Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Peder Thorvald Waldemar Hugaas

Male 1890 - 1979  (88 years)


Personal Information    |    Media    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Peder Thorvald Waldemar Hugaas 
    Nickname "Thorvald" 
    Born 27 Oct 1890  Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2, 3, 4, 5
    Christened 26 Dec 1890  Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 4
    Gender Male 
    Occupation 1905  Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Ekstraarbeider. 
    • Fra et intervju med sønnen Thorvald:

      Thorvald er født og oppvokst Sulitjelma som ligger rett innenfor Fauske i Nordland ikke langt fra svenskegrensen. Bestefaren som jobbet i gruvene var en av pionerene i kampen om å få starte fagforening for arbeiderne i gruvene.
      Dette er jeg stolt av, for det var en hard kamp mot eierne av selskapet.

      Faren jobbet først i gruvene, men etter hvert kom han over på jernbanen som var veldig viktig for transporten av malmen fra gruvene.

      Husker veldig godt når far ble stasjonsmester, kan Thorvald fortelle. Da fikk vi lov til å flytte fra en treroms leilighet til en enebolig. Det var gruveselskapet som eide hele Sulitjelma og de bestemte hvor folk skulle bo.
      Boligene fulgte stillingene og derfor fikk den store familien på sju flytte inn i en enebolig da faren ble stasjonsmester. [2]
    Hugaas Johan A og Thorvald 1904.jpg
    Hugaas Johan A og Thorvald 1904.jpg
    Vannstasjonen 20.juli 1904.

    Ved dresinen står f.v. Petter Jensen, Emil O. Karlsø, Einar Einarsen, Konrad Bjørnmyr og baneformann Johan A. Hugaas.
    Gutten ved flaggstangen er Johans sønn Thorvald, som senere ble stasjonsmester.
    Confirmation 25 Jun 1905  Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Occupation 1910  Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [7
    Banearbeider. 
    Hugaas Johan A 1897 tekst.jpg
    Hugaas Johan A 1897 tekst.jpg
    Oversikt over ansatte ved Sulitjelmabanen.
    Occupation 1911  [2
    Arbeider ved Dovrebanen. 
    Residence Aft 25 Oct 1914  Furulund, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Occupation 1915  Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [2, 8
    Baneformann ved jernbanen. 
    Hugaas Johan A og Thorvald mflere ca1914 fullt bilde.jpg
    Hugaas Johan A og Thorvald mflere ca1914 fullt bilde.jpg
    Banemester Johan A. Hugaas og hans 4 banevoktere.
    Bildet er trolig tatt i 1920-årene, da banens ansatte først fikk uniformslue i 1914-1915, mens uniformer ble først tatt i bruk på 1950-tallet.

    Bak står f.v. Thorvald Hugaas og Amandus Selfors.
    Foran sittende f.v. Kristian Næsje, Johan A. Hugaas og Petter Jensen.
    Event-Misc 25 May 1919  Fjell, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location 
    Fra Jenny Hugaas' bryllupsdag. Bror og far står foran toget. 
    Hugaas Johan A og Thorvald 25mai 1919.jpg
    Hugaas Johan A og Thorvald 25mai 1919.jpg
    Fra Jennys bryllupsdag 25.mai 1919.

    Når det var bryllup stilte gruveselskapet gratis tog til disposisjon for å frakte gjestene til kirken i Sulitjelma og tilbake.

    På bildet ser vi lokomotivet Loke og en karetvogn på Fjell. På lokomotivet står fyrbøter Erling Storli, mens lokfører Johan Skjønstå står foran.
    Jennys bror Thorvald og far Johan står foran toget.
    Hugaas Jenny bryllup 25mai 1919.jpg
    Hugaas Jenny bryllup 25mai 1919.jpg
    Fra Jennys bryllup 25.mai 1919.
    Occupation 1932  Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [2, 5, 9, 10
    Stasjonsmester ved Sulitjelmabanen 1932-1956. 
    • Utdannelse:
      Teknisk aftenskole, Oslo elementærtekniske skole.

      Verv etc:
      Formann i foreningen i Sulitjelma 1926-1936. Utsendt til en rekke landsmøter.
      Diverse styremedlem blant annet i likningsnemda og herredsstyret.
      Bibliotekar i Sulitjelma folkebibliotek i 22 år.

      FJELLVEIEN, av stasjonsmester Thorvald Hugaas (Tidligere publisert i CU-pressen) (Redigert av Wenche Spjelkavik):

      Jeg vil gå tilbake til 1903 og se på forholdene den gang - særlig vinterstid. Jernbanen var en tertiærbane, som med sitt lette materiell ikke kunne holde det gående om vinteren. Når isen la seg på vannene og malmtransporten stoppet i desember, ble trafikken lagt om til hestetrafikk, såfremt det var snø nok.

