- Historien forteller at Jacob Matheson var skotsk leiesoldat, som kom til Norge sammen med Skottetoget av leiesoldater under ledelse av Sinclair sommeren 1612. De var en tropp på omtrent 300 mann.
I begynnelsen av 1600-tallet var Norge nokså forsvarsløst. Derfor kunne utenlandske tropper komme inn i landet uten å møte nevneverdig motstand. Midt under Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige hadde skotske leietropper gått i land i Romsdalen for å marsjere til Sverige og gå i tjeneste der. Ved Kringen i Gudbrandsdalen møtte de den norske bondehæren, som hadde lagt seg i bakhold, under ledelse av bonde og fut Lars Gram. Slaget var blodig og falt særdeles uheldig ut for Sinclair og skottehæren.
Fortellingen om slaget ved Kringen har i ettertiden hatt stor symbolverdi for norsk selvfølelse og nasjonsbygging. I Riksarkivet er det bevart to rapporter om slaget. Disse var sendt fra krigsledelsen ved Akershus festning til Danske kanselli i København. Bakgrunnen for Skottetoget finner vi i Kalmarkrigen. For Kristian 4. var Sverige arvefienden. Han var dessuten fortørnet over at Sverige krevde inn skatt av sjøsamene helt sørover til Tysfjord i Nordland, og han så med uro på at Sverige styrket sin stilling i Østersjøen og ved Gøteborg. Han ville ha krig, og i 1611 fikk han riksrådet med seg. De avgjørende krigsbegivenhetene fant sted ved Kalmar, og krigen kalles derfor gjerne for Kalmarkrigen. Med en hær av leiesoldater fikk danskene overtaket, og ved fredsslutningen i 1613 frasa svenskekongen seg alle omstridte krav i Nord-Norge. Det ble endelig fastslått at kystlinjen til Varanger skulle være norsk land.
Den første rapporten er datert 17.september 1612. Den forteller om hvordan lensmann Laurits Haga i Vågå samlet bønder og allmue da han hørte at skottene var på vei fra Romsdalen. Da han skjønte at skottene var for mange for dem, sendte han bud etter assistanse fra Fron og Ringebu. De om lag 400 nordmennene la seg så i bakhold ved en smal passasje mellom fjellet og elva og ventet på skottene:
...paa ett field kaldis Kringellenn, wdj waage sogenn liggendis, Huor de endeligenn schulle forbij, Och haffde dennum saa indklembt, emellum klippen paa den enne siide, och enn stor Elff, dicht derhos paa denn anden siide...
Da skottene kom, ledet Laurits Haga og lensmannen fra Ringebu, Peder Ranklev, skuddvekslingen som varte i halvannen time:
...och paa halffanden tiimmis tiid att giørre, dennum allesammen ihielschøtt. Och huilcke som icke bleffue schott, haffuer giffuid sig wdj Elffuenn, sig att Saluere, Och der bleffuenn Drocknid, Och huilcke aff dennum Leffuendis offuer Elffuen komb bleffue dog aff Bøndernne paa samme siide strax ihielslagenn, som altsammen scheede och er sig tildragett den 26 Augustj seenniste forledenn.
Mange skotter forsøkte å flykte over Lågen, men de druknet, ble drept eller tatt til fange. Dagen etter slaget ble de fleste av de 134 fangene drept.
