- Heiberg vokste opp i Kristiania. Etter examen artium 1927 studerte han ved NTH i Trondheim og tok eksamen på arkitektlinjen 1932. Mens han enda var student, fikk han 1930 assistentstilling hos Osloarkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Her var han til 1932, da han begynte hos Finn Bryn og Johan Ellefsen, der han bl.a. var med på utbyggingen av det nye universitetsanlegget på Blindern. 1936 tok han en ny assistentstilling, denne gang hos F.S.Platou, hvor han ble til 1940.
Heiberg opprettet egen arkitektpraksis i Oslo i 1940, i årene 1947–1968 sammen med Ola Mørk Sandvik. Heiberg var overlærer og avdelingsleder ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1957–1979. Han har også vært benyttet som sensor i Byggekunst ved Norges Tekniske Høyskole 1951–1955.
En stor del av Heibergs virke som arkitekt har vært innenfor den sosiale boligbyggingen. Her har han, sammen med O.Mørk Sandvik, bl.a. tegnet flere boligbygg for OBOS. De har også utformet rekkehusområder, som boligområdet på Bjørnsletta, Oslo, med fine kvaliteter, kjennetegnet av enkelhet. Gjennom undervisning og sine mange oppdrag har Heiberg gjort en innsats for god innrednings- og møbelkultur. Ved siden av sitt arbeide med byggeoppgaver og som lærer, har Heiberg inntatt en betydelig plass som skribent og forfatter, ikke minst av studenterviser som Under bondens ager og Vi har vår egen lille verden, men også som fremragende taler. Han har vært en utrettelig forkjemper for fortidsminnevern. [1, 3]
- .
Stipender, reiser og utenlandsopphold:
Houens legat 1939
Henrichsens legat 1940
Oslo bys stip. 1950
Carl Michael Egers legat 1952
Stangs legat 1967
Studiereiser til de fleste europeiske land
kurs ved Det norske Institutt i Roma 1967
Stillinger, medlemskap og verv:
Medlem av Norske Arkitekters Landsforbund fra 1934
styremedlem i Fritt Arkitektlag 1935
redaktør av Under Dusken 1931
redaksjonsmedlem Byggekunst 1936-37 og Bonytt 1945-55
styremedlem Oslo Arkitektforening 1938-39, formann 1950-52
medlem av Oslo bygningsråd 1946-48, rådet for tilsyn med byens utseende 1948-54
styremedlem Foreningen Brukskunst Oslo 1947-49
styremedlem Landsforbundet Norsk Brukskunst fra 1948, president 1956-61
medlem av direksjonen for Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1951-71, formann 1961-71
medstifter av Visens Venner, formann 1949-50
medlem av Det sakkyndige råd for åndsverker 1956-70
medlem av Oslo Bymuseum råd 1956-73, deretter styremedlem
viseformann i Norsk Folkemuseum råd fra 1956
formann i Nasjonalgalleriets råd 1967-78 og styre 1978-81
medlem av Akershus slotts terrengkomite 1963-71
medlem av pregkomiteen Den Kgl. Mynt fra 1968
Jurymedlem ved en rekke arkitektkonkurranser bl.a.: Studenterlunden, Oslo 1950, Norges paviljong ved Verdensutst. i Brussel 1958 og Norges Banks nybygg, Oslo 1973
Innbudt korresponderende medlem av Landsforeningen Dansk Kunsthåndverk
Priser, premier og utmerkelser:
Ridder av Æreslegionen 1954
Urnesmedaljen, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1971
K St.O.O. 1980
Utførte arbeider:
I Oslo når ikke annet er nevnt. Enebolig for Anker Olsen, Holmenkollveien 59 (1939)
Funksjonærboliger, Nore I og II for Vassdragsvesenet, tannlegebolig og sykestue sst. (1942)
Hjelkremgården, Nordlandet (1946) og enebolig for Rolfsen, Langveien 51, Kristiansund (1946)
