| Name |
Tancred Ibsen |
| Birth |
11 Jul 1893 |
Østre Gausdal, Oppland, Innlandet, Norge  [1, 2, 3] |
- Født på gården Øvre Toft. Han var sønn av Sigurd Ibsen og Bergliot Ibsen (født Bjørnson), og var dermed barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
Tancred Ibsen vokste opp i Kristiania, i Stockholm 1903–1905 mens faren var norsk statsminister der, og i Italia 1906–1907 etter at inntektene fra Henrik Ibsens verker ved dennes død gjorde foreldrene i stand til å bosette seg der. [1, 2]
|
| Gender |
Male |
| Milit-Beg |
1914 |
Norge [1, 2] |
| Militær karriere startet med krigsskolen i 1914. |
- På Aars og Voss' skole og i gymnaset på Frogner viste han seg ikke som noe skolelys. Dette ble en belastning, litterært dobbeltbarnebarn som han jo var. Men, karakterene holdt i 1914 til opptak som infanterikadett på Krigsskolen hvor han fant igjen selvtilliten.
Han begynte i 1917 som flyver i Hærens flyvevesen på Kjeller, og som flyver ble han i 1918 overført til kavaleriet, der han nådde graden dragonløytnant. Han utmerket seg som en dristig flyver og satte norske høyde- og distanserekorder:
Under prøvene til militært flysertifikat, satte han skandinavisk høyderekord på 5.100 meter, en prestasjon som vel krevde mer dristighet enn dyktighet. Som instruktør på Kjeller forsøkte han en solo øvelsesflyging med et norskbygd fly til Trondheim, men i lavt skydekke endte det med nødlanding på et jorde i Romsdalen. Under luftfartsutstillingen i København våren 1919 fikk han stor oppmerksomhet som oppvisningsflyger. [1, 2]
|
| Occupation |
1920 |
Kristiania, Oslo, Norge [1, 2] |
| Flyver/gründer i flyselskapet A/S Aero. |
- I 1920 etablerte Tancred Ibsen flyselskapet A/S Aero (med 5 sjøfly kjøpt i Tyskland) for å tilby sightseeing over Kristiania, noe som var en kommersiell suksess et par år.
Piloter var Oskar Omdal og Tancred Ibsen selv, flyene var tyske sjøfly og virksomheten ble drevet fra Bestumkilen. Den 19.–21.juni 1920 ble selskapet det første som drev med charterflyging over lengre strekninger i Norge, da de fraktet passasjerer og avisen Nationen fra Kristiania til Norsk Landmandsforbunds årsmøte i Kristiansand. [1, 2]
|
| Residence |
1923 |
New York, USA [1, 2] |
| Reiste med hustruen Lillebil til Amerika. |
- I 1923 fulgte Tancred Ibsen sin hustru Lillebil til USA.
I New York tilbragte han mange timer i kinosalene der han stort sett ikke ble imponert over kvaliteten. Ibsen fikk virkelig interessen for film da han så David Wark Griffiths - De to foreldreløse - i New York. Han bestemte seg for å bli værende i USA en stund for å dyrke sin interesse for film. [1, 2]
|
| Occupation |
Aft 1923 |
Hollywood, Los Angeles, California, USA [1, 2] |
| Arbeidet seg opp i filmmiljøet i Hollywood. |
- Tancred Ibsen opprettet en del kontakter i USAs og Hollywoods filmmiljø, og endte først opp som kabelbærer og elektriker på settet til Victor Sjöströms - Tower of Lies. Senere ble han forfremmet til altmuligmann på settet til King Vidors film - His Hour - og i 1924 ble han en del av manusskriptavdelingen hos Metro-Goldwyn-Mayer Studios Inc. (MGM).
MGM er et amerikansk filmselskap grunnlagt i 1924 da forretningsmagnaten og filmpioneren Marcus Loew skaffet seg kontroll over Metro Pictures Corporation (grunnlagt 1916), Goldwyn Picture Corporation (grunnlagt 1917) og Louis B. Mayer Pictures (grunnlagt 1918).
Men prosjektene viste intet utpreget talent for å skape meningsfylte historier og skikkelser, og Tancred Ibsen fikk avskjed i unåde. [1, 2]
|
| Occupation |
Abt 1927 |
Oslo, Norge [1, 2] |
| Filmregissør, manusforfatter, skribent, dramatiker. |
- Etter å ha returnert til Norge, skrev Tancred Ibsen en rekke artikler om film og arbeidet med å få støtte til egne filmproduksjoner.
