| Name |
Thorvald Stoltenberg |
| Birth |
08 Jul 1931 |
Oslo, Norge  |
- Foreldre:
Major Theodor Emil Heyerdahl Stoltenberg (1900-1998) og Ingeborg Andresen (1904-1992). Hans onkel på morsiden var den kjente operasangeren Ivar F. Andresen.
|
| Gender |
Male |
| Event-Misc2 |
1950 |
Oslo, Norge |
| Bilde: Thorvald som russepresident. |
| Education |
Bef 1957 [1] |
| Jus. Tok juristeksamen i 1957. |
- Etter examen artium 1950 gjorde han tjeneste i Tysklandsbrigaden.
Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1957, men før det studerte han folkerett og internasjonale forhold i Østerrike, Sveits, USA og Finland.
Han var vel kvalifisert da han tok Utenriksdepartementets aspirantprøve 1959.
Han var formann i Norsk Studentunion i 1958. [1]
|
| Occupation |
1958 |
| Midlertidig vikarsekretær? i Utenriksdepartementet. |
- Da Stoltenberg begynte i UD 1958, fikk han kontor sammen med Knut Frydenlund.
Samarbeidet dem imellom varte helt til Frydenlund døde 1987.
I Utenriksdepartementet var Stoltenberg blant de unge diplomater som ville reformere utenrikstjenesten. Tross sine eldre kollegers irritasjon overfor de reformivrige ble han raskt en tungvekter i departementet.
|
| Occupation |
1959 |
San Francisco, California, USA [1] |
| Visekonsul fra 1959 til 1961. |
| Occupation |
1961 |
Beograd, Serbia [1] |
| Ambassadesekretær fra 1961 til 1964. |
| Occupation |
1965 |
Oslo, Norge [1] |
| Politisk sekretær i utenriksministerens sekretariat fra 1965 til 1970. |
- I 1965 ble han politisk sekretær for utenriksminister Halvard Lange. Han vikarierte for Knut Frydenlund, som hadde havnet på sykehus med magesår.
Overraskelsen ble ikke mindre da høyremannen John Lyng, som Langes etterfølger, tilbød Stoltenberg jobb i sitt sekretariat. Det forteller alt om John Lyng at han avfeide Stoltenbergs innvendinger om at han var Arbeiderpartimann med følgende lakoniske setning:
Det tror jeg både De og jeg kan ha glede av, Stoltenberg.
Det viste seg raskt at John Lyng hadde rett. [1]
|
| Occupation |
1970 |
Lagos, Nigeria [1] |
| Ambassaderådgiver. |
| Occupation |
1970 [1] |
| Internasjonal sekretær i LO i periodene 1970-1973, og i 1981-1983. |
| Occupation |
19 Mar 1971 |
Oslo, Norge |
| Statssekretær i utenriksdepartementet. |
- Statssekretær under utenriksminister Andreas Zeier Cappelen i regjeringen til Trygve Bratteli.
|
| Occupation |
22 Oct 1973 |
Oslo, Norge |
| Statssekretær i forsvarsdepartementet. |
- Igjen fortsatte Thorvald Stoltenberg som statssekretær. Denne gang for forsvarsminister Alv Jakob Fostervoll i regjeringen til Trygve Bratteli.
|
| Occupation |
01 Dec 1974 |
Oslo, Norge |
| Statssekretær under Jens Evensen. |
- Under regjeringen til Trygve Bratteli forsatte Thorvald Stoltenberg som statssekretær. Nå for Jens Evensen som styrte handelsdepartementet/havrett/fiskerigrenser.
|
| Occupation |
15 Jan 1976 |
Oslo, Norge |
| Statssekretær i utenriksdepartementet. |
- Under regjeringen til Odvar Nordli ble Thorvald Stoltenberg først statssekretær for utenriksminister Knut Frydenlund, men fra 8.oktober 1979 overtok Thorvald som landets forsvarsminister.
|
| Occupation |
08 Oct 1979 |
Oslo, Norge [1] |
| Forsvarsminister i regjeringene til Nordli og Brundtland. |
- Thorvald Stoltenberg ledet Forsvarsdepartementet i regjeringen til Odvar Nordli fra 8.oktober 1979, etter Rolf Arthur Hansen.
Denne posisjonen fortsatte han i videre da partikollega Gro Harlem Brundtland overtok regjeringsstyringen etter Odvar Nordli 4.februar 1981.
|
| Occupation |
09 Mar 1987 |
Oslo, Norge |
| Utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands regjering. |
- Etter utenriksminister Knut Frydenlunds plutselige død i februar 1987, ble Thorvald Stoltenberg ny utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands regjering.
|
| Event-Misc |
1989 [1] |
| Tildelt Snill Gutt-statuetten i 1989. |
| Occupation |
1989 |
| FN-ambassadør. |
- Han var utenriksminister til regjeringsskiftet 1989. Da overtok Stoltenberg posisjonen som FN-ambassadør, men som den internasjonalt respekterte politiker han var, ble han FNs høykommissær for flyktninger allerede året etter.
|
| Event-Misc |
1990 [1] |
| Tildelt årets Peer Gynt i 1990. |
| Occupation |
Jan 1990 |
| FN's høykommissær for flyktninger. |
- Thorvald Stoltenberg was Norwegian foreign minister before his appointment as High Commissioner.
His short term of office marked the beginning of UNHCR's increased involvement in large-scale United Nations peacebuilding operations.
While High Commissioner, he oversaw several ongoing repatriation operations, particularly in Central America.
He resigned in November 1990 to return to his previous position as Norwegian foreign minister.
In May 1993, at the height of the Bosnian war, he returned to the United Nations as the Secretary-General's Special Representative to the Former Yugoslavia.
|
| Occupation |
03 Nov 1990 |
Oslo, Norge |
| Utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands regjering. |
- Det var ikke høykommissærjobben som skjøv meg hjemover, skriver han i sin bok Det handler om mennesker, når han skal forklare at han etter et knapt år lot seg overtale til å overta som norsk utenriksminister igjen.
