- I 1612 skattet Arne av et jordegods på i alt 8 huder 4 skinn: Blæstad i Vang (1 1/2 hud 4 skinn), Vardeberg i Stange (1 1/2 hud), Snarhol i Våler (2 huder), Rud i Våler (1/2 hud), Bjernes i Hoff (1 1/2 hud) og Østmo i Hoff eller Grue (1 hud). Dette året skattet Arne av en hud mindre enn året før fordi han hadde taptdenne huden jord i en rettssak.
I 1624 var Arnes jordegods økt, og skattet da av: 3 huder 3 skinn i Gile, 1/2 pund i Dælin, 1 1/2 hud i Ilset i Vang, 1/2 hud i Oppjordet av Skyberg i Ringsaker, 1 hud i Valberg (?), 1 hud i Skramstad i Løten, 2 hud i Snarhol, 1 hud i Ommestad i Hoff, 1 1/2 pund i Nordby i Nannestad, 5 lispund i et kvernstø under Nordby, 5 lispund i Tronerud i Nannestad, 1 pund malt i Mysen i Enebakk, 3 skinn i Rusten og 4 skinn i Vardeberg.
Arne eide på denne tiden ca.20 1/2 hud jordegods.
I 1625 sto Arne og sønnen Helge som brukere på Gile og skattet av samme jorden som året før, bortsett fra jorden i Sørum og Mysen. [1]
- .
Fra Vangsboka 1, Gile:
Mari Helgesdatter gift med Arne Alvsen Gile, og datter gift med Hallvord Nashaug.
Arne Alfsen Gile er ikke den samme som Arne Alfsen fra Arneberg, se gardene han eide, og egne skriv om dette av Johan Garder.
Arne Alfsen Arneberg i Hof - Arne Alfsen Gile i Vang.
Og noen av dem som hadde odel til kansleren Oluf Kalips gods.
NYE BITER I ET GAMMELT PUSLESPILL av Lars Løberg. Om kalipsinnløsere i Solør pg slekten Colbjørnsens forbindelser til Arneberg, Vølsnes og Gile.. Kilder: NST 1998 xxxv hefte nr. 3 og Slækt & SLEKT nr. 4 i 1998, Slækt & SLEKT. nr.2 -1999. Av. Johan Gardner:
Det må være mange som er interessert i Arne Alfsen Arneberg og Arne Alfsen Giles efterslekt, hvis jeg kan dømme ut fra alle henvendelser jeg har fått.
Blandt henvendelsene er det da noen som har oppdaget at Arne Alfsen Gile i Vang var lagrettesmann i 1610 og har beseglet hyldningsfullmakten med et segl som ikke levner tvil om at han het Arne Alfsen.
Det er forståelig at disse mener de har gjort en verdifull oppdagelse. Dermed er det jo liketil å slutte at Arne Alfsen Arneberg som var hyldningsmann i 1591 og Arne Alfsen Gile som var lagrettesmann i 1610 og beseglet hyldningsfullmakten er en og samme person. Velger man å stole på navnelikheten uten å undersøke hvilke andre opplysninger man kan finne er dette meget enkelt.-- Men dette er et eksempel på hvor varsom man må være med å bygge bare på navnene, selv når som her både fornavn og farsnavn stemmer. Derfor tør det være grunn til å se litt nærmere på forholdet.
Arne Alfsen Arnebergs alder er ikke sikkert kjent, men som hyldningsmann i 1591 er det vel rimelig at han var ca. 40 år. Om hans eldre bror Berger Arneberg vet vi at han må være født 1550 eller noe før, da han i 1576 møter på lagtinget med fullmakt fra sin far. P.R. Sollied mener (NST b IX s 4) at Arne er født ca.1545 og går ut fra at han er død på Finstad i Løten ca.1618, altså i den ganske respektable alder av henimot 75 år. Nå finner vi hans eldre bror Berger i skattelistene for Hof og som eier av part i Arneberg til 1624. Senere er han ikke å finne i skattemantallene, men det kan se ut som om han har levet ennu noen år som vilkårsmann. Det er dermed rimelig å regne med hans yngre bror kan ha levd likeså lenge, selv om man vel kan regne med at en alder på over 70 år ikke var helt alminnelig på den tid, og vi vet om uår i begynnelsen av århundredet og pest i 1630.
Det som er det avgjørende for Arne Alfsen Arnebergs vedkommende er imidlertid eiendomsretten til Arneberg i Hof. Når P.R.Solied Alfsen Arneberg han finner igjen på Finstad i Løten, er det fordi Arne Finstad i 1612 er ført opp som eier av bl.a 6 huder i Arneberg i Solør? I Jordeboka for Løten i 1615 ble han anført med 6 skinn i Arneberg. Jeg har senere ment å påvise at dette må være en skrivefeil for Arnestad, da skylden på Arneberg var bare 4 huder, foruten at skattemanntallet for Solør viser at det var andre brukere og eiere av Arneberg i Hof. Sønnen Arne til Arne Alfson kom først til Ingeberg i Vang der han trolig via sin kone ble anført med 6 huder i matrikkelen. Denne Arne kom deretter til Skansgården i Vinger. Konferer i Vingerboka.
Dette var Sollied fullt oppmerksom på og skriver samtidig: "At fortegnelsen over Arnes (Arne Finstads) eiendommer ikke kan være fullt korrekt er helt på det rene. For det første utgjorde Arnebergs samlede skyld, som ovenfor nevnt, bare 4 huder og dessuten svarte Arnes formenlige brødre, Berger og Knut Arneberg, i de samme år odelsskatt av tilsammen 3 1/2 hud i gården altså hele bondegodset"
Og her er sakens kjerne:
Jeg har forsøkt å påvise at Arne Alfsen Arneberg i Hof må være død før 1604 mens den gamle arvelov gjaldt og finner ingen grunn til å tvile på dette selv om Arne Gile, gift med Helge Giles datter i annet ekteskap med Gjøa (Amundsdatter) fra Rotnes i Nes, også het Arne Alfsen.
Begrunnelsen for dette forekommer mig særdeles grei. På Arneberg i Hof har skattemantallet for 1605 brukerne Knut og Børgere Arneberg. I 1610 og 1612 står Knut som eier av 1 1/2 hud i Arneberg, 1 hud i Holstad, 1 hud i Bjertnes, og 1 hud i Grundset i Østerdalen. I alt 4 1/2 hud. Berger Arneberg står i de samme skattemantallet som eier av 1 1/2 hud i Arneberg og nøyaktig like store parter i de andre gårder som Knut Arneberg.
Sollied mener at Knut og Berger er brødre, isåfall må Arne Alfsen Arneberg være død før 1605 uten å etterlate seg livsarvinger. Arven etter Alf Arneberg er da i 1610 delt helt likt mellom Arnes 2 gjenlevende brødre. Jeg har ment og mener at Arne Alfsen Arneberg er død før 1604 og at Knut er hans sønn. Børger Alfsen og Arne Alfsen Arneberg har da før 1590 delt din fars gods. Efter Arnes død har så hans myndige sønn Knut overtatt farsarven og disponerer den. Om han har hatt søsken som var mindreårige og senere har overtatt noe av arven med ham, kan vanskelig avgjøres. I alle skattemantall hvor Arne Alfsen Gile er omtalt, er det ikke mulig å påvise at han eier part i noen av de gårder som eierne og brukerne av Arneberg disponerer i 1610-1612. [1, 2]
|
Aft 1550 - Abt 1626 (< 74 years)