Herlofsengården, forretningsgård på Storkaia, Kristiansund (1947)
Sm.m. Ola Mørk Sandvik: Barnehage for Dalen-Portland, Brevik (1948)
Bilverksted for Gustav Thrane-Steen, Hoffsveien 10 (1949-75)
Boligbygg i terrasser, Frantzebråten ved Lysaker (1953)
76 kjede- og rekkehus for Kreditkassens og Den norske Creditbanks boligbyggelag, Bjørnsletta (1953)
Stjernehus, boligbygg for Jernbanens boligbyggelag, Grorud (1953)
Finansdepartementets boligbyggelag, Hovseter (1955)
Direktørbolig for Holmenkolbanen, Huldrevn. 9 (1955)
Grand Hotel, Rjukan (1956, etter 1. premie i konkurranse 1949)
Villa Sjølyst for J. W. Cappelen jr., Gamle Gupuvei 2, og villa for Peder Cappelen, Vestmarkveien 94, Bærum (1957)
Hovedbygning på Eidsvold Værk, Eidsvoll (1958-71)
Fem høyblokker for OBOS (1959)
Trygdeheimen Bjerkegløtt, Refstad (1959)
Forretningsgård, Stortingsgata 10 (1961)
Reguleringsplan for Merradalen, Ullernåsen (1962)
Enebolig for Brochmann, Dronninghavnveien 3, Bygdøy (1962)
Victoria terrasse for Utenriksdep. (1962)
Hybelhus, Fagerborggt. 10 (1961)
Og De døves kirke, Fagerborggt. 12 (1970-75)
Arkivbygg for Rød herregård, Halden (1969)
Ombygninger og innredninger: Restaurant, Oslo østbanestasjon (1945)
Det norske Luftfartsselskap, passasjerekspedisjon, Tordenskioldsgt. 8 (1946)
Cappelens bokhandel, Tollbugt. (1947). De tre foregående arbeider er senere ombygd. Ominnredning av Amaldus Nilsens hus, Majorstuvn. 8, for Thor Heyerdahl (1953)
Gjesteværelser, selskapslokaler, Theatercaféens annen etasje, baren, Tivoligrillen, Pub Fortuna, for Hotel Continental (1957-74)
Innredning av Statens gjestebolig, Parkvn. 45 (1960)
Victoria terrasse: ominnredning av nordkvartalet til departementskontorer (1962) og midtkvartalet til kontorer og politistasjon (1979)
Den norske Creditbank, hovedekspedisjonen, Prinsensgt. 21 (1981)
Bankmuseum for Kreditkassen, Stortorget 7 (1982). Utstillinger: Utstillingsarkitekt for Oslo Håndverks- og Industriforening (1939-49)
Norsk brukskunst, Århus (1947) og Hälsingborg (1955)
Vikingutstillingen, Brussel for Utenriksdep. (1954)
Etruskernes gåte, Kunstnernes Hus, Oslo (1956)
Brukskunst: Barnestol (Kunstindustrimuseet i Oslo)
Gyngehest (NF)
Bordlamper, produsert av Høvik Verk for Den norske Creditbank
Spisestuemøblement utført av G. N. Huseby, tildelt 1. premie fra Oslo Håndverks- og Industriforenings fond 1942
Prosjekter: Konkurranseprosjekter som ikke er nevnt i det foregående: 2. premie, regulering av boligtyper, Gaustadhaugen 1938
1. premie i Aftenpostens møbelkonkurranse 1939
1. premie Norsk Husbonadsnemnd 1941. Sm.m. Ola Mørk Sandvik: Innkjøp, reguleringskonkurranse for Kvadraturen i Kristiansand 1946
3. premie, regulering av Kolbotn sentrum 1947
1. premie i innbudt konkurranse om Fabritius & Sønners trykkeri, Alna 1947
Delt 2. premie for regulering av Vestre Vika, Oslo 1948
3. premie for regulering av Vålerenga, Oslo 1955. Forslag til en "Gamleby" på Kontraskjæret, Oslo 1949, med Rådhusgata lagt i tunnel fra Rådhusplassen
Kollektivutstillinger:
Oslo Arkitektforenings jub.utst., Frogner, Oslo, 1956
Eget forfatterskap:
Funksjonalismen, Vor Tid, Oslo, 1930, nr. 16, s. 5-6 (ill.)
Arkitektur og levende mennesker, Oslo Illustrerte, 1933, nr. 46, s. 23-24
Arkitektur og levende mennesker Oslo Illustrerte, 1933, nr. 51 s. 35-36 (ill.)
