- Fra dødsannonsen i Stavanger Aftenblad, onsdag 3.februar 1993:
vår gode og omsorgsfulle far og svigerfar, snille bestefar, trofaste sønn, bror, svoger og onkel Ivar Eide sovnet stille inn i dag, 72 år gammel. Stavanger, 1. februar 1993.
Else Karin.
Ingvar og Marianne.
Eli-Kirstin og Peter.
Ingrid, Anne, Magnus.
Sigrid (mor).
Eilif og Gerd.
Øvrige familie.
Bisettes i Stavanger krematorium fredag 5.februar kl.9.30.
---
Omtale i samme avis torsdag 18.februar 1993:
Ivar Eide er død. Ivar Eide, Stavanger, er død, 72 år gammel. Han var født i Stavanger, gikk på Kongsgård skole og senere handelsgymnasium. Under krigen satt han arrestert på Grini og Bardufoss, 1944-1945. I 194.. reiste han til Manchester, England, og tok sin utdannelse, sivilingeniør bygg. Han giftet seg i 1949 i Bergen, og ekteparet flyttet til Molde hvor Ivar Eide var ansatt i kommunen for gjenoppbyggingen av den krigsherjede byen. Han kom tilbake til Stavanger i ... for å begynne på Rosenberg Verft. Et av hans oppdrag der var byggingen av stordokken I ... fikk han stilling som teknisk sjef på Stavanger Cementvarefabrikk, som etter hvert ble Aspelin Stormbull og Norges Bygg. Et av hans prosjekter der var å lede gjennomføringen av en betydelig opprustning og utbygging av Cementens anlegg i Lervik. Hans siste prosjekt for han gikk av med pensjon, 67 år gammel, var byggingen av nytt datastyrt fabrikkanlegg for produksjon av ferdigbetong. Ivar Eide var interessert i sitt fag og arbeid, og derfor medlem i en rekke bransjeorganisasjoner, som sivilingeniørenes forening og entreprenørforeningen. Han var også medlem i styret i Europeisk sammenslutning for betongvare produsenter. Da han selv bygde hytte på Sinnes i ... ble han engasjert i utviklingen av skitrekket. Han var i flere år formann i Sirdalsutvalget. Ivar Eide var en sterk og ærlig mann med stor arbeidsevne. Han og hans kone samlet venner og familie i hjemmet på Stokka og i sommerhuset i Imsland i Ryfylke. Hans interesse og oppriktige omsorg for sine nærmeste vil bli savnet. Hans død vil bli merket av mange, og for hans kone Else-Karin, hans sønn, datter, svigerbarn og barnebarn er hans bortgang et smertelig tap. [3, 5]
|