- Om Claus Bastianssøn, Ryen gods, andre eiendommer og sagbruk:
Da Claus Bastianssøn hadde - sig foretaget et sagbrug ved Weren foss i Fet sogn - av hvilken 2 bønder ga årlig landskyld til Wernø kloster, saksøkte diise 2 han i juli 1642. De 2 opplyste at fossen hadde fra Arilds tid ligget til Ness gård. De hadde også meget besvær av skyssen til fogdens sagbruk, og ba om at fossen og bruket igjen måtte bli underlagt Ness. Stattholderen henviste imidlertid bøndene til domstolene, og anmodet fogden om å uttale seg med hensyn til skyssen.
Claus Bastianssøn makeskiftet seg til Ryen gods ved skiftebrev av 5.august 1642. Som motverdi stilte han sin odelsgård Korterud i Enebakk, av skyld 1 skippund og 7 lismerpund malt, samt 1 riksdaler fornødspenger og gården Vestre Skreppestad, av skyld 1 skippund malt med bygsel.
I juli 1646 fikk Claus Bastianssøn skattefrihet for sin og sin hustrus livstid av 2 halve gårder av skyld tilsammen 2 skippund samt 2 bekkesager, som lå til samme gård og var Claus Bastianssøns odel.
I august samme år søkte han stattholderen om å få makeskiftet Fogedøen i Øyeren, som ble taksert til 20 sommerlass høy, mot 1 skippund blandingsmel i gården Ullerud i Aurskog. Stattholderen henviste han til vanlig behandling av makesjifter, og 12.januar 1649 oppnådde Claus Bastianssøn kgl. conf. på det ønskede byttet. Ullerud hadde da en skyld av 1 skippund blandingsmel i landsskyld, og 15 tønner kornsed, samt england til 24 lass høy. Det ble opplyst at Fogedøens avling alltid hadde ligget til fogdens rettigheter, og intet av den hadde vært forbeholdt kronen.
Da Claus Bastianssøn sluttet som fogd i Nedre Romerike, ble det holdt åbodsforretning på gården Gjerdrum. Ved sorenskriverens dom 14.januar 1660 ble åboden satt til 143 riksdaler, men Claus mente at han burde være fritatt for å betale åboden, da det var utlagt ny fogdgård for ettermannen.
Da åboden ennå ikke var betalt i 1662, ble Claus innstevnet av ettermannen til tinget på Årnes 13.juli 1663, hvor Claus fikk saken utsatt for å kunne bringe til veie brev til sakens opplysning. Dommen lød på at enten måtte Claus etterkomme den tidligere avsagte dom, eller innstevne saken for - vor overdommer, velvise Hr. Lagmand.
Ved skjøte av 14.desember 1662, tinglyst 17.juli 1663, solgte Claus Bastianssøn til Arnt Torstensen i Kristiania, eiendommene Leehammeren, Holmen og Røsen til odel og eiendom.
Den 8.november 1664 søkte Claus Bastianssøn om å få til kjøps, for sin - svoger - Elias Pedersen (Sommer) - Nittesund plads som kapteinløytnant Knapmager hadde faaet, hvilken plads han ei selv besidder, men til en anden haver bortleiet; og istedenfor den fri landskyld tager han nu aarlig seksdobbelt mere i leie, kongen til skade, og sig selv til fordel.
Selv - erkjender han at give for samme plads og strax betale 100 rdlr., som er fire gange saa meget som en fr. skyld ellers sælges for ved sædvanlig kjøp, hvilken fr. skyld bemeldte kapteinløytnant nu aarlig følger for ikkund 5 ort ungefær, hvorimod han, hans svoger og datter fra det ringe stykke brød fratrængt haver. Bemeldte hans svoger og datter skal saaledes den reisende forsyne og befordre, saa ingen sig med billighed over dem skal have at besværge.
Stattholderen ba fogden erklære om han ikke kunne gi mer enn han byr, samt forplikte seg til å opprette og holde et forsvarlig vertshus for den reisende, samt på - egen bekostning lade bygge en tværbrygge over sundet, og den holde vedlige som kapteinløytnant Knapmager har forpligtet sig til.