Han har aldri lagt skjul på at det har vært jobben som utenriksminister han har trivdes best i.
|
| Event-Misc |
1991 [1] |
| Tildelt Torstein Dales minnepris. |
| Occupation |
May 1993 |
Jugoslavia [1] |
| FN's fredsmegler på Balkan far 1993 til 1996. |
| Occupation |
1996 |
København, Sjælland, Danmark [1] |
| Norges ambassadør i Danmark fra 1996 til 1999. |
- Det var utvilsomt en lettelse for ham da han kunne avslutte sin diplomatiske karriere som norsk ambassadør i København fra 1996 til han gikk av 1999, 68 år gammel. Det er mulig han vil protestere, men i den posisjonen gav han inntrykk av å trives bortimot like godt som han gjorde som utenriksminister. [1]
|
| Occupation |
01 Oct 1999 |
Oslo, Norge [1] |
| President i Norges Røde Kors fra 1999 til 3.oktober 2008. |
- Det var naturlig at nettopp pensjonisten Thorvald Stoltenberg ble president i Norges Røde Kors etter at han hadde endt sin virksomhet som ambassadør.
Det er en jobb som er skreddersydd for en mann som er seg bevisst at det i livets tilskikkelser alltid handler om mennesker.
Mange mennesker har tilfeldig møtt Thorvald Stoltenberg og opplevd hans genuine interesse for deres liv og levnet.
Ble senere æresmedlem av organisasjonen. [1]
|
| Event-Misc |
2001 |
| Fikk Booth-prisen sammen med datteren Nini. |
- Torvald og Nini Stoltenberg fikk Booth prisen, Frelsesarmeens ærespris.
Frelsesarmeens begrunnelse for tildelingen av Booth-prisen 2001:
Boothprisen tildeles en eller flere personer som har utført handlinger Frelsesarmeen ønsker å uttrykke sin takknemlighet for, eller som organisasjonen definerer som i Frelsesarmeens ånd. Formålet med prisen er å rette oppmerksomheten mot et verdifullt og uegennyttig engasjement som har rettet fokus mot noe som er grunnleggende for Frelsesarmeen og viktig for medmennesker.
Frelsesarmeens Booth-pris for 2001 tildeles Nini og Thorvald Stoltenberg. Gjennom sin åpenhet og ærlighet har de gitt mot og håp til mange mennesker som også opplever smerte og livskamp som rusmisbrukere eller som pårørende til rusmisbrukere. Ved å påpeke at rusmisbruk kan ramme i alle samfunnslag og i alle familier, har mange foreldre kunnet rette ryggen på en ny måte i sitt eget nærmiljø. Mange seere, lyttere og lesere har fått ny kunnskap om den utslitende hverdagen både rusmisbrukere og pårørende opplever. Familien Stoltenbergs åpenhet medførte også en viktig, offentlig debatt om ruspolitikken og rusomsorgen her i landet. Det krever stort mot å slippe medier og medmennesker så nært inn på livet, men ved å ta denne belastningen har Nini og Thorvald Stoltenberg betydd mye for mange."
Fra Frelsesarmeens nettside:
En far forteller.
Søndag 10. mars ble Frelsesarmeens Boothpris tildelt Nini og Thorvald Stoltenberg. Å få en slik pris av Frelsesarmeen, som jeg respekterer meget sterkt, er en glede og en ære som både Nini og jeg setter stor pris på. Jeg håper at det at vi sto fram med vår historie kan bidra til en større åpenhet og verdighet overfor mennesker som strever med et narkotikaproblem, sier Thorvald Stoltenberg.
Det er vår i lufta. Varme stråler fra kjølig sol. Bar asfalt i Mogens Thorsens gate. Et klenodium av en heis rusler oppover i etasjene, med snirklet beskjed om at - børn - på ingen måte må entre elevatoren alene. Der den stanser, blir gjester lukket inn i åpenhet og hjertevarme, raushet og god tid. Verten selv smører brødskiver i det Stoltenbergske kjøkken, hvor mang en politisk floke gjennom årene er løst over en gjestfri, uformell frokost med grovbrød, ost og syltetøy. Morgenmat med ministre og statsledere ble fort en spesialitet knyttet til politikeren hele Norge er på fornavn med, Thorvald.
Verdsatt som utenriksminister, forsvarsminister, FNs høykommissær for flyktninger, fredsmegler på Balkan, Røde Kors-president.
Stolt far til 3 barn, Camilla som er lege, Jens som alle kjenner som finansminister, statsminister og lederkandidat i Arbeiderpartiet, og Nini som arbeider i fjernsynet.
Det var mens jeg var ambassadør i Danmark at jeg fikk tid til å skrive om livet mitt, og vi hadde familieråd om hva som skulle være med i boka. Da var det Nini som mente at det måtte være en bok som skulle ha med både glede og sorg, lyse og mørke sider ved livet. Og når hun mente dette så sterkt, så ble det til at vi laget det vanskeligste kapittelet sammen, hun og jeg. Det er Nini som har vært den virkelig sterke og modige her, sier Thorvald Stoltenberg.
Det store sjokket.
Genéve 2. desember 1993. Jeg sitter i forhandlingsmøte med krigsherrene på Balkan; Slobodan Milosevic, Franjo Tudjman og Alija Izetbegovic. En lapp stikkes til meg:
Ring hjem. Det er viktig. Karin.
Hjertet begynner å hamre fortere. Det er uvanlig at Karin griper inn med beskjeder på denne måten. Enda mer uvanlig er det at det haster. Jeg kommer meg fort ut i gangen og finner en telefon. Meldingen rammer meg som et hammerslag. Nini bruker narkotika.