I 1927 laget Ibsen i samarbeid med George Schneevoigt en lang dokumentarfilm, en propagandafilm om Norge beregnet på det utenlandske markedet, kalt Norges-Filmen.
Han debuterte med spillefilmen - Den store barnedåpen - i 1931 etter Oskar Braatens skuespill, som også regnes for å være Norges første lydfilm. Tross lavt budsjett, kummerlige innspillingsforhold og uprøvd teknologi ble denne ildprøven vendt til stor suksess på kinoer over hele landet. Ibsen og medregissør Einar Sissener lyktes kanskje først og fremst i å motivere skuespillerne, som var hentet fra Nationaltheatrets oppsetning, til bevisst innsats i dette nye mediet.
Med sine filmer i 1930-årene startet hans mest produktive tid, og han satte standarden for norsk film og bidro til en bra økning av antall norske spillefilmer mot slutten av denne perioden. Han regisserte da en rekke spillefilmer både i Norge og Sverige.
AB Irefilm i Sverige henvendte seg til Ibsen med ønske om en nyinnspilling av filmen - Synnøve Solbakken - i 1934. Etter den svenske produksjonen Synnøve Solbakken, som ble tatt opp i Vågå, og lystspillet - Du har lovet mig en kone! - laget han sammen med regissøren og skuespilleren Ragnar Arvedsson 4 lette komedier for Ire-film i Stockholm, alle lansert i løpet av 18 måneder 1935–1936.
I mellomtiden hadde Norsk Film fått sine atelierer på Jar i Bærum, og her ble Ibsen sentral i det som har vært kalt en gullalder i norsk film.
Av nazi-regimet fikk Tancred Ibsen tilbud om sjefsstillingen på Nationaltheatret, men han takket nei. I 1943 ble han, som mange andre norske offiserer, arrestert og internert i fangeleir i Polen frem til freden.
Filmografi:
1931 – Den store barnedåpen (regi) – Den første norske lydfilmen.
1933 – Vi som går kjøkkenveien (manus, regi).
1934 – Synnøve Solbakken (regi) – Første svenske filminnspilling av Ibsen.
1934 – Op med hodet (regi).
1935 – Kanskje en gentleman (regi).
1935 – Du har lovet mig en kone! (manus, regi, klipp).
1936 – Er vi gifte? (manus, regi).
1936 – Stakkars millionærer (manus, regi).
1936 – Spøkelset på Bragehus (regi).
1937 – Fant (regi).
1937 – To levende og en død (manus, regi, klipp).
1939 – Valfångare (regi).
1939 – Gjest Baardsen (manus, regi).
1940 – Tørres Snørtevold (regi).
1942 – Den farlige leken (regi).
1943 - Som du vil ha meg (maus).
1946 – Et spøkelse forelsker seg (regi og manus).
1948 – Den hemmelighetsfulle leiligheten (regi og manus).
1950 – To mistenkelige personer (regi og manus) – Etter Gunnar Larsens bok om det såkalte lensmannsmordet 1926. Den yngre av gjerningsmennene, som hadde sonet sin dom, anla sak for å få stanset filmen. Et visningsforbud ble stadfestet i Høyesterett.
1951 – Storfolk og småfolk (regi).
1952 - De VI Olympiske Vinterleker i Oslo 1952 (regi) - dokumentarfilm om vinter-OL i Oslo.
1955 - Savnet siden mandag (regi). Inkluderer en del opptak fra To mistenkelige personer (se 1950).
1959 - Kampen om Ørnefjellet (regi og manus).
1960 – Venner (regi).
1963 – Vildanden (regi) - en konvensjonell utgave av farfarens skuespill Vildanden, ble Tancred Ibsens siste.
Priser:
1955 – Aamot-statuetten.
1961 - Utnevnt til Ridder av St.Olavs Orden.
