ramus (f. 1515 d. 1572), der ikke blot bekæmpede Aristoteles’ Eneherredømme i Filosofien, men ogsaa i sin Geometri (1569) har forsøgt at sætte et, som det forekom ham, naturligere og overskueligere System i Steden for Euclids rent logiske System.
Det er denne Tilslutning, som nu giver F.s her omtalte mathematiske Hovedværk sin største Interesse.
H. G. Zeuthen.
|
| Education |
Aft 1583 |
Padova, Venezia, Italia |
| Legestudier. |
- Da Thomas i 1583 hadde gitt ut sitt verk - Geometriae Rotundi - kastet han seg med iver over legevitenskapen. Da denne fortrinnsvis ble dyrket i Italia, var ikke veien til universitetet i Padua lang.
Her studerte Thomas i flere år og opparbeidet seg et ansett navn.
Han grunnla, som - Consiliarius for den germanske nasjon - ved universitetet, nasjonens medisinske bibliotek og fremskaffet midler så denne skulle bestå.
Dette blant annet gjorde at nasjonens medlemmer, etter at Thomas hadde sluttet ved universitetet, fikk oppreist en marmorstøtte til hans ære, hvor en kobbertavle med gyldne bokstaver minnet etterslekten om hans navn og betydning.
Etter Padua reiste Thomas videre omkring i Italia.
I Florens skal han ha vært noen måneder hvor et godt innrettet hospital og andre hjelpemidler for det legevitenskapelige studium fengslet hans oppmerksomhet.
|
| Occupation |
1590 |
Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland |
| Lege. |
- Etter å ha tatt sin medisinske doktorgrad 1587 i Basel, dro Thomas først på en reise omkring i Østerrike og Tyskland, hvorpå han i begynnelsen av 1590 slo seg ned som lege i hjembyen Flensburg.
Han praktiserte faktisk som lege i resten av sitt liv, først i hjembyen, siden blant annet som livlege for den svakelige hertug/greve Philip av Holstein-Gottorp.
|
| Occupation |
1591 |
Universitetet, København, Sjælland, Danmark |
| Professor i matematikk. |
- Kong Fredrik 2 døde i 1588, og arvingen prins Christian var da bare 11 år. Da begynte rådmennenes og de velstående borgerfamilienes regime for alvor i Danmark.
Thomas Finckes matematiske verker og hans familierelasjoner med Thorsmede fikk nå stor betydning. Thomas ble kalt inn i 1591 av rådmann Niels Kaas til Københavns universitet til en stilling som professor i matematikk.
Niels Kaas var kansler i 1582 da Thomas for første gang ble kjent med han på et hjemmebesøk fra studiene i Basel.
Først etter Philip av Holsten-Gottorps død dro Thomas til sin nye stilling ved universitetet i København. Det var da blitt sommer 1591.
|
| Census |
1597 |
København, Sjælland, Danmark |
- I sine unge år søgte Thomas indpas på Uraniborg. Tycho Brahe kunne tilsyneladende ikke lide den ambitiøse unge mand, så han satte ham til en række ydmyge jobs, som ikke behagede den unge Fincke.
Han prøvede da at komme væk fra øen, men så ville Tycho ikke lade ham rejse. Fincke måtte derfor snige sig bort, ombord på en båd om natten for at komme væk fra Hven.
Thomas Fincke tog en grusom hævn for denne forsmædelighed.
Det er aldrig blevet bevist, at der er en årsagssammenhæng, men en mistanke kan let rejse sig, idet han i 1597 erklærede alle instrumenter for værdiløse på Uraniborg og Stjerneborg. Heriblandt var 4 af Tychos største og bedste, som han ikke kunne have med sig ved afrejsen. Fincke tog desuden initiativ til, at forskningscenteret på Hven blev jævnet med jorden. Man kan spekulere på, om disse hændelser er kilden til, at en - Finke - er blevet et nedsættende ord i folkemunde.
|
| Occupation |
1598 |
Universitetet, København, Sjælland, Danmark |
| Rektor. |
- Thomas Fincke var rektor ved universitetet 4 ganger: 1598, 1606, 1615 og 1623.
Thomas Fincke hadde sin plass ved universitetet i den danske hovedstaden i nesten 2 mannsaldere, og han så en rekke yngre og dyktige lærere vokse opp omkring seg, og knyttet også noen til seg ved blodsbånd og ble æret av dem som fader og patriark.
To store sorger hadde Thomas i sitt liv. Han mistet tidlig sin hustru i 1614, og han giftet seg aldri igjen. Biblioteket hans brant i 1641, og tilintetgjorde alle hans samlinger, og han var da i en alder at han ikke kunne tenke på å begynne forfra igjen.
Fra 1614 var han universitetets senior, en plass han hadde i 42 år.
Da han fylte 80 år, trakk Thomas Fincke seg tilbake fra de akademiske forretninger. Forelesningene hans ble forsørget av hans dattersønn Thomas Bartholin, mens svigersønnen og kollegaen dr.Ole Worm overtok dekanatet.
Selv ble Thomas Fincke stående i nummer og lønn som professor ved universitetet, like til han døde i en alder av 96 år.
|
| Occupation |
1600 |
København, Sjælland, Danmark |
| Akademisk verge for Vår frue kirke i København, et verv han hadde til 1604. |
| Occupation |
1602 |
Universitetet, København, Sjælland, Danmark |
| Professor i romersk veltalenhet og retorik. |
- Det var visst ingen av lærerne i det filosofiske fakultet som hadde lyst og evne til å overta dette faget.
|
| Occupation |
1603 |
Universitetet, København, Sjælland, Danmark |
| Professor i medisin. |
- Denne stillingen hadde Thomas ut sin levetid, lenger enn noen annen.
|
| Occupation |
1622 |
København, Sjælland, Danmark |
| Verge for den søndre side av domkirken, da han var anlagt med et kanonikat i Roskilde. |
- Dette vervet hadde han til 1625. Han måtte i Riksdagen i Odense i 1627, som den ene av kapitlets to deputerede.
|
| Death |
24 Apr 1656 |
København, Sjælland, Danmark |
| Burial |
Aft 24 Apr 1656 |
København, Sjælland, Danmark |
- St.Rochi kapell ved Frue kirke.
|
| Person ID |
I2123 |
My Genealogy |
| Last Modified |
14 Apr 2017 |
1561 - 1656 (95 years)