Slik skriver Thorvald Stoltenberg om minuttet midt i mørketida da så mye ble annerledes. Det var en helt vanvittig situasjon å være i, sier han. Det sto om livet både her og der. Livet til tusener av mennesker på Balkan, samtidig livet til ett menneske hjemme som står meg veldig nær. Hva fortalte du Milosevic, Tudjman og Izetbegovic?
Jeg sa bare at vår yngste datter var alvorlig syk og at jeg måtte reise hjem umiddelbart, sier han, og forteller om tankene som tumlet rundt i hodet på flyet hjem:
Vakre, kloke og sterke Nini – hvorfor?
Har du funnet noe svar på det?
Nei, men jeg har sett på nært hold hvordan tilfeldighetene kan ta makten over livene våre. Gjennom alle brevene vi har mottatt etter at vi fortalte historien vår har jeg fått se at det finnes så overveldende mange skjebner. Brevene viser også at alder, geografi, sosial bakgrunn eller kjønn spiller liten rolle når det gjelder rusproblematikk. Den kan ramme alle.
I Ninis tilfelle tror jeg det gikk mer på slike ting som angst. For eksempel hadde hun problemer med sånt som å åpne postkassen, der brev og regninger ble liggende ubesvart. Hadde jeg visst dette på et tidligere tidspunkt, tenker jeg at situasjonen kanskje hadde vært annerledes, men det kan vi aldri vite.
I utgangspunktet hadde Nini vært opptatt av at vi ikke skulle kjenne til det. Men særlig kona mi, Karin, merket jo hvor tynn Nini ble og hvor dårlig hun så ut. Likevel tok det relativt lang tid før vi forsto at det handlet om rusmisbruk. Gang på gang har vi tenkt igjennom hvorfor vi ikke oppdaget det før. Kanskje er det fordi jeg stadig er mest på jakt etter å se det lyse, gode, håpefulle, og dermed forskyver mørke og triste ting?
I etterpåklokskapens navn mener jeg at jeg burde ha skjønt det tidligere, sier han, og setter ord på tanker som alle foreldre i samme situasjon har tenkt: Har det med hendelser i barndommen å gjøre? Har vi satt for få eller for vage grenser? Handler det om miljø og nettverk? Personlighet og uheldige omstendigheter? Hva om vi ikke hadde? Burde vi kanskje ha?
Du tror du kjenner dine barn. Du har levd med dem, nær dem, mener du kjenner deres styrke og svakheter. Dette kom som lyn fra klar himmel...
Husker du den første samtalen med Nini da du kom hjem fra Genéve?
Den husker jeg meget godt. I den samtalen kom de beste og svakeste sidene ved både Nini og meg frem. Vi var enige om at dette skulle vi komme oss ut av. Vi skulle stå på, og det skulle skje raskt. Men det skulle komme til å ta tid. Lang tid. År.
Det beste ved oss begge er at vi er håpefulle, men vi er også urealistiske. Vi måtte lære å være virkelighetsnære. Se i øynene at det tar tid å komme seg ut av et rusmisbruk. Det er en lang og krevende prosess, og en tilsvarende lang periode hvor muligheten for tilbakefall henger over hodet. Det ville være naivt å tro at ikke hun som alle andre strever med dette. Vi har flere ganger sett at venner av Nini, som tilsynelatende har vært i strålende form, plutselig døde. Hvor har du hentet kreftene fra?
Det vet jeg nesten ikke. Det må være en kombinasjon av tran og håpefullhet. Den forbudte sykdommen terroriserer både offeret for narkotikaen og alle som står dem nær. Men vi kom oss igjennom. Hver eneste morgen hadde jeg samtaler med Nini på telefon, uansett hvor jeg befant meg i verden. Jeg vet ikke i hvilken grad det var til hjelp og nytte for henne, men det var helt sikkert til hjelp og nytte for meg...
På alle forsider.
Senhøsten 2001 kom biografien - Det handler om mennesker - ut, med både det lyse og det mørke, slik Nini hadde bestemt. Rikets tilstand-dokumentaren om Nini og de vanskelige årene hadde enorme seertall, og familien Stoltenbergs historie var på alle forsider der mediene skildret det smertefulle til et helt folk. Hvordan Thorvald forgjeves trålet byen rundt i timevis for å finne Nini. Hvordan han til slutt sitter og venter utenfor fengslet, i håp om at Nini skal komme for å besøke en venn. Hvordan hun til slutt kommer:
Jeg ventet, redd for at hun skulle flykte. Til slutt var hun ganske nær, jeg løp de siste meterne, slo armene omkring henne, ingen av oss sa noe.
Hvordan livet artet seg med institusjoner og behandlingsopplegg, opp og ned, håp og sprekk, nytt håp og ny nedtur igjen. Hvordan legevaktslegene på sykebesøk avfeier Nini da hun blir alvorlig syk av noe ganske annet enn rusmisbruk – så syk at hun holder på å dø. Hvordan hun blir reddet av at lege-søsteren Camilla får henne inn på sykehuset. Hvordan hele familien våker på skift ved sykesengen – Jens som da er finansminister tar nattskiftet.
Som Frelsesarmeen skriver i sin begrunnelse for tildelingen av Boothprisen:
Det krever stort mot å slippe medier og medmennesker så nært inn på livet, men ved å ta denne belastningen har Nini og Thorvald Stoltenberg betydd mye for mange.
Jeg var klar over at det ville komme reaksjoner, men ingen av oss ante hvor omfattende det ville bli. Min kone satt i telefonen i 3 døgn, nesten uavbrutt, etter Rikets tilstand. Vi har fått hundrevis av brev og telefoner fra mennesker som er i en lignende situasjon eller strever med et annet problem de har forsøkt å skjule. Vi har fått kontakt med foreldre som har mistet flere av sine barn på grunn av narkotika… Gjennom alle brevene har vi fått et innblikk i en uhyggelig virkelighet og fryktelige skjebner. Alle forteller at etter at vi fortalte åpent om vår situasjon og våre erfaringer, har de følt seg styrket til å gå ut og snakke om det.
