- Usikkert opphav, men det som er sikkert er at det er spekulasjoner om link til en far som var innblandet i motstanden mot Skottetoget ved Kringen:
H.P.S. Krag, prest i Vågå 1820-1845 har skrevet ned endel sagn om skottetoget, nedtegnelsene er datert august 1835, og ble utgitt i 1905 under tittelen Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om Slaget ved Kringelen den 26de August 1612. Der står det følgende:
Fra en af de Fanger, som skal have været Kardemager, og som her i Landet blev gift, nedstammer en Familie med Tilnavnet Matheson, hvoraf der endnu leve flere i Trondhjems Stift.
I et hefte skrevet til et slektsstevne i 1960 er det sitert fra et hefte som finnes på Trondheims Stiftsarkiv følgende:
Jacob Matheson kom med Sinclair fra Scotland, var sersjant og undkom fra Masakren ved Kringen og flyktet til Hundorp i Gudbrandsdalen, hvor han blev skjult av foged Lars Grans datter, som han siden blev gift med.
Men var Lars Gram med ved Kringen?
Han var ikke blant dem som fikk honnør for innsatsen etterpå, han var heller ikke blant dem som ble invitert til Herredagen for å fortelle om hendelsene. Kildene er NRR og Norske herredags dombøger (Tore H. Vigerust).
Far?
Lars Gunnarsen (ca.1570-ca.1657) fra Hågå i Dovre? Lendsmann og leder i skotteslaget i 1612.
Om dette er riktig var hennes bror Gunnar/Gunder Larsen som drev gården Lannem på Dovre (ca.1600-1660), og hun var tante til hans datter Aagot Gundersdatter Lannem.
Far?
Lars Madsen (død 1631). Fogd i Gudbrandsdalen. Sikkert er det imidlertid at en av sønnene til Mads Gram var den så ofte omtalte foged Lars Gram eller Lauritz Gram, hvilket hans segl og signatur antyder.
Han bidro til tilintetgjørelsen av den fremrykkede lille tropp av lanseknekter fra Skottland som svenskekongen hadde leiet. Det skjedde ved Kringen i Gudbrandsdalen i august 1612.
Lauritz Gram skal ha vært fogd i Fron 1608-1613 og 1619, og ha bodd på Skaaden, Nord-Fron, senere Forr og Steig (hvor han døde?). Han var visstnok kirkeverge i Sødorp (Nord-Fron) 1606-1607.
Han var bror av sognepresten i Øyer, Peder Madssøn Gram som i 1584 ble skadet til døde i et bryllup på Høvren av den danske underoffiser Hans Bastiansen Stabell (funnet død i Sverige i august 1585). Han skal i 1561 ha vært ridefogd hos Peter Bild.
Det antas at fogeden Lars Gram døde i 1631. Han var gift med Birgitte Jensdatter og hadde mange barn, blant andre sønnene Nils, Mads og Jens.
Farfar?
Mads Nilssøn Gram. Død 1601, juleaften.
Mads Gram, eller Mads Nilssøn Gram som han en sjelden gang ble kalt, var rektor ved Katedralskolen i Oslo, senere sogneprest i Fron og prost i Gudbrandsdalen. Gift med Birgitte Østensdatter.
Mulig at Mads Grams far var Niels Simonssøn Gram (1495-1561) som var sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark.
Oldefar?
Niels Simonsen (Gram). Født 1495. Død 1561.
Sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark.
Kilder:
H.T. Gram: Trønderslekten Gram (Oslo 1982), s.128.
Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951). [1, 2]
|
