| Name |
Peter (Peder) Casparsen Cudrio |
| Birth |
16 Oct 1704 |
Skien, Telemark, Norge  [1] |
| Gender |
Male |
| Occupation |
Bef 1736 |
Kristiania, Oslo, Norge [1] |
| Kjøpmann og kirkeverge. |
- Tok borgerskap som kjøpmann i Kristiania 17.januar 1736.
Var overformynder og kirkeverge for Vår Frelsers kirke.
Han var meget rik og eide Prinsdal i Østre Aker fra 1752. Denne eiendom ble fratatt hans enke i 1767 ved odelssøksmål av oberst Brøcher. [1]
|
| Residence |
5 Dec 1737 |
Skullerud, Aker, Oslo, Norge [2] |
| Kjøpte gården Skullerud i Aker. |
- Kjøpmann i Kristiania, Peder Cudrio, kjøpte først den underliggende plassen - Schiberud - av Oslo Hospital ved skjøte 5.desember 1737. Deretter ervervet han seg ved kjøp av parten etter Lars Hanssøn Hammer av hans enke, Anna, ved skjøte 25.februar 1744.
Etter Peder Cudrios død i 1765 kom gården til enken Karen, og ved skiftet etter henne 28.oktober 1799, ble gården utlagt til dattersønnen Thomas Bukier.
Ved auksjonsskjøte 2.juni 1852 ble Skullerud ervervet av Staten, som imidlertid ved skjøte 24.august samme året solgte den til Ove Munch, August, Thorvald og Halvor Bukier.
Med hjemmelbrev 21.desember 1860 ervervet O.M. Bukier også den 1/4-part som tilhørte broren T. Bukier.
Neste eier var cand.jur. Kristian Bukier (skjøte fra fru Sophie Bukiers dødsbo 17.november 1911). [2]
|
| Residence |
Aft 1740 |
Kristiania, Oslo, Norge |
| Løkka Nygård. |
- Løkka Nygaard (Froms løkke?) av John Søraa.
Blant de mange løkkene i bydelen på slutten av 1800-tallet var det ei som på folkemunne gikk under navnet - Fromløkka - etter sin eier Dorthea From.
Løkka lå nede på hjørnet av Bogstadveien - Rosenborggaten, hvor bl.a. den kjente eventyrsamleren P.Chr. Asbjørnsen tilbragte sine siste dager.
Første gang løkka omtales er rundt 1740, og da under navnet - Midten - noe som hadde sin bakgrunn i at den lå i området mellom Fagerborg og Majorstuen.
I 1740 hadde kjøpmann Johan Callensky nettopp fått sitt borgerbrev i Kristiania og forpaktet et stykke utmark i Aker. Det festede området, løkka Midten, lå dels på Store Frøn, dels på Nedre Blindern gårds område.
Ca.30 år senere stykkes løkka opp og området som hørte inn under Store Frøn kom nå i Ole Olsens besittelse.
Den neste forpakteren av Midten var den rike trelasthandleren Peder Cudrio.
Etter hans bortgang lå løkka brakk noen år frem til enkefru Karen Cudrio overtok stedet og beholdt det til sin død.
Deretter fulgte noen år hvor løkka var under styring av Blindern gård og med Halvor Haagensen Blindern.
Halvor ble på den tida ansett som en av de dyktigste Akerbøndene, og hans ry som jordbruker var viden kjent. Nå ble løkka, som tidligere hadde vært brukt til beitemark, etter hvert opparbeidet.
I 1797 ble den på nytt leid ut. Denne gang til høkeren og vertshusholderen Christian Simonsen. Denne gangen ble det satt vilkår i festekontrakten om at løkka ikke bare skulle brukes, men også bebygges.
Simonsen maktet imidlertid ikke å følge opp kontrakten og 7 år senere ble den annullert.
Noen måneder senere ble det på nytt inngått en avtale, denne gang med Christopher Troensen. Med han begynte en ny epoke i løkkas historie.
For første gang kom det våninghus på den 30 mål store løkka. Bygningen hadde en idyllisk beliggenhet, omgitt av løvtrær og med en eventyrlig utsikt. Navnet på løkka endres nå til - Frydenlund - og våningshuset kaller han Nygaard. Dette tyder på at han ble glad i stedet.
Troensen hadde flere barn.
En av døtrene var gift med handelsmannen Nils Clausen Grønneberg og da Troensen falt fra ble det til at svigersønnen overtok stedet. Men som handelsmann og vant til selskapeligheter ble trolig tilværelsen på Frydenlund for begivenhetsløs og da svigerinnen Dorthea Christopherdatter From tilbød seg å overta stedet ga han avkall på forpaktningen.
I 1825 overtok hun kontrakten, og ga svogeren 250 spd. som vederlag for husene. Liksom svogeren var det tydelig at ektemannen Anders From heller ikke fant seg til rette der og i årene som fulgte levde madam From et stillferdig og tilbaketrukket liv, skilt fra sin mann.