Hvorfor tror du at rusmisbruk i nærmeste familie fremdeles oppleves så skambelagt?
Jeg vet ikke. Men var det ikke slik på 40-50-tallet med alkoholikerne? De som ikke greide å skjule misbruket sitt ble sett på som en slags lavkaste. Så har det blitt slik med årene at alkoholisme mer blir sett på som en lidelse eller sykdom. Den samme utviklingen håper jeg vil skje også når det gjelder bruken av narkotika. I vårt tilfelle var jeg så provosert av de to legenes håndtering av en alvorlig syk narkoman, men jeg tore ikke å følge det opp på grunn av de oppslagene det ville føre til. Hadde det ikke vært fordi det var narkotika det gjaldt, hadde jeg gjort et voldsomt rabalder. Familie og nærmeste venner visste jo om Ninis situasjon, men jeg snakket ikke om det offentlig. Det var først da Nini kom over kneika og ble sterk nok, at jeg kunne gjøre det. Men det er helt uakseptabelt at to leger tar alvorlige sykdomstegn så overfladisk fordi det bare er en narkoman.
Jeg tror stikkordet er menneskeverd, uansett hvilken sykdom folk har. Nini fortalte meg at hun selv merket at hun begynte å bli bedre da hun ikke lenger gikk og så ned i gaten hele tiden, men begynte å se rett frem da hun var ute, sier Thorvald Stoltenberg. Mange griper lett til å kritisere media. Både Nini og jeg var nervøse for hvordan vi ville bli gjengitt. Historien vår kunne lett gjøres om til sosialpornografi. Men i vårt tilfelle har det ikke vært ett eneste sted hvor media har sviktet der. Det ble gjort meget skikkelig. Først ble det selvsagt mye fokus på oss i familien, men etter en ukes tid gikk dette over til en debatt om narkotikapolitikken her i landet – akkurat slik vi ønsket og håpet.
Fokus på ruspolitikken.
Hvilke sider ved narkotikapolitikken er det dere spesielt ønsker å rette oppmerksomheten mot? For å si det med et litt provoserende uttrykk, så er narkomani den siste forbudte sykdom. Med det mener jeg ikke at narkomane ikke skal straffes for lovbrudd de gjør for å skaffe penger til misbruket, for eksempel. Men selve det å være narkoman er en sykdom.
Jeg ønsker at narkotikapolitikken derfor bør ligge under helsesektoren i stedet for under justissektoren. Det er mye som går i den retningen nå, og jeg håper at dette blir en følge av debatten. Dessuten ønsker jeg et større fokus på ettervern. Det første trinnet i rusomsorgen er når du er så syk at du går på gaten. Da er det i første rekke Frelsesarmeen, Bymisjonen, Uteseksjonen og politiet som kan hjelpe til. På det neste trinnet, når rusmisbrukeren vil forsøke å komme ut av misbruket, kan blant andre sosionomer, sykepleiere og leger hjelpe til. Men når brukeren er i bedring, er det ikke mange nok som er klare til å bidra.
I ettervernet tror jeg det er mange frivillige som kan være hjelpere. Her burde mange frivillige organisasjoner, ikke minst Røde Kors, ha forutsetninger for å gjøre noe, sier Stoltenberg engasjert. Jeg har gleden av å være leder for Norges Røde Kors. Gjennom dette har jeg nå mulighet til å bidra til å møte rusmisbrukeres problemer, noe Røde Kors heldigvis hadde begynt med uavhengig av meg.
Hva tenker du om den politiske holdningen at rusomsorg helt og holdent bør være et statlig ansvar?
Det er ikke lenge siden sist Frelsesarmeen måttet legge ned en av sine institusjoner for rusavhengige på grunn av manglende støtte fra det offentlige? Jeg er forbauset over å høre dette. Dessverre er det - nok - narkotikaproblemer for alle som ønsker å engasjere seg. Det er trist at kutt fører til nedleggelse for Frelsesarmeen. Det er behov for både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner i dette arbeidet. Det er nød nok for alle.
I Booths ånd.
Søndag 10. mars var hele familien Stoltenberg til stede på Frelsesarmeens festmøte i forbindelse med utdelingen av Booth-prisen. Templet hornorkester spilte, Anita Skorgan og Freddy Dahl sang, Templet Gospelkor fikk det til å svinge og kaptein Wenche Walderhaug holdt kveldens andakt.
Noen hevder enda hårdnakket at arbeiderbevegelse og kristentro ikke går sammen?
Jeg godtar ikke påstanden om at arbeiderbevegelsen og kristen tro ikke skal gå sammen. Jeg mener at både arbeiderbevegelsen og den kristne troen bygger på fellesskap og solidaritet. Vi er opptatt av samfunnet og av medmennesker, og at vi dermed står hverandre nær. Og jeg har behov for at jeg ikke er siste instans i mitt liv. At jeg har en ankeinstans. Gjennom et langt og spennende liv har jeg mange ganger hatt behov for å be Gud om hjelp. Be for noen jeg kjenner. Hva man kaller det, vet jeg ikke, men det er nå sanningen – selv om jeg ikke hører hjemme noe sted når det gjelder menighetstilhørighet, sier Thorvald Stoltenberg.
Når sant skal sies har han mange fellestrekk med Frelsesarmeens grunnlegger William Booth. Innstillingen uansett hvor stort problemet er, kan det løses, og jeg vil bidra med mitt. Fokuset på mennesker og menneskeverdet midt i alle omstendigheter. Middelet å bringe mørklagte samfunnsproblemer opp på avisforsidene for å bevisstgjøre og skape politisk debatt som kan føre til endring. Alt dette er - i Booths ånd - og etter Stoltenbergs hjerte. Og du har jo dessuten flyttet 19 ganger i løpet av livet – det er jo omtrent som en gjennomsnittlig frelsesoffiser...