Naturen kan slutte seg like intimt til funksjonalismen som til en historisk stilart Oslo Illustrerte, 1934, nr. 25, s. 6-7 (ill.)
Slik vil vi bo, Oslo, 1935, (ill.)
Fremtidig arkitektur, Byggekunst, 1935, s. 101-03 (ill.)
Om standens og fagets interesser, Byggekunst, 1936, tillegg s. 2
Lev livet lettere, Byggekunst, 1938, tillegg s. 28
Den sveitsiske landsutstilling i Zürich, Byggekunst, 1939, s. 156-60 (ill.)
Om arkitektkonkurranser, Byggekunst, 1939, s. 206
Tre forslag, Byggekunst, 1940, tillegg s. 3
Møbelkonkurranse arrangert av Aftenposten og Oslo Håndverks- og Industriforening, Byggekunst, 1940, s. 26-30 (ill.)
Tønnes Søyland, Byggekunst, 1940, tillegg s. 5
Husbonadsutstillingen, Bonytt, 1941, nr. 11/12, s. 19-23, 52 (ill.)
Arkitektene og brukskunsten, Bonytt, 1943, s. 98-103 (ill.)
Varme tanker om sommerhus, Bonytt, 1943, s. 105-09 (ill.)
Arkitektene på gullvekt, Bonytt, 1943, s. 140-41 (ill.)
Et alvorsord til byggherrer og byggfruer, Bonytt, 1944, s. 92-93
Uår eller grotid? Bonytt, 1945, s. 101
To radiohus, Bonytt, 1945, s. 133-39 (ill.)
Hus som skal bygges, Bonytt, 1946, s. 11-13 (ill.)
Brukskunst fra krigsårene Bonytt, 1946, s. 26-29 (ill.)
Husmorens paradis, Bonytt, 1946, s. 97-101 (ill.)
Barnemøbler, Bonytt, 1946, s. 164-66 (ill.)
Barnemøbler, Bonytt, 1947, s. 1
Møbelkunst, Bonytt, 1947, s. 57 (ill.)
Åpent hus i lukket hage, Bonytt, 1947, s. 81-86 (ill.)
Byggekunst i bunad, Bonytt, 1947, s. 206-09 (ill.)
Brukskunsten på museum, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1947, s. 32-37, Årbok
Tøytrykk og keramikk fra Danmark, Nyt Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1947, s. 42-43 (ill.)
Arkitekten professor Hack Kampmanns rejsebreve og skitser, Nyt Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1947, s. 66
Aalto, Bonytt, 1948, s. 72-75 (ill.)
Mennesker og boliger, Bonytt, 1948, s. 142-44
Bo riktig, Bonytt, 1948, s. 165
Samfundets speil, Bonytt, 1948, s. 185-89 (ill.)
Halvor Vreim: Norsk trearkitektur, Dansk Kunsthaandværk, København, 1948, s. 90-91 (ill.)
Brugskunsten på museum, Dansk Kunsthaandværk, København, 1948, s. 170-71
Mirakelmannen (Selvaag), Bonytt, 1949, s. 40
Turistbrev fra en fremtidsby, Bonytt, 1949, s. 153-57 (ill.)
Hva med Kontraskjæret? Bonytt, 1949, s. 206-11 (ill.)
A propos Stortings-konkurransen, Byggekunst, 1949, s. 212
Kvalitetsudstilling i Oslo, Dansk Kunsthaandværk, København, 1949, s. 89-90 (ill.)
Vi fra 1928, i Amundsen, O. D. (red.): Vi fra Norges Tekniske Høyskole. De neste ti kull. 1920-1929, Oslo, 1950, s. 413-15 (ill.)
Rasjonell romantikk, Bonytt, 1950, s. 25 (ill.)
Jubileumsvandring i hovedstaden, Bonytt, 1950, s. 111-13 (ill.)
Oslo rådhus som arkitektur, Bonytt, 1950, s. 136-44 (ill.)
Stene som taler og folk som skriver, Bonytt, 1950, s. 193 (ill.)
Sommerbrev fra en eskapist, Bonytt, 1950, s. 198-99 (ill.)
