| Name |
Roald Tangen |
| Birth |
8 Feb 1912 |
Vikersund, Modum, Buskerud, Viken, Norge  [2, 3, 4, 5] |
- Foreldre: Tannlege Søren Tangen (1879–1953) og Anne Dorothea Hervig (1888–1975). [1]
|
| Gender |
Male |
| Occupation |
Bef 1936 |
Norges tekniske høyskole NTH, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [4, 6] |
| Elektroingeniør (svakstrøm). |
- Tangen vokste opp på Modum og tok examen artium i Drammen 1931. I ungdomsårene var han ivrig radioamatør, og det var kanskje her interessen for fysikk som fag ble lagt. Han studerte ved svakstrømslinjen ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim og ble sivilingeniør 1936. [1]
|
| Occupation |
1936 |
Norges tekniske høyskole NTH, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [4, 7] |
| Vitenskapelig assistent og høyskolestipendiat ved Fysisk institutt til 1942. Eksperimentell atomkjernefysikk. |
- Som vitenskapelig assistent fra 1936 og høyskolestipendiat ved NTH i de neste 5 årene arbeidet han med eksperimentell atom- og kjernefysikk, og sammen med bl.a. Harald Wergeland og Njål Hole fullførte han 1937 byggingen av Norges første Van de Graaff-akselerator. Med denne produserte han, for første gang i Skandinavia, atomkjernereaksjoner med elementærpartikler som ble akselerert i laboratoriet.
Ved hjelp av en spenning på 600.000 volt ble protoner akselerert til høye hastigheter og slynget mot atomkjernene i en materialprøve. Protonene ble fanget inn i atomkjernene, som derved ble tilført energi. Denne energien kvittet de seg med ved å sende ut gammastråling. Den utsendte strålingen var spesielt stor ved bestemte protonenergier. Dette kalles resonansinnfanging av protoner i atomkjerner, og Tangen gjorde banebrytende studier av dette fenomenet. I de neste årene ble maskinen utvidet, bl.a. med nytt måleutstyr, og var et presisjonsanlegg som gjorde det mulig å utføre målinger av meget høy kvalitet. [1]
|
| Occupation |
1942 |
Universitetet, Blindern, Oslo, Norge [4, 7] |
| Vitenskapelig assistent Fysisk institutt til 1946. |
- Sommeren 1942 ble Johan Holtsmark utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo etter å ha vært professor ved NTH i 18 år. Hans tidligere studenter Roald Tangen og Helmut Ormestad fulgte med da Holtsmark flyttet til Oslo. De hadde med seg komplett utstyr til et kjernefysisk og et akustisk laboratorium. Men krigen forsinket oppbyggingen av laboratoriene. Fra universitetet ble stengt høsten 1943 til august 1944 var Roald Tangen fange på Grini. [1]
|
| Event-Misc |
18 Sep 1943 |
Bredtvet fengsel, Oslo, Norge [5] |
| Tysk krigsfange, medvitende om ulovlig landsflukt. Løslatt 20.september 1943. |
- Bredtveit fengsel i Groruddalen i Oslo var NS-myndighetenes sentrale fengsel i Norge. Fengselet var operativt fra 1941 til 1945.
Bygningen fra 1918 ble anlagt på eiendommen der Bredtveit gård opprinnelig lå. Bygningen var først lærehjem, deretter arbeidsskole for unge kriminelle. Siden 1945 har Bredtveit fungert som kvinnefengsel. [5]
|
| Event-Misc |
30 Nov 1943 |
Stavern, Larvik, Vestfold, Norge [5] |
| Tysk krigsfange. Aksjonen mot studenter. Overført til Grini senere. |
- I 1943 ble rundt 650 studenter ved Universitetet i Oslo deportert til Tyskland, men altså ikke Roald Tangen.
Den 30.november 1943 igangsatte Gestapo en aksjon for å arrestere studentene ved Universitetet i Oslo etter ordre fra Reichskommissar Terboven. 300 tyske marinesoldater bistod Gestapo under aksjonen. Bakgrunnen for arrestasjonene var mistanker om at studenter kunne ha stått bak brannen i Universitetets Aula natten 27-28.november 1943. Denne brannen var trolig påsatt av personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt, etter initiativ fra Petter Moen.
Rundt 1200 lærere, funksjonærer og studenter ved universitetet ble arrestert. Aksjonen tok form av razziaer på alle fakultetene og i studentboliger samt arrestasjoner på åpen gate. Antallet som ble arrestert utgjorde 1/3 av studentene ved Universitetet i Oslo. De arresterte ble deretter samlet i Universitetets Aula, hvor det ble foretatt en sortering av hvem som skulle fengsles over lengre tid. De kvinnelige studentene ble da løslatt og pålagt å dra til sitt hjemsted. Studenter som var tilknyttet Nasjonal Samling og andre som ble oppfattet som lojale overfor okkupasjonsregimet, kunne fortsette å studere ved Universitetet i Bergen og ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Etter aksjonen forble Universitetet i Oslo nedstengt.