Det er i det hele tatt noe - Boothsk og Frelsesarmésk - over Thorvald Stoltenberg? Ikke minst denne innstillingen hos William Booth:
Vet du det, så gjør noe med det!
Mange ganger har jeg spurt meg selv:
Er det noen vits i det jeg driver med?
Men ser jeg i ettertid, tenker jeg at om det jeg har gjort har reddet ett menneskeliv, så er det nok for meg. Jeg behøver ikke å ha reddet en hel verden. Og både Booth og jeg har også en meget sterk ektefelle – i ærefull betydning, smiler Stoltenberg. Han har lest flere bøker om William Booth, Frelsesarmeen og Frelsesarmeens rusomsorg etter at han ble innstilt til Boothprisen.
Det var med andre ord en svært godt forberedt foredragsholder som takket for prisen under festmøtet i Templet. Noen ganger i livet vet du at du arbeider innenfor et område der det er tenkelig at du kan innstilles til en pris. Men var det noe jeg i mine fjerneste fantasier ikke hadde drømt om, så var det at dette at vi sto fram med våre erfaringer skulle føre til en pris. Det har vært meget, meget gledelig og en stor oppmuntring. Selv om det kan virke som om jeg snakker lett om disse tingene, så har det vært svært vanskelig. Å få en slik pris av Frelsesarmeen, som jeg respekterer meget sterkt, er en glede og en ære som både Nini og jeg setter stor pris på, sier Thorvald Stoltenberg.
|
| Event-Misc |
2004 [1] |
| Utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, sølv - en sørafrikanske orden. |
- Utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, sølv, av den sørafrikanske ordenen O. R. Tambos følgesvenner:
...for usedvanlig bidrag til idealene om et demokratisk, rettferdig ikke-rasistisk Sør-Afrika og for å ha fremmet internasjonal solidaritet mot undertrykkelse og kolonialisme.
Han har også mottatt den litauiske Medaljen for 13. januar. [1]
|
| Event-Misc |
16 Oct 2007 |
Berlin, Tyskland [1] |
| Thorvald fikk Willy Brandt-prisen. |
- Willy Brandt-prisen, på tysk der Willy-Brandt-Preis, er en pris som blir delt ut av den norsk-tyske Willy brandt-stiftelsen (die Norwegisch-Deutsche Willy-Brandt-Stiftung) hvert år. Den går til personer eller institusjoner som gjennom arbeidet har bidratt på en særlig fortjenestefull måte til å utvikle forbindelsene mellom Norge og Tyskland.
Prisen er oppkalt etter den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt (1913–1992) som flyktet til Norge under nazistenes styre og ble norsk statsborger fra 1940.
Prisen ble delt ut av ordfører Klaus Wowereit og den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre i nærvær av kong Harald og dronning Sonja i Berlin 16.oktober 2007. [1]
|
| Occupation |
2009 |
Oslo, Norge [1] |
| Leder av Stoltenberg-utvalget fra 2009 til 2010. |
- Han var leder av Stoltenberg-utvalget, nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge.
Blant tiltakene som ble vurdert, var heroinassistert behandling, et tiltak Stoltenberg støttet. [1]
|
| Death |
13 Jul 2018 |
Oslo, Norge [2] |
- Fakta om Thorvald Stoltenberg
Født 8. juli 1931 i Oslo.
Var en profilert politiker for Arbeiderpartiet og en viktig norsk diplomat i en årrekke.
Han har jobbet i Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Handelsdepartementet. Har også vært både forsvarsminister og utenriksminister.
I 1990 var han kortvarig FNs høykommissær for flyktninger.
Fra 1999 til 2008 satt han som president i Norges Røde Kors, den eneste som har sittet i tre perioder.
Ledet i 2009 og 2010 Stoltenberg-utvalget, nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge. Blant tiltakene som ble vurdert, var heroinassistert behandling, et tiltak Stoltenberg støttet.
Var gift med Karin Stoltenberg, som døde i 2012. De fikk 3 barn:
Camilla Stoltenberg (født 1958), Jens Stoltenberg (født 1959) og Nini Stoltenberg (1963–2014).
Kilder:
NTB.
Wikipedia.
Store norske Leksikon.
Fra VG 13.juli 2018:
Thorvald Stoltenberg døde fredag formiddag etter kort tids sykeleie. Hans tidligere Ap-kolleger beskriver ham som en stor inspirasjon.
Den tidligere Ap-politikeren og diplomaten Thorvald Stoltenberg har gått bort, 87 år gammel.
Familien opplyser til NTB at han døde fredelig hjemme fredag formiddag med familien rundt seg, etter kort tids sykeleie.
Stoltenberg hadde en lang politisk karriere bak seg, og var i flere år en viktig norsk diplomat.
Han har blant annet vært utenriksminister i to perioder under statsminister Gro Harlem Brundtland, samt forsvarsminister i én periode i Odvar Nordlis regjering.
Etter den politiske karrieren har han arbeidet i FN som fredsmegler i Jugoslavia, og som FNs høykommissær for flyktninger.
Han har i senere tid vært president i Norges Røde Kors, og engasjert seg i kampen for rusavhengiges verdighet.
Han er far til Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg.
Ap-leder Jonas Gahr Støre mottok budskapet om Thorvald Stoltenbergs død med dyp sorg.
Jeg fikk erfare den tilliten han ga til mennesker rundt ham. Og den store inspirasjonen han var for de som sto på for felles sak.
Støre jobbet sammen med Stoltenberg i Røde Kors. Han minnes sin tidligere kollega i et innlegg på sin egen Facebook-side.
Det gode mennesket Thorvald Stoltenberg er ikke lenger blant oss. Vi mottar budskapet med dyp sorg og minnes Thorvald med en stor takknemlighet, innleder Ap-lederen.
