- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1983/84 Vol.29 Nr.4:
Etter Nils Guttormsens død kom en stevning datert 21.januar 1663 fra enke Ingrid Kristoffersdatter salig Herman Andersens, mot Nils Guttormsens barn og arvinger angående 1/2 skippund korn og 1 1/2 bismerpund smør i Skofteby. Stevningen var forårsaket av at Nils Guttormsen i sin tid, etter at Herman Andersen var død, hadde drevet henne fra Skofteby, hvor hun bodde, uten hensyn til verken hennes giftingsrett til gården, eller at den var barnegods. Dette skjedde omkring 1647 ettersom Oluf Bjørnsen da var gårdbruker på Nils Guttormsens halvpart av Skofteby. Stevningen var også på hennes barns vegne fordi Nils Guttormsen under henvisning til et pantebrev på halve Skofteby, som senere ble underkjent, hadde forhindret hennes barn fra å få sin odelsrett til gården etter deres avdøde far.
Ingrid Kristoffersdatter stevnet også Niels Guttormsens barn, og viste til at de etter Nils Guttormsens død hadde skiftet halve Skofteby mellom seg, som om de var rettmessige eiere av gården.
Nils Guttormsens barn som ble stevnet var Gunder Nilsen Engelsviken, Simen Nilsen Rød og Malene Nilsdatter Møklegård. De 2 sønnene nevnt foran var også stevnet i egenskap av formyndere for sine brorsønner, Hans og Nils Kjønnikssønner.
De dokumenter som ble fremlagt for retten for Ingrid Kristofferdatters krav i 1623 var:
1. Kansler Jens Bjelkes makeskiftebrev med Helge Guttormsen Gretnes (Ingrid Kristofferdatters 1.ektemann), datert Elingård 25.juli 1621, angående halve Skofteby i Varteig og 2 huder i søndre Hauge i Onsø.
Dom: Det viste seg at Helge Guttormsen hadde makeskiftet fra seg jordegods i Hauge som var hans mors, Randi Halvorsdatters, giftingsgods, og det mens hun ennå var i live. Ettersom Hauge ikke var Randi Halvordatters odelsgods, hadde ikke sønnen Helge lovhjemmel for et slikt makeskifte.
2. Domsbrev utstedt på Skofteby 13.desember 1634 av sorenskriver Ole Christoffersen og 6 menn hvor Herman Andersen (Ingrid Kristofferdatters 2.ektemann), på sin kvinnes og sine stebarns vegne, tilkjentes retten til den omtvistede halvpart av Skofteby.
3. En kontrakt datert 10.mai 1621 i Fredrikstad mellom brødrene Nils og Helge Guttormssønner om deres odelsgods i søndre Hauge i Onsø.
4. En landsskyldseddel undertegnet Elingård 13.mars 1624 av Niels Andersen Biørn.
De dokumenter som ble fremlagt for retten for de innstevnedes sak i 1623 var:
1. Et pantebrev utstedt i Fredrikstad 8.februar 1631 av Kristoffer Dælin på sin værmors, Randi Halvordatters, vegne hvor 1/2 skippund korn og 1 1/2 pund smør i Skofteby pantsettes.
Dom: Pantsettelsen av jordegodset i Skofteby var i seg selv lovstridig, fordi Randi Halvorsdatter kun hadde gården som giftningsgods for sin livstid, hvoretter den fritt skulle tilfalle Helge Guttormsens barn som deres rette odel. Ved denne pantsettelsen begikk også Nils Guttormsen en urett, fordi han i særdeleshet som formynder for sin avdøde brors, Helge Guttormsens, barn, burde ha visst at Randi Halvorsdatter ikke kunne hjemle han noen panterett i Skofteby. Det forlå altså feilaktige disposisjoner hos begge parter.
2. En kopi av makeskiftebrev mellom kansler Jens Bjelke og Helge Gretne i Borge sokn, datert og underskrevet i Fredrikstad 24.januar 1635 av Niels Eriksen Krag og Anders Olufsen.
3. Kanslerens oppslagsbrev med forbehold på sistnevnte makeskifte datert Elingård 14.mai 1636.
4. Domsbrev fra sorenskriver Anders Michelsen og 6 menn datert Alvim, hvor jordegodset i Skofteby tilkjennes å følge Nils Engelsviken inntil han får tilbake sine pantepenger og 1 tønne høstmakrell, tilsammen beregnet for 49 riksdaler.
Dom: Brevet ga Nils Guttormsen brukspant på odelsjord, men ingen odelsrett til jorden. Hvis pantet ble innløst til rett tid inngikk det i pantehaverens eget kjøpegods. Stevners barns mistet ikke odelsrett til halve Skofteby, men gårdens avkastning (landskyld) og annen rettighet ble overført til Nils Guttormsen som pantehaver. Stevner hadde rett til å beholde halvparten av sin husbondes odelsjord for sin livstid, hvoretter den skulle tilfalle hennes og husbondens barn.
5. Lagmann Christen Laugesens utstedte seddel datert Fredrikstad 11.januar 1638.
6. Skiftebrev datert Hauge 2.april 1603 angående skiftet av Hauge på Onsø mellom Nils Engelsvik og hans søsken og halvsøsken.
7. Missiv (lukket brev) fra kansler Jens Bjelke til Herman Skofteby datert Elingård 28.august 1634.
Lagmannens dom var at det makeskiftede gods Skofteby skulle følge Helge Guttormsens barn. De skulle på sin side betale deres farmors, Randi Halvorsdatters, gjeld i prporsjon til hvor mye de beviselig hadde arvet etter henne. Randi Halvorsdatters resterende gjeld, etter det utstedte pantebrev til Nils Guttormsen, skulle Nils Guttormsens arvinger søke hos Kristoffer Dælins arvinger, siden han på sin kvinnes vegne hadde tatt en søsterlodd i arven etter Randi Halvorsdatter, og dessuten ved fullmakt hadde utstedt hennes pantebrev i 1631.
Hva kost og tæring angikk, måtte begge parter bestride sine egne utgifter, fordi ingen av dem hadde handlet etter loven i denne saken.
Trolig overtok Helge Guttormsens barn halve Skofteby etter denne dommen, men ved arveskiftet etter avdøde Lambret Mortensen innløste Gunder Engelsviken og Agnete Rød gårdsparten for 50 riksdaler, datert Fredrikstad 20.januar 1679, tinglyst på Hasle i Varteig 18.juni samme år. Så sent som i 1699 kunne de 2 fortsatt stå som eiere av 10 lispund (1/2 skippund = 10 lispund) og 1,5 pund smør i Skofteby. [1]
|
- Bef 1631
[1]