Etter sigende skulle minst 550 skotter ha mistet livet. Bare 18 av fangene fikk leve, og de 3 fornemste av dem ble sendt til København. De øvrige hadde enten gått i tjeneste i Norge eller latt seg verve til en dansk militæravdeling som sto ved Elfsborg, like ved nåværende Gøteborg:
Enwold Kruses Oluf Galdes og Peder Iffersens Inberetning om de Skotters under Sinclairs Anførsel Nederlag den 26 Augusti ved Laur. Hagge og Ped. Ramkleff, hvor ved fieldet Kringelen de Norske 405 mand stærke i half anden Time sloge 550 Skotter i hiel. dat Agershus d. 17 Septembr 1612. Worriss Gandsche wenlig helsenn nu och aldtid forsendt med wor Herre, Kierre her Cantzeller, Besonnderlige goede wenn, Wij Betacker Cantzlern, wenlig for beuist goede, Huilcked wij aldtid giernne egienn forschylle will, med huis Cantzlern kandt haffue ære och gott aff. Der nest kand wij icke forbij gaae, Cantzlern nogett wittløfftigt effter sagenns leigligheed, att formelde, Huorledis att wngefær, Denn 19 eller 20 Augustj, sidst forledenn, er tuende Skodsche Skibffue indkommen wnder Romsdallen wdj Bergennhuus Lehen, med ett antall Krigsfolck, Och der satt dennum wdj Land, Huor samme Skibffue haffuer hafft hiemme, och huem dierris wdreddere haffuer werritt, Saa och huemb dennum bestillett haffuer, ehr aff hosliggennde dierris egenn Relation ock bekienndelse att for farre, Och strax andenn dagen effter de ankomb, haffuer de begiffued dennum ind wdj Landitt, och faritt saa foertt Landweyen offuer ett field kaldis Mærretoppenn, Ehre saa der indkommenn wdj Guldbrandtzdallen, som er sønden fieldtz, her wdj Aggershuus Lehenn, Och haffuer de tagett tuennde bønder wdj Romsdallen till Weye wiiser med dennum, Huilckett der en aff Kong Maiiz. Leensmendt wdj waage prestegield, som ligger wdj forschreffne Guldbrandsdallens fougderiie, wed naffn Lauriz Hagge, dett haffuer fornummidt, Haffuer hand strax opmaannidt meenige Bønder och Almue, wdj de tuende Gielde, Læsøe, och waage, Och Røcht emod samme schotter, och wdlenndische Krigsfolch, Och der hannd fornamb dennom att werre sig forstercke, haffuer hand 2 eller 3 dage, altt Røcht och werrit for dennum wdj weyen, Dog indted med dennum schiermetzeritt, eller slagett, Menns midler tiid hafft sitt bud hoss almuen wdj neste omliggende tuende Sogner, wed naffnn froen och Ringeboe, gield, Huilcke strax er kommen hannum till hielp, Och der de saa ere samblede, haffuer hannd werritt firre hundrett och femb mandt sterck, Och saa farritt fortt for dennum wdj weyenn, ind till hand saa sinn fordeell, paa ett field kaldis Kringellenn, wdj waage sogenn liggendis, Huor de endeligenn schulle forbij, Och haffde dennum saa indklembt, emellum klippen paa den enne siide, och enn stor Elff, dicht derhos paa denn anden siide, Vdj huilckett fordeell hannd stilsuigendis haffuer sig wdj Skouffuenn beleigeritt, Och sinne medhaffuende, folck heenlagtt, indtill saa lennge dett wdlendiske Krigsfolck, er didt ankomne, Dog icke formoditt eller wist andett end dett Norsche Krigsfolck, war altt wdj weyenn for dennum hentrekidt, etc. Der forschreffne Lauritz hagge saaledis sin sag nu haffde anstillett och sinn fordeell seett, Haffuer hand med enn andenn Leensmandt, aff Ringeboe, wed naffn, Peder Rannkleff, med dierris folck, samptligenn schøtt ind paa de fremmede Krigsfolck, och paa halffanden tiimmis tiid att giørre, dennum allesammen ihielschøtt. Och huilcke som icke bleffue schott, haffuer giffuid sig wdj Elffuenn, sig att Saluere, Och der bleffuenn Drocknid, Och huilcke aff dennum Leffuendis offuer Elffuen komb bleffue dog aff Bøndernne paa samme siide