      Jernbanen snødde igjen, og trafikken ble lagt over fjellveien fra Sjønstå til Fossen dam. Derfra kjørte man langs jernbanelinjen forbi Osbakk og videre over bukten til Hellarmo. Det var totalt en strekning på 13 km, den ble inndelt i 5 roder med en mann på hver rode, som skulle passe veien og holde snø og skavler borte. Av og til måtte det også ekstrahjelp til.

      Far var baneformann og hadde tilsyn med fjellveien om vinteren, og det ble mange basketak i storm og uvær. Trafikken fra Finneid til Sjønstå ble avviklet med hester -vesentlig fra Vatnbygd, Solvik og Engan. De kjørte bare til Sjønstå. Fra Sjønstå ble det kjørt med to hester fra Fjeld, fire fra Stormo, to fra Tveråmo og fire fra Sjønstå, av og til også med hester fra Laxå. Verket hadde også en hest på Sjønstå om vinteren. Det måtte være flere hester i kjøringen over fjellet enn på isen, da lassene her var mindre. I godt vær og føre kunne lassene bli fra 500 til 700 kilo.

      Betalingen oppover var kr 0,70 pr. hundre kilo og nedover kr 0,50. Det var mest unggutter som kjørte. Lassene besto av matvarer, kjøtt og fisk samt utstyr for gruvedriften m. m. Nedover var det kobber. Kobberbarrene var 25-30 kilo den gang. Kobberpartiet for hver dag ble likt fordelt på antall hester. Det ble som regel små lass på 200 til 400 kilo.

      Hestene kjørte fra Sjønstå i 7-8 tiden. Første stykke langs elven var flatt, men opp over Trolldalen var det en lang og tung stigning. Kjørerne var utstyrt med en tykk stav med flat, skarp pigg. Med denne stoppet de lasset når hestene skulle hvile. Slik gikk det opp bakkene 60-70 meter og så hvil. Det gikk ikke fort, men skulle det bli daglønn, måtte man laste så mye som hesten på noen måte kunne klare. Var føret dårlig og sledestålet iset, måtte man stadig legge et spett under for å rense isen bort. Kommet opp Trolldalen, ble det flatt og fint innover til Tveråmo, men her begynner oppstigningen til fjellet.

      Veien går gjennom en stor sving, Krubbå, og videre opp rundt Snøveiberget (Sneaberget; av snett = skrått), hvor veien ligger høyt over Tverelven. Her er det smalt og bratt, og i Snøveiberget renner det ofte vann over veien og lager en farlig is, slik at det måtte hugges spor for sledemeien før man kunne kjøre over dette partiet.

      Jeg var slemt ute her en gang. Ole Olsen Fjeld, som hadde hest og kjørte for verket, ble syk, og jeg som hadde drevet og kjørt en del på gården, skulle kjøre for ham. Jeg var glad i hester. Hoppen og jeg kjente hverandre så det skulle nok gå. Det var sist i mars, godt vær, men litt kaldt. Kramkaren Hammarin (Anders Andersson Hammarin f. 1843 d. 1915) skulle bli med meg nedover. Vi surret skreppa på lasset, 400 kg kobber, og dro avgårde, men vi gruet for Snøveiberget da vi visste det var farlig der, og så tidlig på dagen regnet vi ikke med at det var blitt hugget spor.
      Vi kjørte fint nedover fjellet, men da vi kom til høyden ved Snøveiberget, stoppet vi og gikk nedover for å se hvordan det så ut. Jo, isen gikk skrått over veien, og her var intet som stoppet. Alle stabbesteinene var under isen.
      Jeg husker at jeg sa til Hammarin:
      Vi losser lasset her. Med tom slede kommer vi oss over.
      Nei, jag har en god piggstav. Den setter jag for meien, sa Hammarin.
      Men det holdt på å bli vår siste tur. Da sleden var forbi staven, begynte den å rase i vei, slo benene unna Hammarin, og jeg så ham seile utfor, 60-70 meter og rulle som en tønne helt ned på elvisen. Selv kastet jeg meg på lasset, ga hesten et slag med tømmen og svingte den mot fjellet. Sleden rutsjet. Halvparten av den var ute i luften til den stoppet mot en stabbestein på nedsiden av isensvullen. Så fikk jeg den på veien igjen.
      Hammarin hadde ikke skadet seg og kom krabbende opp.
      Er det bra med deg? sa jeg.
      Ja, men er det bra med deg?
      Jo, det svir litt i en fot, men det er nok ikke noe å bry seg om.
      Jeg kledde av foten, og like under kneet var det et sår på 12-13 cm, men det blødde ikke.
      Det måste du til läkaren med, sa Hammarin.
      Vi kjørte til Tveråmo og losset og kjørte tilbake igjen. På Fjeld fikk jeg stelt meg litt og fikk med en som kusk, og kom meg til dr. Barth, som sydde igjen såret, og så nedover igjen. Jeg lå på Fjeld i 4 uker før jeg kom meg hjem. Hadde vi ikke hatt en så god og klok hest, kunne det blitt en stor tragedie. Kanskje vi slapp billig fra det. Heldigvis hørte slike hendelser til sjeldenhetene.