Som barn igjen, Byggekunst, 1950, s. 208-10 (ill.)
Hvor brukes norsk brukskunst? Bonytt, 1951, s. 66-73 (ill.)
Bo bedring? Bonytt, 1952, s. 1
Hus på Torsøy, Byggekunst, 1952, s. 138-39 (ill.)
Åpent brevkort til boligdirektøren, Byggekunst, 1952, tillegg s. 24
Fedrenes synder i forklaret utgave, Dansk Kunsthaandværk, København, 1952, s. 176-78
Om bokhandelens innredning, Norsk bokhandlertidende, Oslo, 1952, s. 285-88
Også om Arneberg, Bonytt, 1953, s. 64-67 (ill.)
Om stygt og pent, Bonytt, 1953, s. 222-24 (ill.)
Dansk forår i norsk senvinter, Dansk Kunsthaandværk, København, 1953, s. 69-75 (ill.)
Av vikingutstillingens saga, Bonytt, 1954, s. 110-13 (ill.)
Norges hus i Cité Universitaire, Bonytt, 1954, s. 184-85 (ill.)
Alle tiders antrekk, Verdens Gang, 16.12.1954
Spredte inntrykk og samlede erfaringer, Bonytt, 1955, s. 162-65 (ill.)
Omkring Oslo Arkitektforening's jubileum, Oslo arkitektforenings jubileum. Katalog, Oslo, 1956, s. 21-31
Tale ved Oslo Arkitektforening's 50-års jubileum, Arkitektnytt, 1956, s. 147-48
Om utnyttelse av kvadratmetre, Bonytt, 1957, s. 89-91 (ill.)
Sølvsmeden Kay Bojesen, Dansk Kunsthaandværk, København, 1957, s. 98-99 (ill.)
Ved en mindre milepel, Bonytt, 1958, s. 213-16 (ill.)
Skal det være en triumfbue? Byggekunst, 1959, tillegg s. 4 (ill.)
Litt om Kay Bojesen, Kay Bojesen i anledning af mindeudstillingen i Kunstindustrimuseet (København) 1959, København, 1959, s. 15-19 (ill.)
Til minne om Kay Bojesen, Bonytt, 1960, s. 30-31 (ill.)
Kjære redaktør m.m. Chr. Norberg-Schulz, Arkitektnytt, 1965, s. 274
Tale ved norske interiørarkitekters 20-årsjubileum, Arkitektnytt, 1966, s. 84
Kjære Dag Rognlien, Arkitektnytt, 1966, s. 297
Danske møbler i Kunstindustrimuseet, Dagbladet, 18.11.1966
Om sybord og sakkyndighet, Dagbladet, 02.12.1966
Bemerkninger til en reisehåndbok, Aftenposten, 10.07.1967
Skaff oss fæle fotografier! Arkitektnytt, 1968, s. 261-62
Herr statsråd (tale ved Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings 125-års jubileum) Arkitektnytt, 1969, s. 470-71 (ill.)
Fortidsvern 1844-1969, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1969, s. 1-2
Esben Poulssen, Arkitektnytt, 1974, s. 21-22 (ill.)
Arkitekt Esben Poulsson in memoriam, Morgenbladet, 17.01.1974
Arno Berg, 1890-1974, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1974, s. 1-2
En etterapet ape, Kunstindustrimuseet i Oslo 1876-1976. En kavalkade av kunstindustri gjennom hundre år, Oslo, 1976, s. 12-13
Misvisende veivisning (Firenze), Morgenbladet, 04.07.1978
En eldre vise til ære for professor Odd Brochmann, Arkitektnytt, 1979, s. 199 (ill.)
1930, Byggekunst, 1980, s. 136-37 (ill.)
Nordisk funksjonalism, Stockholm, 1980, s. 104-05 (ill.)
Festtale ved Oslo Arkitektforening's 75-årsjubileum, Arkitektnytt, 1981, s. 406-09
Leilighetsviser, publisert i flere visesamlinger, deriblant Under bondens ager, Vi har vår egen lille verden (til studenterrevyen Mammon Ra, 1931), Septembertanker (til 25-års studentjubileum, 1952) [1]
|
1909 - 2001 (92 years)
[1, 2]