strax ihielslagenn, som altsammen scheede och er sig tildragett den 26 Augustj seenniste forledenn. Huilcked fremmede Krigsfolck wij formercker aff bønnderne, som haffuer werritt sielffuer med, wdj samme slag, och de døde och slagne folck, haffuer begraffuidt och taltt, schall wist haffue werrit i dett Rinngeste, halffsiette hundrett Manndt. Enddog desse schotter som leffuenndis bleff, som ere tilsammens - 18, icke wille bekiennede dennum widere end halffierde hundrett mand i dett høyeste sterck att haffue werritt Menns den dag slagett stoed, bleff der fangenn 134 schotter, huilcke de strax om andenn dagenn ihielslog och schiød, wnndertagenndis desse attenn forschreffuit staar. Siggenndis till huer anndre, att Kong Maiiz. haffde noch att fødde, wdj samme atten, Dog en partt af dennum warre saare, och en partt haffde kullernne i liffuit, der de hiid ankomb, Aff Huilcke forschreffne 18 soldatter wij nu nederschicker de trende fornembste, som er enn Captein ved naffnn Allexander Ramsij, Och hans Luttenandt ved naffn Jacob Mannepænge, huilcken tilforn haffuer werritt baade wdj Danmarck och Suerrig, Och paa dette dierris Tog haffuer ladett sig bruge for enn Tolck. Denn tredie heder Herrich Bryss., huilcken schall haffue ladett sig bruge effter hanns berettningh, for enn Krigsmanndt, baade wdj Holland, Spanien, och Wngern. Huad de øffrige 15 personner anlanger, haffuer en partt strax tagett tienniste hos gaatt folck, her wdj landett, en partt haffuer ieg strax nederskickett till Elsborigh, huilcke goduilligen will begiffue sig till Kong Maiiz. wnnder Jørgenn Lungis Regimentte, Huad widere particularitet sig wdj denne handell haffuer tildragett, er altsammen aff derris egenn Relation som forschreffet staar, att ehrfarre, Huis Kundschabff mand kunde haffue aff de breffue hos dennum haffuer werrit, kand wij indted omschriffue paa denne gang, Thj der de bleffue fangede, haffuer bøndernne tagett alle, samme breffue till sig, huor effter wij nu haffuer worris wisse budschaff huad der aff kand wdkundschabffuis, saa snart wij dennum bekommer, schall Canzlern strax bliffe tilschickett, Och huis wij for wore personner kann tienne Cantzlern, till ære, gode och wilge, schall hand aldtid finde os der till Redebonne, Will her med haffue Cantzlern Gudaldmegtigste befallet, Actum Aggershuus den 17 Septembr. 1612
Eenvoldt Krusse Oluff Galde Peder Jfferson Eigenn haandt Egen hand Egenn hanndt
(Sendt til) Erlig och Welbiurdig Manndt, Christenn Friiss till Borrebye, Kong Maiitz. Cantzeller, vaarris besønnderlige goede wenn, Ganndsche wennlig tilschreffuid.
NRA, Danske Kanselli, Innlegg og henlagte saker, eske 5, DK B 160, 17.september 1612 (EA-3023/ Fccb/L0001).
Denne rapporten er skrevet en måneds tid senere. Den nevner først noen skotske dokumenter som bøndene i Gudbrandsdalen hadde tatt etter slaget. Disse var nå samlet inn og ble oversendt til København sammen med denne rapporten. Det var ingen som hadde klart å lese brevene ordentlig. Krigsledelsen på Akershus kunne så fortelle at det ikke var hold i ryktene om at ytterligere 4 skip med skotske soldater var på vei til Norge. Det hadde kongen av England forbudt dem:
...effterdj Konng. May. aff Enngeland, denum dett haffuer Ladett forbyde.
Rapporten forteller videre om skottenes framferd i Romsdalen og Gudbrandsdalen. De skulle hverken ha brent, myrdet eller ødelagt noe på sin vei. Den eneste som hadde klaget, var en danske som var frastjålet et skrin med sølvgjenstander:
...eett schrinn fuld medt Adtschillige Sølff, Bade Kannder, Belter, Stabbe, och Anndett Sligt, giortt Sølff merre.