I over 30 år holdt Dorthea From til på Nygaard. Det er i denne perioden den får navnet - Fromløkka - og kjent i den norske kulturhistorien som P. Chr. Asbjørnsens hjem.
Innenfor hennes begrensede vennekrets ble etter hvert Asbjørnsen en god venn av madam From og hennes svenskfødte hushjelp jomfru Anderson. Vennskapet med den første varte helt til hennes død, og med den andre til hans siste time. I sine siste leveår var madam From framfor alt opptatt av hvordan hun skulle trygge sine nærmeste etter at hun var borte. Hensikten var å etterlate formuen til det beste for arvtakerne, men Fromløkka voldte henne et problem.
Leiekontrakten faren hadde inngått i 1804 omhandlet bare bruks- og borett for han og hans barns levetid. Dette innebar at ved hennes død ville eiendommen gå tilbake til Blindern gård. Retten til bygningene ville være sikret, men hva løkka angikk måtte det nok forhandles frem en ny kontrakt. På dette tidspunkt tvilte hun på at daværende eier av Blindern gård, forvalter Carl Sandberg, var villig til å inngå en ny kontrakt. Problemet med kontraktvilkårene hvilte tungt på fruen, men til slutt lyktes det henne å finne en løsning.
Oktober 1854 lahun frem et forslag hvor hun var villig til å gi avkall på forpaktningsretten mot at hun fikk kjøpt en parsell på Frydenlund. Sandberg godtok forslaget og ikke lenge etter fikk madam From skjøte på Nygaard, den bebygde delen. Kort tid etter ble testamentet utferdiget. Hennes trofaste hushjelp gjennom tidene, frøken Anderson, ble hovedarving. Søstersønnens barn fikk 1600 spd. Hun glemte heller ikke sin venn Asbjørnsen.
7. juni 1855 fulgte den trofaste hushjelpen gjennom alle disse årene sin husfrue til hennes siste hvile. Atter en gang fikk løkka en ny eier. Denne gang med jomfru Anderson som besitter. Den nybakte huseieren ble snart klar over at det å være bemidlet hadde sin pris, og for å holde det gående innredet hun hovedhuset til - Jomfru Andersons pensjonat - og flyttet selv over i sidebygningen.
9 år etter madam Froms død flyttet P. Chr. Asbjørnsen inn på pensjonatet. Han hadde sluttet som forstmann og ville ut av byen, og her på Fromløkka fant han sitt Soria Moria. Et lite slott med små rom, lavt under taket, og hvor knapt 2 gulv lå på samme plan. Trappen opp til annen etasje knaket og jamret seg under en som om troll og annet utyske var hakk i hæl. Og når grenene fra trærne pisket mot vinduene, idet høststormen raste som verst, var det som om - oskoreia - herjet utenfor husveggen.
Dette var Asbjørnsens verden slik vi kjenner den, så her var han nok i sine rette omgivelser.
I over 20 år skulle han bli boende på jomfru Andersons pensjonat, og som årene gikk ble etter hvert boligen forvandlet til et eventyrhjem.
Den 5. jan.1885 la vår store folkeminnesamler vandringsstaven ned for godt.
Til manges vemod ble huset revet i 1902, og nok en minneverdig bolig måtte vike for en leiegård. Men i bakgården i Rosenborggaten 2 ruver stadig noen trær fra jomfru Andersons hage til minne om svunnen tid.
|
| Residence |
20 Oct 1752 |
Prinsdal, Aker, Oslo, Norge [2] |
| Kjøpte gården Øvre (Lille) Prinsdal i Aker. |
- Etter Paul Pederssøn Mangleruds død gikk gården Øvre, eller Lille, Prinsdal til Peder Cudrio ved auksjonsskjøte 20.oktober 1752. Etter Peders død i 1765 gikk gården til hans enke, Karen Hofgaard.
Ved høyesterettsdom 1.mai 1769 ble generalkrigskommissær Johan Brøcher, sønn etter en tidligere eier, tildømt gården til odelsløsning. [2]
|
| Residence |
1 Mar 1753 |
Lille Li, Aker, Oslo, Norge [2] |
| Kjøpte gården Lille Li i Aker. |
- Hans Madssøn solgte, ved skjøte 1.mars 1753, farsgården Lille Li til Peder Cudrio. Etter Peders død gikk gården i hans enkes eie.
Ved skiftet etter enken Karen Hofgaard salig Peder Cudrios 28.oktober 1799, ble gården utlagt dattersønnen Thomas Bukier, og tilfalt deretter dennes sønner Ove Munch, August, Thorvald og Halvor Bukier ved auksjonsskjøte 4.oktober 1854. [2]
|
| Death |
11 Oct 1765 |
Kristiania, Oslo, Norge |
| Burial |
17 Oct 1765 |
Kristiania, Oslo, Norge [1] |
| Person ID |
I2873 |
My Genealogy |
| Last Modified |
20 Feb 2024 |
1704 - 1765 (60 years)