      Vi skal igjen følge kjørerne oppover fjellet - med stadige hvilepauser hele formiddagen - til de passerer Storsnøskavlen og kommer opp i mot Barfjellet. Dette er en fjellrygg som går fra Skoffeldalen og rett syd mot Langvannselven. I stygt vær - særlig i østavind - kunne det være vanskelig å ta seg frem. På Barfjellet hendte det at hest og lass ble kastet av veien. Storsnøskavlen ligger like nedenfor og er en fryktelig sperre på veien. Skavlen kostet meget arbeid da den kunne bli syv - åtte meter.

      Men herfra og innover tok kjørerne plass på lasset og kjørte i lett lende til ovenfor Fjeldgårdene der veien går i fall ned mot Fossen dam. På strekningen fra Fjeld er der et par meget farlige snøskredfar, og det var ikke sjelden at det kunne stå om liv. Likeså i Foslia hvor det er meget farlig for ras (stein og is) og hvor en av verkets fineste hester satte livet til da en stor isklump slo foten av hesten så den måtte avlives på stedet.
      Fremme på Hellarmo fikk hestene sin havrepose og kjørerne sin kaffe og medbrakte mat på jernbanens venteværelse.
      Ja, dette var i store trekk den viktigste trafikken, men det var også annen trafikk. Posten ble kjørt med hest fra verket. Den gikk direkte til Sjønstå hvor privat kjører overtok. Dag som natt kunne turen gå alt etter Saltensbåtens ankomst til Finneid. Postkjøreren hadde mang en strid jobb, ofte om natten i stygt vær. Han var også utstyrt med våpen.

      Der var ingen offentlig kommunikasjon for publikum, men en del private skysskarer kjørte på bestilling. På Langvannsisen gikk fem hester to turer hver dag. De tok jo større lass og klarte som regel å holde unna for hestene over fjellet. Doktorskyss og verkets skyss utførtes med verkeshester. Verket hadde ca. 60 hester.
      Dette skulle gi et inntrykk av Sulitjelmas kommunikasjoner den gang.

      Om AS Sulitjelmabanen:

      Gruveselskapet ble i 1933 omdannet til et norsk selskap, AS Sulitjelma Gruber, og kort tid etter ble spørsmålet om en bedre forbindelse til Finneid tatt opp.
      Høsten 1934 foreslo stasjonsmester på Furulund, Thorvald Hugaas, at befolkningen i Sulitjelma burde gjøre noe for å skaffe stedet en bedre forbindelse med omverdenen. Han skrev en artikkel om saken i en av lokalavisene, og innkalte selv til et folkemøte 27.januar 1935. Det var stor interesse for saken, og møtet nedsatte en komite med stasjonsmester Thorvald Hugaas som formann.
      Det vanskelige terrenget ved Øvrevann gjorde utbygging av jernbanen så dyrt at gruveselskapet alene ikke kunne greie den utgiften inne konsensjonstidens utløp i 1983. De utrygge og farlige transportveiene gjorde at Sulitjelmas innbyggere enkelte dager høst-vår var helt avskåret fra omverdenen. Baneforlengelse eller veiforbindelse til Finneid ble derfor et folkekrav fra Sulitjelmas innbyggere.
      En betenkning fra komiteen (Sulitjelmas kommunikasjonskomite) ble i 1935 sendt til Fauske herredsstyre. De anmodet Stortinget om en bevilgning til planlegging og kostnadsberegning av baneforlengelse og veiforbindelse til Finneid. Arbeidsdepartementet var velvillig stemt og sendte sine ingeniører for å stikke banen.
      Det gikk likevel lang tid før prosjektet ble realisert. Først i 1956 kunne trafikantene si farvel til båtene for godt.
      Senere, i 1965, går de nye eierne for gruveselskapet inn for å erstatte jernbane med vei, og i juli 1972 går siste toget på Sulitjelmabanen. Tre uker senere åpner den nye riksveien. [2]
    Hugaas Peder Thorvald Waldemar ca1959.jpg
    Hugaas Peder Thorvald Waldemar ca1959.jpg
    Stasjonsmester Peder Thorvald Waldemar (1890-1979).
    Hugaas Johan A Thorvald Leif Sulitjelmabanens personale tekst.jpg
    Hugaas Johan A Thorvald Leif Sulitjelmabanens personale tekst.jpg
    Oversikt over ansatte ved Sulitjelmabanen.
    Hugaas Thorvald foran lokomotiv.jpg
    Hugaas Thorvald foran lokomotiv.jpg
    Thorvald Hugaas står foran lokomotivet.
    Occupation 1956  Finneid, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [5, 10
    Stasjonsmester 1956-1958. 
    At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
    Hugaas Thorvald W banemester.jpg
    Hugaas Thorvald W banemester.jpg
    Banemester Thorvald Hugaas.
    Event-Misc2 14 Jun 1957  Finneid, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [10
    Sulitjelmabanens forlengelse til Finneid åpnet. 
    • Sulitjelmabanen ble åpnet i 1892, men en viktig dato i banens historie er 14. juni 1957. Jernbanens forlengelse til Finneid, tatt i bruk like før jul 1956, ble høytidelig åpnet denne junidagen i 1957. Nå ble det helårs forbindelse på skinner. Tidligere var en avhengig av både båt og jernbane for å reise til Sulitjelma. Båtruten mellom Finneid og Sjønstå, som måtte innstilles når vannene frøs til vinterstid, kunne nå sløyfes. Staten var deleier i det nyetablerte A/S Sulitjelmabanen, som stod for byggingen av jernbanen til Finneid og den senere driften av banen. Tidligere var det gruveselskapet som alene stod for jernbanetrafikken. Jernbanen mellom Finneid og Sulitjelma var gruvesamfunnets eneste forbindelse med omverdenen frem til det i 1972 ble bygget veg på jernbanetraseen.

      Kronprinsregenten Olav (som noen uker senere ble Norges konge, etter at Kong Haakon døde) besøkte i Sulitjelma i anledning av baneåpningen.

      Den høytidelige åpningen:

      Fredag 14.juni 1957 var dagen for den høytidelige åpningen av den nye banen, en stor dag for Sulitjelma, og spesielt for Thorvald Hugaas, som i over 20 år hadde arbeidet for en jernbane til Finneid.
      Flere hundre mennesker var møtt fram på Finneid stasjon, da direktør J.H. Støre ønsket kronprinsregent Olav og en rekke innbudte gjester velkommen til åpningen. Blant gjestene var samferdselsminister Varmann og fylkesmannen i Nordland, Fjermeros. Medlemmer av Stortingets jernbanekomite var også til stede.
      Direktør Kjell Lund i A/S Sulitjelma Gruber (også formann i jernbanens styre) redegjorde for jernbanens historie, og kronprinsregent Olav foretok selve åpningen. I kronprinsregentens tale ble det understreket at banen ville få stor betydning for distriktet, både for gruveselskapet og for menneskene som hadde sitt virke i gruvene og langs banen. Åpningshandlingen besto i at kronprinsregenten slo en kobberhammer mot et stålbor montert i en kisblokk. Med dette kuttet han kobberbåndet som var strukket over linjen.
      Stasjonsmester Thorvald Hugaas blåste deretter klarsignal for åpningstoget, trukket av lokomotivet Saulo, som var pyntet med bar-girlandere, norske flagg og en bukett nelliker.
      Da toget ankom Furulund, drønnet kraftige bergmannssalutter mellom fjellene. På stasjonen var det velkomshilsener, flagg og musikk.
      På kvelden var de innbudte gjester samlet til en invielsesmiddag i den nyrestaurerte direksjonsvillaen til gruveselskapet.
      Den påfølgende dagen var det stor folkefest for befolkningen. [10]
    Hugaas Peder Thorvald Waldemar sammen med kronprins Olav.jpg
    Hugaas Peder Thorvald Waldemar sammen med kronprins Olav.jpg
    Stasjonsmester Peder Thorvald Valdemar Hugaas står i bakgrunnen ved lokomotivet.
    Event-Misc 01 Jul 1958 
    Tildelt Kongens Fortjenstmedalje. 
    • Banestasjonsmester Thorvald Peder Waldemar Hugaas tildeles Kongens Fortjenstmedalje.
    Died 08 Oct 1979  Bodø, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [3, 5
    Buried 16 Oct 1979  Bodin, Bodø, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Hugaas Peder T W og Olga Ms gravsted Bodin.jpg
    Hugaas Peder T W og Olga Ms gravsted Bodin.jpg
    Peder Thorvald Waldemar og Olga Marie Hugaas' gravsted i Bodin.
    Person ID I2520  My Genealogy
    Last Modified 1 Sep 2018 

