- John Jansen Wold, ved Garnisions-Skolen, Skoleholder for den militaire Skole paa Fæstningen.
Soldatene i garnisonen på Akershus trengte penger til å holde en skoleholder for sine barn. Dette kommer til uttrykk i det General og chef for militæretaten i Norge, Hans Jakob Arnold, generalkrigskommisær Joachim Hein, generalauditør Carl vonder Schulenberg og oberst på Akershus festning, Jonas Bjørnsen, skrev 13.februar 1751 til kongen - at det her paa Stedet beliggende tvende Garnisons Companier findes eendel gifte Mennisker, som har uoplyste børn, og hvilke de selv formedelst yderste fattigdom ey formaaer at holde i Skolen, og bekoste deres oplysning, og naar de anmelder sig ved de her oprettede fattige Skoler, faar de afviisning som de der ikke høre til byens Meenighed og hvis forældre endnu staar i Kongens tieneste...
Slottspresten på Akershus fra 1772, Bernt Sverdrup, forsøkte flere ganger å søke om å få de militære myndigheter til å gjenopprette skolen, og den gjenoppsto i 1778 med hjelp fra Kongelig Majestets bestaltede oberst og kommandør over det nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment Hans Jacob Henning von Hesselberg. Garnisonsskolen ved det nordenfjeldske infanteriregiment skulle fra 1.oktober 1778 av regimentskassen godgjøres 100 riksdaler årlig - å avfatte for skolemesteren og ungdommen sådan instruks blant annet - at alle de i regimentestjeneste stående og i garnisonen værende underofficerers og musketerers barn... tilsies skolemesteren å motta i skolen...
Blant skolemesterens oppgaver var blant annet å skulle holde riktig manntall - hvoruti antegnes den dag da de begyndte å gå i skole, hvad tid de har lært å lese innenat, samt når de har fullendt evangelieboken, katekismen eller forklaringen.
Barna skulle straffes med ris, etter som slottspresten Sverdrup fant det tilbørlig, mens rekruttene - om han (skolemesteren) har noget på deres flid og opførsel å klage - hver lørdag formiddag mellom klokken 11 og 12 skulle presenteres av skolemesteren for slottspresten for å få passende straff.
Skolemesteren skulle være slottspresten - subordinert, hørig og lydig og altid redebon til katekisasjoner å forrette, å holde orden med ungdommen i kirken, møte med dem hos presten, holde manntall over dem og lister over deres fremgang...
For dette skulle skolemesteren nyte 100 riksdaler årlig lønn av regimentskassen (fra nyåret 1779), og med dette måtte han også besørge sin egen bolig med fornøden skolestue, samt lys og brenneved etc. Dog ga oberst Hesselberg - 3de barakkestuer i den øverste festning, hvilke gratis, sålænge regimentet ikke til annet bruk behøver samme, til skolemesterbolig og fornødne skolestuer må komme ham til nytte. Dessuten skulle han også få av regimentet for hver rekrutt, som gjennom hans undervisning ble antatt til konfirmasjon, 48 skilling dansk, som en oppmuntring - til des mere flid med disse.
Karv om duelighet, skikkelighet og flittighet er også beskrevet for skoleholderen, hvis ikke det ble overholdt ventet oppsigelse.
Med dette blant vilkår og instrukser ble så den forrige skoleholder i Akers prestegjeld, Jon Hansen, beskikket til å være garnisonsskolemester ved det nordenfjeldske infanteriregiment. Datert Kristiania den 1ste oktober 1778 og signert av de forannevnte oberst og slottsprest.
Jon Hansen Wold skrev ganske pent og hadde en sjelden god om enn noget egen ortografi. Han var en selvgjort lærer. Her er en av hans egne ansøkninger:
Ved Garnisons Skolens første Stiftelse, blev mig ved meddelt Instrux, datert 1ste October 1778, bevilget i aarlig Løn 100 rd. og frit Huus, samt 48 sk. for hver Recrut jeg præparerede til Confirmation. Dette blev ogsaa ved Kongelig Resolution bevilget, da Skolen 1792, blev forandret, og efter det Kongelig. Generalitets og Commissariats-Collegii Skrivelse, af 21de Januarii 1792 udvidet til Skoele for den nye ankomne Garnisons Børn og Recruter, samt for de fra det Nordenfjeldske Regiment her efterladte Børn, item for de dimitterede Soldateres Børn, hvorved fordobledes Arbeidet, men Lønnen blev den samme. Denne Skole løn kunde passe sig efter de da værende lave Priser, men er ingenlunde tilstrækkelig nu, da alle Levnedsmidler er 3 ganger saa dyre.
Hertil kommer ogsaa det, som jeg, imin Underdanige Ansøgning forrige Aars September Maaned forestillede: At Børnenes Antal er for stort, at jeg allerede for mange Aar siden, for at overtage Undervisningen, saa mig nødsaget til at holde en Underlærer, som med Kost og Løn medtog mere end 2/3 Parter af min Gage aarlig, hvorved jeg Tid efter anden er bragt i mere end 200 rd. Gjeld, som endnu havde været langt større, om ikke formuende Velgjørere havde kommet mig til hjelp.
