- Alpin mac Eochaid, død ca.840, var konge av Dalriada i dagens Skottland fra ca.839 til sin død.
Hans far skal ha vært Eochaid 4., som i noen kilder ble kalt konge av Skottland. Dette var antagelig en seremoniell tittel, dersom den i det hele tatt var i bruk.
Alpins eldste sønn Kenneth ble den første kongen av det forente Skottland, og han ble i sin tur etterfulgt av Alpins yngre sønn Donald. Hans kone skal ha vært en skotsk prinsesse; hennes navn er ikke kjent.
Hans navn ble gitt til dynastiet som startet med Kenneth 1., huset Alpin. [1]
- .
Dalriada eller Dál Riata var et gælisk kongerike som omfattet deler av vestlige Skottland og nordøstlige Ulster i Irland over North Channel. På slutten av 500- og tidlig på 600-tallet utgjorde det omtrentlig dagens Argyll og Lochaber i Skottland og grevskapet Antrim i Ulster.
Den første kjente konge av Dalriada er Fergus 1., som hersket ca.500–501. Under de første kongene av Dalriada var de fortsatt i et avhengighetsforhold til sine irske frender, men under Aedan mac Gabráin (ca.574–ca.608) ble det skotske riket dominerende. Han bygde opp en sterk flåte, førte krig mot naborikene, og utførte plyndringstokter så langt unna som Man og Orknøyene. På land gjorde han det ikke like bra, og i 603 ble han beseiret av Æthelfrith av Northumbria i slaget ved Daegsastane. Kongedømmets innflytelse i Ulster dalte kraftig i 637, da de irske dalriadaene ble beseiret av O'Neill-klanen i slaget ved Mag Rath. Fra da av fokuserte de på sine områder i Skottland. Hovedrivalene var pikterne i nord og angelsakserne i Bernicia mot øst.
Navnet Dál Riata er avledet fra gammelirsk. Dál, beslektet med engelske dole og deal, tyske teil/theil, og latinske t?li?, og beslektet med franske taille og italienske taglia, betyr - porsjon - eller -andel - (som i en andel land); Riata eller Riada er antatt å ha vært et personnavn. Således har navnet betydningen - Riadas andel - med land i området.
Latinskspråklige kilder refererte ofte til innbyggerne av Dál Riata som - skotter - (latin: Scoti), en betegnelse benyttet av romersk og greske skribenter for de irlendere som angrep og herjet romersk Britannia. Den eldste bruken av dette ordet er funnet i Nomina Provinciarum Omnium (navnene på alle provinsene) som er datert til rundt 312 e.Kr. Senere kom det til å referere til gæliskspråklige folk, enten de var fra Irland eller andre steder. De er referert her som gælere, et entydig betegnelse, eller som dalriadaene.
Kongedømmet var på sitt fremste under Áedán mac Gabráin (styrte 574–608), men kong Æthelfrith av Bernicia begrenset dets vekst i slaget ved Daegsastane i 603. Kongedømmets innflytelse i Ulster dalte kraftig i 637, da de irske dalriadaene ble beseiret av O'Neill-klanen i slaget ved Mag Rath. Fra da av fokuserte de på sine områder i Skottland. Disse alvorlige nederlag i Irland og Skottland i tiden under Domnall Brecc (død 642) avsluttet Dál Riatas gullalder, og kongedømmet ble underlagt Northumbria, og deretter pikterne. Det er uenighet om skjebnen til kongedømmet fra slutten av 700-tallet og framover.
Dunadd i Argyll ser ut til å ha vært kongenes sete. Utgravninger der har vist at det er flere befestninger på stedet, og man har også funnet mange former til produksjon av smykker. En bolig- og folketelling, Senchus fer n'Alba som muligens er fra 600-tallet er bevart i en kopi fra 900-tallet.
En del historikere har ikke sett noen ny framgang for Dál Riata etter lang periode av utenlandsk dominans (etter 637 og til rundt 750 eller 760), mens andre historikere mener å se en fornyelse under Áed Find (736–778), og senere under Cináed mac Ailpín (Kenneth MacAlpin), som en del kilder hevder 2 kongedømmet der en gang rundt 840 som følge av et katastrofalt nederlag av den piktiske hæren i kamp med nordmenn (eller nordboere generelt), og deretter grunnla kongeriket Alba, hva som i dag er Skottland.
En annen teori er at Dál Riata overtok kongedømmet Fortriu, det vil si pikternes rike, flere generasjoner før MacAlpin (800–858).
Kongedømmet Dál Riatas uavhengighet ble avsluttet i vikingtiden på 900-tallet da en felles ytre fiende, norrøne vikinger, fikk riket til å slå seg sammen med pikterne for å opprette det felles kongeriket Alba. Helt mot slutten ble Stone of Scone, steinen som de skotske konger ble kronet på, brakt over til Skottland. [1]
|
- Abt 0840
[1]