    Father Johan Arnt Pedersen Hugaas,   b. 27 Apr 1860, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 12 Nov 1946, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 86 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Anna Einarsen, "Hugaas",   b. 09 Jun 1867, Alta, Finnmark, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 03 Nov 1948, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 81 years) 
    Relationship Birth 
    Married 18 Dec 1888  Ankenes kirke, Narvik, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [11
    Photos
    Hugaas Johan A og Anna m barn.jpg
    Hugaas Johan A og Anna m barn.jpg
    Anna og Johan Arnt Hugaas med barn.
    Hugaas Johan Anna Sverre mfl.jpg
    Hugaas Johan Anna Sverre mfl.jpg
    Hugaas-familien i Sulitjelma samlet.
    Hugaas Johan Arnt og Anna Einarsen.jpg
    Hugaas Johan Arnt og Anna Einarsen.jpg
    Johan Arnt og Anna Hugaas.
    Hugaas Johan og Anna Einarsen.jpg
    Hugaas Johan og Anna Einarsen.jpg
    Johan Arnt og Anna Hugaas.
    Hugaas Johan Arnt og Anna m barnebarn.jpg
    Hugaas Johan Arnt og Anna m barnebarn.jpg
    Johan Arnt og Anna Hugaas med barnebarn.
    Hugaas Johan A og Sverre.jpg
    Hugaas Johan A og Sverre.jpg
    Johan Arnt og Sverre Hugaas.
    Family ID F694  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Olga Marie Olsen, "Hugaas",   b. 22 Jul 1893, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 10 Oct 1975, Bodø, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 82 years) 
    Married 25 Oct 1914  Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  [3, 5, 12
    Children 
     1. Karen Helene Hugaas, "Johansen",   b. 02 Oct 1915, Furulund, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 12 Jun 1989  (Age 73 years)  [Birth]
    +2. Joacim Adolf Hugaas,   b. 19 Apr 1920, Furulund, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 13 Feb 1994, Bodø, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 73 years)  [Birth]
    +3. Kjell Holm Hugaas,   b. 23 Apr 1922, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 27 Mar 2016  (Age 93 years)  [Birth]
    +4. Thorvald Hugaas,   b. 26 Sep 1928, Furulund, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 02 Feb 2010, Strusshamn, Askøy, Hordaland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 81 years)  [Birth]
     5. Living
    Last Modified 14 May 2018 
    Family ID F1495  Group Sheet  |  Family Chart

  • Photos
    Hugaas Sverre Ole Lillebø Thorvald.jpg
    Hugaas Sverre Ole Lillebø Thorvald.jpg
    Sverre Hugaas, Ole Lillebø, ukjent og Thorvald Hugaas.

  • Sources 
    1. [S1210] Kirkebok Fauske, Sulitjelma, Nordland, Dato oppgitt ved konfirmasjonen (Reliability: 3).

    2. [S405] Norsk jernbanepersonale (Reliability: 2).

    3. [S743] DIS Norge. Gravminner i Norge, www.disnorge.no (Reliability: 2).

    4. [S26] Kirkebok Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag (Reliability: 3).

    5. [S790] Slektsbok for Skjerstad og Fauske, Harald Solbakk og Gunnar Berg, (Bodø), Bind IV Sulitjelma (Reliability: 2).

    6. [S1210] Kirkebok Fauske, Sulitjelma, Nordland (Reliability: 3).

    7. [S74] Norge: 1910 Folketelling, (Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, 1910) (Reliability: 2).

    8. [S1210] Kirkebok Fauske, Sulitjelma, Nordland, Stilling ved datterens dåp 2.april 1916 (Reliability: 3).

    9. [S265] Nordlandsposten (Reliability: 2).

    10. [S267] Bok: Sulitjelmabanen, Thor Bjerke, (Norsk Jernbaneklubb 1983) (Reliability: 2).

    11. [S130] Kirkebok Ofoten/Ankenes, Nordland (Reliability: 3).

    12. [S1210] Kirkebok Fauske, Sulitjelma, Nordland, Sulitjelma (Reliability: 3).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2019.

Maintained by Tor Kristian Zinow.