Jeg ansøgte derfor forrige Aar om 100 rd. Løn til Underlæreren, hvilken Ansøgning Skole Directionen gunstigst understøttede, men hidindtil er intet bevilget, da jeg dog daglig, tilligemed Underlæreren med yderste Anstrengelse har arbeidet i Skolen fra om Morgenen Kl.6, da jeg begynder at skjære Penner og skrive op for Børnene til Kl.8te derefter underviiser dem til Kl.11, og ligeledes om Eftermiddagen fra Kl.1 til 5 eller 6. I en saadan Skole som denne er i en Vinkel, kan een Lærer ikke oversee alle Børnene fra den ene Vinkel til den anden.
Der behøves altsaa en Underlærer, især saa længe Børnenes Antal er saa stort, og at jage alle dimitterede Soldaters Børn, samt Soldater Enkers Børn ud af Skolen, er uretfærdigt, saa længe ingen anden Skole for dem er indrettet. Men at holde Underlærere, og forsørge de fattige Børn med Penner, Blæk og Grifler, ja mang end og med Bøger, dette er en Bekostning der aldeles ødelægger baade min Formue og min Credit, og gjør, at jeg aldeles blottes for det Nødvendige! Jeg nødes derfor at igjentage min underdanigste Ansøgning, om Løn til Underlæreren, fra 1ste October 1805 i det mindste, indtil en nye Skole Indretning kan finde Sted, ligeledes ansøges herved underdanigst om at med Tidernes Dyrhed, og min Trang, passende Tillæg min egen Løn, fra indeværende Aars Begyndelse. Og er min ydmyge Bøn, om en gunstig Bønhørelse, eller et avgjørende Svar saa hastigt som muligt, for derefter at overlægge med mig selv hvad jeg har videre at gjøre, for om mueligt at forebygge min Undergang.
Garnisins Skolen i Christiania den 15de Septbr. 1806.
J. Wold.
Garnisons Skoleholder.
Jon Hansen Wold søkte altså flere ganger om å få økt sin lønn, både i 1796, i 1805 og sist dette i 1806, og det ble alltid anbefalt videre av slottspresten. Slottspresten C. Pavels skrev at Wold var en særdeles duelig og flittig lærer.
I 1796 opplyste i 1796 at han hadde i 2 år hatt en yngre mann til hjelp, og hadde i fristunder - undervist ham i skrivning, regning og katekisasjon samt å synge de nye kirkesalmer - og 11 år etter ble denne mannen, Paul Lie, førstelærer på Kristiania oppfostringshus.
I 1799 ble Winholt klokker i begge menigheter til 1811, og måtte med stiftsdireksjonens tillatelse ha Jon Wold som en underklokker i Garnisonsmenigheten med en lønn av 70 riksdaler årlig. Muligens har klokkerstillingen til sin tid gjort det heldig å ha en hjelpelærer. Således øvde han opp sin sønn Johan Werner Wold til å bli en meget dyktig lærer, og etter noen års lærervirksomhet annet sted, ble Johan Werner i 1807 lærer ved Kristiania almueskoler - først i Fjerdingens, så i Vaterlands distrikt. Sønnen Bernt Wold, som i 1813 etter farens død, etterfulgte faren som lærer i Garnisonsskolen, var også av faren søkt dyktiggjort for lærerstillingen. Biskop Bech omtalte dog Bernt Wold som en mindre dyktig lærer.
I desember 1792 var elevtallet 157, og ved nyttår 1794 var det 141 elever, hvorav 64 jenter i alderen fra 16 til 6 år, mens guttene var fra 18 til 6 år. Det nevnes på denne skole både om stamme og stumme barn. Fra nyåret 1797 ble Garnisonsskolen ordnet med 3 oppadstigende klasser, og det het at 22 elever regnet dette året. I 1801 var elevtallet 203, hvorav 190 barn, 11 rekrutter og 1 slave. I 1802 var elevtallet 203, hvorav 8 rekrutter, 5 små pipere (musikkelever) og 1 tamburgutt. I 1805 deles elevene inn i flere klasser, 1.klasse med 76 barn, 2.klasse med 56 barn, 3.klasse med 54 barn, 4.klasse med 29 barn og - en hjelpeklasse for det første av 31 barn, der er for gamle og tillike for meget vankundige til å lese med de andre. Ved innføringen av almueskoler i Kristiania, sank elevtallet på Garnisonsskolen. I 1808 var elevtallet 76 elever.
Til å hjelpe seg med undervisningen hadde Jon Wold en tid - en person av slaveriet, som kommandantskapet hadde den godhet å overlate mig, mot å gi samme person 4 sk. i tillegg. Det var ofte skadelig for skolen, skrev Wold. [2]
|
Bef 1756 - 1813 (> 56 years)