Dette er de eneste kjente kildene om Skottetoget i Riksarkivet:
Worris ganndske Wennlig Helssenn, nu och Althidt forsenndt medt w(...) herre, Kierre wenner, wij bethacker ether wennligen for beuist goede, Huilckett wij Althidt giernne igienn forschylde will, medt aldt huis i kanndt haffue Æhre och gott aff. Kierre Wenner, worris Seennestenn Schriffuelsse till ether formelder, att saa snartt wij finnge beschedt fraa fougdenn, paa Guldbranndtzsdallenn, Om huis breffue som fanntis hoes dj Schotter som bleff Slagenn och fanngenn dersammestedzs schulde wij ether thenum Thilskicke, Om der Eblanndt, kunde finndis nogen wisse kundschaff, om dierris Annslag och beuerbinng, saa sennder wij ether nu herhoes, Alle samme breffue saa mange som wij bekommitt haffuer, Och throer wij icke att derudj finndis nogitt, saa vdj dj maader kannd haffues nogett Vnder- rettening aff, saa witt som wij der udaff haffuer formerckett. Thi her er Jnngenn som Perfecht samme breffue ennten Leesse eller fortolmesse (?) kannd. Oss er nu nyeligenn, Thilschreffuett och thilkiennde giffuett att dierris Rette offuerst och Capteinn, om Huilckenn personns Leiligheedt, dennd schodsche Relationn, som Schotternne sielff bekienndt haffuer (Wij ether seennesten thilskickede om formelder) Schall nu werre Vdkommen vdj Søenn, medt 4 Schibbe fulde medt Krigsfolckh besatt, vdj Liige mening som dj Anndere att wilde folckenne vdj Lannd sette ett Steedt her vdj Riigett, Och siden dermedt Jnnd vdj Suerig dem begiffue, Huilckett fougden paa Sundmøer, haffuer thilschreff(...)t Lauerdtz Gramb som er, fougett paa Guldbranndtzsdallenn, Dett siunes dog icke well Sanndt at werre, effterdj Konng. May. aff Enngeland, denum dett haffuer Ladett forbyde, som aff forschreffuenne ether thilskickede Relationn, widere er att forfarre. Wij haffuer och sidenn forfarrett, att disse schotter som bleff slagenn och fanngenn, paa dierris Jnndtog, her vdj Lanndett, Aldellis Jnndtidt haffuer brenntt mørtt eller Ødelagt, Huerckenn vdj Romsdallenn, eller vdj Guldbranndzsdallenn, vdenn Allenne eenn dannske mannd som boer paa Rombsdallenn, weedt naffuen Søffrenn Settnes, fraa hanum haffuer dj Thagett, eett schrinn fuld medt Adtschillige Sølff, Bade Kannder, Belter, Stabbe, och Anndett Sligt, giortt Sølff merre, Huilcken mand nu nyeligen haffuer werritt vdi Guldbranndzsdallen, hoes Fougdenn sammestedzs och wilde haffue sitt Sølff igienn, Om deraff wor nogett hoes dj Slagenne schotter befundenn, dog Jnndtedt haffuer bønndernne vdj Guldbranndzsdallen, sligt att haffue bekommitt, enndnu wilde werre bekienndt, huis Annderledis her effter finndis kannd, schall dett aldtsammen hannum igienn bliffue thilstillitt. Och wor forschreffuenne Schotter dierris forseett, att wille haffue Tagen dieris weij Jnnd vdj Suerige igienum Guldbranndtzsdallenn, offuer eett field kaldis Østerdals field, i Tønnsetter gield, Huilckett Aldsammen dj haffuer kund fuldkommen, paa 5 dags thid i dett Lenngeste, haffuer Gudt Aldermechtigste, wedt dette nederlag Denum(...) Aff dett norsche Folckh bleff Alenne scho(...) 6 karle, och 10 eller 12 Nogett saa(...) bliffuer weedt Liffuett, Dette(...) -ligenn Wille Lade wide, Och giøer(...) Personn Althidt giernne, huis ether thill wilg(...) kannd werre, Befallenndis ether h(...) Aldermechtigste, Actum Aggershuus de[…] -bris(...) Eenvoldt Krusse Anders Green Oluff Galde Peder J(...) Eigen Haandt med Eg hand Egen handt Egenn h(...)
Erlige och Welbiurdige mannd Christian Friis till Borrebye, Kong. May.s Canndzeler och Breide Ranndzow till Ranndzohollem, hanns May. Stadtholder, worris besonnderlige goede wenner ganndsche Wenligen thilschreffuett Enuold krusis, Anders Greens, Oluff Galdis och Peder Jffuersens breff dat. Haff. 4. Nouemb. 1612 1 Angaaendis de schotzsche krigsfolck som bleff slagen i Gulbrandzdalen, de hidsend en stor hob breffue, som hos dennom er funden, 2 dieres Rette øffuerste sigis at were i søen med 4 schiff, Menis icke sandt, 3 de tage eller brende inthet i Norge, Vden huis giørd sølff de tage fra enn dansch mand i Romsdalenn.