Stoltenberg var både utenriks- og forsvarsminister, men Støre minnes ham som mer enn bare det.
– For humanisten, diplomaten, medmennesket og fortelleren Thorvald var dette det viktigste; det enkelte menneskets krav på verdighet - om det var i krig eller fred, ute eller hjemme, skriver han.
Støre hedrer også Thorvalds metode som politiker og diplomat.
Han etter løsninger som kunne gi mennesker og samfunn muligheter til å komme videre etter en krise eller konflikt. Derfor var det så viktig for ham å se alle, og la alle bli hørt. Det var Thorvalds metode som diplomat, politiker, utenriksminister, FN-forhandler og Røde Kors-president.
Støre skriver også at Stoltenberg var en motsats til dagens politiske klima rundt om i verden.
Vi følger nye toner og takter i internasjonalt diplomati med sterke menn på flere kontinenter som sier Mitt land først. Som ser forhandlinger som null-sum-spill der noen må tape for at andre skal vinne, skriver han og fortsetter:
Thorvald Stoltenberg var den komplette motsatsen til denne linjen. Han forsto at vår tids store utfordringer krever at flere enn den som kjenner seg sterkest blir inkludert, får eierskap og medansvar. Han viste i praksis at en annen vei er mulig.
Fra en annen artikkel:
Så varm, så romslig.
Thorvald Stoltenberg snakket med alle. Han hadde en unik evne til å komme i kontakt med mennesker - overalt.
Det fortelles at mange av dem som vasket i Utenriksdepartementet gråt da han gikk av som utenriksminister. Han kunne navnene deres – og visste også ofte hva barna deres het. Thorvald Stoltenberg var genuint opptatt av mennesker. Det var hans viktigste egenskap – i politikken, og i livet.
Hans vei inn i politikken gikk gjennom diplomatiet. Det preget ham også som politiker. Han var overbevist om at utfordringer og problemer kunne ordnes gjennom samtaler og menneskelig kontakt. Med Thorvald kunne det ofte det. Frokostene med statsledere var legendariske. Han forsto at det er lettere å bryte isen hjemme, over et kjøkkenbord med leverpostei og bacon, enn på utenriksministerens kontor.
Gjennom den kalde krigen var han sentral både som statssekretær i mange av Aps regjeringer, som forsvarsminister og som utenriksminister. Thorvald bidro til å holde Norge på plass i sikkerhetspolitikken. Han var overbevist om at båndene mellom Norge og USA var avgjørende for vår trygghet, og han spilte en viktig rolle for å holde Ap så samlet som det var mulig gjennom krevende år med atomkappløp og opprustning. Stoltenberg bidro sterkt til å finne kompromisser innad i Ap som sikret bred oppslutning om at Norge kunne støtte opp under Nato og Natos strategi i møte med Sovjetunionen.
Etter Sovjetunionens fall var Thorvald en av dem som forsto viktigheten av nordområdene. Han tok initiativ til Barentssamarbeidet, nettopp for å sikre samarbeidet mellom Norge og Russland. Som gammel diplomat og utenrikspolitiker visste han at jo bredere og dypere samarbeid som skapes mellom naboer, jo mindre risiko er det for at interessemotsetninger og uenigheter får utvikle seg til uløselige konflikter.
Som fredsmegler strevde han med å skape fred i det tidligere Jugoslavia. Det var kanskje hans tøffeste utfordring som diplomat og politiker. Her var motsetningene dypere og mer intense enn noe annet han hadde vært i berøring med.
Dette var tunge år i Thorvalds liv. Det var i denne perioden han og kona Karin ble klar over at yngstedatteren Nini slet med rus. Thorvalds store sorg i livet var at han mistet Nini. Først til rusen. Så for godt, da hun døde sommeren for fire år siden.
Men før Nini døde, etter at hun i lange perioder hadde isolert seg, fikk hun og Thorvald mange gode år. Sammen bidro de to til å løfte narkotikapolitikken frem i den offentlige debatten – og fikk Thorvalds eget parti, Ap, til å se på vanskelige problemstillinger med nye øyne.
Thorvald mistet aldri håpet om at Nini skulle bli frisk. Selv i de mørkeste stundene, når alle andre hadde gitt opp, var Thorvald der, overbevist at nå, nå ville det snu. Han ga aldri opp. Det var ikke Thorvalds stil.
Mest av alt var Thorvald en familiemann. Han ringte barna sine omtrent hver dag. Omsorgsfull og nesten i overkant hanefar, lurte han på om røykvarslerne virket og om alt sto til som det skulle. Full av kjærlighet – og av livsglede.
Der Thorvald var, var det glede. Varme, humor og latter. Det er mange som vil savne Thorvald Stoltenberg. Mange flere enn de som var så heldige å få kjenne ham.
Norske politikere om Thorvald Stoltenberg:
Politikere fra alle partier er i sorg over nyheten om Thorvald Stoltenbergs død.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland mottok budskapet om Stoltenbergs bortgang med sorg.
Samtidig har jeg sjelden opplevd en slik samtidig varm følelse av takknemlighet og glede over et så positivt og så rikt levd liv. Jeg forsto på vår siste samtale at Thorvald også følte det slik.
Gro, jeg er 87 år og har levd et innholdsrikt og fantastisk liv.
Han ville det skulle være slik vi skulle huske ham, skriver hun i sitt minneord.
Brundtland beskriver Stoltenberg som en person som hadde en helt usedvanlig evne til å nå inntil de mennesker han møtte og de han arbeidet sammen med.
Jeg har vært utrolig imponert over energien og pågangsmotet, stå på humøret, også helt opp til de aller siste månedene og årene. Ingen oppgave for liten, ingen for stor. Slik var Thorvald unik, og slik vil jeg huske ham, som min flotte utenriksminister og nære venn og kollega gjennom så mange år.