Saken gikk i orden 23.mai 1665, da stattholderen besluttet, at Elias Pedersen Sommer skulle - tiltræde og bebo - Nittesund mot en årlig avgift av 60 riksdaler, og på den betingelse at han - efter Norges lov imidlertid skikker sig som en leilending - og dessuten vedlikeholder sundet samt holde et - forsvarlig og tilbørlig gastgiveri for den reisende. Hvis kapteinløytnanten har bekostet noe derpå, skal - hannem efter sorenskriverens og seks uvillige mends kjennelse, som forsvarlig kan være efter Norges lov erstattes.
Den 15.august 1670 ble det tinglyst et kongelig skjøte, hvor Claus Bastianssøn ble overdratt 1 fjerdings tunge i - Nittesunds Rods- og Sundsted i Skedsmo.
Gården Ryen solgte han igjen til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ved skjøte av 4.desember 1668, tinglyst 15.august 1670, for 1.800 riksdaler i rede penger. Gården oppgis da å ha en skyld av - ett skp. blandingsmalt med byksel, en ort fosseleie, en ort foring, fire alb. Wissøre, 1 1/2 alb. leding, en halv rdlr. tømmerkjøring og en ort engarbeidspenge. Blant herlighetene til gården var det også 4 sager og 2 kvernhus, som alle var bygget av Claus Stabel. Den ene av disse sagene - som staar for spildevand - hadde stått ubrukt fra 1663 til 1665. Herom lot han oppta tingsvitne 19.november 1668. I salgskontrakten om Ryen var det bestemt at Claus Bastianssøn og hustruen skulle, så lenge de levde - nyde forannævnte gaard Ryen med dessen ager og eng, skog og mark, samt de 2 spildevandssage og kvernbruget, som derhos findes, fri for afgift til hannem som dets landsherre, samt fri for skatter efter kgl. benaading. Skjøtet inneholdt også bestemmelse om at dersom stattholderen igjen ville selge gården, så skulle Claus Bastianssøn eller hans arvinger være fortrinnsberettiget til gjenkjøp.
Den 3.mai 1669 ble det holdt besiktigelsesforretning over Ryen med underliggende sagbruk. Den øverste Ryen sag, som Arnt Torstensen brukte, skar årlig 9-10.000 bord, og den nederste Ryen, som Claus Bastianssøn brukte, skar 7-8.000 bord årlig. På hver av - de to spildevandssager - som også Claus Bastianssøn brukte, ble det skåret 3.000 bord årlig.
Allerede i 1645, under inntagelsen av Morast skanse, hadde Claus Bastianssøn mistet sin gode helbred, og i den siste krig, skriver han i supplique til kongen 22.mai 1669, måtte han - formedelst almuens ufornuftsomhed - sette seg - udi Borg og Gjeld og forpante det ringe han eiet. Han er derfor nå - geraaden saaledes udi fattigdom, at han i sin høye alderdom og store skrøbelighed ikke eier eller formaar at erhverve noget til nødtørftig føde for sig selv, sin kone og sine mange børn. Claus Bjørnssøn ber derfor for resten av sitt liv å måtte få nyte inntektene av Skedsmo og Sørums kirker med annekser imot å bekoste og vedlikeholde kirkene, eller også få 100 riksdaler av de overskytende beholdninger av kirkene i Akershus stift - eftersom (i) vores høye alderdom vores tid ikkun kan være kort.
Gyldenløve attesterete 24.mai 1669 at det Claus Bastianssøn opplyste medførte riktighet, og anbefalte ansøkningen innvilget. Hvilket formentlig skjedde.
Kort tid etter mannens død, overdrar enken Margrethe Olufsdatter, gården Nittesund ved skjøte av 20.oktober og 31.mars 1676 til sin nevø Bastian Stalsberg ved makeskifte med Skolseg, Ringnes og Dahl, hvilke eiendommer hun tilskjøtet sin svigersønn, fogd Johan Steenkuhl 25.juli 1633. [2]
|
Abt 1600 - Abt 1675 (75 years)
[2]