NRA, Danske Kanselli, Norske henlagte saker, 3.oktober 1612 (EA-3023, Jaa/L0001).
Ett år etter slaget ved Kringen ble lederne for bondeoppbudet innkalt til herredagen i Skien i august 1613. Her var kongen selv til stede sammen med kansleren, 3 riksråder, stattholderen i Norge og Norges rikes kansler. Etter møtet fikk gudbrandsdølene sin belønning. Gårdene som de bodde på, hadde helt eller delvis vært eid av kongen.
Laurits Haga, Bardun Segalstad og Peder Ranklev fikk skjøte på kongens andel av de gårdene de bodde på, samt på deler av andre eiendommer. Gavene var begrunnet med deres troskap, flittighet og mandighet:
Wij Christian, den fierde med Gudtz Naade, Danmarchis, Norgis, Wendis och Gottis Konnge. Hertugh Vdi Slesuigh, Holsten, Stormarn och Dytmarschen, Greffue Vdi Oldenborgh och Delmenhorst, Giøre Alle Witterligt At Wii Vdaff Wor Synderligh gunst och Naade, Saa och for throschab, Flitighed og mandelighed, som Neruerendes Peder Raffuenkloe oss och Norges Cronne Vdi den Sidst forleden Feigde giordt och beuist haffuer, och her effter throeligen giøre och beuisse maa och schall, thill Euindeligh eiegendomb, Naadigst haffuer Vndt och giffuedt, och nu med dette Wort obne breff Vnde och giffue forscreffne Peder Raffuenkloe och hanns Arffuinger, En Wor och Norgis Cronis gaardt Vdi Guldbrandtzdalen Liggendes, som hand nu selff paa boer, Skylder Aarligen, Huder 1/2 Wissøer 2 schillingh, Foringh 1/2 daller, Sammeledes en Wor och Norgis Cronis gaardt der sammestedtz kaldis Gunderstad Som schylder Aarligen Huder 3 Wissøer 2 schillingh, Foringh 1/2 Daller, med Ald forscreffne gaardes och goedtzis Eigendomb, Rente och Rette thilliggelsse, Dogh wille Wi oss Naadigtt forbeholdet haffue, huis Ledingh och thiende som Aff forscreffne thuinde gaarde Pleier At giffues, Altid Aarligen At schulle ydes till oss och Cronen, paa Seduanlige steder, Aff forscreffne Peder Raffnkloe, och hans Arffuinger, och effterkommere, Giffuedt paa Wort Slot Fredericksborgh den 3 septembris
Anno 1613. Wnder Wort Zignett Christian.
Kilde:
http://arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Skottetoget
Det sies at skotten Jacob Matheson flyktet fra slaget, og gjemte seg i høyet på en låve. Datteren til fogden i Gudbrandsdalen Lars Gram sies å ha funnet denne Jacob Matheson noen dager etter, og bar i all hemmelighet mat til han i flere dager, til han selv gikk fram for fogden og meldte seg. Det ble dermed til at de to ble gift, og opphav til en stor Matheson-slekt i Norge. Jacob Matheson sies å ha blitt i tjeneste hos Lars Gram, først som kontorist (?), deretter som måg og lensmann.
Allerede i 1732 (i Vågå kallsbok) noteres det ned at gudbrandsdølene tok overlevende skotter i sin tjeneste.
Til dette skriver Tore H. Vigerust i 2003:
I Kvam, dagen etter Kringen-trefningen, tok gudbrandsdølene og drepte nesten samtlige skotske fanger, - en etter en ble de dratt ut av et (fange-)loft og slått ihjel, under mye skrik og skrål. De 18 som overlevde, gjorde det på tross av gudbrandsdølenes hevngjerrighet. Samtidskilden forteller at _samtlige_ overlevende skotter ble sendt til Akershus/Oslo. Det utrolige ville være om enkelte skotter frivillig reiste tilbake, til det sted der flere hundre skotter ble massakrert, for å gå i tjeneste. Og at gudbrandsdølene over 100 år etterpå fremstiller det slik at de tok skotter villig (og vennlig?) i sine tjenester, kan sees som et eksempel på at de virkelige, forholdsvis grusomme, historiske misgjerninger skulle pyntes på.