De øvrige studentene ble sendt til Fredriksvern verft i Stavern, hvor de var fengslet inntil de ble deportert til Tyskland. Men en stor gruppe, på 521 studenter, ble løslatt og sendt hjem etter fangeopphold i Stavern, herav Roald Tangen. 644 studenter ble sendt til Tyskland. 177 var medisinstudenter, 160 studerte filologiske fag, 119 var justudenter og 71 var realister. Etter forhør i Stavern ble 15 studenter værende i Norge, i fangeleiren Grini, på grunn av negative holdninger til okkupasjonsmakten. 291 studenter ble sendt til konsentrasjonsleiren Sennheim i Alsace, som var opprettet som en omskoleringsleir for å rekruttere frivillige til tjeneste i SS. Blant disse studentene som ble sendt til Sennheim etter aksjonen mot Universitetet i Oslo, var 227 ugifte, friske menn under 30 år. Etter forhør i Stavern ble det også deportert 64 studenter som ble oppfattet som særlig farlige. En tredje gruppe i Sennheim bestod av 36 studenter som hadde blitt arrestert på universitetet etter demonstrasjoner i midten av oktober 1943. 353 studenter ble sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald, like ved byen Weimar, i den tyske delstaten Thüringen. [5]
|
| Event-Misc |
8 Jan 1944 |
Grini, Ila, Bærum, Akershus, Norge [5, 7] |
| Tysk krigsfange. Fangenummer 9432. Løslatt 23.august 1944. |
| Education |
1946 |
København, Sjælland, Danmark [4] |
| Arbeidet ved Niels Bohrs institutt. |
| Occupation |
1946 |
Universitetet, Blindern, Oslo, Norge [4, 7] |
| Amanuensis ved Fysisk institutt. |
- I 1946 ble Tangen invitert av Niels Bohr til å være med å bygge opp og utføre eksperimenter på en ny Van de Graaff-akselerator ved hans institutt i København. Han gjorde her en avgjørende innsats for å få det hele i gang. Året før hadde han ledet arbeidet i Oslo med å bygge opp igjen Van de Graaff-akseleratoren og det kjernefysiske laboratoriet, som ble ytterligere forbedret. Ved hjelp av dette utstyret oppdaget Tangen et stort antall energinivåer i lette atomkjerner. Disse oppdagelsene dannet grunnlaget for hans doktoravhandling, som innbrakte ham dr.techn.-graden ved NTH 1948. Tangens undersøkelser var et pionerarbeid som høstet stor internasjonal anerkjennelse. [1]
|
| Education |
1948 |
Norges tekniske høyskole NTH, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [4] |
| Dr.techn. Professor i fysikk. |
- Roald Tangen ble utnevnt til professor i fysikk ved NTH 1948 og ble der i 4 år. I 1948 og 1951 gjennomførte han to kortere studiereiser i USA. I denne tiden ledet han arbeidet med å konstruere og bygge to store Van de Graaff-maskiner, en i Trondheim og en i Oslo. Akseleratoren i Oslo kunne generere spenninger på 3 millioner volt og stod ferdig 1954. Den ble brukt til kjernefysisk forskning helt frem til midten av 1970-årene. [1]
|
| Occupation |
1952 |
Universitetet, Blindern, Oslo, Norge [4] |
| Professor i fysikk. Avhandlinger innen kjernefysikk. |
- I 1952 ble Tangen utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. Her fortsatte han arbeidet med utbyggingen av Van de Graaff-anlegget til et førsteklasses presisjonsinstrument for kjernespektroskopi. Han skapte et rikt forskningsmiljø i atom- og kjernefysikk, hvor det ble gjort en rekke viktige oppdagelser. Tangens forskningsgruppe hevdet seg som en av de fremste i verden på sitt felt. Selv publiserte Tangen 20 vitenskapelige avhandlinger innenfor området kjernefysikk. [1]
|
| Occupation |
1960 |
Universitetet, Blindern, Oslo, Norge [7] |
| Prodekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. |
| Occupation |
1963 |
Universitetet, Blindern, Oslo, Norge [7] |
| Dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. |
- I 1970-årene greide Tangen å oppklare årsaken til at det oppstod hyppige eksplosjoner om bord i tankskip. Han konstruerte måleapparatur og utførte målinger som viste at det oppstod statisk elektrisitet i vann- og oljedamp under spyling av tankene. På grunnlag av Tangens utredning ble det gjennomført tiltak som forhindret flere eksplosjoner av dette slaget.
Tangen var en dyktig lærer og foreleser. Forelesningene hans var grundig forberedt og pedagogisk vel tilrettelagt. Som forskerveileder gav han sine studenter både solid veiledning og frihet til å utfolde seg og ta nye initiativ. Han var også engasjert i organiseringen av undervisningen og deltok aktivt i dette arbeidet, som bestyrer ved Fysisk institutt 1953–1964 og som prodekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1960–1962 og dekanus 1963–1968. Han la ned et stort arbeid for å modernisere fysikkundervisningen ved Universitetet i Oslo.
Tangen tok avskjed fra sitt professorat 1979 for å gi plass for yngre krefter. Han var med å etablere seniorstipendiatordningen, og frem til 1982 var han seniorstipendiat under Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF). I denne perioden var han engasjert i forskningsarbeidet ved instituttets syklotronlaboratorium.
Roald Tangen var delegat ved FNs konferanse for fredelig utnyttelse av atomenergi 1958. Han var rådsmedlem i NAVF 1963–1968, styremedlem i Norsk Teknisk Museum og generalsekretær i A/S Norsk Varekrigsforsikrings Fond. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1950 og av Finska Vetenskapssocieteten fra 1972. [1]
|
| Event-Misc |
1983 |
Oslo, Norge [1] |
| Utnevnt til ridder av 1.klasse av St.Olavs Orden. |
| Death |
3 Aug 1997 |
Oslo, Norge [2, 5] |
| Burial |
11 Aug 1997 |
Vestre gravlund, Oslo, Norge |
| Person ID |
I23233 |
My Genealogy |
| Last Modified |
21 Sep 2023 |
1912 - 1997 (85 years)