Jeg takker Thorvald for alt han har stått for, ute og hjemme, hans evne og vilje til å representere Arbeiderpartiet, Regjeringen og vårt land på en så overbevisende måte, i tiår etter tiår, skriver hun.
Tidligere Høyre-politiker og statsminister, Kåre Willoch, beskriver nyheten som tragisk, og forteller at han satte veldig stor pris på Stoltenberg.
Han beskriver Stoltenberg som en meget klok og hyggelig mann, og en erfaren og kunnskapsrik politiker som har vært nyttig for Norge.
Jeg hadde stort utbytte av våre politiske samtaler. Sist jeg snakket med han var for et år siden da vi diskuterte utformingen av det nye regjeringskvartalet, sier han.
Carl I. Hagen beskriver nyheten som trist:
Det er alltid trist å høre når en betydningsfull mann som Thorvald går bort. Jeg hadde gleden og æren av å møte han i flere debatter og valgkamper. Vi var ofte rykende uenig men jeg hadde stor respekt for han og vi kom godt overens, sier han, og legger til at de to hadde svært like synspunkter og meninger om ruspolitikken.
Sist de møttes var under boklanseringen til den norske aktivisten Arild Knutsen, som har markert seg særlig i kampen for stoffbrukeres rettigheter.
Statsminister Erna Solberg (H) skriver på Twitter:
Vi husker ham som utenriksminister og fredsmegler, men først og fremst som et varmt menneske. Gjennom et langt liv gjorde han en stor og viktig innsats for Norge.
Venstre-leder Trine Skei Grande skriver at det var en utrolig trist beskjed å få.
Nå mistet vi et menneske som har forstått at diplomatiet handlet om mennesker og at politikk handler om å se både de store og de små.
Stortingspolitiker Abid Raja (V) skriver at en meget stor norsk politisk bauta har gått bort.
Thorvald Stoltenberg var alltid hyggelig å møte, både vis, omtenksom og solidarisk. Mine dypeste kondolanser til familien. Hvil i fred.
Kjell Magne Bondevik har mange gode minner å se tilbake på med den tidligere utenriksministeren.
Han var alltid veldig raus og oppmuntrende, og ikke minst varm og nær som person. Et par dager før jeg skulle ta over som utenriksminister, inviterte han meg hjem til leiligheten sin på Frogner for å gi meg en innføring i jobben. Det viser at han var omtenksom overfor meg som var ny i jobben, selv om vi tilhørte forskjellige parti, forteller Bondevik til VG.
Stoltenberg var også en mann med humor:
Da jeg leverte nøklene til utenriksdepartementet til ham, sa han spøkefullt:
Takk for at jeg får kontoret mitt tilbake.
Den erfarne politikeren satte sine spor i norsk utenrikspolitikk, mener Bondevik. Han har vært med på å forme norsk utenrikspolitikk i lang tid. Det vil stå igjen etter ham.
Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, sier at Stoltenberg var et menneske som betydde mye for mange.
Thorvald Stoltenberg var en betydningsfull utenrikspolitiker gjennom mange år, men mest av alt var han et varmt medmenneske som mange var glad i. Han behandlet alle mennesker med samme respekt, og jeg tror ikke han hadde noen uvenner, sier hun.
Skartveit sier at frokostene hans var velkjente.
Han hadde en rekke statsledere, deriblant Nelson Mandela ved sitt bord. Thorvald innførte på sett og vis frokostdiplomatiet. Han brukte ofte sjarmen og medmenneskeligheten sin til å oppnå resultater i politikken.
Thorvald Stoltenberg blir ikke bare beskrevet som en bauta innenfor politikken, men også innenfor Røde Kors-arbeidet i Norge. Han satt som president i den frivillige hjelpeorganisasjonen i tre perioder fra 1999 til 2008.
Han var en markant president, og har betydd utrolig mye for utviklingen av organisasjonen, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors Norge.
Stoltenberg hadde flere saker han jobbet for å fremme i organisasjonen. Blant annet sto han på for frivilligheten i lokalsamfunnene, og reiste hver eneste uke rundt omkring i landet for å snakke med de frivillige. Det fortsatte Stoltenberg med lenge etter at han gikk av som president i Røde Kors.
Han var også en sterk forkjemper for å skape gode aktiviteter for mennesker som faller utenfor samfunnet, enten som følge av rus, psykiske lidelser, soning eller andre årsaker. Han hjalp dem tilbake til samfunnet, og med å etablere et A4-liv.
Thorvald påpekte ofte at det er mange av oss som klager over at vi har så kjedelige A4-liv, mens det for andre er en uoppnåelig drøm.
Apeland beskriver Stoltenbergs bortgang som et stort tap for mange. Han var en person som var veldig nær med alle. Vi følte alle at vi var hans nærmeste venn. Nå minnes vi ham med dyp takknemlighet. [2]
Fra Aftenposten 13.juli 2018:
Offiserssønnen som ble en av Aps viktigste politikere.
Det sto ikke skrevet i stjernene at den unge juristen og offiserssønnen Thorvald Stoltenberg skulle bli en av Arbeiderpartiets mest folkekjære politikere.
Det var i 1970 at konsulent Thorvald Stoltenberg ble ansatt som LOs internasjonale sekretær. Det markerte starten på en karriere i norsk arbeiderbevegelse for offiserssønnen.
Det var nemlig ikke gitt at en person med Thorvald Stoltenbergs bakgrunn skulle tjene det trauste norske sosialdemokratiet.
Stoltenberg selv mente at det måtte være like bra å bli sosialdemokrat av overbevisning som å bli født inn i bevegelsen.
Stoltenberg tok utdanning i Østerrike, Sveits, USA og Finland og tok juristeksamen i 1957. Han begynte i Utenriksdepartementet i 1958.
Her delte han kontor med en annen som skulle bli en av Aps store utenrikspolitikere, nemlig Knut Frydenlund.