Bok:
1976 - Tro det eller ei - Selvbiografi med uttrykk for atskillig bitterhet overfor Norsk Film og NRK, som ikke lot ham realisere nye prosjekter og som han mente behandlet den kunstneriske arven etter tre generasjoner Ibsen lemfeldig. [1, 2]
|
| Milit-Beg |
Aft 9 Apr 1940 |
Stange, Hedmark, Innlandet, Norge [1, 2] |
| Rittmester ved Oppland dragonregiment nr.2 (DR 2) under felttoget i Norge. |
- Norge ble med i 2.verdenskrig da Tysklands angrep på Norge, operasjon Weserübung, begynte 9.april 1940. Angrepet ble ledet av general Nikolaus von Falkenhorst. Etter at tyske styrker hadde gått i land og okkupert flere av de største byene i Norge 9.april, begynte de militære kampene 12.april. Kampene mellom tyske og norske soldater i Sør-Norge pågikk fra 12.april til begynnelsen av mai 1940.
Da det tyske angrepet på Norge kom 1940, drog Tancred Ibsen i tråd med sin mobiliseringordre til Hamar. Som Rittmester ved Oppland dragonregiment nr. 2 (DR 2), ledet han en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen, delvis i samarbeid med de britiske avdelingene som var kommet til hjelp. Han var involvert i kampene ved Strandlykkja og Tangen (i Stange kommune i Innlandet fylke).
I1943 ble han i likhet med de øvrige norske offiserer arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen til freden kom. På hjemveien via Luckenwalde sør for Berlin opplevde han det tyske sammenbruddet på nært hold.
Tancred Ibsen ble senere tildelt Military Cross for sin innsats.
-
Kampene ved Strandløkka/Strandlykkja.
De varte fra den 14. til 17.april 1940, da de norske styrkene trakk seg tilbake. Dette var de første oppholdende kampene som ble åpnet under den tyske framrykkingen opp gjennom Hedmarken mot Gudbrandsdalen.
Den 10.april 1940 fikk kaptein Sigvardt Pran kommandoen over 20 militærarbeidere. Disse var egentlig ikke-stridende, men hadde kvelden før fått en kort instruksjon i våpenbruk, og hadde tidlig på morgenen deltatt som stridende i kampen ved Midtskogen. Pran og hans folk ble så sendt til Strandløkka for å kontrollere togtrafikken.
Den 11.april ble jernbanetunellen ved Bøn sprengt, og togtrafikken ble blokkert. Samme dag ankom løytnant Sven Holmsen med 25 kadetter.
Den 13.april ble kadettene sendt nordover og ble erstattet med 38 dragoner, men Holmsen ble igjen.
Den 14.april kom de siste norske styrkene sørfra, de ble liggende ved veisperringene ved Strandløkka, og man ventet på den tyske framrykkingen.
Den kom omtrent kl.18.00, og tyskerne gikk uten videre til angrep langs veien og jernbanelinjen. Holmsen lå med en mitraljøse i framskutt stilling ved Mostue, og ble nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra nye stillinger holdt de tyskerne nede og framrykkingen stoppet opp. Ca. kl.21.00 trakk tyskerne seg bakover.
Tidlig på morgenen den 15.april gikk Holmsen fram i sin gamle stilling ved Mostue, og sendte en oppklaringspatrulje sørover. Patruljen kom på tyskerne og trakk seg tilbake under kraftig ildgivning fra begge sider. Omtrent kl.12.00 ankom kaptein Arne Hagtvedt med et gardekompani. Han mente stillingen ved Mostue var for utsatt, og trakk Holmsen og hans menn tilbake. Tyskerne angrep omtrent samtidig med dette, men da var Holmsen allerede ute av stillingene. Kampene raste ved Strandløkka ettermiddagen igjennom, men de norske stillingene holdt. Tyskerne forsøkte med en omgående bevegelse på østsiden, men de kom ikke langt i den råtne snøen. Tyskerne trakk seg da tilbake ca. kl.22.00, men kom tilbake med et nytt angrep kl.01.00. Også dette gikk i stå.
Den 16. april gikk med kraftig tysk bombardement med bombekastere.
Den 17. april prøvde tyskerne en ny taktikk, som viste seg å virke. De gikk på isen over Mjøsa fra østsiden opp mot nordsiden av de norske stillingene. Pran hadde ikke annet å gjøre enn å trekke seg ut, men de siste norske soldatene ble liggende i stilling fram til ved femtiden om ettermiddagen.
Det var 5 norske og 17 tyske soldater som falt under kampene. [1, 2]
|
| Death |
4 Dec 1978 |
Oslo, Norge [1, 2] |
| Burial |
Aft 4 Dec 1978 |
Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge [1, 2] |
| Person ID |
I24677 |
My Genealogy |
| Last Modified |
2 Nov 2023 |
1893 - 1978 (85 years)