Per Nermo skriver 2005:
Vedr. Jacob Matheson som deltok 1716 i slaget ved Norderhov, hvor han utmerket seg ved sin tapperhet - er om sistnevntes oldefar, Jacob (James?) Matheson... det det har vært sagt at han skal ha kommet til Norge i soldatfølget til Sinclair (i 1612) og overlevet slaget ved Kringen ved Otta, hvorpå han skal ha blitt holdt i skjul av en datter av fogd i Gudbrandsdalen Laurits Madsen Gram, og senere giftet seg med henne. Selvsagt en ytterst uetterrettelig historie...
Samtidskildene 1612 sier 18 overlevende blant skottene, og navngir 3 skotske offiserer som overlevde slaget ved Kringen 1612.
Utenom de 3 navngitte offiserene er ingen øvrige overlevende kjent ved navn. Men de to samtidskildene om trefningen oppgir at enkelte av de overlevende tok tjeneste hos borgerskapet i Oslo, noen tok tjeneste på Elfsborg (dansk slott i Halland, nå i Sverige) og resten havnet i København.
Den danske stattholder i Norge, Endre Kruse, skrev kort tid etter slaget en beretning til den danske kansler om det som hadde skjedd i Gudbrandsdalen. Beretningen er datert 17.september 1612 etter at en del av de skotske soldatene var ført til Akershus. Kruse skriver i denne beretningen:
Mens den Dag slaget stod, bleff der fangen 134 Schotter, huilcke strax om andenn Dagen igjelslog och schiød, wnndertagendis desse atten foreschreffent staaer, Siggenndis till huer anndre, att Kongl. Maiz. haffde noch at fødde udi samme atten, dog en partt aff dennom werre saare, och en partt haffde Kullernne i Liffuet, der de hiid ankomb, af huilke forsskreffne 18 Soldater wy nu nederschicker trende fornembste, som er en Captein ved Naffen Alexander Ramsy och hans Luttenandt wed Naffen Jacob Mannepange, huilcken tilforn haffuer werrit baade wdi Danmarck och Suerrig och paa dette dieres Tog haffuer ladett sig bruge for en Tolck. Den tredie heder Henrich Bryssz, huilcken schall haffue ladet sig bruge effter hans Berettningh, for enn Krigsmannd baade wdi Holland, Spanien och Wngarn. Huad de øwrige 15 personer anlager, haffuer en partt strax tagett tjeneste hos gaatt folck, her wdi Landet, en partt haffuer jeg strax neederschicket til Elfsborigs huilche goduilligen will begiffue sig till Kongl May wnnder Jørgen Lungis Regimente.
Vi vet derfor navnene på 3 offiserer, nemlig Alexander Ramsey, Jacob (James) Moneypenny og Henry Bruce.
Vi ser også at de andre 15 som ble ført til Akershus, ble løslatt, men noen valgte altså å verve seg som soldater på norsk-dansk side.
Sagn forteller om skotter som på forskjellige måter klarte å unnslippe. Hvis noen av disse sagnene har en kjerne av sannhet, så må det ha vært flere en 18 skotter som overlevde.
I boken - Herr Sinclair dro over salten hav Skottetoget og kampene ved Kringen 1612 - av Rolf Rasch-Engh, Libretto forlag, Eiksmarka 1992, står det blant annet en del om de overlevende. Han nevner vel bare en ved navn, sersjant James Matheson.
Rasch-Engh påstår at denne Matheson er stamfar til den norske slekten med samme navn. Han skal videre ha kommet til Danmark, der han ble oberstløytnant i dansk tjeneste.
Dette er Tore H. Vigerust sterkt uenig i. Han skriver 2003:
Rasch-Enghs bok er etter min oppfatning kun en gjentagelse av Angells bok fra 1800-tallet. Slekten Matheson kom til Norge 1677 som desertør (ifølge svensk språkbruk) eller som kapitulant fra den svenske styrken i Marstrand.
Altså ingen kobling til slaget ved Kringen og skottetoget.
|
Bef 1570 - Aft 1639 (> 71 years)