Samarbeidet dem imellom varte helt til Frydenlund døde 1987 og Stoltenberg overtok hans jobb som utenriksminister.
I sin tid som diplomat var Stoltenberg blant annet visekonsul i San Francisco fra 1959 til 1961 og ambassadesekretær i Beograd fra 1961 til 1964.
Han arbeidet i utenriksministerens sekretariat fra 1965 til 1970. Han startet under utenriksminister Hallvard Lange og fortsatte under John Lyng.
Men jeg er Ap-mann, skal Stoltenberg ha sagt da han fikk tilbudet av Lyng.
Det kan både De og jeg ha meget glede av, svarte den liberale høyremannen.
Han var senere ambassaderåd i Lagos i 1970. I 1970 forlot han UD og fikk jobben som sekretær i LOs internasjonale avdeling.
Fra posisjonen i LO var ikke veien lang til den første statssekretærposten som han fikk året etter.
Utover i 1970-årene hadde Thorvald Stoltenberg en rekke posisjoner som statssekretær for Ap-regjeringene i UD, Forsvarsdepartementet og Handelsdepartementet.
Da Høyre-regjeringen overtok i 1981, skiftet Thorvald Stoltenberg scene fra det internasjonale til det kommunale. Foran kommunevalget 1983 var han ordførerkandidat for Oslo Ap, men nådde ikke opp.
Han var kanskje ikke den som møtte på flest bystyremøter. Stoltenberg jobbet fortsatt med internasjonale spørsmål og ofte ble det i Oslo-politikken spøkt med at Stoltenberg var i - bydel 35 - det vil si utenlands.
Han gjorde også et lite comeback i kommunalpolitikken i siste periode, men ba seg etter hvert fritatt i 2017.
Ap kom tilbake i Regjering i 1986. Da Knut Frydenlund døde i 1987 overtok Stoltenberg som utenriksminister.
I 1989 overtok regjeringen Jan P. Syse og Thorvald Stoltenberg gikk tilbake til diplomatiet. Han fikk jobben som FN-ambassadør i New York, men ble kort tid etter FNs høykommissær for flyktninger.
Men da Syse-regjeringen gikk i oppløsningen året etter, forlot han FN jobben og kom hjem for å bli utenriksminister igjen. I disse årene lanserte han Barentssamarbeidet.
Han var utenriksminister frem til han i 1993 ble fredsmegler på Balkan. Ifølge ham selv en jobb som preget ham og som var meget vanskelig. Her jobbet han tett med en annen norsk diplomat, nemlig Kai Eide. De skrev bok om dette megleroppdraget; De tusen dagene. Fredsmeglere på Balkan.
Det var også i disse arbeidsmessige turbulente årene at familien Stoltenberg ble klar over den yngste datteren Ninnis rusproblemer. Thorvald ga et ansikt til de pårørende til folk med alvorlige stoffproblemer.
Et av de store politiske prosjektene som Stoltenberg mislyktes med var å få Norge inn i EU.
Dersom Norge hadde sagt ja i 1994, var det klart at Stoltenberg skulle forlate jobben som fredsmegler på Balkan og gå inn i Kommisjonen som fiskerikommissær, men slik gikk det ikke.
I 1996 var Stoltenberg igjen tilbake i diplomatiet. Han fikk jobben som Norges ambassadør i København. Der han satt frem til 1999 da han fylte 68.
Stoltenberg ville gjerne fortsatt, men ble innhentet av sitt eget ungdomsopprør i UD. Den gang han i 1960-årene inngikk i en gruppe som ble kalt «de unge løver.»
Beskjeden fra utenriksråden om at han ikke fikk sitte utover 68 år, som er grensen i UD, var heftet til et notat.
Det var skrevet av blant andre den unge UD-mannen Stoltenberg og handlet om at det var en fare for forgubbing når ambassadørene fikk sitte for lenge.
Røde Kors ble en viktig pensjonistarena for Thorvald Stoltenberg. Etter endt karriere i København, ble han president I Norges Røde Kors.
Vervet hadde han frem til 2008 og ble utnevnt til æresmedlem da han gikk av. Han uttalte senere at dette var en jobb som passet ham bra, det handlet om mennesker.
Thorvald Stoltenberg ble brukt til en rekke utredningsoppdrag. Blant annet ble han i 2009 bedt av de nordiske utenriksministrene å utarbeide en rapport med konkrete forslag til et utvidet samfunnssikkerhets- og forsvarssamarbeid i Norden. Noe som har lagt grunnlaget for et tettere forsvarssamarbeid.
Yngstedatteren Ninnis skjebne førte Thorvald Stoltenberg inn i ruspolitikken. Han ledet i 2009 og 2010 det såkalte Stoltenberg-utvalget, nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen.
Mandatet var en bedre rusomsorg for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige. Blant tiltakene som ble vurdert, var heroinassistert behandling et tiltak Stoltenberg støttet.
Han var med i Global Commission on Drug Policy. Kommisjonen består bl.a. av tidligere statsledere fra Latin-Amerika og Europa, og ønsker gjennom FN å fremme en ny narkotikapolitikk som i mindre grad er basert på straff.
Denne kommisjonen ønsker også å tillate lovlig og regulert tilgang til det som i dag er ulovlige rusmidler.
Jens Stoltenberg har fortalt at han snakket med Thorvald hver dag, både om politikk og dagligdagse ting. Thorvald selv var lojal og kom aldri med råd offentlig til sønnen.
Han skal også ha sagt til sin kone Karin at dersom han på sine gamle dager begynte å kritisere ledelsen i Ap, skulle hun låse ham inn.
Thorvald Stoltenberg ble enkemann i 2012 og var i et forhold med filmregissør Anja Breien, damen bak Hustru-filmene. [3]
|
| Burial |
2 Aug 2018 |
Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge |
| Person ID |
I2669 |
My Genealogy |
| Last Modified |
2 Aug 2018 |
1931 - 2018 (87 years)