- Bendix Ofersen Møller nevnes 11.februar 1671 (pantebok nr.1 s.39), da han av Munkholmens kommandant Ifuer (Ivar) Skioldborg kjøper ved skjøte en gård, beliggende på nåværende Brattørveiten. Det var i byens 4.kvarter i Vor Frue sokn. Dette fjerde kvarter utgjorde byens nordligste bebyggelse utover mot fjorden. Bendix var da - dansk skolemester - og drev privat almueskole, som det fantes et par stykker av i Trondheim. Fagene på skolen var lesing, skriving og regning. Han hadde sikkert drevet skole i noen år før 1671 også, da hans eldste sønn Peder ble født i 1668.
Disse almueskolene var beregnet på å gi, kanskje særlig håndverkerbarn, ferdigheter i lesning, skrivning og regning. Latinskolen tok jo særlig sikte på presteutdannelse.
De - danske skolemestrenes - undervisning ble gitt mot betaling, og var dermed bare var aktuell for de bedrestiltes barn. De fattiges barn fikk derfor ingen skolegang.
Noen særlig innbringende levevei var ikke skolemestrenes gjerning. De - danske skolemestrene - levde av de skolepengene elevene betalte, men hadde som oftest litt bifortjeneste ved siden av.
I 1686 ble det opprettet kommunale skoler, som gjorde at privatskolene fikk færre elever, men siden Bendix døde allerede i 1688, ser det ikke ut til at han ble så berørt av dette.
Undervisningen foregikk felles for alle klasser i et rom, nemlig skolemesterens største stue. En del informasjon om undervisningen ved de private almueskolene får man ved å lese en tilfeldig prosess om gutten Lauritz Jacobsens arv. Lauritz begynte i 1671 på en av byens almueskoler, usikkert hvilken, og sluttet i 1675. Av de regninger formynderen Peder Claussen Lund fremlegger i prosessen, fremgår det at han i det første året for guttens regning anskaffet en katekismus og en evangeliebok, i det neste året Davids psalmer, og i det tredje året atter en katekismus. Først i det fjerde året fikk gutten en regnebok og en regnesten. Dessuten medgikk det i alle årene skrivesaker, penner, blekk og papir - første året 2 bøker skrivepapir, i hvert av de fire neste årene 4 bøker skrivepapir. Alle byens kramboder førte da også nettopp disse bøker som fast lager, som katekismer, ABC-bøker, evangeliebøker og regnebøker.
For Bendix Møllers vedkommende synes han å ha levd under noenlunde sorgfrie kår. Han var blant annet mønstringsskriver for Trondheims skattemanntall, som han hentet inn litt ekstrainntekt for. En god beskjed om hans økonomi får vi gjennom et par skrifter, blant annet i skiftet etter hans første hustru. Skjønt boets aktiva kun kom opp i 200 riksdaler, var det på den annen side heller ingen gjeld. Likeledes tyder endel sølvskjeer og et sølvkjede blant hans eiendeler på ikke alt for trange kår. Av bøker eide han en tysk og en dansk bibel, som kan gi et bilde av hans dannelses- og kunnskapsnivå.
Bendix Møller var gift 2 ganger. Med sin første kone, Dorethe, fikk han 3 barn (Kiersten, Peder og Maren). Det andre ekteskapet var barnløst.
Litt mer om gården som Bendix kjøper i 1671:
Den 6.mai 1700 skjøter Maren Bendixdatter sin halvpart i gården til Thomas Nilsen snekker. Den 7.oktober 1700 skjøter Peder Bendixen sin halvpart til enken Gollou Pedersdatter. [1, 2, 3]
|
Abt 1635 - Bef 1688 (< 53 years)
[1, 2, 3]